Mentalt utroskap

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg er ikke så veldig paranoid av meg! ;-)

Men jeg tenker egentig at hvis man ikke kan snakke med partneren så har man allerede et fundamentalt problem. Uansett hva annet skjer.

Med vennlig hilsen

Jeg mente ikke at du var paranoid.

[EnolaGay]

Venner eller ikke venner, elskere eller ikke elskere.

Saken er at mannen hennes skriver til "henne" det han burde sagt til sin kone. Når mannen hennes sier at hun får det bedre hvis hun reiser fra ham, tror jeg faktisk han ønsker at hun skal reise. Jeg tror han er for feig til å si det rett ut eller til å pakke sakene og komme seg ut av huset selv. Jeg synes faktisk hun kan sende dette brevet til den andre kvinnen uten å føle at hun dummer seg ut. Slik jeg ser det har hun krav på å vite hvor landet ligger.

Enig. Been there.. og hvorvidt jeg hadde "driti meg ut" eller ikke var i sammenheng med å se hele ekteskapet og "hele livet" mitt forsvinne ned i dass, en ren bagatell!

Om han bare var venn med denne dama, så ville det vært en meget smal sak å gjenopprette tilliten til TS. Det er han ikke interessert i. Taler for seg selv.

[EnolaGay]

Jeg er helt enig med Sør her. Å skrive et brev til en dame og spørre om hun har sex med ens ektemann er å dumme seg kraftig ut.

Å være den siste som får vite at de HAR et forhold føles myyye verre. Tro meg.

[Sør]

Enig. Been there.. og hvorvidt jeg hadde "driti meg ut" eller ikke var i sammenheng med å se hele ekteskapet og "hele livet" mitt forsvinne ned i dass, en ren bagatell!

Om han bare var venn med denne dama, så ville det vært en meget smal sak å gjenopprette tilliten til TS. Det er han ikke interessert i. Taler for seg selv.

Du vet ikke om han er utro.

Likevel, du antar det, og skriver et brev som er så tåpelig at det neppe er noen oppegående mennesker som vil være sammen med noen som skriver slike brev. Så på grunn av mistanken så ødelegger du forholdet.

Ville det ikke da vært enklere å reist, uten å ødelegge for deg selv ved å sende et slikt brev?

Med vennlig hilsen

[Sør]

Jeg mente ikke at du var paranoid.

Jeg tolket heller ikke det du skrev slik! :-)

Med vennlig hilsen

[Gjest Også kun en veldig god veninne]

Prøv og glem denne veninnen. Det er lov å ha venner, gode venner....Ikke sikker at det er utroskap på gang.

Se det an. Du er glad i mannen din. Han er glad i deg.

Prøv å sett pris på det du har nå.

Forstår at du ønsker visshet. Men tenk om vissheten kun er som mannen din sier.

Noen tanker bare. Synest bare at så mange tror vondt om mannen din.

Lykke til videre.

[Gjest segunda]

Å være den siste som får vite at de HAR et forhold føles myyye verre. Tro meg.

Og hva hvis de ikke har et forhold? Hvordan føles det da?

[PieLill]

Prøv og glem denne veninnen. Det er lov å ha venner, gode venner....Ikke sikker at det er utroskap på gang.

Se det an. Du er glad i mannen din. Han er glad i deg.

Prøv å sett pris på det du har nå.

Forstår at du ønsker visshet. Men tenk om vissheten kun er som mannen din sier.

Noen tanker bare. Synest bare at så mange tror vondt om mannen din.

Lykke til videre.

''Men det er tungt å tenke på at jeg kanskje ikke er den som han har lyst til å snakke med eller være sammen med hele tiden. Disse smsene inneholder begge veier at de er glade i hverandre, savner hverandre osv. Jeg kan ikke huske når han har sagt at han har savnet meg eller sagt at han er glad i meg.''

En mann kan ha en god venninne, men det blir feil når denne "venninna" er en bedre "venninne" enn kona. Han gir en annen det kona brude fått.

mvh

[Sør]

''Men det er tungt å tenke på at jeg kanskje ikke er den som han har lyst til å snakke med eller være sammen med hele tiden. Disse smsene inneholder begge veier at de er glade i hverandre, savner hverandre osv. Jeg kan ikke huske når han har sagt at han har savnet meg eller sagt at han er glad i meg.''

En mann kan ha en god venninne, men det blir feil når denne "venninna" er en bedre "venninne" enn kona. Han gir en annen det kona brude fått.

mvh

Men hvis det er slik, gjør han det neppe for å være ondskapsfull. Og trolig ganske så uavhengig av forholdet med konen.

Så i den situasjonen du beskriver så er ikke problemet at han har et godt forhold til en kollega, men at han har et dårlig forhold til konen. Og det er noe han og konen bør fikse.

Med vennlig hilsen

[også meg!]

Si rett ut at "denne helgen vil jeg oppvartes" på latinsk manér. At han skal invitere deg ut på en god fransk restaurant, og at DERE skal gjøre noe som dere er interessert i.

