Kvalitetstid

[Helmi]

Hvis kvalitetstid bare skal regnes som tid for de rolige og åpne samtaler blir det nok ikke mange timer i uka, nei.

Jeg vil si kvalitetstid er all tid der barna er i fokus. Fokus utelukker ikke at man sitter på sofaen med hver sin bok.

''Jeg vil si kvalitetstid er all tid der barna er i fokus. Fokus utelukker ikke at man sitter på sofaen med hver sin bok''

Veldig enig. Alt som kan kalles samvær med barna, er vel kvalitetstid? Synes hverdagens sysler sammen med barna er absolutt av høy verdi

[Gjest grublendeikveld]

Ser at du har fått mange svar, der noen bl.a. mener at det å spise middag sammen, eller hjelpe barnet med lekser; er kvalitetstid. Det synes ikke jeg- dette er jo ting som en som foreldre har plikt til å gjøre, synes jeg. kvalitetstid mener jeg; er tid som en bruker sammen med barnet og gjør noe koselig, interessant e.l. Som å lese for barnet. gå på kino med barnet. gå på turer med barnet, og kanskje ha en god samtale. å ha barnet på fanget og snakke med det, uten å sitte på pc eller telefon samtidig.

de der små gylne øyeblikkene en har, som gjør at barnet føler seg elsket, og sett.

Regner med at foreldre som jobber 100% begge to, ikke har muligheten til å ha kvalitetstid så ofte, det sier seg jo selv. de synes det er viktigere å tjene godt, og samle pensjonspoeng. men hver sin smak. Da jeg var arbeidsfør, så valgte jeg selv å jobbe deltid for å ha god tid med barna, og det angrer jeg ikke på. og tror ikke barn har godt av å gå 100% i barnehage. for da blir de formet av de som jobber der, eller de andre barna.

[nitty-gritty]

Ser at du har fått mange svar, der noen bl.a. mener at det å spise middag sammen, eller hjelpe barnet med lekser; er kvalitetstid. Det synes ikke jeg- dette er jo ting som en som foreldre har plikt til å gjøre, synes jeg. kvalitetstid mener jeg; er tid som en bruker sammen med barnet og gjør noe koselig, interessant e.l. Som å lese for barnet. gå på kino med barnet. gå på turer med barnet, og kanskje ha en god samtale. å ha barnet på fanget og snakke med det, uten å sitte på pc eller telefon samtidig.

de der små gylne øyeblikkene en har, som gjør at barnet føler seg elsket, og sett.

Regner med at foreldre som jobber 100% begge to, ikke har muligheten til å ha kvalitetstid så ofte, det sier seg jo selv. de synes det er viktigere å tjene godt, og samle pensjonspoeng. men hver sin smak. Da jeg var arbeidsfør, så valgte jeg selv å jobbe deltid for å ha god tid med barna, og det angrer jeg ikke på. og tror ikke barn har godt av å gå 100% i barnehage. for da blir de formet av de som jobber der, eller de andre barna.

''for da blir de formet av de som jobber der, eller de andre barna.''

Hvorfor er det negativt?

[Gjest grublendeikveld]

''for da blir de formet av de som jobber der, eller de andre barna.''

Hvorfor er det negativt?

Fordi det er naturstridig. Folk får barn fordi de ønsker det, og bør da være med og forme det. og da mener jeg bl.a. oppdra det. hvorfor tror du at barn i dag er mye frekkere, og egoistiske i forhold til da vi vokste opp?

og noen vil da si: at barn er ikke verre enn de var for 30 år siden, og da vil jeg si: jo, de er verre. flere eldre lærere som jeg har snakket med; sier akkurat det. barna banner, svarer stygt, er frekke, mangler empati, noen t.o.m. voldelige i større grad nå, enn for 30 år siden. da jeg gikk på barneskolen, var det kanskje en i klassen som skilte seg ut, som var rampete osv. kanskje denne gutten hadde fått diagnosen adhd idag? og hvorfor er det slik? kan det ha noe med likestillingen å gjøre? eller at det er svindyrt å få seg en bolig, slik at folk ikke har noe valg? begge i jobb, ingen må tape pensjonspoeng, osv...

