Mentalt utroskap

[Gjest Nickløsheletida]

Det der er en fryktelig god måte å dr*te seg loddrett ut på, spesielt hvis de faktisk ikke har "noe på gang". Da fremstår man som usikker, sjalu og den som går over streken.

Det er heller ikke noen måte man får mannen tilbake på. (Og hvis man ikke ønsker ham tilbake, så forlat ham uten å dumme seg ut på den måten.)

Med vennlig hilsen

''Det der er en fryktelig god måte å dr*te seg loddrett ut på''

Enig!

[Sør]

Du innbilder deg at slike problemer som dette kan håndteres med samme logikk og samme argumenter som politiske saker.

Hvorfor forteller du indirekte at TS fantaserer? Det er nettopp hva samtlige utro personer gjør mot sin partner. Forteller dem at de er dumme, at de driter seg ut. At det ikke er tilfelle at de ligger med andre...

Han er ikke interessert i å gjøre noe med saken. SELV om han risikerer å miste sin kone. Så er han ikke interessert i å gjøre noe med saken. Et ekteskap går man ikke fra uten sikkerhet. Uansett så fint du kan snakke om at dyret i magen er hennes problemer. Det funker ikke slik i virkeligheten.

Om kollegaen da kun har vennskapelige intensjoner i dette, så bør hun kunne sette seg inn i og forstå, at hun skaper problemer i sin venns ekteskap. Og om hun da latterliggjør sin venn og hans kone...vel.

Jeg sier selvsagt ikke at TS "fantaserer", men det er faktisk MANGE som er venner med folk på jobben, UTEN at de havner i samme seng av den grunn.

Hvis man ikke skal kunne ha venner man muligvis kunne blitt forelsket i så kan jo ikke lesbiske ha kvinne-venner, og homofile menn kan ikke ha noen menn som venn. Biseksuelle kan selvsagt ikke ha noen venner i det hele tatt.

Uansett, poenget er at det du foreslår nedverdiger henne, og er selvsagt ingen måte å få ham tilbake på. (Hvilken person blir forelsket i en ektefelle som gjør slikt?)

Ønsker hun å fortsette, så er det de to (hun og ham) som må finne ut av det sammen.

Ønsker hun ikke å fortsette, så bør hun forlate ham uten å dumme seg ut for kreti og pleti. Det kommer det intet godt ut av.

Med vennlig hilsen

[EnolaGay]

Jeg sier selvsagt ikke at TS "fantaserer", men det er faktisk MANGE som er venner med folk på jobben, UTEN at de havner i samme seng av den grunn.

Hvis man ikke skal kunne ha venner man muligvis kunne blitt forelsket i så kan jo ikke lesbiske ha kvinne-venner, og homofile menn kan ikke ha noen menn som venn. Biseksuelle kan selvsagt ikke ha noen venner i det hele tatt.

Uansett, poenget er at det du foreslår nedverdiger henne, og er selvsagt ingen måte å få ham tilbake på. (Hvilken person blir forelsket i en ektefelle som gjør slikt?)

Ønsker hun å fortsette, så er det de to (hun og ham) som må finne ut av det sammen.

Ønsker hun ikke å fortsette, så bør hun forlate ham uten å dumme seg ut for kreti og pleti. Det kommer det intet godt ut av.

Med vennlig hilsen

Du sier det samme som ektemannen hennes sier for å beholde status quo.

Og han kan fortsette å juge fordi "hun fremstår som sjalu idiot".

Sånne venner vil ikke jeg ha i alle fall. Omsorg for gode venners partnere består i å sørge for at de kjenner deg, og kan stole på deg.

[Gjest segunda]

I ditt hode Sør. Kanskje du ikke har den erfaringen av å gå rundt med det lille dyret i magen?

Dette vennskapet er upassende. Og når mannen ikke ser det, så bør damen få beskjed. Kanskje hun har bedre vett og mer omsorg enn ham?

Å drite seg ut er det ikke.

