Hvor går jeg nå?

[ptsd]

Jeg er gravid i 4 mnd, vi har barn fra før og sambo lote meg å ta vare på meg hvis jeg skulle bli gravid igjen. Han gjør ting som er høyst nødvendig( praktiske ting) men han har glemt meg og mine følelser i det hele. Han bryr seg ikke så mye om babyen i magen og sånt som han gjorde i begynnelsen. Han er sliten og sovner hver dag kl 21.00.

Jeg sliter med ptsd etter noe han gjorde mot meg for 10 år siden. (utroskap) Jeg klare ikke å legge bak meg episodene som hendte den gang. Mest fordi jeg så det med egne øyne.

Jeg tror ikke han noen gang kan elske meg like høyt som jeg elsker han. Han tar aldri initiativ til samvær, som å se en film, sex, spise god mat, osv... Jeg er veldig ensom og gråter mye. Skal jeg avslutte forholdet? Jeg vet ikke om det egentlig er noe håp for oss lenger. mange ganger har vi ordnet opp og han klarer å skjerpe seg, men det varer så kort. Han vender alltid tilbake til det samme.

Han har vært sammen med flotte damer tidligere, noe jeg ikke kan sammenlignes med. Dette plager meg mye, de han var utro med var også pene damer med fine former og sosial personlighet. jeg sliter med selvfølelsen, men jeg klarer ikke å finne selvverdi når jeg er sammen med sambo. Han trykker meg ned hele tiden, klager på alt jeg gjør feil. og jeg har ikke mer igjen å gå på. Jeg føler meg levende død.

Han spør meg hele tiden hva som plager meg, men jeg har gitt opp å prøve å forklare for det ender alltid opp i krangel el.l.

Jeg vil ikke at barna skal vokse opp med foreldrene på hver sin plass. Jeg er helt rådløs. Jeg elsker han jo så utrolig høyt, men dette fungerer ikke. Jeg savner å føle meg elsket og savner lidenskap. Jeg tror at han bare er her for barnas skyld for han er veldig gla i dem. Han sier han elsker meg, men det er som tomme ord. jeg stoler ikke på ham og jeg tror ikke på noe han sier. Han viser det ikke.

-frustert

[EnolaGay]

Jeg synes det er rart at ikke han har avsluttet forholdet!

Du er negativ, bruker ham konsekvent for å fore dine egne negative følelser. Alle negative ting i livet ditt er knyttet opp mot ham. Alt han gjør, har gjort, har sagt. Synd i deg og det er hans skyld, for han vil ikke reparere deg..

Du bør ta kontakt med en terapeut snarest. Og etterhvert kan dere gå dit sammen og snakke begge to.

[Gjest ambrose]

Får du profesjonell hjelp for den lave selvfølelsen din? Kan det være at du viser sjalusi og at du sliter han ut med det? Absolutt en vanskelig situasjon å være i, jeg forstår at du har problemer med å stole på ham. Men på ett tidspunkt må også du komme deg videre og lære deg å stole på ham igjen. Kanskje familieterapi kan være noe for dere?

[Gjest sangsol]

Hvor du bør gå?

Jo, for å skaffe hjelp til deg selv- og dine følelser.

Din sambo sier han elsker deg, men du sier du ikke tror på han. Din sambo forsøker spørre hva som plager deg, men du orker ikke forklare da det lett blir krangel. Hva går disse kranglene ut på? At du ikke tror han? og at han blir sint for at du ikke tror på det han sier? feks når han sier han elsker deg?

Skaff hjelp til deg selv og lær å bygge opp selvfølelsen. Når du blir kjent med deg selv som et flott menneske, så blir det lettere for deg og skjønne at han mener det når han forsikrer deg om at han elsker deg.

til tross for at han elsker deg- og vil bære deg høyt på sine hender- så er det normalt å bli sliten. I perioder trenger man da mer søvn.

Initiativ... Ikke alle er like flink med dette. Ja- sånn er det bare.

[ptsd]

Hvor du bør gå?

Jo, for å skaffe hjelp til deg selv- og dine følelser.

Din sambo sier han elsker deg, men du sier du ikke tror på han. Din sambo forsøker spørre hva som plager deg, men du orker ikke forklare da det lett blir krangel. Hva går disse kranglene ut på? At du ikke tror han? og at han blir sint for at du ikke tror på det han sier? feks når han sier han elsker deg?

Skaff hjelp til deg selv og lær å bygge opp selvfølelsen. Når du blir kjent med deg selv som et flott menneske, så blir det lettere for deg og skjønne at han mener det når han forsikrer deg om at han elsker deg.

til tross for at han elsker deg- og vil bære deg høyt på sine hender- så er det normalt å bli sliten. I perioder trenger man da mer søvn.

Initiativ... Ikke alle er like flink med dette. Ja- sånn er det bare.

Jeg har gått i terapi før, men har ikke klart å ta opp samlivsproblemene mine. Har legetime om kort tid der jeg vil be om henvisning til psykolog og igjen prøve å få bukt med problemene.

Jeg vet jeg sliter med selvfølelsen og det blir absolutt ikke noe bedre av at sambo klager på meg hele tiden, alt jeg gjør blir liksom feil og jeg har ofte prestasjonsangst når jeg gjør ting i nærheten av ham.

Han blir ofte sint hvis jeg tar opp problemene med ham og sier mange sårende ting. Han forstår meg ikke og det virker ikke som han har tenkt å prøve å forstå meg en gang. Hvorfor han i det hele tatt gidder å spørre hva som plager meg er uforståelig. Og mange ganger spør han hva som plager når ungene er til stede og jeg har hvertfall ikke tenkt å fortelle noe foran barna.