Snakk om noe som er deres prosjekt - neste års sommerferie, eller at dere skal rømme landet til jul, dra på safari i Afrika, og slippe unna alt jule-maset.

Spør ham. Få han til å snakke og engasjere seg. Jeg er klar over at det er urettferdig at du må gjøre dette, men det er det verdt.

Med vennlig hilsen

Det var et godt forslag, skal tenke på det. Vi har hatt og har felles prosjekter som engajerer begge. Men å holde iveren igang er nok viktig men jeg sliter med å tro at han oppgir henne. Men jeg vil at vi skal klare dette!

[også meg!]

Prøv og glem denne veninnen. Det er lov å ha venner, gode venner....Ikke sikker at det er utroskap på gang.

Se det an. Du er glad i mannen din. Han er glad i deg.

Prøv å sett pris på det du har nå.

Forstår at du ønsker visshet. Men tenk om vissheten kun er som mannen din sier.

Noen tanker bare. Synest bare at så mange tror vondt om mannen din.

Lykke til videre.

........jeg ønsker å tenke som deg. Innimellom klarer jeg det men så kommer tvilen.

[Gjest Kayia]

Her er det noe som foregår. Det høres ikke bra ut.For å få en klarhet i dette og når du først har tilgang til mobilen hans, ville jeg ha sendt noen sms èr hvor jeg utga meg for å være han. I et slikt tilfelle synes jeg det er lov å være utspekulert. Send avgårde melding og inviter til sex du og se hvilke svar du får ;-)

Har et enda barnsligere forslag jeg da, hehe:

TS kan bytte kollegaens nr med sitt eget på mannens tlf, og dermed føre en samtale med mannen mens han tror han snakker med kollegaen... ;-) Og ja Sør, jeg vet at det hverken en modent eller konstruktivt, men det er ikke benektelsene hans heller ;-)

[EnolaGay]

Du vet ikke om han er utro.

Likevel, du antar det, og skriver et brev som er så tåpelig at det neppe er noen oppegående mennesker som vil være sammen med noen som skriver slike brev. Så på grunn av mistanken så ødelegger du forholdet.

Ville det ikke da vært enklere å reist, uten å ødelegge for deg selv ved å sende et slikt brev?

Med vennlig hilsen

Men du, da har jeg og du en ganske forskjellig oppfatning av utroskap. Og da er det like nytteløst for oss å snakke om det, som det er for TS og hennes mann.

[PieLill]

''Men som han sier så er det jeg som er limet i familien og han sier at hvis vi går fr hverandre vil jeg klare meg godt, han vil miste mye kontakt med barna.''

Er ikke dette å spille på din skyldfølelse? Fremstille seg selv som den svake part og tapere, når det er han selv som har skapt problemet og han som velger å såre.

''Han sier at han ser at jeg har det vondt innimellom og det gjør han trist, og sier at han skjønner hvis jeg vil gå. For da vil jeg få det bedre ....men han kommer aldri til å gå fra meg.''

En tredjegrads ansvarsfraskrivelse. Flytter fokus fra din smerte til sin tristhet. Får det til å låte som det er du som velger ham bort, når det er han som velger en annen som sin nærmeste, enten de holder på i senga eller ikke. Feiladdressert skyld og ansvar.

''Så skal det sies at min mann er veldig ærlig og har høy moral, mer enn meg faktisk.''

Stemmer det med de erfaringene du har gjort deg i det siste? Synes han mer vet å si ordene som gjør deg villig til å spise selvdøde, rå kameler mothårs. Ikke la han surfe på svulstige ord og gamle meritter.

Det er stor fare for at en mann som på det emosjonelle og mentale planet gir mer til en eller flere andre kvinner enn sin partner er utro.

Du trenger kanskje å løsrive deg selv fra hva synes du har lov å tro og heller fokusere på hvor dine grenser går, hva _du_vil_ og hvordan du skal skape vei i vellinga.

Ikke la ham manipulere deg til å velge om du skal gå eller bli, mens han 'storsinnet' påstår han aldri vil forlate deg. Hvorfor skulle han det forresten? Han får jo både i pose og smekk. Sett han heller på valg mellom deg og venninnen?

mvh

[EnolaGay]

Og hva hvis de ikke har et forhold? Hvordan føles det da?

De HAR et forhold. Et forhold som er i ferd med å ødelegge ekteskapet hans og TS. Og han er ikke villig til å gjøre noe som helst for å fikse det.

Og det spiller ingen rolle hva du kaller forholdet, utroskap, vennskap, sjelevenner. U name it. TS lider og har det fælt. Han driter i det. Og "venninnen" vet det ikke (?) Ville du virkelig fortsatt et slikt vennskap med en mann, om du fikk vite at kona opplevde det slik?

[Sør]

Det var et godt forslag, skal tenke på det. Vi har hatt og har felles prosjekter som engajerer begge. Men å holde iveren igang er nok viktig men jeg sliter med å tro at han oppgir henne. Men jeg vil at vi skal klare dette!