Jeg er helt enig med Sør her. Å skrive et brev til en dame og spørre om hun har sex med ens ektemann er å dumme seg kraftig ut.

[Gjest segunda]

Du sier det samme som ektemannen hennes sier for å beholde status quo.

Og han kan fortsette å juge fordi "hun fremstår som sjalu idiot".

Sånne venner vil ikke jeg ha i alle fall. Omsorg for gode venners partnere består i å sørge for at de kjenner deg, og kan stole på deg.

Hvis hun er sjalu så må hun gjøre noe med det, og det er ikke å skrive et brev til denne damen.

Dette er noe som hun og mannen må ordne opp i på den ene eller den andre måten.

[Sør]

Du sier det samme som ektemannen hennes sier for å beholde status quo.

Og han kan fortsette å juge fordi "hun fremstår som sjalu idiot".

Sånne venner vil ikke jeg ha i alle fall. Omsorg for gode venners partnere består i å sørge for at de kjenner deg, og kan stole på deg.

Verken du eller jeg vet noe om forholde mellom ektemannen og jobb-kollegaen. Du antar likevel han er utro. Jeg antar at jeg ikke vet, og at TS derfor bør snakke med ham.

Videre så sier jeg at uansett om TS ønsker å fortsette med ektemannen eller ei, så er et brev til kollegaen en meget dårlig idé. Både fordi ingen person ønsker en partner som dummer seg ut på den måten, men også fordi det ikke akkurat er noe sjakktrekk hvis man ønsker å fortsette med ektemannen.

Det virker som om du er mer oppsatt på å ødelegge for ham (enten han er utro eller ei), enn å finne en løsning. En krig løser intet. Er han utro går han ikke tilbake under slike omstendigheter. Er han ikke utro, så blir han i hvert fall ikke tiltrukket av en kone som gjør slikt.

Du kan ikke tvingen partneren til å gjøre det man vil. Man kan enten akseptere hvordan han er, forføre ham, eller man kan forlate vedkommende.

Med vennlig hilsen

[nitty-gritty]

Det der er en fryktelig god måte å dr*te seg loddrett ut på, spesielt hvis de faktisk ikke har "noe på gang". Da fremstår man som usikker, sjalu og den som går over streken.

Det er heller ikke noen måte man får mannen tilbake på. (Og hvis man ikke ønsker ham tilbake, så forlat ham uten å dumme seg ut på den måten.)

Med vennlig hilsen

Enig!

[Gjest oppgitt over mange her inne]

Han får i pose og sekk. Hva får du?

Jeg hadde ikke kjøpt at de er bare venner. Det der har jeg prøvd. Og gjett hva...

Jeg synes du skal stille noen krav for deg selv. Og stå for konsekvensene av det, selv om det skulle bety at forholdet er over.

Venner eller ikke venner, elskere eller ikke elskere.

Saken er at mannen hennes skriver til "henne" det han burde sagt til sin kone. Når mannen hennes sier at hun får det bedre hvis hun reiser fra ham, tror jeg faktisk han ønsker at hun skal reise. Jeg tror han er for feig til å si det rett ut eller til å pakke sakene og komme seg ut av huset selv. Jeg synes faktisk hun kan sende dette brevet til den andre kvinnen uten å føle at hun dummer seg ut. Slik jeg ser det har hun krav på å vite hvor landet ligger.

[Gjest dump han!]

Venner eller ikke venner, elskere eller ikke elskere.

Saken er at mannen hennes skriver til "henne" det han burde sagt til sin kone. Når mannen hennes sier at hun får det bedre hvis hun reiser fra ham, tror jeg faktisk han ønsker at hun skal reise. Jeg tror han er for feig til å si det rett ut eller til å pakke sakene og komme seg ut av huset selv. Jeg synes faktisk hun kan sende dette brevet til den andre kvinnen uten å føle at hun dummer seg ut. Slik jeg ser det har hun krav på å vite hvor landet ligger.

