NHD: Søsken / kronisk sykdom

[Sepe]

Jada, men disse cøliakiproduktene inneholder ikke særlig med fiber, noe en diabetiker må ha. Å spise cøliakibrød er omtrent like effektivt som å spise loff, og har tilsvarende virkning på blodsukkeret.

En voksenperson kan selvfølgelig helt frivillig holde seg unna hvetemel, men et barn som i en del av en familie vil slite.

Og jeg lurer på hvordan dette med ulikt kosthold vil påvirke søsken, om de ikke har bedre av å bo hver for seg.

2 stk. lavkarbobrød

Stekes ved 200 grader i ca. 1 time (avhendig av form)

200 g valnøtter (knuses)

100 g Glutenfritt kli (helsekost)

200 g sesamfrø

200 g solsikkefrø Blandes sammen

200 g linfrø

2 ss fiberhusk

2 ss bakepulver

10 egg

2 beger kesam Rør sammen og bland inn

1 dl rapsolje det tørre

1-1,5 ts seltin

Bruk middels størrelse brødformer, kledd med

bakepapir og legger bakepapir oppå formen etter en

halvtimes steking.

Fantastisk gode og næringsrike!

Ja, jeg har barn med cøliaki!

[nitty-gritty]

''Skal vi alle legge oss på cøliakinivået vil det bli usigelig kjedelig, smakløs og vond mat for alle.''

Om du er glad i mat (og å lage mat?), så kan det da ikke være vanskelig for deg å se for deg matlaging uten hvetemel? Det finnes forøvrig gode erstatninger for det meste.

[nitty-gritty]

Jada, men disse cøliakiproduktene inneholder ikke særlig med fiber, noe en diabetiker må ha. Å spise cøliakibrød er omtrent like effektivt som å spise loff, og har tilsvarende virkning på blodsukkeret.

En voksenperson kan selvfølgelig helt frivillig holde seg unna hvetemel, men et barn som i en del av en familie vil slite.

Og jeg lurer på hvordan dette med ulikt kosthold vil påvirke søsken, om de ikke har bedre av å bo hver for seg.

''Og jeg lurer på hvordan dette med ulikt kosthold vil påvirke søsken, om de ikke har bedre av å bo hver for seg.''

Javel, ja...

[Sepe]

"Skal vi alle legge oss på cøliakinivået vil det bli usigelig kjedelig, smakløs og vond mat for alle."

Dette var utrolig negativt, i min familie har 2 av 4 cøliaki, glad de ikke leser her inne...

Det eneste du/dere må gjøre er å planlegge mer, finnes massevis av god, glutenfri mat, men dere kan ikke lenger spontant stikke innom bakeriet og kjøpe boller. Og det synes jeg faktisk ikke det friske barnet skal gjøre heller, når de er sammen! Det friske barnet får heller kose seg med gluten når barnet med cøliaki er et annet sted.

[trollemor;o)]

Jeg har smakt cøliakifri mat og den er da slettes ikke smakløs og vond!! Sett igang å lær dere å lage god mat som alle kan spise!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For å ta det enkleste først: Barna har best av å bo sammen med søsken og foreldre i en kjernefamilie.

Din yngste datter har dessverre fått en kronisk sykdom som krever diett. Den diatten må hun få, og dere må søke hjelp og veiledning på hvordan en kan lage mest mulig spennende mat til henne med de begrensniger det tross alt er.

Dere andre må fortsette å spise vanlig mat. Din datter får det ikke bedre av at dere skal spise en diett dere ikke trenger.

Tenk deg at hun måtte begynt med insulinsprøyter. Ville dere andre injisert saltvann på dere selv i solidaritet med henne? Ville hun hatt nytte av det?

[Lillemus]

''Vil det være bedre for disse søsknene å ikke bo sammen, men heller møtes til hyggelig samvær uten mat innimellom?''

Hvorfor det? For virkelig å gni det inn til det barnet som har fått diagnosene at "du er sykk og derfor kan vi ikke bo sammen lenger og det er din feil!"?

[Gjest Lindsey L]

Jada, men disse cøliakiproduktene inneholder ikke særlig med fiber, noe en diabetiker må ha. Å spise cøliakibrød er omtrent like effektivt som å spise loff, og har tilsvarende virkning på blodsukkeret.