Hei,

Flott, men ikke gjør det "mot henne", men "for deg og ham".

Poenget er jo nettopp at dere skal ha det flott sammen. At dere skal nyte hverandre, gjenoppdage hverandre, lytte til musikk sammen, spise god mat sammen, ha sex mens en av dere henger i taklampen, osv osv.

Det handler om dere to. Prøv så godt du kan å glemme henne.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Men du, da har jeg og du en ganske forskjellig oppfatning av utroskap. Og da er det like nytteløst for oss å snakke om det, som det er for TS og hennes mann.

Men poenget er ikke engang om han er eller ikke er utro, men hvordan man reagerer på mistanken.

Jeg forstår selvsagt at man ønsker å finne ut av det, men ikke ved å gjøre ting som fornedrer en selv, eller ødelegger for andre. Ikke ved å være "slem".

Hvis man sender et slikt brev, så er forholdet ødelagt uansett. Da er det faktisk enklere bare å bryte, uten å dumme seg ut. Da beholder man i hvert fall egen verdighet når man drar. Det gjør man ikke etter man sender et slikt brev.

Med vennlig hilsen

[Sør]

........jeg ønsker å tenke som deg. Innimellom klarer jeg det men så kommer tvilen.

Hei,

Jeg forstår godt at folk (i tråden) reagerer, men jeg tenker som følger:

Uansett hvilken type forhold han har med henne, så er det noe han gjør for seg selv.

Han gjør det helt sikkert ikke for å være slem med deg, for å være ondskapsfull, for å pine deg. Eller for å få deg til å være sjalu.

Det er trolig noe som skjedde (som et vanlig vennskap) i den perioden du beskrev som "tørke", og hvor de da har blitt venner. Hvor gode venner eller "venner" de er vet jeg jo ikke, men i mitt hode er det heller ikke poenget. Det viktige er jo at han ikke ønsker deg vondt.

Jeg ser hver dag folk som krangler og snakker stygt om hverandre. Snakker hverandre "ned", og jeg må si at personlig synes jeg slikt er ondskapsfullt, og faktisk langt verre enn utroskap. Jeg ville forlatt noen som snakket stygt om meg bak ryggen min lenge før jeg ville forlatt noen under de omstendighetene du beskriver (i hvert fall hvis jeg ellers stolte på dem).

Med vennlig hilsen

[Gjest segunda]

De HAR et forhold. Et forhold som er i ferd med å ødelegge ekteskapet hans og TS. Og han er ikke villig til å gjøre noe som helst for å fikse det.

Og det spiller ingen rolle hva du kaller forholdet, utroskap, vennskap, sjelevenner. U name it. TS lider og har det fælt. Han driter i det. Og "venninnen" vet det ikke (?) Ville du virkelig fortsatt et slikt vennskap med en mann, om du fikk vite at kona opplevde det slik?

Du beskriver din oppfatning og den er reell. Jeg er ikke sikker på at alle andre er så sikre i sine oppfatninger, and that's it.

[også meg!]

Hei,

Jeg forstår godt at folk (i tråden) reagerer, men jeg tenker som følger:

Uansett hvilken type forhold han har med henne, så er det noe han gjør for seg selv.

Han gjør det helt sikkert ikke for å være slem med deg, for å være ondskapsfull, for å pine deg. Eller for å få deg til å være sjalu.

Det er trolig noe som skjedde (som et vanlig vennskap) i den perioden du beskrev som "tørke", og hvor de da har blitt venner. Hvor gode venner eller "venner" de er vet jeg jo ikke, men i mitt hode er det heller ikke poenget. Det viktige er jo at han ikke ønsker deg vondt.

Jeg ser hver dag folk som krangler og snakker stygt om hverandre. Snakker hverandre "ned", og jeg må si at personlig synes jeg slikt er ondskapsfullt, og faktisk langt verre enn utroskap. Jeg ville forlatt noen som snakket stygt om meg bak ryggen min lenge før jeg ville forlatt noen under de omstendighetene du beskriver (i hvert fall hvis jeg ellers stolte på dem).

Med vennlig hilsen

Det er mange forskjellige meninger om hva jeg bør gjøre. Jeg ønsker å klare å tenke som Sør, glemme den andre fokusere på mannen min og hva vi har.

Men tlf hans er blitt som en magnet og da får jeg den klompen igjen i magen. Jeg har forsøkt i perioder å la være, har det litt bedre men så blir det en stikkprøve og da kan bekfreftelsen komme på deres kommunikasjon.

Jeg føler meg utrolig dum som driver sånn og snakker ikke med noen om det. Skammer meg på snokingen. Sier heller ikke til andre om hva jeg sliter med her, holder maska.

De rundt meg skulle bare visst tenker jeg noen ganger men jeg vil ikke utlevere oss. Mannen min har høy stjerne i omgangskretsen og noen ganger har jeg så lyst til å skrike ut hva han driver med og få medhold.

Men så vil jeg tenke som Sør. Jeg blir litt sliten og gal av dette.