Tenåring uten skole uten jobb

[mrs_knowitall]

Situasjon: tenåring, kom ikke inn på skolen, har ikke jobb.

Foreløpig konklusjon: Giddalaus eller rett og slett mistet piffen og motivasjon. Ringer ikke skole for å høre om restplass, ingen innsats for å få jobb. Alternativ tilbudt skoleplass for langt unna til at det er reelt å ta imot pga reisevei+kollektivtransport. Flytting på hybel er hun for umoden til. (en kjennsgjerning)

Foreløpig reaksjon: inndratt pc, inndratt mobil.

Så- hva er ditt råd til foreldrene?

[Gjest Nickløsheletida]

Hvor gammel er hun?

[mrs_knowitall]

Hvor gammel er hun?

Skulle opp i 2 klasse på videregående.

[Gjest Nickløsheletida]

Skulle opp i 2 klasse på videregående.

Da har har hun vel krav på skoleplass?

Min sønn går andre året. Han måtte da ikke søke på nytt etter første.

[Gjest Nickløsheletida]

Skulle opp i 2 klasse på videregående.

Nå ser jeg at hun har fått skoleplass, men at det er for langt unna. Hun bør starte og så bør du som mor ta de nødvendige telefoner for å skaffe plass nærmere hvis ikke datteren ser seg i stand til å gjøre dette selv.

Du kan ikke la henne gå hjemme uten noe å foreta seg.

[laban]

Etabler samarbeid med (eller press på) Oppfølgingstjenesten så snart som mulig.

http://www.ung.no/vidutd/121_Oppf%C3%B8lgingstjenesten.html

Det er ofte en fordel at andre enn foreldrene forsøker å motivere i slike situasjoner.

Hvis det finnes jobbmuligheter, vil de fleste bli fristet av dem når pengene tar slutt. Så det er også et poeng å begrense pengeflyten så lenge det ikke ytes noe for dem.

[Gjest hos oss]

Hvor gammel er hun? Hvis hun er ung (nylig avsluttet ungdomsskolen) ville jeg tatt en veldig aktiv rolle, kanskje jeg eller pappaen ville tatt noen dager fri fra jobb uten lønn hvis det var nødvendig, og oppsøkt inntakskontorer, skoler, oppfølgingtjenesten osv, og gjort alt for at hun skulle fått en skoleplass / restplass, og NAV for å høre hvilke tilbud de har osv osv

Jeg ville vært sammen med henne fra tidlig morgen, og tatt henne med på alle kontorer, og latt alt annet være uvesentlig.

I løpet av en uke vil jeg tro at man hadde en skoleplass, eller en praksisplass / en jobb hvor det var en voksen som fulgte henne godt opp, og med kontinuerlig tett kontakt med inntakskontoret for å sørge for at hun kom inn på skole ved neste opptak.

Jeg ville ikke latt noe annet vært viktig før dette var i orden.

[laban]

Da har har hun vel krav på skoleplass?

Min sønn går andre året. Han måtte da ikke søke på nytt etter første.

Det er bare på studiespesialisering man har rett til å beholde plassen på samme skole alle tre årene. Det ville bli bare rot mht. fagtilbud hvis alle skulle søke på nytt hvert år - de velger jo fordypningsfag lenge før de får karakterene for våren.

På yrkesfag må man søke på nytt hvert år og har ingen garanti for å få plass på samme skole. Dessuten snevres antallet inn ganske betraktelig fra trinn 1 til 2 og 2 til 3 på enkelte linjer, slik at noen alltid "må ut" - eller til den minst populære skolen med samme linje.

[Gjest Nickløsheletida]

Det er bare på studiespesialisering man har rett til å beholde plassen på samme skole alle tre årene. Det ville bli bare rot mht. fagtilbud hvis alle skulle søke på nytt hvert år - de velger jo fordypningsfag lenge før de får karakterene for våren.

På yrkesfag må man søke på nytt hvert år og har ingen garanti for å få plass på samme skole. Dessuten snevres antallet inn ganske betraktelig fra trinn 1 til 2 og 2 til 3 på enkelte linjer, slik at noen alltid "må ut" - eller til den minst populære skolen med samme linje.

''Det er bare på studiespesialisering man har rett til å beholde plassen på samme skole alle tre årene''

Aha, det visste jeg ikke.

[Gjest pendle i begynnelsen]

Jeg ville latt henne ta i mot skoleplassen langt unna, selv om det betyr at hun må stå opp grytidlig, sitte lenge på buss og tog, og komme hjem sent om kvelden. Paralelt ville jeg hatt tett kontakt med oppfølgingstjenesten og inntakskontoret og undervisningsinpektørene på de nærliggende skolene, for å forklare situasjonen, og være klar for enhver ledig skolepklass som dukker opp i nærheten. Hvis hun har gått på skolen fra august et annet sted, stiller hun mye sterkere for å ta i mot en plass etter en som slutter / flytter, enn om hun ikke har fulgt undervisning disse føste ukene / månedene.

Jeg ville vurdert _mye_ for at hun ikke gikk hjemme , jobbet redusert selv for å kjøre henne til skolen eller hente henne, mens man søker om plass i nærheten.

Blir hun kjent med noen hyggelige medelever, kan det jo være at hun kan overnatte hos dennes familie en gang i uken, så slipper hun noe pendling.

Blir hun vant til å sove lenge, sosialisere om kveldene uten lekseforpliktelser osv, så er det mye vanskeligere å begynne på skolen igjen.

Så hun bør begynne på skolen selv om det er feil skole feil by eller feil fag.

