Til Solveig E V

[Gjest Jeg er fortvilet]

Nå er jeg fortvilet! Jeg er ei jente i slutten av 20-årene. Jeg har vært gift i snart 10 år. Mannen min og jeg har det ikke så bra. Han er selger og reiser mye i jobben. Vi har en datter på 4 år. Nå venter vi et barn til om 4 mnd. Problemet er at jeg ikke føler noe for mannen min lenger. Jeg prøver å gjøre koselige ting, men han vil ikke være med på det.Han er fryktelig sjalu, så vi har nesten ikke venner igjen. Jeg liker å være blant venner, mens han helst vil sitte foran tv´n. Jeg vil at vi skal gå i parterapi, men det er helt uaktuelt for mannen min. Jeg føler at jeg drukner i dette forholdet. det gir meg ingen ting. Er jeg egoistisk? Jeg vil at vi skal ha det -godt-, ikke bare greit nok. Han er også veldig utolmodig med datteren vår. Hun og jeg har det så fint når han er ute å reiser. Seksutelt så er det også dødt. Jeg orker nesten ikke ha sex med han, og gråter ofte når han er "ferdig".

Sliter med dårlig samvittighet hele tiden. Vil ikke at våre barn skal bli skilsmissebarn, men jeg vil føle at jeg lever.

Trenger hjelp til å sortere tankene!

På forhånd takk.

Hilsen

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære fortvilet!

Dette høres vrient ut. Slik du beskriver din livssituasjon virker det som om du har gjort flere forsøk på å få til en forandring i samlivet deres, uten å lykkes.

Du nevner ikke noe positivt om ektefellen din, egenskaper og holdninger. Er det fordi du har glemt det?

Det høres ut som om du liker deg bedre når han er ute på reiser og jobb.

Jeg lurer på om du vurderer muligheten av å bryte med mannen din og på den måten føle at du lever.

- Du sier du har mistet følelsene for han.

- Sexlivet er dødt.

- Samspillet deres har bidratt til at dere nesten ikke har venner igjen.

- Og du sier at foreldreskapet heller ikke går samme vei.

- Og nå venter dere nr.2.

Jeg vil tro at du trenger å få oversikt over situasjonen for å komme deg videre. Still spørsmålene:

Hvilke muligheter er det i et forsatt samliv med mannen din? Og hvilke konsekvenser vil et brudd gi?

Når du ikke får han med i parterapi, trenger du samtaler for deg selv for å drøfte problemene, særlig med tanke på at du skal nedkomme om 4 mnd. Har du venner du kan bruke? Eller kan du få hjelp av en terapeut?

Vennlig hilsen