Jeg skjønner godt det er fristende å sende et slikt brev, har selv vært i en slik situasjon, men det som det faktisk ender med er at hun kanskje driter seg ut.

Hun bør ta en skikkelig prat med mannen sin.

Hva betyr denne damen for deg osv.

Og hvis han sier at hun har det bedre uten han?? Vel det er kanskje en indirekte måte å si at HAN har det bedre uten henne. Jeg tror han fantaserer om et liv med den andre kvinnen, men ikke er mann nok til å si det som det er.

[Sør]

Venner eller ikke venner, elskere eller ikke elskere.

Saken er at mannen hennes skriver til "henne" det han burde sagt til sin kone. Når mannen hennes sier at hun får det bedre hvis hun reiser fra ham, tror jeg faktisk han ønsker at hun skal reise. Jeg tror han er for feig til å si det rett ut eller til å pakke sakene og komme seg ut av huset selv. Jeg synes faktisk hun kan sende dette brevet til den andre kvinnen uten å føle at hun dummer seg ut. Slik jeg ser det har hun krav på å vite hvor landet ligger.

''Slik jeg ser det har hun krav på å vite hvor landet ligger.''

Men fra mannen, ikke fra en kollega på jobben, som verken hun, du eller jeg vet om er venner, eller mer enn venner.

Ettersom vi ikke lever under Taliban er det faktisk ikke ulovlig å ha venner av det annet kjønn, ei heller å snakke med dem.

Dette er en sak mellom ts og mannen hennes. Hvis hun mener han er utro, så kan hun selvsagt forlate ham hvis hun ønsker det.

Med vennlig hilsen

[trissie]

Venner eller ikke venner, elskere eller ikke elskere.

Saken er at mannen hennes skriver til "henne" det han burde sagt til sin kone. Når mannen hennes sier at hun får det bedre hvis hun reiser fra ham, tror jeg faktisk han ønsker at hun skal reise. Jeg tror han er for feig til å si det rett ut eller til å pakke sakene og komme seg ut av huset selv. Jeg synes faktisk hun kan sende dette brevet til den andre kvinnen uten å føle at hun dummer seg ut. Slik jeg ser det har hun krav på å vite hvor landet ligger.

Jeg tror kanskje det ville vært klokere å fortelle han at hun kokmmer til å sende et slikt brev og sjekke ut reaksjonen.

[også meg!]

Hei,

Du kan jo si til ham at "hvis du skal ha henne som venninne, så vis meg i hvert fall respekt ved ikke å ta henne med "inn i huset", i SMSer osv." (Jeg sier ikke at du skal si dette, men det er en mulig vei å gå.)

Det er jo en vanskelig situasjon, spesielt hvis du ikke er helt sikker på hva slags forhold de har. Det er kanskje en god strategi å få avklart det først?

Samtidig, hvis du bestemmer deg for å fortsette, så tror jeg det er bra å huske at for mange (og jeg kjenner både menn og kvinner som tenker slik) at man ikke elsker den andre mindre fordi om man er glad i en annen. De tenker på det på samme måte som vennskap - man er ikke mindre venn med noen fordi om de har en annen venn.

Husk at det er deg han elsker, deg han deler livet med, deg han sover med, deg han ferierer med.

Det er klart at det er vanskelig. Jeg tror ikke du kommer utenom å ha en alvorlig samtale med ham, ev. med et brev som utgangspunkt. Hva med å ta en langhelg i Paris eller Roma sammen?

Med vennlig hilsen

Jeg er enig i argumentene dine. For jeg er faktisk usikker på hva slags forhold de har. Og jeg ser den at det er mulig å være venn med eller være glad i noen andre uten at det betyr at man er mindre glad i (i dette tilfellet) meg.

Men hvorfor klarer han ikke verbalt si det til meg men nesten hver gang i sms'er til denne venninnen.

Det blir bare værre og værre og jeg føler meg mindreverdig som må mase om å få slik bekreftelse.