En voksenperson kan selvfølgelig helt frivillig holde seg unna hvetemel, men et barn som i en del av en familie vil slite.

Og jeg lurer på hvordan dette med ulikt kosthold vil påvirke søsken, om de ikke har bedre av å bo hver for seg.

Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at å bo hver for seg ikke skulle være mye verre for dem begge, da vil de ihvertfall føle de blir behandlet ulikt og i alle situasjoner, og det vil påvirke hele livet, ikke bare måltidssituasjonen. Så viktig er ikke kosthold for noen av dem. Og hvordan skulle det foregå i praksis?

Kontakt noen foreninger for cøliaki og diabetes, de har sikkert mange gode råd og kjenner problemstillingene godt. Jeg kjenner forøvrig en familie der det ene barnet har og må ha en helt separat og vanskelig diett, og det går utmerket i forhold til søskenrelasjonen, det er bare slitsomt for foreldrene som alltid må lage dobbelt. Sånn er det bare, det ene barnet er sykt. Men det er ikke noe mer oppmerksomhet rundt det enn det må være.

[....AV]

Jeg skjønner at du synes det er tungt og vanskelig nå, men dette går helt fint når dere blir vant til det!

Vi har ett barn som spiser glutenfritt og ett barn som har vanlig kosthold og det går helt fint. Det eneste vi differensierer av kosthold er brød, det er bare han som er glutenfri som spiser glutenfritt brød, vi andre spiser vanlig. Barna har også hver sin frokostblanding, men er det tomt for "vanlig", spiser like gjerne begge glutenfri. Middag er uproblematisk å holde glutenfritt. Den "friske" sønnen har heller ikke noe problem med å forstå at vi ikke kan kjøpe f.eks. kjeks-is til fryseren hjemme(som akkurat nå er det eneste jeg kommer på at har vært et tema).

Kaker, kjeks og desserter har vi stort sett glutenfritt, det er uansett sunt for alle å spise minst mulig av dette. Jeg forstår at det kompliserer situasjonen når det også er diabetes i bildet, men det er mulig å få glutenfri mat med fiber også.

Meld deg på bakekurs i regi av cøliakiforeningen, der får du mange gode tips. Det er en vanlig kombinasjon å ha både cøliaki og diabetes, så du kan helt sikkert få gode råd av foreningen.

http://www.ncf.no/

Det finnes også et diskusjonsforum hvor du kanskje kan få noen tips. Jeg ser det ikke er så stor aktivitet der nå, men det er mange gamle innlegg som du kan se på.

http://forum.ncf.no/index.php

[Gjest hos oss]

Dere må heller se på det som et godt utgangspunkt at dere er en familie som er glad i mat og prioriterer gode måltider. Da er dere langt på vei til å kunne lage et godt kosthold alle kan spise sammen.

Sjekk på pasientorganisasjonenes sider, de fleste organsisajonene for mennesker som trenger tilrettelagt kosthold, har tips til kurs man kan gå på eller holder egne kurs. Så lærer dere å lage like god mat, men som er riktig for alle hjemme hos dere.

Man kan lage like god mat som før, men utgangspunktet må ikke være at det skal være akkurat det samme som før.

Det er ingen som lager så god mat som min venninne som har cølliaki. Jeg tenker aldri på at det er "diettmat" vi får servert der, selv om sausen og suppen er jevnet med maismel i stedet for hvetemel osv.

Barna mine har aldri tenkt på at dette er annerledes mat, og vi har bodd sammen med dem i ukevis på hytta og spist helt det samme som dem.

I dag er det også mange som er opptatt av å spise lite karbohydrater, så gode alternativer til frokost og lunsj og mellommåltider som ikke bare er brødmat, finnes mange steder.

Ta en samtale med mannen din i kveld, bestem dere for at dere bare snakker om det nye kostholdet som spennende utfordringer, og _aldri_ som et problem. og hjelper barna til å tenke på samme måte.

