Mentalt utroskap

[Gjest Nickløsheletida]

Har et enda barnsligere forslag jeg da, hehe:

TS kan bytte kollegaens nr med sitt eget på mannens tlf, og dermed føre en samtale med mannen mens han tror han snakker med kollegaen... ;-) Og ja Sør, jeg vet at det hverken en modent eller konstruktivt, men det er ikke benektelsene hans heller ;-)

He he, god ide ;-)

[også meg!]

Hei,

Jeg forstår godt at folk (i tråden) reagerer, men jeg tenker som følger:

Uansett hvilken type forhold han har med henne, så er det noe han gjør for seg selv.

Han gjør det helt sikkert ikke for å være slem med deg, for å være ondskapsfull, for å pine deg. Eller for å få deg til å være sjalu.

Det er trolig noe som skjedde (som et vanlig vennskap) i den perioden du beskrev som "tørke", og hvor de da har blitt venner. Hvor gode venner eller "venner" de er vet jeg jo ikke, men i mitt hode er det heller ikke poenget. Det viktige er jo at han ikke ønsker deg vondt.

Jeg ser hver dag folk som krangler og snakker stygt om hverandre. Snakker hverandre "ned", og jeg må si at personlig synes jeg slikt er ondskapsfullt, og faktisk langt verre enn utroskap. Jeg ville forlatt noen som snakket stygt om meg bak ryggen min lenge før jeg ville forlatt noen under de omstendighetene du beskriver (i hvert fall hvis jeg ellers stolte på dem).

Med vennlig hilsen

Så er det sånn at etter jeg startet denne tråden så hisser jeg meg mer opp. Jeg bør vel avslutte dette nå men det er godt å få litt bekreftelse på at mine tanker nok ikke er så unormale.

Er forferdelig glad i mannen min men akkurat nå gjør han det veldig vanskelig for meg å tenke at det er nok for å holde sammen.

[PieLill]

Det er mange forskjellige meninger om hva jeg bør gjøre. Jeg ønsker å klare å tenke som Sør, glemme den andre fokusere på mannen min og hva vi har.

Men tlf hans er blitt som en magnet og da får jeg den klompen igjen i magen. Jeg har forsøkt i perioder å la være, har det litt bedre men så blir det en stikkprøve og da kan bekfreftelsen komme på deres kommunikasjon.

Jeg føler meg utrolig dum som driver sånn og snakker ikke med noen om det. Skammer meg på snokingen. Sier heller ikke til andre om hva jeg sliter med her, holder maska.

De rundt meg skulle bare visst tenker jeg noen ganger men jeg vil ikke utlevere oss. Mannen min har høy stjerne i omgangskretsen og noen ganger har jeg så lyst til å skrike ut hva han driver med og få medhold.

Men så vil jeg tenke som Sør. Jeg blir litt sliten og gal av dette.

Jeg synes ikke du skal skamme deg.

Mannen din driver på på en måte som gir deg grunn til å tvile på ham. Og han gir åpenbart en annen kvinne noe han ikke er villig til å gi til deg.

For meg er det en selvfølge og gi min ektefelle også den emosjonelle og mentale førsteplassen i livet, ikke bare den seksuelle.

Som sagt, du beskriver en adferd og retorikk som ofte er symptomer på seksuell utroskap. Og kona blir beskyldt for å være dum og sjalu....

mvh

[PieLill]

........jeg ønsker å tenke som deg. Innimellom klarer jeg det men så kommer tvilen.

Problemet med denne tvilen er at den ikke er helt uberettiget.

mvh

[Sør]

Det er mange forskjellige meninger om hva jeg bør gjøre. Jeg ønsker å klare å tenke som Sør, glemme den andre fokusere på mannen min og hva vi har.

Men tlf hans er blitt som en magnet og da får jeg den klompen igjen i magen. Jeg har forsøkt i perioder å la være, har det litt bedre men så blir det en stikkprøve og da kan bekfreftelsen komme på deres kommunikasjon.

