blåmandag...

[huuff]

Hus og barn nå virker som et forsøk på å befeste forholdet. Den framgangsmåten ender som regel med brudd, med barn inne i bildet.

Blir helt feil å skaffe barn for å få forholdet til å funke.

mvh

Tar til meg tidligere råd.

Jeg er ikke klar for å kjøpe noe mer med han og har heller ikke lyst på barn nå. Jeg trenger tid og vet ikke hvordan jeg skal få han med på det.

[huuff]

''Jeg er helt knust pga HAN og klarer ikke å ta stilling til noe. Jeg er så redd for å velge feil! Men samboeren min gir meg nok ikke tid til å vingle mer. Føles som en slags livskrise - jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!!''

Jeg blir ikke veldig overrasket om du "plutselig" blir gravid, og dermed satser på samboeren og full pakke. Så slipper du igjen å aktivt ta et valg, og "lar skjebnen rå".

Mitt råd: Pass på prevensjonen og bare bestem deg for hva du ønsker! Det er faktisk i stor grad en viljesak - det går an å ta en beslutning og stå for den.

For oss andre synes det ganske innlysende hva som bør være beste beslutningen for både deg og samboer.

Takk for råd - prevensjonen er veldig i bruk (selv om jeg egentlig ikke trenger det these days...)

[huuff]

Jeg tror du ser for deg at du kan bli hos samboeren din inntil videre, samtidig som du er åpen for noe annet om det skulle poppe opp en HAN 2 som du kan svitsje over til når du etter hvert klarer å løsrive deg følelsesmessig fra han du fortsatt lengter etter.

Du er redd for å bli alene, og du er rett for å velge bort et andrevalg/den lille kjærligheten, i tilfelle du aldri treffer den store.

Men livet gir oss ikke alltid mulighet til å helgardere. Samtidig er det fullt mulig å få det bra med den lille kjærligheten, men da må du satse for fullt, ikke tenke på hva du savner og mangler.

Hvis jeg skal råde deg til noe, er det at du forteller samboeren din om dine eskapader og forelskelse i den andre. Det kan selvsagt ende med at han ikke vil ha deg lenger, men det kan også komme noe godt ut av en slik krise.

Da får dere luftet ut alt grums, og kanskje kan det også tennes litt lidenskap i kampen som vil komme, og dere kan ende opp med å velge hverandre på nytt.

Kanskje. Ikke at det virker særlig sannsynlig ut fra det du forteller, men uansett hva utfallet blir, kan dere i alle fall være ærlige mot hverandre.

Takk for et fint innlegg.

Jeg vil vel lengte etter en slik spenning som jeg hadde med HAN. Den vil jeg aldri, naturlig nok, få med han jeg bor med. Det er klart det kan oppstå ting i framtiden, men jeg håper utroskapen ble et engangsforetakende...

Jeg kan aldri fortelle min samboer om HAN - selv om det på et vis hadde vært godt - for jeg tror han da vil kontakte HAN, og jeg ønsker ikke å ødelegge noe for HAN. (selv om det frister innimellom...)

Jeg vet at jeg må satse 100 % hvis vi skal forbli et par. Det er likevel umulig for meg å love noe sånt nå, så da er egentlig ballen igjen hos samboer.

[PieLill]

Tar til meg tidligere råd.

Jeg er ikke klar for å kjøpe noe mer med han og har heller ikke lyst på barn nå. Jeg trenger tid og vet ikke hvordan jeg skal få han med på det.

''Jeg er ikke klar for å kjøpe noe mer med han og har heller ikke lyst på barn nå.''

Da må du være helt og fullstendig tydelig og ærlig med ham om det.

''Jeg trenger tid og vet ikke hvordan jeg skal få han med på det.''

Det der er helt feil holdning og utgangspunkt.

Han er en person som har lengsler og drømmer, som vil noe med livet sitt akkurat som deg. Det er pill råttent å holde han med godt snakk og la ham gå på gress for at alt skal tilpasses deg.

Du er ille tvunget til å akseptere at du kan bli nødt til å slippe ham. Vil du ikke slippe ham, må du være fast bestemt på å gjøre ham til nr. 1 slike at han blir en HAN.

Han er bare et reservehjul for deg. La han komme seg videre med sitt liv og du med ditt.

mvh

[Gjest Linnea79]

Ja, jeg gjorde det, men så klarte vi ikke helt likevel. Nå lever vi litt avventende. Han vil fortsette ,men alt eller ingenting; altså husbygging, barn og hele pakka .. nå. Det kan jeg ikke gi han nå... Så vet ikke.