[laban]

Fordi det er naturstridig. Folk får barn fordi de ønsker det, og bør da være med og forme det. og da mener jeg bl.a. oppdra det. hvorfor tror du at barn i dag er mye frekkere, og egoistiske i forhold til da vi vokste opp?

og noen vil da si: at barn er ikke verre enn de var for 30 år siden, og da vil jeg si: jo, de er verre. flere eldre lærere som jeg har snakket med; sier akkurat det. barna banner, svarer stygt, er frekke, mangler empati, noen t.o.m. voldelige i større grad nå, enn for 30 år siden. da jeg gikk på barneskolen, var det kanskje en i klassen som skilte seg ut, som var rampete osv. kanskje denne gutten hadde fått diagnosen adhd idag? og hvorfor er det slik? kan det ha noe med likestillingen å gjøre? eller at det er svindyrt å få seg en bolig, slik at folk ikke har noe valg? begge i jobb, ingen må tape pensjonspoeng, osv...

''Folk får barn fordi de ønsker det, og bør da være med og forme det.''

Tror du ikke foreldrene til barn som går i barnehagen hver dag, er med på å forme barna?

Kan det tenkes at barn preges litt av samfunnet de vokser opp i også - når det gjelder f.eks. banning, egoisme og mangel på empati - ikke bare av at de ikke er hjemme med mor? Jeg skal love deg at foreldrenes tone overfor f.eks. skolen, også har forandret seg siden 60-tallet. Respekten for autoriteter som læreren, presten og banksjefen har krympet til det minimale - på godt og vondt.

Jeg tviler sterkt på at det er barnehagen som lærer ungene å banne, snike i køen eller være ekle mot de som er mindre eller svakere. Det kan de fint lære hjemme også, f.eks. ved å se på visse TV-programmer eller storebrorens dataspill.

[Gjest GA]

Fordi det er naturstridig. Folk får barn fordi de ønsker det, og bør da være med og forme det. og da mener jeg bl.a. oppdra det. hvorfor tror du at barn i dag er mye frekkere, og egoistiske i forhold til da vi vokste opp?

og noen vil da si: at barn er ikke verre enn de var for 30 år siden, og da vil jeg si: jo, de er verre. flere eldre lærere som jeg har snakket med; sier akkurat det. barna banner, svarer stygt, er frekke, mangler empati, noen t.o.m. voldelige i større grad nå, enn for 30 år siden. da jeg gikk på barneskolen, var det kanskje en i klassen som skilte seg ut, som var rampete osv. kanskje denne gutten hadde fått diagnosen adhd idag? og hvorfor er det slik? kan det ha noe med likestillingen å gjøre? eller at det er svindyrt å få seg en bolig, slik at folk ikke har noe valg? begge i jobb, ingen må tape pensjonspoeng, osv...

Hva er den naturlige tilstanden i forholdet foreldre-barn da?

-det er ikke sikkert at foreldre hadde så mye mer tid til barna sine i menneskehetens "naturtilstand" når nå det var.

Er det steinaldermennesket, jernalder, vikingtid, bondesamfunn, indianere i Amazonas, opplysningstiden, romantikken, industrisamfunn, 1950-tallet eller 2000-tallet som er "naturlig"?

jeg tror norske barn aldri har blitt så mye "sett" som de blir nå. Og jeg tror det er mye av problemet i skole og bhg, at der samles opptil 30 små mennesker som er vant til å være universets midtpunkt, men ikke kan være det i en gruppe av likeverdige. Da er det nødt til å skjære seg.

[Gjest GA]

Jeg vet ikke helt hva som menes med kvalitetstid, men på en gjennomsnittsuke er jeg sammen med/tilgjengelig for ungene hele helga, en times tid om morgenen og fra 0-7 timer ettermiddag/kveld.

[Gjest grublendeikveld]

''Folk får barn fordi de ønsker det, og bør da være med og forme det.''

Tror du ikke foreldrene til barn som går i barnehagen hver dag, er med på å forme barna?

Kan det tenkes at barn preges litt av samfunnet de vokser opp i også - når det gjelder f.eks. banning, egoisme og mangel på empati - ikke bare av at de ikke er hjemme med mor? Jeg skal love deg at foreldrenes tone overfor f.eks. skolen, også har forandret seg siden 60-tallet. Respekten for autoriteter som læreren, presten og banksjefen har krympet til det minimale - på godt og vondt.

