Voksen vs barn og krav på hjelp i psykiatrien

[Gjest hjertesukk med bitter smak]

Er det sånn at voksne mennesker fritt fram kan velge om og når de skal oppsøke psykiatrisk hjelp, og også hvem/hvilken behandlingssinnstans som skal hjelpe dem?

Ja, det er vel sånn. Men hva med barn? Det eneste "tilbudet" de har er bup. Men bup er så overbelastet og har altfor lite ressurser til å ta inn barn/unge med alvorlige symptomer på psykisk sykdom til behandling. Sånn er det iallefall her.

Jeg synes det er diskriminerende!

Hvorfor får ikke barn hjelp? Alle barn som har foreldre med psykiatriske diagnoser og som selv har symptomer bør ha lovfestet rett til å bli utredet og gitt rett hjelp i rett tid.

Er det ikke bedre å forebygge eksplosjonen enn å plukke opp bitene etter smellet?.

[Dorthe]

Jeg synes da virkelig det er omvent. Unger får hjelp ganske raskt og de voksne får ikke hjelp i det hele tatt utenom de som har råd til å betale 1000-1600 kr pr time.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Barn og unge opp til 23 år har langt bedre rettigheter enn voksne etter loven.

I det virkelige liv har de dog mindre muligheter til å benytte seg av alternativer. Dette fordi a) Behandlingen ofte involverer langt flere enn pasienten. Det er vanskelig å reise fra Mandal til Ålesund med en hel familie en gang i uka. Tilbudet av private spesialister er langt lavere.

[Madelenemie]

Hei!

Vi har god erfaring med BUP , de gjør det de kan og er effektive, men kompetansen deres er jeg heller litt usikker på hva feks angår jenter med asperger syndrom.

Vi velger derfor muligens selv å reise til Sverige til en svensk barnepsykiater der. Men vi har alltid fått tilbud om hjelp her, samt på flere ulike steder.

Jeg tror vi ventet bare 3 mnd da min sønn ble utredet før vi kom inn, det er omtrent samme tid jeg selv måtte vente så jeg syns det går raskt. Vi hørte at det var lange ventelister, men 3mnd. det er jo raskt når det gjelder en hel utredning der mer enn en fagperson er inne over tid med en hel mengde ulike diagnostiske intervjuer og skoleobservasjoner og tester.

Det jeg anbefaler er at man gjør seg klare tanker om hva problemet er i ventetiden, setter opp en skriftlig oversikt over de ulike vanskene, samt tar vare på tidligere uttalelser eller bemerkninger fra andre enn en selv. Det er vanskelig å huske så mye når man sitter der og det diagnostiske intervjuet er vanskelig å svare på. har man da på forhånd gjort et planmessig arbeide selv er mye gjort. Jeg har fått meget positive tilbakemeldinger på alle slike oversikter jeg har laget og presentert for fagpersoner på BUP.

Når det gjelder det med å utrede min datter så har jeg nå begynt på den skriftlige oversikten jeg vil presentere, Da jeg ser at ting kan tyde på at hun har trekk av asperger syndrom, hun vil nok i fremtiden trenge forklaringen dette kan gi henne på det sosiale som hun strever med, jeg ønsker ikke da å ende opp med ingen diagnose pga av svak kompetanse, for jenter trenger slett ikke oppføre seg så professoraktig. Jeg fikk nok diagnosen fordi jeg er det man kaller et skoleksempel, men det trenger man ikke være. (at jeg er et skoleksempel er forresten en overdrivelse, tror min psykiater sa det sånn fordi jeg ikke skulle tvile på diagnosen)

[Helmi]

Min erfaring er at barna mine fikk meget god hjelp og oppfølging av både fastlege og Bup, den gang det var behov for det. Har aldri tenkt at de ble diskriminert på noen måte, men at de ble sett og tatt vare på.

[frosken]

Jeg synes da virkelig det er omvent. Unger får hjelp ganske raskt og de voksne får ikke hjelp i det hele tatt utenom de som har råd til å betale 1000-1600 kr pr time.

''Unger får hjelp ganske raskt og de voksne får ikke hjelp i det hele tatt utenom de som har råd til å betale 1000-1600 kr pr time.''

Dette mener jeg er reinspikka tull ;-) Det gis mye psykiatrisk hjelp til voksne mennesker, selv om mange også kunne ønske at tilbudet var enda bedre.

[frosken]

Jeg blir alltid opprørt over at barn ofte må vente lenge på å få tilstrekkelig hjelp fra bup. Dersom man bor i f.eks. Oslo finnes det også en del privatpraktiserende behandlere som kan oppsøkes, men for de fleste vil som du sier, bup være eneste alternativ. I tillegg jobber bup ofte utrolig tregt...

[Gjest hjertesukk med bitter smak]

Jeg synes da virkelig det er omvent. Unger får hjelp ganske raskt og de voksne får ikke hjelp i det hele tatt utenom de som har råd til å betale 1000-1600 kr pr time.

Detr er mulig du har den oppfatningen Dorthe, men det er nok ikke det som stemmer med virkeligheten.

Voksne har mer og bedre valgfrihet. Barn og unge har bare BUP. Men BUP er så forbaset overarbeidet at de ikke har ressurser nok til å hjelpe alle.

I fjor avviste de blant annet en 11-åring som gikk og slet med selvmordstanker. I avslagsbrevet stod det at de ikke anså problemstillingen som alvorlig nok! Wtf--- sier nå jeg, bare... :-((((

[Gjest hjertesukk med bitter smak]

Min erfaring er at barna mine fikk meget god hjelp og oppfølging av både fastlege og Bup, den gang det var behov for det. Har aldri tenkt at de ble diskriminert på noen måte, men at de ble sett og tatt vare på.

''Min erfaring er at barna mine fikk meget god hjelp og oppfølging av både fastlege og Bup, den gang det var behov for det. ''

Ja, da var dere heldige! Så bra for dere! :-)

[Gjest hjertesukk med bitter smak]

Jeg blir alltid opprørt over at barn ofte må vente lenge på å få tilstrekkelig hjelp fra bup. Dersom man bor i f.eks. Oslo finnes det også en del privatpraktiserende behandlere som kan oppsøkes, men for de fleste vil som du sier, bup være eneste alternativ. I tillegg jobber bup ofte utrolig tregt...

''I tillegg jobber bup ofte utrolig tregt...''

Ja, det kan godt hende. Iallefall har de store ressursmangler som gjør at de ikke kan hjelpe alle som trenger det.

En voksen kan jo bare ta for seg gule sider og leite til han finner noen som har ledig kapasitet, men barn har bare bup. Og det tilbudet er dessverre ikke tilstrekkelig. :-(

[Dorthe]

Detr er mulig du har den oppfatningen Dorthe, men det er nok ikke det som stemmer med virkeligheten.

Voksne har mer og bedre valgfrihet. Barn og unge har bare BUP. Men BUP er så forbaset overarbeidet at de ikke har ressurser nok til å hjelpe alle.

I fjor avviste de blant annet en 11-åring som gikk og slet med selvmordstanker. I avslagsbrevet stod det at de ikke anså problemstillingen som alvorlig nok! Wtf--- sier nå jeg, bare... :-((((

Jeg har fått hjelp til ungene mine ved å ringe opp og snakke med BUP og de fikk time ganske fort. Jeg har ikke hatt henvisning engang.