Jeg ser den at han kanskje vil at jeg skal flytte, gjennom å si at han vil at jeg skal ha det godt og at han ser at jeg har det vondt og at jeg nok får det best ved å forlate han. Hadde han enda tatt til tårene når han sa det.

Samtidig har han drømmer og legger han planer for vår videre felles fremtid, hva vi skal gjøre når alle barna har flyttet, hva han skal gjøre når han går av med pensjon (enda en stund til det da).

Denne venninnen er ikke ledig, har kanskje ikke sagt det. Sitter med begge beina i et ekteskap, 3 barn som krever sitt. Han sier at det er ofte det de prater om (hun er 15 år yngre). Han er kanskje mentoren hennes, men trenger man å bli så veldig kjærlige i sms'ene. Jeg tenker at hvis de er sånn der, hvordan er samtalene? Ikke godt å si. Noen tørr å trå til mer i sms'er enn i tale. En sms fra henne der det står, "drømte om deg inatt, tenker på det ennå og får et sug sånn langt der nede i magen". Hva skal jeg tro. De er nok forelsket og det kan man bli, men man lever farlig når en tillater seg slik kommunikasjon synes jeg.

[henrikke71]

Jeg er enig i argumentene dine. For jeg er faktisk usikker på hva slags forhold de har. Og jeg ser den at det er mulig å være venn med eller være glad i noen andre uten at det betyr at man er mindre glad i (i dette tilfellet) meg.

Men hvorfor klarer han ikke verbalt si det til meg men nesten hver gang i sms'er til denne venninnen.

Det blir bare værre og værre og jeg føler meg mindreverdig som må mase om å få slik bekreftelse.

Jeg ser den at han kanskje vil at jeg skal flytte, gjennom å si at han vil at jeg skal ha det godt og at han ser at jeg har det vondt og at jeg nok får det best ved å forlate han. Hadde han enda tatt til tårene når han sa det.

Samtidig har han drømmer og legger han planer for vår videre felles fremtid, hva vi skal gjøre når alle barna har flyttet, hva han skal gjøre når han går av med pensjon (enda en stund til det da).

Denne venninnen er ikke ledig, har kanskje ikke sagt det. Sitter med begge beina i et ekteskap, 3 barn som krever sitt. Han sier at det er ofte det de prater om (hun er 15 år yngre). Han er kanskje mentoren hennes, men trenger man å bli så veldig kjærlige i sms'ene. Jeg tenker at hvis de er sånn der, hvordan er samtalene? Ikke godt å si. Noen tørr å trå til mer i sms'er enn i tale. En sms fra henne der det står, "drømte om deg inatt, tenker på det ennå og får et sug sånn langt der nede i magen". Hva skal jeg tro. De er nok forelsket og det kan man bli, men man lever farlig når en tillater seg slik kommunikasjon synes jeg.

Det kan godt være at man ikke burde gå ut fra at mannen din er utro fordi man "ikke vet noe", men med den sms´n du snakker om her vil det nok være litt naivt å tro at det ikke skjer noe mere enn vennskap mellom de to.

Er enig i at det er litt ekstremt å skrive brev, men jeg ville altså forlange av min mann at han hostet opp noen kalde facts i en sånn situasjon. Om det så betyr du må krype til korset og innrømme at du har lest smsene hans.

[Sør]

Jeg er enig i argumentene dine. For jeg er faktisk usikker på hva slags forhold de har. Og jeg ser den at det er mulig å være venn med eller være glad i noen andre uten at det betyr at man er mindre glad i (i dette tilfellet) meg.

Men hvorfor klarer han ikke verbalt si det til meg men nesten hver gang i sms'er til denne venninnen.

Det blir bare værre og værre og jeg føler meg mindreverdig som må mase om å få slik bekreftelse.

Jeg ser den at han kanskje vil at jeg skal flytte, gjennom å si at han vil at jeg skal ha det godt og at han ser at jeg har det vondt og at jeg nok får det best ved å forlate han. Hadde han enda tatt til tårene når han sa det.