Jeg føler meg utrolig dum som driver sånn og snakker ikke med noen om det. Skammer meg på snokingen. Sier heller ikke til andre om hva jeg sliter med her, holder maska.

De rundt meg skulle bare visst tenker jeg noen ganger men jeg vil ikke utlevere oss. Mannen min har høy stjerne i omgangskretsen og noen ganger har jeg så lyst til å skrike ut hva han driver med og få medhold.

Men så vil jeg tenke som Sør. Jeg blir litt sliten og gal av dette.

Kjære deg, du tenker ikke "galt", og det er ikke slik at det jeg skriver nødvendigvis er rett, og langt mindre enkelt.

Jeg synes det er slemt av mannen din ikke å snakke med deg, eller "ivareta" deg. Det er slemt å la deg være i tvil, og det er direkte tåpelig hvis han lar "hengivne" meldinger ligge oppe i dagen i en telefon.

Det er ikke én rett og én feil måte å gjøre dette på. Jeg ville dog skrevet et brev til ham. Fortalt så mye som du orker/vil/passer, og fått ham til å snakke. Fortrinnsvis på en "fin" måte, og i kombinasjon med en helgetur, eller noe.

Du skal/bør ikke leve på denne måten.

Med vennlig hilsen

[også meg!]

Kjære deg, du tenker ikke "galt", og det er ikke slik at det jeg skriver nødvendigvis er rett, og langt mindre enkelt.

Jeg synes det er slemt av mannen din ikke å snakke med deg, eller "ivareta" deg. Det er slemt å la deg være i tvil, og det er direkte tåpelig hvis han lar "hengivne" meldinger ligge oppe i dagen i en telefon.

Det er ikke én rett og én feil måte å gjøre dette på. Jeg ville dog skrevet et brev til ham. Fortalt så mye som du orker/vil/passer, og fått ham til å snakke. Fortrinnsvis på en "fin" måte, og i kombinasjon med en helgetur, eller noe.

Du skal/bør ikke leve på denne måten.

Med vennlig hilsen

Et brev ja. Men vanskelig å unngå å si noe om snokingen,hva tenker du om det?

[Angustia]

Det er mange forskjellige meninger om hva jeg bør gjøre. Jeg ønsker å klare å tenke som Sør, glemme den andre fokusere på mannen min og hva vi har.

Men tlf hans er blitt som en magnet og da får jeg den klompen igjen i magen. Jeg har forsøkt i perioder å la være, har det litt bedre men så blir det en stikkprøve og da kan bekfreftelsen komme på deres kommunikasjon.

Jeg føler meg utrolig dum som driver sånn og snakker ikke med noen om det. Skammer meg på snokingen. Sier heller ikke til andre om hva jeg sliter med her, holder maska.

De rundt meg skulle bare visst tenker jeg noen ganger men jeg vil ikke utlevere oss. Mannen min har høy stjerne i omgangskretsen og noen ganger har jeg så lyst til å skrike ut hva han driver med og få medhold.

Men så vil jeg tenke som Sør. Jeg blir litt sliten og gal av dette.

''Det er mange forskjellige meninger om hva jeg bør gjøre. Jeg ønsker å klare å tenke som Sør, glemme den andre fokusere på mannen min og hva vi har.''

For det det er verdt: Jeg støtter alle innleggene til Sør så langt.

Så om du velger å gå: Gjør det med integritet, sjølrespekt og verdighet; det tjener dere alle på.

[Sør]

Et brev ja. Men vanskelig å unngå å si noe om snokingen,hva tenker du om det?

Hmm... det er vanskelig for meg å si noe definitivt om, for jeg vet ikke hvordan forholdet deres er til daglig. Om dere åpner hverandres brev, regninger, osv., eller om det er mer separat?

