Utro eller ikke ?

[Gjest Skal - skal ikke]

Dette blir et langt innlegg på et stort spørsmål. Vi er et par i midten av 40 årene som har vært gift i ca. 20 år. Har 2 barn i ungdomsalderen.

For ca. ett år siden fikk jeg mistanke til at min kone var utro eller hadde sine følelser hos noen andre. Ble mistenksom og sjalu og begynnte å se etter "bevis". Dette kom tilfeldig i og med at ho pratet med denne "elskeren" i telefonen. Hørte ikke hele innholdet, bare noen utvekslinger av kjærlighetserklæringer. Kona påsto at dette bare var en god venninne, noe jeg trodde på en stund. Forholdet vårt ble etterhvert helt umulig, hvor jeg ble totalt avvist både seksuelt og følelsesmessig både som samtalepartner og annet. Noe senere oppdaget jeg brev, og kona innrømmte da at det HADDE vært et kanskje for godt vennskap til en ex. kjæreste fra før vi ble kjent (over 20 år siden) som hun tilfeldigvis hadde truffet. Dette forholdet skulle og var avsluttet påsto hun. Forholdet skrantet og ble etterhvert så dårlig at jeg faktisk fikk en form for nervesammenbrudd pga all tvilen og usikkerheten. Skilsmisse hadde min kone foreslått som en løsning flere ganger, noe jeg absolutt ikke ønsket da jeg tross alt er glad i min kone. Imidlertid har det dårlige forholdet vart til nå og for et par uker siden kom så ennå en bekreftelse på at forholdet ikke er slutt. Har aldrig sett at de har vært sammen seksuelt, men hørt div. kjærlighetsutvekslinger på telefonen. Siste gangen ble jeg lei, og fant ut at det kanskje tross alt var best at vi skillte lag, til tross for min kjærlighet til henne. Måtte også tenke litt på min psykiske helse, (har gått jevnlig til psykolog i ca. 5 mnd.) Kona var til å begynne med enig, og begynnte å pakke og leite etter leilighet. Dette fant hun, og pakket videre og flyttingen ble forberedt bl.a. ved at vi fortalte barna om disse planene. Det kom forresten ikke som noen overraskelse på dem. Dess nærmere flyttedato kom, dess mer usikker ble kona på flyttingen og til slutt stanset hun med forberedelsene, og kom med hentydninger om å bli boende. Tidlig i våre problemer for ca. 8-9 mnd. siden foreslo jeg at vi skulle prøve familierådgivningskontor for om mulig å bedre på forholdet. Dette motsatte min kone seg sterkt, men nå når ho var i ferd med å flytte kom hun selv med forslag om å prøve dette for som hun sa at alle muligheter skulle være prøvd før vi bestemte oss. Selv føler jeg nå at jeg er nærmest likegyldig nå i motsetning til før hvor jeg meget sterkt ønsket at ho skulle bli boende. Usikkerheten på om hun virkelig har vært seksuelt utro gnager, og den følelsmessige usikkerheten som er skapt på grunn av hennes løgner gjør at jeg tviler på om jeg noen ganger kommer til å stole på henne igjen. Uten at jeg stoler på henne blir mistenksomheten og sjalusien for gnagende og ødeleggende både for meg og vårt forhold.

Vi har vært hos familierådgivning uten at det umiddelbart ga noe godt resultat, men hvor vi begge sa hva vi mener og føler og selv om det er sannheter så blir det likevel en form for skittkasting. Kona påstår at dette kun er en venn, til tross for direkte sitat fra meg på klare kjærlighetserklæringer. Dette er bare noe tull vi sa til hverandre som ikke har noen betydning sier hun. Hun sa hos familierådgiveren at hun ønsker at vi skal finne tilbake til hverandre. Heime gjør ho imidlertid ingenting for at vi skal bedre vårt forhold. Bl. annet har hun flyttet på et annet soverom, da ho sier at ho ikke klarer noe intimt eller nært forhold nå som vi har det så vanskelig. Passer også hele tiden på å si at det kan ta lang tid før hun blir å flytte tilbake til vår ekteseng. I løpet av siste år har vi hatt sex 6-8 ganger og det er jeg ikke tilfreds med. Hvor ofte elsker normalt et ektepar som har vært gift i over 20 år ?