Samtidig har han drømmer og legger han planer for vår videre felles fremtid, hva vi skal gjøre når alle barna har flyttet, hva han skal gjøre når han går av med pensjon (enda en stund til det da).

Denne venninnen er ikke ledig, har kanskje ikke sagt det. Sitter med begge beina i et ekteskap, 3 barn som krever sitt. Han sier at det er ofte det de prater om (hun er 15 år yngre). Han er kanskje mentoren hennes, men trenger man å bli så veldig kjærlige i sms'ene. Jeg tenker at hvis de er sånn der, hvordan er samtalene? Ikke godt å si. Noen tørr å trå til mer i sms'er enn i tale. En sms fra henne der det står, "drømte om deg inatt, tenker på det ennå og får et sug sånn langt der nede i magen". Hva skal jeg tro. De er nok forelsket og det kan man bli, men man lever farlig når en tillater seg slik kommunikasjon synes jeg.

Hei,

Jeg er også enig i at slik kommunikasjon ikke er bra i en slik situasjon.

Men, som et tankeeksperiment, tenk deg at hun ikke eksisterte i det hele tatt. Ville forholdet ditt med mannen din da vært OK?

Altså, prøv å finne ut av om problemet er at han ikke "gjør nok" med deg, ikke gir deg nok oppmerksomhet, og alt det andre. Eller handler det mer om "hva han gjør med henne"?

Sagt på en annen måte: hvis ikke forholdet deres er bra (og det er jo ikke godt nok, slik jeg forstår det), så blir det ikke nødvendigvis mye bedre hvis hun bare "forsvinner", ikke sant?

Ergo er dere (du og han) nødt til å ta tak i det, på en eller annen måte.

En strategi er jo å si: "Hør, hvis du skal ha et "vennskap på si", så er du fremdeles nødt til å bruke tid og energi på meg. Hvis du tror du kan håndtere et ekteskap og et vennskap, så vis at du klarer det - i stedet for å neglisjere meg."

Samtidig - bevar din selvtillit og din verdighet. Du gjør ikke noe galt. Du forsøker å løse dette, og på en konstruktiv måte (etter det jeg ser). Du kan sette krav, og du kan selvsagt forlange ting (innen rimelighetens grenser), og så lenge du gjør det rasjonelt og fornuftig så kommer du lengst!

Med vennlig hilsen

[også meg!]

Jeg er enig i argumentene dine. For jeg er faktisk usikker på hva slags forhold de har. Og jeg ser den at det er mulig å være venn med eller være glad i noen andre uten at det betyr at man er mindre glad i (i dette tilfellet) meg.

Men hvorfor klarer han ikke verbalt si det til meg men nesten hver gang i sms'er til denne venninnen.

Det blir bare værre og værre og jeg føler meg mindreverdig som må mase om å få slik bekreftelse.

Jeg ser den at han kanskje vil at jeg skal flytte, gjennom å si at han vil at jeg skal ha det godt og at han ser at jeg har det vondt og at jeg nok får det best ved å forlate han. Hadde han enda tatt til tårene når han sa det.

Samtidig har han drømmer og legger han planer for vår videre felles fremtid, hva vi skal gjøre når alle barna har flyttet, hva han skal gjøre når han går av med pensjon (enda en stund til det da).

Denne venninnen er ikke ledig, har kanskje ikke sagt det. Sitter med begge beina i et ekteskap, 3 barn som krever sitt. Han sier at det er ofte det de prater om (hun er 15 år yngre). Han er kanskje mentoren hennes, men trenger man å bli så veldig kjærlige i sms'ene. Jeg tenker at hvis de er sånn der, hvordan er samtalene? Ikke godt å si. Noen tørr å trå til mer i sms'er enn i tale. En sms fra henne der det står, "drømte om deg inatt, tenker på det ennå og får et sug sånn langt der nede i magen". Hva skal jeg tro. De er nok forelsket og det kan man bli, men man lever farlig når en tillater seg slik kommunikasjon synes jeg.