Det beste ville jo vært hvis du har nok innhold til å skrive et brev om "du og han", hvor fokus er at du ønsker å gjøre mer, leve mer, nyte mer, og å snakke/kommunisere med ham. Jeg tror det er mye bedre å skrive "det er som om du har blitt en fremmed", fremfor å blande inn hva du leste på telefonen/henne.

Du kunne jo frase det generelt: "Vi bør ha det finere sammen og snakke mer sammen, slik at jeg ikke føler at du setter din kollega foran meg." Men prøv å skriv positivt og konstruktivt - ikke med anklager.

Samtidig, det er jo et individuelt valg. Du kjenner ham, og forholdet deres best.

Med vennlig hilsen

[også meg!]

Hmm... det er vanskelig for meg å si noe definitivt om, for jeg vet ikke hvordan forholdet deres er til daglig. Om dere åpner hverandres brev, regninger, osv., eller om det er mer separat?

Det beste ville jo vært hvis du har nok innhold til å skrive et brev om "du og han", hvor fokus er at du ønsker å gjøre mer, leve mer, nyte mer, og å snakke/kommunisere med ham. Jeg tror det er mye bedre å skrive "det er som om du har blitt en fremmed", fremfor å blande inn hva du leste på telefonen/henne.

Du kunne jo frase det generelt: "Vi bør ha det finere sammen og snakke mer sammen, slik at jeg ikke føler at du setter din kollega foran meg." Men prøv å skriv positivt og konstruktivt - ikke med anklager.

Samtidig, det er jo et individuelt valg. Du kjenner ham, og forholdet deres best.

Med vennlig hilsen

Takk for gode råd!

Nå skal jeg la hodet hvile og etterhvert forfatte et brev. Jeg kommer sikkert til å bruke noen av dine råd og ord.

Ha en super helg!

[Sør]

Takk for gode råd!

Nå skal jeg la hodet hvile og etterhvert forfatte et brev. Jeg kommer sikkert til å bruke noen av dine råd og ord.

Ha en super helg!

Ha en god helg, du også!

Alt godt!

[henrikke71]

Vurderer veldig om å vedkjenne at jeg innimellom leser smsene og si at utfra hva jeg har lest reagerer slik jeg gjør. Be om at han da sier noe om hva slags forhold de har.

Er redd for hva slags reaksjon jeg får....vil bare utsette det.

Tenker slik, får vente til jul, til det selskapet er over, til siste barnet hat flyttet ut til....sånn og sånn.

Innimellom tenker jeg at jada dette går, så kommer den vonde følelsen som sier at nei, jeg orker ikke dette uvisse.

Jeg kjenner igjen den følelsen du har fra et tidligere forhold hvor jeg lenge hadde fornemmelsen av at han ville vekk. Jeg ville ikke innse at jeg måtte gjøre noe med det, det passet aldri godt, fordi det var noe man skulle ha overstått etc.

Men det fins ikke gode tidspunkter for brudd, og ofte skjer de nettopp i stressa tider omkring jul, bursdager, (min eks gjorde det slutt rett før jul, det var nok den tristeste jula jeg har hatt), og man må bare ta det, man må rett og slett bare bite tennene sammen og gå inn i vakuumet.

Og når man så er kommet på den andre siden av sorgen, så blir livet så mye bedre og man ser mulighetene igjen for å få en ny mann, en ny forelskelse og en ny lykke.

Men det er vanskelig å se nå, jeg skjønner det, men jeg tror du i ettertid vil føle deg styrket av at det var deg som tok det første skrittet her, og svelgte frykten for å bli forlatt eller ikke elsket.

[henrikke71]

Vurderer veldig om å vedkjenne at jeg innimellom leser smsene og si at utfra hva jeg har lest reagerer slik jeg gjør. Be om at han da sier noe om hva slags forhold de har.

Er redd for hva slags reaksjon jeg får....vil bare utsette det.

Tenker slik, får vente til jul, til det selskapet er over, til siste barnet hat flyttet ut til....sånn og sånn.