Jeg tviler sterkt på at det er barnehagen som lærer ungene å banne, snike i køen eller være ekle mot de som er mindre eller svakere. Det kan de fint lære hjemme også, f.eks. ved å se på visse TV-programmer eller storebrorens dataspill.

ja, men hvis barna er formet av tv og pc spill. hvem er det som lar barna sitte så mye foran skjermen? og hvis barna er formet av samfunnet. hvem er samfunnet? og hvor tilbringer de mest tid i løpet av uken?

og jeg skrev ikke at de bør være hjemme med mor. far kan også være hjemme. og alle kan jo jobbe. det er mengden det er snakk om.

[laban]

ja, men hvis barna er formet av tv og pc spill. hvem er det som lar barna sitte så mye foran skjermen? og hvis barna er formet av samfunnet. hvem er samfunnet? og hvor tilbringer de mest tid i løpet av uken?

og jeg skrev ikke at de bør være hjemme med mor. far kan også være hjemme. og alle kan jo jobbe. det er mengden det er snakk om.

Du skrev ikke at mor måtte være hjemme, men du antydet at disse forholdene hadde noe med likestillingen å gjøre og at ting var bedre for 30 år siden. NAVs forløper gikk helt i spinn da mine barns far forsøkte å ta fødselsperm for 21 år siden, så det var nok ikke så mange fedre hjemme da.

Samfunnet er oss alle, det var nettopp det jeg forsøkte å si. Vi kommer ikke tilbake til 50-tallet uansett, og vi har ikke bare tapt kos og kvalitet og bollebaking. Jeg skal love deg at det ikke bare var idyll den gangen, heller.

Det er selvfølgelig foreldrene som må styre skjermtiden, men jeg tror ikke barnehagebarn sitter der mer enn de som er hjemme hele dagen. Det jeg mente, var at det ikke er barnehagen som bryter ned verdiene de tar med seg hjemmefra og gjør dem til bannende, frekke egoister.

[Gjest Det ser jeg]

Her er de svært intense med ungene sine, får jeg følelsen av. Barna er ganske uselvstendige og de har liten tid hvor de må underholde seg selv.

Jeg har engelsk samboer med barn og har lagt merke til akkurat det der. Ungen klarer ikke noe alene og krever underholdning og aktivisering hele tiden. Er utslitt jeg etter en uke med han her. Det må skje noe hele tiden. Kino, svømming, lekeland. Klarer ikke komme seg i lek alene.

Jeg har to barn selv som gjerne vil leke med han men han kjeder seg fort.

[Katt-ja]

Fordi det er naturstridig. Folk får barn fordi de ønsker det, og bør da være med og forme det. og da mener jeg bl.a. oppdra det. hvorfor tror du at barn i dag er mye frekkere, og egoistiske i forhold til da vi vokste opp?

og noen vil da si: at barn er ikke verre enn de var for 30 år siden, og da vil jeg si: jo, de er verre. flere eldre lærere som jeg har snakket med; sier akkurat det. barna banner, svarer stygt, er frekke, mangler empati, noen t.o.m. voldelige i større grad nå, enn for 30 år siden. da jeg gikk på barneskolen, var det kanskje en i klassen som skilte seg ut, som var rampete osv. kanskje denne gutten hadde fått diagnosen adhd idag? og hvorfor er det slik? kan det ha noe med likestillingen å gjøre? eller at det er svindyrt å få seg en bolig, slik at folk ikke har noe valg? begge i jobb, ingen må tape pensjonspoeng, osv...

Jeg hadde hjemmeværende mor da jeg vokste opp - på 60-tallet. Men jeg tror ikke vi hadde mer hygge-tid sammen enn det jeg har hatt med mine barn. Ja, mor var hjemme hele tiden - men hun hverken lekte eller leste for oss mer enn jeg har gjort med mine. Heller mindre.

[Katt-ja]

Nå kan vel "kvalitet" være både god og dårlig, men jeg tror definitivt ikke sønnen min hadde regnet med lekselesing.

Mine er for store til at jeg kan bidra med noe tidsskjema. Jeg hadde nok mer "direktesamvær" (boklesing o.l.) pr. døgn med den eldste enn med han som alltid har foretrukket å løpe etter de store gutta utendørs.