Hva mener dere, - er det noe håp for oss, og er konas ønske om ikke å flytte kun ut fra at hun ikke får barna med seg og at hun får dårlig økonomi ved en evt. skilsmisse ? Barna vet om at kona har hatt denne telefonkontakten - og har selv overhørt deler av dette uten konas vitende. De anser det som om hun har vært utro uansett og har sagt fra at de nok vil besøke ho - men ikke bli boende sammen med henne. De vil bo hjemme med meg.

Skal jeg tro på kona denne gangen og fremdeles håpe på at ho vil prøve å gjøre det bedre, men at det er sant at på grunn av våre problemer ikke klarer å ligge i samme seng som meg, (selv uten sex). ? Klarer ikke å ta en avgjørelse denne gangen heller og vet ikke hva jeg vil - Er kjærligheten altovervinnende og klarer jeg å bevare den og fornuften framover. Er takknemmlig for svar og råd fra dere lesere og også fra deg, Solveig Vennesland. !

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Har du først begynt å jakte på mulig utroskap, er du fanget.Da vil snart alle dine følelser og tanker kretse rundt dette, utroskap eller ikke. Pass deg så ikke det blir hovedproblemet - jakten på beviset.

Jeg forstår deg og bekymringen din over samlivet og familielivet. Og du er kanskje uforberedt på slike svingninger?

Jeg oppfordrer deg til å forsøke å få forholdet til å vare. Du vil være i forholdet. Ta din kone på ordet, som også vil være i forholdet.

Men - la henne få noe tid til å finne seg selv, gjerne på et eget rom en stund. Ikke mas på henne.

Se fremover og tenk nytt.

Tips til samtale for dere to:

1. Hvorfor vil dere ha hverandre? Er det mer enn som foreldre?

2. Hva ønsker dere av samlivet nå? Hva er forskjellig fra første gang dere møttes, for 20 år siden?

3. Hva kan hver av dere bidra med for å få prosjektet "bedre etkeskap" til? Vær konkrete.

[Gjest ikke nå]

Det høres unektelig ut som om hun har hatt noe på gang. Kjenner igjen de fleste situasjonene som du beskriver.

Dagens gode råd er å spille ballen over til henne. Hun må bevise ovenfor deg at hun er villig til å satse på deg. Gjør det klart for henne at _du_ har en masse spørsmål som du må ha svar på. Det innebærer at du må ha klare svar når du spør henne om ting du lurer på. Hvis hun gir deg svar som du er fornøyd med og virkelig viser at hun er til å stole på vil tilliten gjennopprettes. Men det tar tid. Det viktigste er å tenke på framtiden og ikke minst ta en dag om gangen. Stikkordet er kommunikasjon.

Slik jeg tolker innlegget ditt så går det mest på hennes premisser. Hun må finne ut ditt og datt før hun evt. kan fortsette samlivet med deg. Hva med deg? Du har også krav på å bli hørt. "Jeg elsker deg men jeg hater deg" er en god beskrivelse når en befinner seg i en situasjon som du gjør nå.

Lykke til videre.

Mvh

En som har vært i samme situasjon

[Gjest Liza]

Hei!

Har du først begynt å jakte på mulig utroskap, er du fanget.Da vil snart alle dine følelser og tanker kretse rundt dette, utroskap eller ikke. Pass deg så ikke det blir hovedproblemet - jakten på beviset.

Jeg forstår deg og bekymringen din over samlivet og familielivet. Og du er kanskje uforberedt på slike svingninger?

Jeg oppfordrer deg til å forsøke å få forholdet til å vare. Du vil være i forholdet. Ta din kone på ordet, som også vil være i forholdet.

Men - la henne få noe tid til å finne seg selv, gjerne på et eget rom en stund. Ikke mas på henne.

Se fremover og tenk nytt.