Innimellom tenker jeg at jada dette går, så kommer den vonde følelsen som sier at nei, jeg orker ikke dette uvisse.

Jeg svarte litt bastant her, jeg kan se nå at dere har hatt et langt forhold og vært gjennom en del prøvelser, dere har opplevd så mye sammen at det nok skal tilnærmes med mere finesse enn det jeg har foreslått.

Jeg ville gjøre det sånn. Si at du vil snakke med han, skjenk et glass vin eller en god whisky eller hva det enn er dere drikker. Si til han med anger i stemmen at du har gjort noe dumt. Du har lest hans sms´er. Også skal du invitere han til å forklare hva de sms´ene betyr, om han har et forhold til denne damen. Snakk stille og rolig med respekt for hans meninger, og for all del bevar roen hvis du kan.

Jeg er enig med noen her i, at med den fortid dere har sammen, så blir det litt respektløst å skrive til henne og gå bak din manns rygg. Det henger ikke helt på greip det din mann sier, derfor skal du inngå i samtalen med ham med en bestemthet og oppriktighet som inspirerer han til å være ærlig og legge kortene på bordet. Det er en god måte å innby til ærlighet fra hans side dette med å starte ut med å erkjenne at du har gjort noe dumt ved å lese hans smser. Jeg tror det er nøkkelen til å få ham til å åpne opp.

Jeg er litt usikker på dette med å ta ham med på en reise. Hvis det nå er sånn at han er på vei ut av forholdet, at han har forelsket seg i denne kollegaen, så kan situasjonen bli den at du plutselig befinner deg alene stirrende på katedralen i Firenze. Det blir liksom bare å understreke sorgen enda mere, å befinne seg i en av europas mest romantiske byer.

Ta det heller hjemme, med familien og vennene tett på, i tilfelle det skulle bli nødvendig med hurtig "krisepsykiatri".

Uansett hvordan du bestemmer deg for å håndtere problemet, så ønsker jeg deg lykke til, og forhåpentlig blir det ikke nødvendig med "terapi" etterpå;-)

[Gjest prust]

Jeg svarte litt bastant her, jeg kan se nå at dere har hatt et langt forhold og vært gjennom en del prøvelser, dere har opplevd så mye sammen at det nok skal tilnærmes med mere finesse enn det jeg har foreslått.

Jeg ville gjøre det sånn. Si at du vil snakke med han, skjenk et glass vin eller en god whisky eller hva det enn er dere drikker. Si til han med anger i stemmen at du har gjort noe dumt. Du har lest hans sms´er. Også skal du invitere han til å forklare hva de sms´ene betyr, om han har et forhold til denne damen. Snakk stille og rolig med respekt for hans meninger, og for all del bevar roen hvis du kan.

Jeg er enig med noen her i, at med den fortid dere har sammen, så blir det litt respektløst å skrive til henne og gå bak din manns rygg. Det henger ikke helt på greip det din mann sier, derfor skal du inngå i samtalen med ham med en bestemthet og oppriktighet som inspirerer han til å være ærlig og legge kortene på bordet. Det er en god måte å innby til ærlighet fra hans side dette med å starte ut med å erkjenne at du har gjort noe dumt ved å lese hans smser. Jeg tror det er nøkkelen til å få ham til å åpne opp.

Jeg er litt usikker på dette med å ta ham med på en reise. Hvis det nå er sånn at han er på vei ut av forholdet, at han har forelsket seg i denne kollegaen, så kan situasjonen bli den at du plutselig befinner deg alene stirrende på katedralen i Firenze. Det blir liksom bare å understreke sorgen enda mere, å befinne seg i en av europas mest romantiske byer.

Ta det heller hjemme, med familien og vennene tett på, i tilfelle det skulle bli nødvendig med hurtig "krisepsykiatri".

