Mentalt utroskap

[også meg!]

Har vært gift i MANGE år. Det har gått litt opp og ned. I en periode for 4 - 5 år siden hvor det var litt NED fikk min mann seg en venninne på jobben. "Kun en god venninne" har han fortalt men også sagt at hun betyr mye for han. Disse kommuniserer masse pr. tlf, sms og på jobb, ikke bare jobbsaker. Har lest sms og bekreftet at de har følelser for hverandre. Jeg kan ikke si at jeg har lest sms'er men har fått tatt opp med han at jeg har forstått at han har en veldig god venninne. Jeg er veldig glad i han og sier det. Ønsker at han skal si det til meg men han har sjeldent gitt utrykk for sine følelser verbalt. Men i senga er allt på topp....for å si det sånn og vi koser oss sammen. Men det er tungt å tenke på at jeg kanskje ikke er den som han har lyst til å snakke med eller være sammen med hele tiden. Disse smsene inneholder begge veier at de er glade i hverandre, savner hverandre osv. Jeg kan ikke huske når han har sagt at han har savnet meg eller sagt at han er glad i meg. Jeg må være taktisk når jeg tar opp dette med han så jeg ikke røper at jeg leser smsene hans. Jeg skammer meg over at jeg har begynnt med det men det blir på en måte en besettelse og vanskelig å la være. Og jeg får like vondt hver gang jeg kommer over en sms med følelser.

Vi har klart å snakke sammen om dette og han sier at "Ja det er vel kanskje mentalt utroskap". Når jeg spør om han er glad i meg så er han det. Synes at det skulle kommet fra han uoppfordret. Han sier at han vil ikke gi opp dette "vennskapet" pga meg for det er bare vennskap, ja han tenker endel på henne....men vil være sammen med meg resten av livet. Hun kom inn i livet hans når det var "ørken" i vårt ekteskap og kan ikke bare kaste det på dør. Jeg har også spurt han.....om han ville ha giftet seg med meg på nytt om det hadde vært sånn. Det vil han veldig gjerne.... han sier at det aldri vil bli aktuelt at han flytter sammen med henne hvis det er det jeg er redd for. Jeg vil være sammen med han men sliter med at han sier til henne via sms det med savn og glad i....og ikke til meg.

Jeg tenker litt at kanskje vi bare har et fornuft ekteskap ....2 voksne barn og ei som snart flytter hjemmifra. Men som han sier så er det jeg som er limet i familien og han sier at hvis vi går fr hverandre vil jeg klare meg godt, han vil miste mye kontakt med barna.

Han sier at han ser at jeg har det vondt innimellom og det gjør han trist, og sier at han skjønner hvis jeg vil gå. For da vil jeg få det bedre ....men han kommer aldri til å gå fra meg.

Så skal det sies at min mann er veldig ærlig og har høy moral, mer enn meg faktisk.

Hva skal jeg tro?

Mye frem og tilbake dette..

[EnolaGay]

Han får i pose og sekk. Hva får du?

Jeg hadde ikke kjøpt at de er bare venner. Det der har jeg prøvd. Og gjett hva...

Jeg synes du skal stille noen krav for deg selv. Og stå for konsekvensene av det, selv om det skulle bety at forholdet er over.

[Sør]

Hei,

Her er det mye å tenke gjennom.

Det første er vel å fokusere på forholdet mellom deg og mannen din, og hva dere kan gjøre sammen for å få livet/forholdet til å være spennende og interessant. Med andre ord, forfør ham! :-)

Du sier at du savner at han sier at han "savner deg", men sier du det til ham? Blomster? En presang?

Det er vel minst to årsaker til at han er så gode venner med henne - det ene er at det selvsagt er en "verden" hvor man ikke har oppvask, husrydding, og alt det andre. Man er glad i hverandre - enten det er snakk om venner eller "venner".

En annen mulighet kan jo være at de to deler en interesse som du ikke har. Altså, at de har noe felles, som du ikke interesserer deg for. Det er jo ikke slik at alle ektefeller dekker alle behov - vi blir ikke identiske selv om vi gifter oss.

Og rent praktisk: så lenge han jobber med henne så kan du knapt forlange at han ikke skal treffe henne. Den beste strategien din vil derfor trolig være å være mer interessant/spennende osv. enn henne. Og du har en langt bedre posisjon til å være det, og å vinne.

Med vennlig hilsen

[Sommerbris]

Hei

Jeg synes du skal følge EnolaGay sitt råd. Jeg har også vært i en liknende situasjon som deg..