Sliter litt med tankerekken men ja.forholdet hadde vært bra uten henne føler jeg nå.

[også meg!]

Hei,

Jeg er også enig i at slik kommunikasjon ikke er bra i en slik situasjon.

Men, som et tankeeksperiment, tenk deg at hun ikke eksisterte i det hele tatt. Ville forholdet ditt med mannen din da vært OK?

Altså, prøv å finne ut av om problemet er at han ikke "gjør nok" med deg, ikke gir deg nok oppmerksomhet, og alt det andre. Eller handler det mer om "hva han gjør med henne"?

Sagt på en annen måte: hvis ikke forholdet deres er bra (og det er jo ikke godt nok, slik jeg forstår det), så blir det ikke nødvendigvis mye bedre hvis hun bare "forsvinner", ikke sant?

Ergo er dere (du og han) nødt til å ta tak i det, på en eller annen måte.

En strategi er jo å si: "Hør, hvis du skal ha et "vennskap på si", så er du fremdeles nødt til å bruke tid og energi på meg. Hvis du tror du kan håndtere et ekteskap og et vennskap, så vis at du klarer det - i stedet for å neglisjere meg."

Samtidig - bevar din selvtillit og din verdighet. Du gjør ikke noe galt. Du forsøker å løse dette, og på en konstruktiv måte (etter det jeg ser). Du kan sette krav, og du kan selvsagt forlange ting (innen rimelighetens grenser), og så lenge du gjør det rasjonelt og fornuftig så kommer du lengst!

Med vennlig hilsen

Ja det hadde vært bra uten henne. Hadde ikke trengt å være redd for tankene og kommunikasjonen han har med henne som er noe jeg ville hatt. Da hadde jeg ikke hatt en følelse av at noen fikk noe som egentlig jeg skulle hatt.

[også meg!]

Det kan godt være at man ikke burde gå ut fra at mannen din er utro fordi man "ikke vet noe", men med den sms´n du snakker om her vil det nok være litt naivt å tro at det ikke skjer noe mere enn vennskap mellom de to.

Er enig i at det er litt ekstremt å skrive brev, men jeg ville altså forlange av min mann at han hostet opp noen kalde facts i en sånn situasjon. Om det så betyr du må krype til korset og innrømme at du har lest smsene hans.

Vurderer veldig om å vedkjenne at jeg innimellom leser smsene og si at utfra hva jeg har lest reagerer slik jeg gjør. Be om at han da sier noe om hva slags forhold de har.

Er redd for hva slags reaksjon jeg får....vil bare utsette det.

Tenker slik, får vente til jul, til det selskapet er over, til siste barnet hat flyttet ut til....sånn og sånn.

Innimellom tenker jeg at jada dette går, så kommer den vonde følelsen som sier at nei, jeg orker ikke dette uvisse.

[Sør]

Ja det hadde vært bra uten henne. Hadde ikke trengt å være redd for tankene og kommunikasjonen han har med henne som er noe jeg ville hatt. Da hadde jeg ikke hatt en følelse av at noen fikk noe som egentlig jeg skulle hatt.

''Ja det hadde vært bra uten henne. Hadde ikke trengt å være redd for tankene og kommunikasjonen han har med henne som er noe jeg ville hatt. Da hadde jeg ikke hatt en følelse av at noen fikk noe som egentlig jeg skulle hatt.''

Jeg mener på ingen måte å legge ansvaret på deg, men jeg tenker (min mening) at å tenke slik du beskriver ikke hjelper. Du fokuserer på "ham og henne", i stedet for "ham og deg". Det er ikke sikkert at "ham og deg" hadde hatt det bedre om hun så ble kidnappet fra jordens overflate av små grønne menn. Det kan lett bli "hvis bare det og det" så hadde alt vært mye bedre. Det er å fokusere på noe annet enn det som er mellom dere.