Uansett hvordan du bestemmer deg for å håndtere problemet, så ønsker jeg deg lykke til, og forhåpentlig blir det ikke nødvendig med "terapi" etterpå;-)

Synes dette var et klokt innlegg!

[Gjest nettopp vært der]

Jeg er enig i argumentene dine. For jeg er faktisk usikker på hva slags forhold de har. Og jeg ser den at det er mulig å være venn med eller være glad i noen andre uten at det betyr at man er mindre glad i (i dette tilfellet) meg.

Men hvorfor klarer han ikke verbalt si det til meg men nesten hver gang i sms'er til denne venninnen.

Det blir bare værre og værre og jeg føler meg mindreverdig som må mase om å få slik bekreftelse.

Jeg ser den at han kanskje vil at jeg skal flytte, gjennom å si at han vil at jeg skal ha det godt og at han ser at jeg har det vondt og at jeg nok får det best ved å forlate han. Hadde han enda tatt til tårene når han sa det.

Samtidig har han drømmer og legger han planer for vår videre felles fremtid, hva vi skal gjøre når alle barna har flyttet, hva han skal gjøre når han går av med pensjon (enda en stund til det da).

Denne venninnen er ikke ledig, har kanskje ikke sagt det. Sitter med begge beina i et ekteskap, 3 barn som krever sitt. Han sier at det er ofte det de prater om (hun er 15 år yngre). Han er kanskje mentoren hennes, men trenger man å bli så veldig kjærlige i sms'ene. Jeg tenker at hvis de er sånn der, hvordan er samtalene? Ikke godt å si. Noen tørr å trå til mer i sms'er enn i tale. En sms fra henne der det står, "drømte om deg inatt, tenker på det ennå og får et sug sånn langt der nede i magen". Hva skal jeg tro. De er nok forelsket og det kan man bli, men man lever farlig når en tillater seg slik kommunikasjon synes jeg.

jeg har lest litt nedover her, men blir så provosert av alt sør skriver. Klart man kan ha venner av motsatt kjønn og man kan være glad i vennene sine, men jeg mener at det er helt unødvendig og skrive f.eks hei vennen, glad i deg, savner deg osv til en av motsatt kjønn. Ville han sendt slike meldinger til kompisene? neppe.Dermed er det også upassende å skrive sånt til venninner ettersom det kan ta skritt i retning av et nærere, mer intimt forhold. Jeg har akkurat opplevd en liknende situasjon og jeg finner meg ikke i det. Han skal ikke ha et nærere forhold til andre enn deg, og det er ikke deg det er noe galt med. Du er intressant nok!

[Gjest nettopp vært der]

Venner eller ikke venner, elskere eller ikke elskere.

Saken er at mannen hennes skriver til "henne" det han burde sagt til sin kone. Når mannen hennes sier at hun får det bedre hvis hun reiser fra ham, tror jeg faktisk han ønsker at hun skal reise. Jeg tror han er for feig til å si det rett ut eller til å pakke sakene og komme seg ut av huset selv. Jeg synes faktisk hun kan sende dette brevet til den andre kvinnen uten å føle at hun dummer seg ut. Slik jeg ser det har hun krav på å vite hvor landet ligger.

Jeg ville droppet det brevet til dama og avsluttet forholdet. Han vil jo tydeligvis ikke fortsette forholdet ettersom han holder fast på at de to skal være venner, mens han ikke er intressert i å gjøre noe med forholdet hjemme. Er det noe håp da? Jeg synes hun taper verdighet ved å legge ansvaret på han, hun må selv tenke igjennom hva hun kan leve med, og ta et valg utifra det.

[Gjest nettopp vært der]

Men du, da har jeg og du en ganske forskjellig oppfatning av utroskap. Og da er det like nytteløst for oss å snakke om det, som det er for TS og hennes mann.

Hvis du sender et slikt brev, så stoler du mer på venninen, evt elskerinnen enn din egen mann. Er ikke det en tankevekker?