''Nå kan vel "kvalitet" være både god og dårlig, men jeg tror definitivt ikke sønnen min hadde regnet med lekselesing.''

Haha,- nei det kan du regne med :-)

[Gjest Elextra]

Jeg hadde hjemmeværende mor da jeg vokste opp - på 60-tallet. Men jeg tror ikke vi hadde mer hygge-tid sammen enn det jeg har hatt med mine barn. Ja, mor var hjemme hele tiden - men hun hverken lekte eller leste for oss mer enn jeg har gjort med mine. Heller mindre.

''Jeg hadde hjemmeværende mor da jeg vokste opp - på 60-tallet. Men jeg tror ikke vi hadde mer hygge-tid sammen enn det jeg har hatt med mine barn. Ja, mor var hjemme hele tiden - men hun hverken lekte eller leste for oss mer enn jeg har gjort med mine. Heller mindre.

''

Akkurat samme erfaring har jeg. Og antakelig svært mange samtidige.

[....AV]

Ser at du har fått mange svar, der noen bl.a. mener at det å spise middag sammen, eller hjelpe barnet med lekser; er kvalitetstid. Det synes ikke jeg- dette er jo ting som en som foreldre har plikt til å gjøre, synes jeg. kvalitetstid mener jeg; er tid som en bruker sammen med barnet og gjør noe koselig, interessant e.l. Som å lese for barnet. gå på kino med barnet. gå på turer med barnet, og kanskje ha en god samtale. å ha barnet på fanget og snakke med det, uten å sitte på pc eller telefon samtidig.

de der små gylne øyeblikkene en har, som gjør at barnet føler seg elsket, og sett.

Regner med at foreldre som jobber 100% begge to, ikke har muligheten til å ha kvalitetstid så ofte, det sier seg jo selv. de synes det er viktigere å tjene godt, og samle pensjonspoeng. men hver sin smak. Da jeg var arbeidsfør, så valgte jeg selv å jobbe deltid for å ha god tid med barna, og det angrer jeg ikke på. og tror ikke barn har godt av å gå 100% i barnehage. for da blir de formet av de som jobber der, eller de andre barna.

Jeg er en av dem som sa at all tid med barna er kvalitetstid. Du må gjerne tro at det er fordi jeg aldri har "de der små gylne øyeblikkene en har, som gjør at barnet føler seg elsket, og sett", men det har vi selvfølgelig også selv om vi jobber 100%.

Jeg håper imidlertid at barna mine føler seg elsket og sett av oss foreldre mesteparten av tiden, også når vi ikke er på kino, leser sammen, prater sammen, de sitter på fanget osv. Det er et mål for meg at barna skal oppleve at hele barndommen og ungdommen i det store og hele er trygg og kjærlig, ikke bare enkelte små glimt.

Jeg er også opptatt av at barn ikke er ferdig formet når de er 6 år og slutter i barnehagen. Det er mange viktige år i oppveksten etter dette som er vel så krevende for barna og oss foreldre. Jeg personlig er ikke villig til å sette mine egne interesser på vent i hele den perioden og det tror jeg heller ikke er det beste for barna. Jeg er imidlertid villig til å prioritere barna høyt i denne perioden, og det mener jeg er forenelig med full jobb i vår familie.

[laban]

Jeg er en av dem som sa at all tid med barna er kvalitetstid. Du må gjerne tro at det er fordi jeg aldri har "de der små gylne øyeblikkene en har, som gjør at barnet føler seg elsket, og sett", men det har vi selvfølgelig også selv om vi jobber 100%.

Jeg håper imidlertid at barna mine føler seg elsket og sett av oss foreldre mesteparten av tiden, også når vi ikke er på kino, leser sammen, prater sammen, de sitter på fanget osv. Det er et mål for meg at barna skal oppleve at hele barndommen og ungdommen i det store og hele er trygg og kjærlig, ikke bare enkelte små glimt.

Jeg er også opptatt av at barn ikke er ferdig formet når de er 6 år og slutter i barnehagen. Det er mange viktige år i oppveksten etter dette som er vel så krevende for barna og oss foreldre. Jeg personlig er ikke villig til å sette mine egne interesser på vent i hele den perioden og det tror jeg heller ikke er det beste for barna. Jeg er imidlertid villig til å prioritere barna høyt i denne perioden, og det mener jeg er forenelig med full jobb i vår familie.