Tips til samtale for dere to:

1. Hvorfor vil dere ha hverandre? Er det mer enn som foreldre?

2. Hva ønsker dere av samlivet nå? Hva er forskjellig fra første gang dere møttes, for 20 år siden?

3. Hva kan hver av dere bidra med for å få prosjektet "bedre etkeskap" til? Vær konkrete.

For meg høres det ut som dere behøver litt tid fra hverandre. Det å ha levd sammen i mange år, og plutselig blir "alene" er kanskje skremmende på en måte. Det er også en glimrende måte å bli kjent med seg selv igjen...hvis du skjønner...

Rart også hvordan ting man føler så sterkt(at du ikke ville at hun skulle flytte) forandrer seg, og kanskje du til og med (hvis du velger tid for deg selv) vil se tilbake på det som det eneste rette.

Lykke til videre i livet:-)

[Gjest avsnitt]

Bruk avsnitt neste gang du skriver så langt, for dette blir for tungt å lese. Beklager!

[Gjest Daisy]

Oj! Dette hørtes helt ut som om min pappa kunne ha skrevet! Nesten i allefall.

Enden på visa deres var at pappa flyttet. Det er nå et år siden, og begge har det bedre.

Lykke til

[Gjest enter]

Bruk avsnitt neste gang du skriver så langt, for dette blir for tungt å lese. Beklager!

(Utenom tema)

Det er feil i scriptet på DOL som gjør at det ikke blir avsnitt.

Man må klikke på linjeskift 2 ganger for at det skal bli riktig her.

Dumt, men sant.

[Altman]

Jeg tror vi må skille litt på begrepene her. Én ting er å ha et sidesprang - det kan skje de aller fleste i en eller annen sammenheng, selv om man elsker sin kjæreste. Sidesprang (engangs) kan tilgis, selv om det ikke er lett. Jeg har sågar hørt om parforhold som har kommet styrket ut av et slikt sidesprang.

Systematisk utroskap, bedrag og løgn over lengre tid er imidlertid mye verre enn en affære én natt. Hun har løyet for deg over lang tid, helt bevisst. Kanskje har hun hatt samvittighetskvaler, men ikke nok til at hun innrømte det overfor deg før du avslørte henne selv.

En annen i denne tråden gir deg rådet om å spille ballen over til henne, og at hun må bevise at hun er villig til å satse på deg. Dette er jeg helt uenig i. Jeg forstår ikke hvordan du skal kunne stole på henne, selv om hun gir deg en eller annen lovnad - hun har jo tross alt systematisk løyet for deg. Jeg vet at det er vanskelig, for du er glad i henne. Likevel tror jeg at det verste alternativet er å bli boende sammen.

Det er ingen grunn til å tro at det ikke kan skje igjen...

[Gjest bard]

Fortsettelse på samme sak som tidligere og nye spørsmål til Solveig Vennesland, og ennå mer frustrasjon og håpløshet for våres forhold.

Forsøkte i helga å innlede til samtale med bakgrunn i de tilrådde spørsmål. Fisket etter svar på hvorfor vi fortsatt skulle være sammen, og håpet kona skulle nevne ordet kjærlighet en eneste gang. Nei, det var ord som kanskje det kommer til å gå bra, og det vi har hatt tidligere kan være litt å bygge på. Imidlertid vil det nødvendigvis ta svært lang tid og vi vil aldrig kunne komme til å få et forhold som du ønsker deg. Spurte om nærhet, ømhet, kontakt og ærlighet var innenfor hva hun ønsket seg, og det sa hun nok aldrig kom til å bli som før. Var bl.a. blitt nervøs for fysisk og psykisk nærhet til meg, og vi kunne nok få et forhold hvor hun en sjelden gang kom inn på "vårt" soverom slik at vi kunne "tømme oss" men noen elskhov med fysisk og psykisk nærhet tvilte hun på noen gang ville bli en realitet. For tiden var hun livredd slikt med meg. Hva har vi da igjen av ekteskapet - og det vi har hatt for et par år siden og tidligere, kan det være nok å bygge på ? Veldig i tvil, og veldig nervøs for det som ser ut til å bli slutten på dette. -

- Skal - skal ikke