[Gjest foreldrene må ta ansvar hvis hun ikke gjør det]

Det er fint at man skal lære å bli selvstendig, men jeg synes det er en for høy pris å betale hvis det at hun ikke selv prøver å skaffe skolplass / restplass, gjør at hun kanskje faller helt av "skolekarusellen".

Så jeg ville tatt en veldig aktiv rolle som forelder.

Hun og en av dere bør ha det som heldagsjobb, fra tidlig morgen, å skaffe skolplass. Uten pause, til det er i orden.

Jeg ville sagt til sjefen min at det var familiær krise, og bedt om permisjon uten lønn til det var i orden.

[Gjest Kayia]

Ingen tvil: du/ dere som foreldre må på banen for å hjelpe tenåringen. Hvorfor har du/ dere inndratt mobil og pc som er hennes viktigste verktøy for nå instanser som kan bidra til å endre situasjonen? Ring og dra ned sammen med henne til inntakskontoret h v e r e n e s t e m o r g e n til hun har skoleplass. Lykke til!

[Gjest tonejossefin]

Med inndratt pc og inndratt mobil blir det iallefall vanskeli både å søke jobb og ringe på skoleplasser

[Gjest prust]

Tror jeg hadde forlangt at ungdommen hadde takket ja til plassen litt langt borte - samtidig som jeg hadde hjulpet til med å prøve og få plass i nærheten av hjemmet - fulgt henne til skolekontoret og hjulpet henne med å at telefoner.

Det verste både faglig og sosialt må jo være å stå uten skoleplass og jobb.....

[Liliaceae]

Ville ha forsøkt å motivert og hjulpet henne til å finne en løsning.

Satt opp en liste over alternativer og vurdert fordeler og ulemper.

Latt henne bestemme, men ikke akseptert ledigangg uten noen som helst plan. Hjulpet til i stor grad.

Om hun hadde satt seg helt på bakbena, ville jeg nok ha innført noen sanksjoner, som siste utvei. Krevd deltagelse i husarbeid, middagslaging.. Vi hadde nok krevd en del av henne, for å unngå at dagen brukes til å ligge og dra seg og sitte foran pc med spill og chatting..

[Gjest norsklektoren]

Det er bare på studiespesialisering man har rett til å beholde plassen på samme skole alle tre årene. Det ville bli bare rot mht. fagtilbud hvis alle skulle søke på nytt hvert år - de velger jo fordypningsfag lenge før de får karakterene for våren.

På yrkesfag må man søke på nytt hvert år og har ingen garanti for å få plass på samme skole. Dessuten snevres antallet inn ganske betraktelig fra trinn 1 til 2 og 2 til 3 på enkelte linjer, slik at noen alltid "må ut" - eller til den minst populære skolen med samme linje.

Dette stemmer ikke. Jeg jobber som lærer i en videregående skole, og det er flere som ikke kom inn på 2. og 3. året på studiespesialisering selv om de har vært elever ved skolen før. Elever fra andre skoler har utkonkurrert dem fordi de har bedre resultater.

[laban]

Dette stemmer ikke. Jeg jobber som lærer i en videregående skole, og det er flere som ikke kom inn på 2. og 3. året på studiespesialisering selv om de har vært elever ved skolen før. Elever fra andre skoler har utkonkurrert dem fordi de har bedre resultater.

Det er mulig de må ha samme opplegget for yrkesfag og studiespesialisering på steder med færre plasser. I Oslo har de det systemet jeg beskrev - yrkesfag har konkurranse hvert år, men studiespesialiseringselever har førsterett på den skolen de allerede har kommet inn på, såfremt man får ståkarakterer. Man kan _søke_ på en annen skole, men da må det være en plass som er eller blir ledig.

[PieLill]

Siden hun er såpass ung og sikker ikke har vært i en slik situasjon før, ville jeg gått langt i å hjelpe og lage vei i velleinga for henne.

mvh

[Gjest Monicaen]

Det er bare på studiespesialisering man har rett til å beholde plassen på samme skole alle tre årene. Det ville bli bare rot mht. fagtilbud hvis alle skulle søke på nytt hvert år - de velger jo fordypningsfag lenge før de får karakterene for våren.

På yrkesfag må man søke på nytt hvert år og har ingen garanti for å få plass på samme skole. Dessuten snevres antallet inn ganske betraktelig fra trinn 1 til 2 og 2 til 3 på enkelte linjer, slik at noen alltid "må ut" - eller til den minst populære skolen med samme linje.

Man må søke på nytt hvert år på studiespesialisering også. Men det er bare hvis man har svært dårlige karakterer at man risikerer å ryke ut.

[Gjest Også en mamma]

At en skal være forsiktig med å "overse" dette som kan være oppgitthet, forstadie til depresjon ol

Det er ikke sikkert at alt går på ren giddaslaushet

Jeg hadde krevet en runde med kyndige. Bla siden han nå står uten skole og jobb kvalifiserer til at han skal bli plukket opp av skolesystemet, en etat som jeg ikke husker navnet på men som skal bidra ungdommene med å finne ut hva de vil, alternative retninger, arbeidsplasser, utplasseringer etc

Hva med folkehøyskole? En linje han lyster veldig på. Et år med kreativitet, muligheter men uten karakterstress og mas. Et år å vokse på, finne seg selv på

Kjenner jo ikke denne gutten men tror det kan være svært farlig å dytte til side i straff/konsekvens. Det er nok i mange tilfeller mye bedre å ta tak i det og finne alternative måter å leve livet på, i allefall for en periode. For å få opp iveren og pågangsmotet ikke minst

Lykke til