Jeg er veldig enig i det siste avsnittet ditt.

Jeg har ofte minnet folk (både her på DOL og ellers) på at oppfølgingsjobben ikke er ferdig når ungen slutter med bleier og sover hele natten.

[Lillemus]

Ser at du har fått mange svar, der noen bl.a. mener at det å spise middag sammen, eller hjelpe barnet med lekser; er kvalitetstid. Det synes ikke jeg- dette er jo ting som en som foreldre har plikt til å gjøre, synes jeg. kvalitetstid mener jeg; er tid som en bruker sammen med barnet og gjør noe koselig, interessant e.l. Som å lese for barnet. gå på kino med barnet. gå på turer med barnet, og kanskje ha en god samtale. å ha barnet på fanget og snakke med det, uten å sitte på pc eller telefon samtidig.

de der små gylne øyeblikkene en har, som gjør at barnet føler seg elsket, og sett.

Regner med at foreldre som jobber 100% begge to, ikke har muligheten til å ha kvalitetstid så ofte, det sier seg jo selv. de synes det er viktigere å tjene godt, og samle pensjonspoeng. men hver sin smak. Da jeg var arbeidsfør, så valgte jeg selv å jobbe deltid for å ha god tid med barna, og det angrer jeg ikke på. og tror ikke barn har godt av å gå 100% i barnehage. for da blir de formet av de som jobber der, eller de andre barna.

''Da jeg var arbeidsfør, så valgte jeg selv å jobbe deltid for å ha god tid med barna, og det angrer jeg ikke på. og tror ikke barn har godt av å gå 100% i barnehage. for da blir de formet av de som jobber der, eller de andre barna.''

Så fint for dere at dere hadde anledning til at du kunne jobbe deltid. )

Men det er ikke alle som har det valget og det funker faktisk fint å jobbe heltid og ha barn også. Jeg hadde aldri i verden hatt mulighet til å gi mine unger alle de flotte opplevelsene de fikk i regi av barnehagen eller å leke med dem på den måten de andre ungene gjorde - unger trenger masse samvær med andre barn.

Da jeg var liten, for 40 år siden, var min mor mye mer opptatt med husarbeide og sånt og hadde nok mye mindre tid med meg enn jeg har hatt med mine barn og det til tross for at hun var hjemmeværende og jeg jobbet 80% da mine var små.

[Nikki]

Ser at du har fått mange svar, der noen bl.a. mener at det å spise middag sammen, eller hjelpe barnet med lekser; er kvalitetstid. Det synes ikke jeg- dette er jo ting som en som foreldre har plikt til å gjøre, synes jeg. kvalitetstid mener jeg; er tid som en bruker sammen med barnet og gjør noe koselig, interessant e.l. Som å lese for barnet. gå på kino med barnet. gå på turer med barnet, og kanskje ha en god samtale. å ha barnet på fanget og snakke med det, uten å sitte på pc eller telefon samtidig.

de der små gylne øyeblikkene en har, som gjør at barnet føler seg elsket, og sett.

Regner med at foreldre som jobber 100% begge to, ikke har muligheten til å ha kvalitetstid så ofte, det sier seg jo selv. de synes det er viktigere å tjene godt, og samle pensjonspoeng. men hver sin smak. Da jeg var arbeidsfør, så valgte jeg selv å jobbe deltid for å ha god tid med barna, og det angrer jeg ikke på. og tror ikke barn har godt av å gå 100% i barnehage. for da blir de formet av de som jobber der, eller de andre barna.

Å gjøre lekser sammen er kvalitetstid. Da har datteren min full fokus og oppmerksomhet, hun får tilbakemelding på det hun gjør og opplever at jeg syns det hun driver med er viktig. DET er å vise at man setter pris på barnet sitt.

Å hjelpe mamma å rydde kan også være kvalitetstid. Vi snakker samme, deler øyeblikket, koser oss med å gjøre det fint rundt oss og hun er stolt over å være flink som hjelper mamma´n sin.

Kjøreturen til skolen hver morgen, hvor hun og jeg er alene og hun kan fortelle meg om det hun fundere på er også kvalitetstid - og gir en god start på morgen selv om kjøreturen ikke er lang. Kjøreturen avsluttes alltid med en god kos før hun går opp bakken til skolen.