Kanskje dere skulle vurdert en pause? At en av dere feks flyttet ut en stund og leier leilighet noen mnd til ting har roet seg litt?

Det gjorde jeg da ting sto på som verst i mitt kaotiske liv... Og det kan virkelig anbefales! Det endte riktignok med at vi brøt opp..Men det var helt klart det riktige valget og det hadde jeg kanskje fortsatt ikke oppdaget om jeg hadde valgt og fortsatt bo sammen med ham under den vanskskelige prosessen!

[Gjest utro]

For 5-6 år siden var jeg notorisk utro mot han jeg bodde sammen med. Årsaken tror jeg var at jeg helst ville bort fra samboeren, men han ville ikke. Strategien han brukte var ikke særlig edel. Han sa at det var greit at jeg flyttet ut, men når han hadde sagt det, satte han i gang en slags utslitingsstrategi. Han holdt meg våken dag og natt helt til jeg ble så sliten at jeg kapitulerte. Så samlet jeg krefter til å prøve på nytt med samme resultat. Dette skjedde flere ganger i løpet av flere år.

Etterhvert ble jeg mer og mer hevngjerrig og begynte å sjekke opp andre menn som jeg hadde sex med. Ikke særlig smart fordi jeg stort sett bare møtte dem en gang. Sånt blir deg gjerne litt mas av for mange menn er ute etter noe mer. Var utro med fire forskjellige menn. Resultatet ble at jeg syntes synd på min samboer og ble enda mer knyttet til ham. Skjønner faktisk ikke hvorfor han i hele tatt ville ha meg når jeg til stadighet sa at jeg ville ut av forholdet fordi jeg ikke var glad i ham

Etterhvert fikk jeg dette på avstand og flyttet ut. Det var svært vanskelig, men jeg har ikke angret et sekund i etterkant. Dette var og er det beste beslutningen jeg noen gang har tatt.

Tenker omtrent det samme om deg. Kan det være at du holder fast ved din samboer fordi du synes synd på ham?

[PieLill]

Ja, jeg gjorde det, men så klarte vi ikke helt likevel. Nå lever vi litt avventende. Han vil fortsette ,men alt eller ingenting; altså husbygging, barn og hele pakka .. nå. Det kan jeg ikke gi han nå... Så vet ikke.

Han vil ha alt eller ingen ting.

Du vil ha vente, fundere, kanskje - kanskje ikke, jakte på en annen og bedre, frem og tilbake, dill og dall.

Dine og hans ønsker er uforenelige. At det kan funke er ønsketenkning fra din side.

mvh

[PieLill]

Og svar skal han selvfølgelig få... Men jeg kommer ikke fram til noen konklusjon nå. Kunne ønske jeg kunne tatt permisjon fra jobb og reist bort en mnd eller noe...

At du ikke kommer fram til noen konklusjon, er en konklusjon.

Han vil ha forpliktelse nå, du vil ikke forplikte deg.

mvh

[huuff]

Kanskje dere skulle vurdert en pause? At en av dere feks flyttet ut en stund og leier leilighet noen mnd til ting har roet seg litt?

Det gjorde jeg da ting sto på som verst i mitt kaotiske liv... Og det kan virkelig anbefales! Det endte riktignok med at vi brøt opp..Men det var helt klart det riktige valget og det hadde jeg kanskje fortsatt ikke oppdaget om jeg hadde valgt og fortsatt bo sammen med ham under den vanskskelige prosessen!

Jeg har på en måte ønsket det. Jeg er likevel altfor handlingslammet til å iverksette det akkurat nå...

[huuff]

At du ikke kommer fram til noen konklusjon, er en konklusjon.

Han vil ha forpliktelse nå, du vil ikke forplikte deg.

mvh

Ja, det var vel korrekt sagt. Jeg får fortelle han det da, så få han ta konklusjonen.

Jeg skulle bare så gjerne ønske at jeg kunne bli lykkelig her... Nå er jeg så stresset pga HAN at jeg har blitt helt handlingslammet. Føler meg som en hamster i hjulet.

[huuff]

''Hvorfor tipper ikke pendelen over den andre veien snart? At jeg ser hvor falsk han har vært, hvordan han har holdt meg på gress, sagt det jeg vil høre - og hvordan kunne jeg kaste bort et år på å vente på han? Hvordan kan mine lykkeligste øyeblikk hittil i mitt 30-årige liv være tiden med han? Og hvordan kan jeg tillate at jeg nå tror jeg aldri vil bli så lykkelig igjen?''

Det meste handler om _valg_ du har gjort, og valg du gjør hver dag.

mvh

Nå velger jeg i alle fall å ikke ta kontakt med HAN. Selv om jeg snart dør av lyst til å se han...