Forhold med barn på hver sin kant

[Gjest Erfaring noen?]

Har noen her inne kjennskap til eller erfaring med forhold hvor man har barn på hver sin kant?

Hvordan forholder man seg til motparten, som ikke ønsker å ha samme kjøreregler / grenser for sine barn som den andre har? Har slike forhold noen fremtid?

Dette setter de andre barna i en "urettferdig" posisjon i dems øyne, fordi de har regler og andre ikke.

Jeg ønsker ikke å ha fri flyt, og hadde jo håpet at vi kunne ha samme regler når vi er sammen.

Er redd dette kommer til å fortsette oppover i alder. Vi har snakket om å bo sammen, men det er vel ikke enkelt når vi ikke har felles kjøremønster?

Vi er ikke lenger sammen når vi har barna samtidig. Ikke et godt tegn eller? Motpartens barn har også begynt å "okkupere" forelderen så vi ikke får gitt hverandre en klem osv og virker sjalu. Vil kanskje ha forelderen alene og får lov til det. Vi har vært kjærester i 3 år, fra barnet var 4 år.

Alt har vel tilspisset seg etterhvert og den andre lar det skje.. Hva skal jeg gjøre?

[mariaflyfly]

Dump ham.

[Gjest Erfaring noen?]

Dump ham.

Ha ha! Ja, det er jo så enkelt det, når man er glad i en person. Men kanskje det du.. Er jo mer glad i egne barn enn i en kjæreste

[PieLill]

''Hvordan forholder man seg til motparten, som ikke ønsker å ha samme kjøreregler / grenser for sine barn som den andre har? Har slike forhold noen fremtid?''

Jeg legger merke til at du kaller kjæresten din for 'motpart'. Er det et tilfeldig ordvalg, eller står dere så langt fra hverandre?

Tror det er vanskelig å være sammen med barn til stedet om man ikke har en grunnleggende enighet om det viktigste i bunn.

mvh

[Gjest togli]

Dump ham.

Du ass' ))

[Gjest Erfaring noen?]

''Hvordan forholder man seg til motparten, som ikke ønsker å ha samme kjøreregler / grenser for sine barn som den andre har? Har slike forhold noen fremtid?''

Jeg legger merke til at du kaller kjæresten din for 'motpart'. Er det et tilfeldig ordvalg, eller står dere så langt fra hverandre?

Tror det er vanskelig å være sammen med barn til stedet om man ikke har en grunnleggende enighet om det viktigste i bunn.

mvh

Vi har vel glidd mer fra hverandre enn vokst sammen. Grunnmuren er vaklende, og da er vel ikke resten så solid heller Dessverre

Det er vanskelig å bryte når man er glad i noen og når vi har det fint sammen oss to

[nickname2]

Hei

Er i et forhold der vi begge har barn på hver vår kant. Vi bor ikke sammen, og skal heller ikke gjøre det før barna er store nok, evnt flyttet hjemmefra. Det yngste barnet er 8 år.

Jeg råder dere til å ikke flytte sammen, men fortsette å være særboere.

Vi har innfunnet oss med at vi aldri blir " en stor lykkelig familie", og det er ikke så ofte vi er sammen alle 6. Men av og til gjør vi det, og det går greit. Vi er også plaget av noe sjalusi hos barna.

Annenhver helg har vi helt barnefri, og det er virkelig godt for forholdet vårt. Pass på å ha det dere også!

Jeg plages av at jeg savner han mye, så ting er ikke helt rosenrødt- men vi elsker hverandre, og når situasjonen er som den er, så må vi bare leve med det.

Ulikheter i barneoppdragelse har vi nok også, men det lar vi oss ikke stresse av. Det må nesten bare diskuteres. Kommunikasjon rundt dette må det gå an å ha. Ikke tving barna til å elske "bonus-søsken", men de må lære seg å akseptere hverandre og oppføre seg hyggelig mot alle.

Enkelt er det ikke. Lesetips: Frode Thuen: Livet som deltidsforeldre"