Når dere er enige om denne tilnærmingen, tar dere en telefon til de som dere normalt spiser hos / med, og sier at dere har bestemt dere for å ikke snakke om den nye kosten som et problem, og at dere ber om hjelp fra besteforeldre, familie og venner til å la være å gi noe som helst (negativ) opmerksomhet rundt dette.

Hvis dere klarer det hele tiden, klarer bestemor det en gang i uken.

Nevøen min fikk en diagnose for et par år siden som gjorde at familien fikk store omveltinger. Da tok broren min og reduserte arbeidstiden sin ett halvt år, for å kunne følge opp medisinering, konsthold, trening og ny livsstil en periode til dette var godt innarbeidet i familien. Han gikk kurs for å lære å lage mat som var god for hele familien, og som sønnen kunne spise.

Nevøen min var nok mye dårligere enn din datter, så jeg sier ikke at det er nødvenig at alle tar seg fri, men jeg tror at begge foreldrene må bestemme seg at dette krever en endring, og formidle dette som en mulighet for positive forandringer. For eksempel at mer av maten lages fra grunnen av, og at man får inspirasjon til nye retter.

Samtidig må man kanskje innarbeide andre måter å kose seg på enn mat, at en kveld med film eller spill eller tv, ikke nødvendigvis også består av noe godt å putte i munnen. (På samme måte som familier som har andre utfordringer, feks med overvekt.) Og da er det også viktig at man ikke begrunner det med diagnoosen til det ene familiemedlemmet, men at dere alle skal spise litt mer sunt.

Og når man skal kose seg, så etablerer man nye alternativer som hele familien kan spise.

Dere skal gi deres datter ressurser til å leve resten av livet med disse diagnosene, uten at det skal begrense henne. Da er første skritt at dere viser henne at det ikke begrenser henne hjemme. Resten av familien får dette som en bonus, ja de går glipp av noen matretter de har likt før, men de får minst like mange nye gode retter, og de lærer seg verdien av et regelmessig liv mht måltider, sunn mat, søvn og fysisk aktivitet, det er en kunnskap de vil ha _str_ glede av resten av livet. Og de lærer seg å ta hensyn. Så for de andre brna bør det fremstilles som en bonus.

Og allt negativt prat rundt dette er ikke lov. Ta en pep-talk med søsknene, si at det er hun som har fått diagnosen som har utfordringen, og det minste dere andre kan gjøre, er å tilpasse dere til den nye måten dere som familie skal leve på. En måte som stort sett bare er bedre.

[cathlin]

Det er ikke verre enn å lage en ekstra rett og sette på bordet, eller å ikke blande sammen ting som inneholder gluten og ikke. Jeg har bodd sammen med en som hadde gluten og melkefri kost, og det var ikke vanskelig å få det til å fungere når flere lagde middag sammen. Det er også mange gode oppskrifter på glutenfrie kaker og glutenfri mat forøvrig.

[cathlin]

Det er ikke verre enn å lage en ekstra rett og sette på bordet, eller å ikke blande sammen ting som inneholder gluten og ikke. Jeg har bodd sammen med en som hadde gluten og melkefri kost, og det var ikke vanskelig å få det til å fungere når flere lagde middag sammen. Det er også mange gode oppskrifter på glutenfrie kaker og glutenfri mat forøvrig.

Ups, ser at det også er diabetes i familien, da var det med glutenfri kake kanskje ikke så relevant. Skrev det sikkert fordi jeg har oppskrift på en utrolig god glutenfri eplekake, og satt og tenkte på hvor godt det hadde vært med en smakebit akkurat nå.

[Gjest hos oss]

Dere må heller se på det som et godt utgangspunkt at dere er en familie som er glad i mat og prioriterer gode måltider. Da er dere langt på vei til å kunne lage et godt kosthold alle kan spise sammen.

Sjekk på pasientorganisasjonenes sider, de fleste organsisajonene for mennesker som trenger tilrettelagt kosthold, har tips til kurs man kan gå på eller holder egne kurs. Så lærer dere å lage like god mat, men som er riktig for alle hjemme hos dere.

Man kan lage like god mat som før, men utgangspunktet må ikke være at det skal være akkurat det samme som før.

Det er ingen som lager så god mat som min venninne som har cølliaki. Jeg tenker aldri på at det er "diettmat" vi får servert der, selv om sausen og suppen er jevnet med maismel i stedet for hvetemel osv.