Jeg er bare utslitt og blir stadig avbrutt av tårer og angstanfall i løpet av dagen. Da trekker jeg meg tilbake og gråter meg ferdig før jeg fortsetter der jeg slapp.

Han blir så fort sint og irritert på det minste. Han sier ting på sin måte og som er veldig sårende, men det går utover selvfølelsen min og ofte tenker jeg at den eneste måten jeg kan få selvfølelsen tilbake og bli kvitt ptsd er å avslutte forholdet. Når vi har det bra (korte perioder) er det utrolig bra. God sex og vi prater masse sammen.

Noen ganger ødelegges alt av at han blir rasende for et eller annet og sier noe som virkelig sårer meg, det stikker dypt. Og de tingene han sier når han blir sint er ting jeg ikke klarer å glemme. Som for eksempel at han kun vil ha meg på grunn av barna, at han egentlig ikke liker min personlighet, at han avskyr meg osv...

Når raseriet er over sier han at han ikke mente det, at han bare sier det for å såre meg der og da. Men jeg blir så forvirret og vet ikke lenger hva jeg skal tro på. Jeg føler han leker med meg hele tiden. Jeg føler ikke at han syns jeg er bra nok for ham.

Det har jeg aldri følt heller. Vil han egentlig ha meg i det hele tatt eller er han bare her for vane? Jeg orker ikke flere krangeler med ham. Jeg orker ikke å ta opp problemene med ham, vi har kranglet så busta fyker de siste årene og jeg er så lei.

Når vi krangler så kaster jeg ham alltid ut og han drar sin vei, kommer tilbake etter noen timer og da later han som ingenting har skjedd. Jeg savner ham alltid når han drar sin vei og lengter etter å få ham tilbake. Jeg elsker ham jo. Men hvor langt skal det gå før jeg gir opp? HUff, jeg savner så sårt kjærtegn og oppmerksomhet, det gnager. Skal det virkelig være sånn resten av livet?

[nitty-gritty]

''Jeg sliter med ptsd etter noe han gjorde mot meg for 10 år siden. (utroskap)''

Jeg håper jeg misforstår deg nå. Du mener du har utviklet PTSD fordi mannen din var utro?

[ptsd]

''Jeg sliter med ptsd etter noe han gjorde mot meg for 10 år siden. (utroskap)''

Jeg håper jeg misforstår deg nå. Du mener du har utviklet PTSD fordi mannen din var utro?

Det er veldig komplisert og innviklet, men omhandler bl. a utroskap.... jeg har ikke lyst å gå nærmere inn på det.

[Gjest sterk språkbruk da gett]

Det er veldig komplisert og innviklet, men omhandler bl. a utroskap.... jeg har ikke lyst å gå nærmere inn på det.

PTSD etter utroskap, jeg håper du ikke mener det alvorlig?

Tro du meg: PTSD er noe langt mer enn bare å ha vanskeligheter med å komme over utroskap.

Jeg har blitt utsatt for drapstrusler jevnlig over lengre tid, slag, kvelingsforsøk, forfølgelser og jeg vet ikke hva, og jeg skal si deg at det er noe helt annet enn å prøve å ha tillit til en utro partner igjen.

[Gjest Onsdagsnatt]

Dette er ikke ptsd, sånn bare for å ha nevnt det. At du har det jævelig og føler deg både såret og krenket er forstålig (og normalt) men utroskap alene gir ikke grunnlag for å benytte seg av en så alvorlig psykiatrisk diagnose som det post traumatisk stress faktisk er.

[petter smart]

Det virker som om det er du som har problemer, mer enn forholdet deres.

At han ikke er like interessert i babyen er helt naturlig. For han er det bare en liten kul på mange din, mens du føler babyen hele tiden.

At han er sliten er kanskje ikke rart hvis han gjør mer praktisk arbeid enn han gjorde tidligere. Krangler gir heller ikke overskudd.

Hva med han og hans følelser? Hva gjør du for han?

Å slite 10 år etter utroskap er ikke normalt. Få hjelp for det. At du lider av PTSD tviler jeg på.

[Gjest Hilsen lille meg]

PTSD etter utroskap, jeg håper du ikke mener det alvorlig?

Tro du meg: PTSD er noe langt mer enn bare å ha vanskeligheter med å komme over utroskap.

Jeg har blitt utsatt for drapstrusler jevnlig over lengre tid, slag, kvelingsforsøk, forfølgelser og jeg vet ikke hva, og jeg skal si deg at det er noe helt annet enn å prøve å ha tillit til en utro partner igjen.

Hun skrev: BL.A utroskap.

Jeg har også PTSD etter mange traumer. Men det betyr ikke at andre ikke kan utvikle PTSD pga mindre traumer. Ingen er like.

[Gjest sterk språkbruk da gett]

Hun skrev: BL.A utroskap.

Jeg har også PTSD etter mange traumer. Men det betyr ikke at andre ikke kan utvikle PTSD pga mindre traumer. Ingen er like.

Er ikke et av kriteriene for diagnostisering av PTSD at pasienten skal ha vært mer eller mindre i livsfare?

[Gjest Hilsen lille meg]

Er ikke et av kriteriene for diagnostisering av PTSD at pasienten skal ha vært mer eller mindre i livsfare?

Hmm...mulig det. Har gått masse til psykolog, har aldri blitt nevnt akkurat det. Trodde det gikk mer på symptomer/reaksjon.

Men mye jeg ikke vet:-)