Lykke til!

Klem

[også meg!]

Hei,

Her er det mye å tenke gjennom.

Det første er vel å fokusere på forholdet mellom deg og mannen din, og hva dere kan gjøre sammen for å få livet/forholdet til å være spennende og interessant. Med andre ord, forfør ham! :-)

Du sier at du savner at han sier at han "savner deg", men sier du det til ham? Blomster? En presang?

Det er vel minst to årsaker til at han er så gode venner med henne - det ene er at det selvsagt er en "verden" hvor man ikke har oppvask, husrydding, og alt det andre. Man er glad i hverandre - enten det er snakk om venner eller "venner".

En annen mulighet kan jo være at de to deler en interesse som du ikke har. Altså, at de har noe felles, som du ikke interesserer deg for. Det er jo ikke slik at alle ektefeller dekker alle behov - vi blir ikke identiske selv om vi gifter oss.

Og rent praktisk: så lenge han jobber med henne så kan du knapt forlange at han ikke skal treffe henne. Den beste strategien din vil derfor trolig være å være mer interessant/spennende osv. enn henne. Og du har en langt bedre posisjon til å være det, og å vinne.

Med vennlig hilsen

Ja jeg har jobbet mye med forholdet og hva jeg kan gjøre for å være mer interessant. Og jeg liker det og har det bedre med akkurat det. Jeg savner han mye og forteller det ofte. Kanskje han synes det blir for mye.

Jeg får bare så vondt inni meg av å tenke at han tenker mye på henne.....og at han synes det er greit jeg evt. går for da får jeg det bedre som han sier. Han vil at jeg skal ha det godt og er lei for situasjonen men han går ikke fra meg og gir ikke opp venninen.

[Sør]

Ja jeg har jobbet mye med forholdet og hva jeg kan gjøre for å være mer interessant. Og jeg liker det og har det bedre med akkurat det. Jeg savner han mye og forteller det ofte. Kanskje han synes det blir for mye.

Jeg får bare så vondt inni meg av å tenke at han tenker mye på henne.....og at han synes det er greit jeg evt. går for da får jeg det bedre som han sier. Han vil at jeg skal ha det godt og er lei for situasjonen men han går ikke fra meg og gir ikke opp venninen.

Jeg kjenner åpenbart ikke ham.

Jeg kjenner derimot flere (både menn og kvinner) som genuint elsker flere. (Da snakker jeg ikke om ONS, men om dype vennskap eller "vennskap", tilsvarende forhold.) Uten at de elsker den ene mindre.

Hvorvidt det er slik med din mann vet jeg selvsagt ikke. Ei heller om du kan leve med noe slikt.

Jeg tenker at du kanskje bør skrive et brev til ham? Uttrykke hva du mener, hvor du står, og forlange et ærlig svar fra ham, slik at du kan ta din beslutning på korrekt grunnlag.

Med vennlig hilsen

[trissie]

Her er jeg helt enig med EnolaGay. Sett foten ned for "pose og sekk"-mentaliteten.

Jeg har vært i samme situasjon, men på feil side av streken. Og jeg er ganske sikker på at streken har han trådt over etter din beskrivelse.

Det er veldig sjelden jeg anbefaler noen å sette ultimatum, men dette kan du ikke være nødt til å leve med!

[trissie]

Ja jeg har jobbet mye med forholdet og hva jeg kan gjøre for å være mer interessant. Og jeg liker det og har det bedre med akkurat det. Jeg savner han mye og forteller det ofte. Kanskje han synes det blir for mye.

Jeg får bare så vondt inni meg av å tenke at han tenker mye på henne.....og at han synes det er greit jeg evt. går for da får jeg det bedre som han sier. Han vil at jeg skal ha det godt og er lei for situasjonen men han går ikke fra meg og gir ikke opp venninen.

Når han sier det er greit at DU går og at han vil det beste for deg, så er det "bullshit". Siden jeg har vært utro selv en gang, så veit jeg at det er det mest klassiske av alle triks for å "liksom" skaffe seg god samvittighet for det han selv veit er svik fra hans side.

Han har ennå ikke forstått at adferd kan få konsekvenser.

Gi han klar beskjed om å velge mellom henne eller deg!!!

Da er det HAN som går, og konsekvensene blir mye tydligere for han.

[Sjalala]

Herregud, for en kødd av en mann.

[Lillemus]

''Så skal det sies at min mann er veldig ærlig og har høy moral, mer enn meg faktisk.''