Jeg *tror* (jeg kjenner jo ikke din mann, men...) heller ikke at det nødvendigvis blir mer oppmerksomhet på deg hvis ikke hun hadde eksistert. Jeg tror heller at manglende oppmerksomhet skyldes noe som ikke er rett i deres forhold (og det kan selvsagt godt være hans "feil", hvis vi først skal dele ut skyld). Poenget mitt er dog at det retter seg ikke automatisk bare fordi hun forsvinner. (Jeg forstår selvsagt at hennes eksistens ikke gjør det lettere, så ikke misforstå.)

Jeg tenker også at noe av det mest grunnleggende her er manglende kommunikasjon mellom din mann og deg? At han ikke forteller deg hvilket forhold (vennskap, osv) han har med henne? At dere kanskje ikke snakker sammen så mye som du ønsker?

Var det slik også før hun kom inn i bildet? Jeg tror at noe av det viktigste her er å få ham til å delta i "du og han"-prosjektet, med samtaler, fokus, tid og annet.

Med vennlig hilsen

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg er enig i argumentene dine. For jeg er faktisk usikker på hva slags forhold de har. Og jeg ser den at det er mulig å være venn med eller være glad i noen andre uten at det betyr at man er mindre glad i (i dette tilfellet) meg.

Men hvorfor klarer han ikke verbalt si det til meg men nesten hver gang i sms'er til denne venninnen.

Det blir bare værre og værre og jeg føler meg mindreverdig som må mase om å få slik bekreftelse.

Jeg ser den at han kanskje vil at jeg skal flytte, gjennom å si at han vil at jeg skal ha det godt og at han ser at jeg har det vondt og at jeg nok får det best ved å forlate han. Hadde han enda tatt til tårene når han sa det.

Samtidig har han drømmer og legger han planer for vår videre felles fremtid, hva vi skal gjøre når alle barna har flyttet, hva han skal gjøre når han går av med pensjon (enda en stund til det da).

Denne venninnen er ikke ledig, har kanskje ikke sagt det. Sitter med begge beina i et ekteskap, 3 barn som krever sitt. Han sier at det er ofte det de prater om (hun er 15 år yngre). Han er kanskje mentoren hennes, men trenger man å bli så veldig kjærlige i sms'ene. Jeg tenker at hvis de er sånn der, hvordan er samtalene? Ikke godt å si. Noen tørr å trå til mer i sms'er enn i tale. En sms fra henne der det står, "drømte om deg inatt, tenker på det ennå og får et sug sånn langt der nede i magen". Hva skal jeg tro. De er nok forelsket og det kan man bli, men man lever farlig når en tillater seg slik kommunikasjon synes jeg.

Her er det noe som foregår. Det høres ikke bra ut.For å få en klarhet i dette og når du først har tilgang til mobilen hans, ville jeg ha sendt noen sms èr hvor jeg utga meg for å være han. I et slikt tilfelle synes jeg det er lov å være utspekulert. Send avgårde melding og inviter til sex du og se hvilke svar du får ;-)

[Sør]

Her er det noe som foregår. Det høres ikke bra ut.For å få en klarhet i dette og når du først har tilgang til mobilen hans, ville jeg ha sendt noen sms èr hvor jeg utga meg for å være han. I et slikt tilfelle synes jeg det er lov å være utspekulert. Send avgårde melding og inviter til sex du og se hvilke svar du får ;-)

''Send avgårde melding og inviter til sex du og se hvilke svar du får ;-)''

Det blir for dumt å holde på slik. Direkte idiotisk.

Hvis hun ikke stoler på mannen så er det grunn nok til ikke å ønske å være sammen med ham, uansett om en annen kvinne ønsker sex med ham.

Dessuten, at HUN ev. måtte ønske sex med ham, sier jo intet om han ønsker det med henne, eller om de har gjort noe.

Og hvis hun ikke stoler på ham, og skal forlate ham, så bør hun gjøre det uten "påfunn", men med verdighet. Ingen vinner på det du foreslår her.

Med vennlig hilsen