Det normalt...

[Gjest mot normalt]

Jeg bor sammen med forovleden min på 15. året. Vi har vært sammen i 16. Vi har 3 barn, på 7,9 og 12 år. Og det er jeg som er problemet.. Jeg er tidvis veldig deprimert, lider av sterk pms og er til tider ikke til å være i hus med, det er jeg helt innforstått med. Migrene preger store deler av min hverdag,, og jeg er som sagt ingen enkel person å være ilag med. Men: det er jeg som kjører alle 3 ungene på fotballkamper, treninger, kinoer, vennebesøk, handler, vasker, lager mat osv. Jeg er i tillegg i full jobb, og synes igrunnen at jeg gjør alt for mye i huset alene. Ungene har etterhvert blitt flinke til å hjelpe til, med støvsuging, opphenging av klær osv. men likevel. Gubben kommer hjem fra jobb, setter seg ved dataen til jeg har middagen klar. Han spiser middag på 2 minutt, og stryker på dør, enten for å gå på jakt eller for å lete sau. Jada, jeg skjønner at sauene må passes og alt det der, men fy flate! Jakta er killeren her... Tenk så heldig den mannen er!!! I 3 måneder kan han se frem til hver eneste helg, for da kan han gjøre det han synes er absolutt det beste han vet! Og jeg? Jeg sitter på jobb på fredag, og gruer meg til helgene.. Migrena kommer stadig vekk på fredagmorgen, for da begynner jeg å komme i helgemodus, og slapper av. Fredag ettermiddag er den på full trøkk, og mannen reiser rett fra jobb til jakt. Jeg skal handler, hente unger, vaske huset, vaske klær, lage middag, bake bursdagskaker, være med på overnattingsturer med 4h osv. Mine helger er ALLTID pliktløp, mens han har slappav-helger.. Og kan han da virkelig mene at jeg skal være klar for seksuelt samliv de få kveldene han er "i humør"? Da kjefter og smeller han på meg for at jeg ikke stiller opp!!? Nei, veien ut av dette samlivet er kort, tror jeg...

[mariaflyfly]

Jeg stiller meg noe uforstående til at en part i et samliv med familieforpliktelser ser sitt snitt til å ha "egotripphelger" på denne måten.

Hva skjer dersom du tar dette opp på en saklig og rolig måte?

Jeg er uhyre frista til å komme med mitt sedvanlige dol-svar: Dump ham. (Du merker knapt noen forskjell).

[Axcia]

''Nei, veien ut av dette samlivet er kort, tror jeg...''

Det tror jeg også- jeg kunne aldri ha vært i et slikt forhold.

[Lillemus]

Har du spurt ham om det er greit at du reiser bort samtlige helger i mars, april og mai og overlater alt i heimen til ham? Siden han gjør det om høsten så bør jo du kunne gjøre det samme om våren.

Ta det opp med ham på en rolig måte, om du ikke alt har gjort det, og forklar at han rett og slett ikke kan fortsette sånn - da vil han i tilfelle måtte finne seg et nytt sted å bo.

[Gjest Kayia]

Jeg stiller meg noe uforstående til at en part i et samliv med familieforpliktelser ser sitt snitt til å ha "egotripphelger" på denne måten.

Hva skjer dersom du tar dette opp på en saklig og rolig måte?

Jeg er uhyre frista til å komme med mitt sedvanlige dol-svar: Dump ham. (Du merker knapt noen forskjell).

''(Du merker knapt noen forskjell)'' Bortsett fra når hun åpner fryser'n... ;-)

[Gjest mot normalt]

Har du spurt ham om det er greit at du reiser bort samtlige helger i mars, april og mai og overlater alt i heimen til ham? Siden han gjør det om høsten så bør jo du kunne gjøre det samme om våren.

Ta det opp med ham på en rolig måte, om du ikke alt har gjort det, og forklar at han rett og slett ikke kan fortsette sånn - da vil han i tilfelle måtte finne seg et nytt sted å bo.

Ja, jeg har spurt ham om det er greit at jeg reiser på festivaler og spilleoppdrag hver helg i 3 måneder... SVaret var: "Men det har du vel ikke samvittighet til!?" Nei, nå manner jeg meg opp til en skikkelig samtale, og dem har vi hatt flere av! Men denne gangen er det annerledes, for nå MENER jeg at han har et valg; Meg og familien - eller jakta. Jeg har allerede en leilighet for hånden (det er jeg og ungene som må flytte, da vi bor på gård...), så nå er det opp til ham. Jeg gråter når jeg skriver dette, for jeg er jo glad i ham, også!!! Han har utrolig mange fine sider, men dem viser han bare så alt for sjelden!! Ungene gråter i helgene, fordi de savner pappan sin: Hvorfor må han være så mye på jakt?! Kan han ikke være sammen med oss!?

[PieLill]

Du er altså samboende alenemor.

Problemet med å gi ham et ultimatum er at det kanskje ikke fører til en holdningsendring fra hans side, bare en kortvarig adferdsendring for å navigere gjennom en akutt krise. Problemet blir ikke hans holdninger, men dine krav.

Uten holdningsendring som kommer innenfra, vil du stå der du er nå utallige ganger til.

mvh

[Gjest ett forslag]

Jeg vil bare kommentere på dette med store plager i forbindelse med psm. Jeg har en monstrøs pms selv, men har fått et nytt liv etter at jeg begynte på ssri(zoloft, cipralex, fontex eller seroxat). Man kan gå på det kun i den perioden en er premenstruell. Det hjelper virkelig.

[Gjest Hulderen]

Jeg stiller meg noe uforstående til at en part i et samliv med familieforpliktelser ser sitt snitt til å ha "egotripphelger" på denne måten.

Hva skjer dersom du tar dette opp på en saklig og rolig måte?

Jeg er uhyre frista til å komme med mitt sedvanlige dol-svar: Dump ham. (Du merker knapt noen forskjell).

Tvert i mot vil hun merke stor forskjell. For hun vil få fri annenhver helg når barna er hos faren - også under jakta. Eller enda bedre: få være alene annenhver uke når barna er hos far.

[Gjest mot normalt]

Tvert i mot vil hun merke stor forskjell. For hun vil få fri annenhver helg når barna er hos faren - også under jakta. Eller enda bedre: få være alene annenhver uke når barna er hos far.

Det er det jeg også tenker... Fri annenhver helg! Juhu!!!

Men jeg kvier meg VELDIG til å ta denne praten... Virkelig grusomt. Men jeg har bestemt meg!!! *Jeg har virkelig null gode følelser for denne mannen lenger.. Zero!