Den såkalte "høye moralen" hans gir jeg ikke mye for du.

[også meg!]

Jeg kjenner åpenbart ikke ham.

Jeg kjenner derimot flere (både menn og kvinner) som genuint elsker flere. (Da snakker jeg ikke om ONS, men om dype vennskap eller "vennskap", tilsvarende forhold.) Uten at de elsker den ene mindre.

Hvorvidt det er slik med din mann vet jeg selvsagt ikke. Ei heller om du kan leve med noe slikt.

Jeg tenker at du kanskje bør skrive et brev til ham? Uttrykke hva du mener, hvor du står, og forlange et ærlig svar fra ham, slik at du kan ta din beslutning på korrekt grunnlag.

Med vennlig hilsen

Gode råd. Takk så mye.

Jeg er i villrede. Er veldig glad i han og vi har holdt sammen i mange år i gode og onde perioder (tøffe med sykdom +++).

Veksler fra å tenke at dette går til å tenke at jeg vil at han skal ha bare meg.

Vi har så mye sammen og ....det vil vi fortsatt ha.

Han viser ved kos, klem og kjærtegn at han er glad i meg men jeg er så sjalu på denne kollegavenninnen som får ut av han verbalt via sms at han savner og er glad i henne.

[Sør]

Gode råd. Takk så mye.

Jeg er i villrede. Er veldig glad i han og vi har holdt sammen i mange år i gode og onde perioder (tøffe med sykdom +++).

Veksler fra å tenke at dette går til å tenke at jeg vil at han skal ha bare meg.

Vi har så mye sammen og ....det vil vi fortsatt ha.

Han viser ved kos, klem og kjærtegn at han er glad i meg men jeg er så sjalu på denne kollegavenninnen som får ut av han verbalt via sms at han savner og er glad i henne.

Hei,

Du kan jo si til ham at "hvis du skal ha henne som venninne, så vis meg i hvert fall respekt ved ikke å ta henne med "inn i huset", i SMSer osv." (Jeg sier ikke at du skal si dette, men det er en mulig vei å gå.)

Det er jo en vanskelig situasjon, spesielt hvis du ikke er helt sikker på hva slags forhold de har. Det er kanskje en god strategi å få avklart det først?

Samtidig, hvis du bestemmer deg for å fortsette, så tror jeg det er bra å huske at for mange (og jeg kjenner både menn og kvinner som tenker slik) at man ikke elsker den andre mindre fordi om man er glad i en annen. De tenker på det på samme måte som vennskap - man er ikke mindre venn med noen fordi om de har en annen venn.

Husk at det er deg han elsker, deg han deler livet med, deg han sover med, deg han ferierer med.

Det er klart at det er vanskelig. Jeg tror ikke du kommer utenom å ha en alvorlig samtale med ham, ev. med et brev som utgangspunkt. Hva med å ta en langhelg i Paris eller Roma sammen?

Med vennlig hilsen

[Gjest dump han!]

Jeg skal si deg en ting om menn,

og det er at de sier det de tror du vil høre.

Klart han ikke sier rett ut at det er henne han drømmer om.

Eller at - ja han ligger med henne...

Jeg skal ikke skremme deg eller noe sånt,

men sånn som disse sms'ene høres ut så tror jeg nok de har et forhold på si.

Kan hende hun også er gift,

så de har et hemmelig forhold på si begge to...

men kanskje drømmer de om at det blir de en gang,

men tør ikke gå fra den andre.

Vanskelig å vite hva man skal gjøre i en sånn situasjon

og han blir nok irritert uansett om det er sant eller ikke

om du spør han rett ut om han er utro.

Tror ikke han er bare mentalt utro, og at han driver og skriver at han savner henne...

Jeg hadde ikke godtatt at min mann hadde et så nært forhold til en venninne.

Greit at de har kvinnelige venner bla bla, man skal jo komme overens med sine kolleger,

men det går en grense,

og at de driver og møtes og skriver masse sms- til hverandre,

der de til og med skriver at de savner hverandre.

Da har de krysset den linja.

Nei, spør han du om han har et forhold med den dama.

Og si at du ikke ønsker være sammen med han hvis det er tilfelle.

Hvis han tviholder på sitt og sier at det er ingenting,

så si til han at da får han kutte ut all kontakt med henne,

greit hun er kollega, men da får de omgås som vanlige kolleger,

ikke drive og sms'e hverandre og møtes i hemmelighet sånn som de har gjort!

Visste du at de fleste utroskapstilfeller - skjer med en kollega?