Barna mine har aldri tenkt på at dette er annerledes mat, og vi har bodd sammen med dem i ukevis på hytta og spist helt det samme som dem.

I dag er det også mange som er opptatt av å spise lite karbohydrater, så gode alternativer til frokost og lunsj og mellommåltider som ikke bare er brødmat, finnes mange steder.

Ta en samtale med mannen din i kveld, bestem dere for at dere bare snakker om det nye kostholdet som spennende utfordringer, og _aldri_ som et problem. og hjelper barna til å tenke på samme måte.

Når dere er enige om denne tilnærmingen, tar dere en telefon til de som dere normalt spiser hos / med, og sier at dere har bestemt dere for å ikke snakke om den nye kosten som et problem, og at dere ber om hjelp fra besteforeldre, familie og venner til å la være å gi noe som helst (negativ) opmerksomhet rundt dette.

Hvis dere klarer det hele tiden, klarer bestemor det en gang i uken.

Nevøen min fikk en diagnose for et par år siden som gjorde at familien fikk store omveltinger. Da tok broren min og reduserte arbeidstiden sin ett halvt år, for å kunne følge opp medisinering, konsthold, trening og ny livsstil en periode til dette var godt innarbeidet i familien. Han gikk kurs for å lære å lage mat som var god for hele familien, og som sønnen kunne spise.

Nevøen min var nok mye dårligere enn din datter, så jeg sier ikke at det er nødvenig at alle tar seg fri, men jeg tror at begge foreldrene må bestemme seg at dette krever en endring, og formidle dette som en mulighet for positive forandringer. For eksempel at mer av maten lages fra grunnen av, og at man får inspirasjon til nye retter.

Samtidig må man kanskje innarbeide andre måter å kose seg på enn mat, at en kveld med film eller spill eller tv, ikke nødvendigvis også består av noe godt å putte i munnen. (På samme måte som familier som har andre utfordringer, feks med overvekt.) Og da er det også viktig at man ikke begrunner det med diagnoosen til det ene familiemedlemmet, men at dere alle skal spise litt mer sunt.

Og når man skal kose seg, så etablerer man nye alternativer som hele familien kan spise.

Dere skal gi deres datter ressurser til å leve resten av livet med disse diagnosene, uten at det skal begrense henne. Da er første skritt at dere viser henne at det ikke begrenser henne hjemme. Resten av familien får dette som en bonus, ja de går glipp av noen matretter de har likt før, men de får minst like mange nye gode retter, og de lærer seg verdien av et regelmessig liv mht måltider, sunn mat, søvn og fysisk aktivitet, det er en kunnskap de vil ha _str_ glede av resten av livet. Og de lærer seg å ta hensyn. Så for de andre brna bør det fremstilles som en bonus.

Og allt negativt prat rundt dette er ikke lov. Ta en pep-talk med søsknene, si at det er hun som har fått diagnosen som har utfordringen, og det minste dere andre kan gjøre, er å tilpasse dere til den nye måten dere som familie skal leve på. En måte som stort sett bare er bedre.

For å presisere: hun som ikke tåler gluten kan selvsagt ha frokostblanding eller knekkebrød som hun tåler, og som hun spiser mens andre spiser glutenholdige kornblandinger eller knekkebrød osv. Så lenge det ikke snakkes om av _noen_ som noe mindreverdig altenativ, så blir det ikke oppfattet som det heller etterhvert.

Men sauser, supper, gryter, pizza osv, lages fint på en måte som er god og alle tåler. Men det krever litt kunnskap om hvordan glutenfritt mel osv oppfører seg, nettopp for at ikke maten skal bli seig eller på annen måte rar, så det er lurt å gå et kurs. Man kan jo krydre og smakssette like mye som før, så smakløs er det ingen grunn til at maten skal være.

[Gjest Tristemamma]

2 stk. lavkarbobrød

Stekes ved 200 grader i ca. 1 time (avhendig av form)

200 g valnøtter (knuses)

100 g Glutenfritt kli (helsekost)

200 g sesamfrø

200 g solsikkefrø Blandes sammen

200 g linfrø

2 ss fiberhusk

2 ss bakepulver

10 egg

2 beger kesam Rør sammen og bland inn

1 dl rapsolje det tørre

1-1,5 ts seltin

Bruk middels størrelse brødformer, kledd med

bakepapir og legger bakepapir oppå formen etter en

halvtimes steking.