Kvalitetstid er så mye - det viktigste er at barnet er i fokus og at hun merker at jeg har tankene mine hos henne. Jeg klarer derfor å gi henne kvalitetstid, jeg klarer å gi henne verdier og klarer på alle måter å forme henne - selv om jeg har en jobb som krever langt mer enn 100% arbeidsdag.

[Nikki]

Jeg oppfatter vel egentlig all tid med barna som kvalitetstid. For meg er det verdifult også å bare oppholde seg i samme rom og være tilgjengelig for hverandre.

Mine barn er store (11 og 13), men jeg føler likevel behov for tid sammen med dem. Jeg er hjemme fra jobb kl. 16 og tilbringer deretter mesteparten av tiden i samvær med dem bortsett fra en dag i uken når jeg har en fast aktivitet. Det betyr vel rundt 5-6 timer om dagen, fire dager i uken. Da de var yngre la de seg tidligere og vi hadde jo derfor noe mindre tid sammen i hverdagen, men samværet var mer intenst enn det er nå.

Jeg tror også det er å være tilgjengelig er viktig.

Jeg var en god del borte i vår pga jobbreise, og var kun hjemme i helgene i 2 fireukersperioder. Man skulle jo da tro at ungene ville være som klistret til meg når jeg var hjemme, men jeg opplevde at så lenge de visste jeg var hjemme og tilgjengelig så ville de like gjerne dra ut til venner og leke.

[Gjest togli]

Jeg er faktisk litt usikker på om kvalitet er viktigere enn kvantitet....

Selv vokste jeg opp med foreldre som alltid var der for oss når vi trengte dem - selv om de gjerne holdt på med andre ting i/utenfor huset. Andre jeg kjenner vokste opp med foreldre som var mye bortreist, men som til gjengjeld hadde fullt fokus på barna f.eks. i helga e.l. Er glad mine foreldre var som de var.. fordi det var trygt, godt og uforutsigbart.

Jeg er der alltid for barna mine når de trenger meg, men jeg hater å leke med dukker, lego etc Vi samtaler mye sammen, drar på turer sammen etc. men det er jo mer i drypp og vanskelig å regne ut mht kvalitetstid.

[grot]

Å gjøre lekser sammen er kvalitetstid. Da har datteren min full fokus og oppmerksomhet, hun får tilbakemelding på det hun gjør og opplever at jeg syns det hun driver med er viktig. DET er å vise at man setter pris på barnet sitt.

Å hjelpe mamma å rydde kan også være kvalitetstid. Vi snakker samme, deler øyeblikket, koser oss med å gjøre det fint rundt oss og hun er stolt over å være flink som hjelper mamma´n sin.

Kjøreturen til skolen hver morgen, hvor hun og jeg er alene og hun kan fortelle meg om det hun fundere på er også kvalitetstid - og gir en god start på morgen selv om kjøreturen ikke er lang. Kjøreturen avsluttes alltid med en god kos før hun går opp bakken til skolen.

Kvalitetstid er så mye - det viktigste er at barnet er i fokus og at hun merker at jeg har tankene mine hos henne. Jeg klarer derfor å gi henne kvalitetstid, jeg klarer å gi henne verdier og klarer på alle måter å forme henne - selv om jeg har en jobb som krever langt mer enn 100% arbeidsdag.

Der var et innlegg jeg kunne skrive under på også:-) Selvfølgelig er det kvalitetstid å gjøre lekser sammen med barnet. Det samme gjelder å gjøre husarbeid/hagearbeid sammen. Det viktige er at man er tilstede for barnet. Ikke bare at barnet skal ha det "gøy". Man trenger ikke sitte og pusle med lego eller gå inn i rollelek med barnet. Barna kan da virkelig leke sammen med andre barn.

Men å være der for barnet. Være lyttende og kunne ta samtaler som krever litt mer enn to minutter. Kunne se barna og rose for fremskritt på ulike områder , det er nemlig kvalitetstid. Jeg tror dette er langt viktigere for barna enn foreldre som kompenserer for mye fravær med å innføre to timer "nå skal vi virkelig kose oss, dere", hvor man da kanskje sitter på gulvet og leker med lego eller biler,-)