Og hvorfor? JO fordi det er de vi tilbringer mesteparten av tiden med!

[EnolaGay]

Gode råd. Takk så mye.

Jeg er i villrede. Er veldig glad i han og vi har holdt sammen i mange år i gode og onde perioder (tøffe med sykdom +++).

Veksler fra å tenke at dette går til å tenke at jeg vil at han skal ha bare meg.

Vi har så mye sammen og ....det vil vi fortsatt ha.

Han viser ved kos, klem og kjærtegn at han er glad i meg men jeg er så sjalu på denne kollegavenninnen som får ut av han verbalt via sms at han savner og er glad i henne.

Eller ettersom han tydelig ikke har tenkt å si eller gjøre noe som kan ta fra ham alle godene han har skaffet seg. Og tydelig tenker å beholde.

Så kan du skrive et brev til hans "veninne"! ;0) jeg foreslår:

Kjære venninne.

Har du sex med min mann? Er dere forelsket? Har dere et upassende forhold bak min rygg?

Jeg spør deg fordi han ikke er interessert i å snakke ærlig og åpent med meg om dette. Jeg mistenker at det er fordi han ikke er interessert i å måtte foreta et valg mellom meg og deg.

Jeg vet ikke hvordan du stiller deg til å være kvinne nummer to i en manns liv. Men jeg vet med 110% sikkerhet at JEG IKKE ønsker denne ordningen. Ettersom jeg ikke kan få ærlige svar fra min ektemann, slik at jeg kan ta et valg for meg selv og mitt liv. Hvordan jeg vil at mitt liv skal være i fremtiden. Så ser jeg meg nødt til å spørre deg?

Jeg håper og ønsker at du vil være ærlig mot meg i denne saken. Slik situasjonen er i dag så føler jeg meg bedratt, ensom og trist. Jeg ønsker ikke å ha det slik. Dersom du er villig til å kjempe for min mann, så fortell meg det. Slik at jeg kan gå videre og finne ekte kjærlighet for meg selv, slik du tror du har funnet nå.

Mvh. ****

[Gjest Polygami??]

Jeg kjenner åpenbart ikke ham.

Jeg kjenner derimot flere (både menn og kvinner) som genuint elsker flere. (Da snakker jeg ikke om ONS, men om dype vennskap eller "vennskap", tilsvarende forhold.) Uten at de elsker den ene mindre.

Hvorvidt det er slik med din mann vet jeg selvsagt ikke. Ei heller om du kan leve med noe slikt.

Jeg tenker at du kanskje bør skrive et brev til ham? Uttrykke hva du mener, hvor du står, og forlange et ærlig svar fra ham, slik at du kan ta din beslutning på korrekt grunnlag.

Med vennlig hilsen

Mange ønsker også å få i pose og sekk.

er jo perfekt da,

hjemme har han sin kjære kone og familie som han elsker,

og på jobben har han den spennende elskerinnen,

her er det fritt for ansvar, ingen oppvask eller noe...

to spennende liv.

Joda, jeg vet om flere som har hatt det slik...

men jeg syns ikke hun skal godta det, men mindre hun er villig til å dele han med andre. Men det vil hun nok ikke hvis hun virkelig elsker han. Eller?

hmmmmm

[Sør]

Eller ettersom han tydelig ikke har tenkt å si eller gjøre noe som kan ta fra ham alle godene han har skaffet seg. Og tydelig tenker å beholde.

Så kan du skrive et brev til hans "veninne"! ;0) jeg foreslår:

Kjære venninne.

Har du sex med min mann? Er dere forelsket? Har dere et upassende forhold bak min rygg?

Jeg spør deg fordi han ikke er interessert i å snakke ærlig og åpent med meg om dette. Jeg mistenker at det er fordi han ikke er interessert i å måtte foreta et valg mellom meg og deg.

Jeg vet ikke hvordan du stiller deg til å være kvinne nummer to i en manns liv. Men jeg vet med 110% sikkerhet at JEG IKKE ønsker denne ordningen. Ettersom jeg ikke kan få ærlige svar fra min ektemann, slik at jeg kan ta et valg for meg selv og mitt liv. Hvordan jeg vil at mitt liv skal være i fremtiden. Så ser jeg meg nødt til å spørre deg?

Jeg håper og ønsker at du vil være ærlig mot meg i denne saken. Slik situasjonen er i dag så føler jeg meg bedratt, ensom og trist. Jeg ønsker ikke å ha det slik. Dersom du er villig til å kjempe for min mann, så fortell meg det. Slik at jeg kan gå videre og finne ekte kjærlighet for meg selv, slik du tror du har funnet nå.