Fantastisk gode og næringsrike!

Ja, jeg har barn med cøliaki!

Dette gir veldig mange karbohydrater, og er ikke på lista over hva diabetikere bør spise særlig av.

[Gjest Tristemamma]

''Jada, men disse cøliakiproduktene inneholder ikke særlig med fiber, noe en diabetiker må ha. Å spise cøliakibrød er omtrent like effektivt som å spise loff, og har tilsvarende virkning på blodsukkeret.

''

Dette tror jeg stemmer. En del av de glutenfrie produktene er også utrolig søte.

Ja. Brødet vi har kjøpt nå inneholder 45 karbohydrater pr. 100 g brød, og det er kun 9 % fiber. Det groveste vi har funnet.

[Gjest Tristemamma]

"men disse cøliakiproduktene inneholder ikke særlig med fiber, noe en diabetiker må ha." Da er det jo bare å tilsette Psyllium-frøskaller, altså fiberhusk. Ikke verre. Brødene, knekkebrødene, blir faktisk svært gode. Jeg har hverken diabetes eller cøliaki men foretrekker ofte å lage dette brødet fremfor å spise altfor mye hvete.

Såvidt jeg har lest meg til kan man ikke bruke særlig mye fiberhusk sammen med glutenfritt mel, da brødene ikke vil henge sammen.

[Gjest Tristemamma]

''Og jeg lurer på hvordan dette med ulikt kosthold vil påvirke søsken, om de ikke har bedre av å bo hver for seg.''

Javel, ja...

Hvorfor er du så ufin?

[Lillemus]

Ja. Brødet vi har kjøpt nå inneholder 45 karbohydrater pr. 100 g brød, og det er kun 9 % fiber. Det groveste vi har funnet.

Fedon-brødet da? Fås på Rema, inneholder mye mindre karbohydrater enn det i alle fall, fiberinnholdet er jeg usikker på, men det er god - smaker som vanlig brød i motsetning til lavkarbobrødene.

[Lillemus]

Såvidt jeg har lest meg til kan man ikke bruke særlig mye fiberhusk sammen med glutenfritt mel, da brødene ikke vil henge sammen.

''Såvidt jeg har lest meg til kan man ikke bruke særlig mye fiberhusk sammen med glutenfritt mel, da brødene ikke vil henge sammen.''

Fiberhusk er et bindemiddel som gjør at brødene henger mye bedre sammen så jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være ypperlig i glutenfri bakst?

[Gjest Tristemamma]

For å ta det enkleste først: Barna har best av å bo sammen med søsken og foreldre i en kjernefamilie.

Din yngste datter har dessverre fått en kronisk sykdom som krever diett. Den diatten må hun få, og dere må søke hjelp og veiledning på hvordan en kan lage mest mulig spennende mat til henne med de begrensniger det tross alt er.

Dere andre må fortsette å spise vanlig mat. Din datter får det ikke bedre av at dere skal spise en diett dere ikke trenger.

Tenk deg at hun måtte begynt med insulinsprøyter. Ville dere andre injisert saltvann på dere selv i solidaritet med henne? Ville hun hatt nytte av det?

For å ta det siste først: Vi setter selvfølgelig ikke saltvannsinjeksjoner i sympati, men vi har lagt om kostholdet slik at vi spiser det samme i forhold til diabetesen.

Å legge om til glutenfritt utgjør en radikal forandring, og det er en tilleggsutfordring å tilpasse det til diabetesvennlig mat. Det meste på ja-lista for cøliakikere er på nei-lista til diabetikere.

Jeg synes det virker hjerterått at vi friske skal spise som normalt, mens den syke skal sitte der med sin spesialmat som hun ikke liker. Jeg forstår ikke at det vil gjøre godt for noen av oss psykisk, men jeg skjønner av svarene her at det må man bare gjøre.

Å få hjelp til å lage et kosthold synes faktisk å være vanskelig.