Mvh. ****

Det der er en fryktelig god måte å dr*te seg loddrett ut på, spesielt hvis de faktisk ikke har "noe på gang". Da fremstår man som usikker, sjalu og den som går over streken.

Det er heller ikke noen måte man får mannen tilbake på. (Og hvis man ikke ønsker ham tilbake, så forlat ham uten å dumme seg ut på den måten.)

Med vennlig hilsen

[EnolaGay]

Det der er en fryktelig god måte å dr*te seg loddrett ut på, spesielt hvis de faktisk ikke har "noe på gang". Da fremstår man som usikker, sjalu og den som går over streken.

Det er heller ikke noen måte man får mannen tilbake på. (Og hvis man ikke ønsker ham tilbake, så forlat ham uten å dumme seg ut på den måten.)

Med vennlig hilsen

I ditt hode Sør. Kanskje du ikke har den erfaringen av å gå rundt med det lille dyret i magen?

Dette vennskapet er upassende. Og når mannen ikke ser det, så bør damen få beskjed. Kanskje hun har bedre vett og mer omsorg enn ham?

Å drite seg ut er det ikke.

[Sør]

Mange ønsker også å få i pose og sekk.

er jo perfekt da,

hjemme har han sin kjære kone og familie som han elsker,

og på jobben har han den spennende elskerinnen,

her er det fritt for ansvar, ingen oppvask eller noe...

to spennende liv.

Joda, jeg vet om flere som har hatt det slik...

men jeg syns ikke hun skal godta det, men mindre hun er villig til å dele han med andre. Men det vil hun nok ikke hvis hun virkelig elsker han. Eller?

hmmmmm

Hei,

Hva hun skal "godta" må hun nesten selv bestemme. SMSer med "Jeg savner deg" er ikke noe bevis for utroskap, for øvrig.

Dette med "pose og sekk" er også et merkelig konsept. Med mindre han tilbringer helgene med kollegaen i Paris så er han jo ikke vekke fra konen.

Med vennlig hilsen

[Sør]

I ditt hode Sør. Kanskje du ikke har den erfaringen av å gå rundt med det lille dyret i magen?

Dette vennskapet er upassende. Og når mannen ikke ser det, så bør damen få beskjed. Kanskje hun har bedre vett og mer omsorg enn ham?

Å drite seg ut er det ikke.

Men da er det "dyret i magen" som man bør gjøre noe med, og ikke dumme seg ut ved å skrive spekulative brev til mannens kollegaer. Spesielt hvis det ikke er noe utroskap.

Og hvis det er hun som bryter med ham, hva har man oppnådd? Tror du virkelig han da plutselig vil elske deg/henne/en mer?

Kjærlighet er når man ønsker hverandre vel, Enola. Et slikt brev er ikke skrevet med kjærlighet. Da er det bedre å gå hvis man ikke kan håndtere situasjonen.

Med vennlig hilsen

[EnolaGay]

Men da er det "dyret i magen" som man bør gjøre noe med, og ikke dumme seg ut ved å skrive spekulative brev til mannens kollegaer. Spesielt hvis det ikke er noe utroskap.

Og hvis det er hun som bryter med ham, hva har man oppnådd? Tror du virkelig han da plutselig vil elske deg/henne/en mer?

Kjærlighet er når man ønsker hverandre vel, Enola. Et slikt brev er ikke skrevet med kjærlighet. Da er det bedre å gå hvis man ikke kan håndtere situasjonen.

Med vennlig hilsen

Du innbilder deg at slike problemer som dette kan håndteres med samme logikk og samme argumenter som politiske saker.

Hvorfor forteller du indirekte at TS fantaserer? Det er nettopp hva samtlige utro personer gjør mot sin partner. Forteller dem at de er dumme, at de driter seg ut. At det ikke er tilfelle at de ligger med andre...

Han er ikke interessert i å gjøre noe med saken. SELV om han risikerer å miste sin kone. Så er han ikke interessert i å gjøre noe med saken. Et ekteskap går man ikke fra uten sikkerhet. Uansett så fint du kan snakke om at dyret i magen er hennes problemer. Det funker ikke slik i virkeligheten.

Om kollegaen da kun har vennskapelige intensjoner i dette, så bør hun kunne sette seg inn i og forstå, at hun skaper problemer i sin venns ekteskap. Og om hun da latterliggjør sin venn og hans kone...vel.