Kan jeg bli lykkelig i dette forholdet? Eller er det beste et brudd?

[Gjest hilsen kvinne i 20årene.]

Hei Jeg er i et forhold som har vart i 2 år. Vi har bodd sammen i 1 år. Vi har hatt mye motstand i dette forholdet, men føler også til tider at jeg er i et trygt forhold. Vi kommer fra to helt forskjellige bakgrunner og er veldig forskellige på flere plan. Jeg er vokst opp i en norsk kultur i norge, og hun har vokst opp i et fremmedkulturelt hjem. Kjæresten min snuser, noe jeg absolutt ikke liker. Hun har også et uvant forhold til alkohol. Hun drikker en-to enheter mange ganger i uka, og hver gang hun drikker alkohol, så er jeg redd for å merke at hun er beruset. Det er greit at hun drikker seg beruset på fest en gang i blandt, men ikke i hverdagen hjemme. Hun drikker ofte tre-fire enheter alene om gangen, og jeg blir alltid var på om hun blir beruset. Hun blir ikke påvirket av at andre rundt henne slutter å drikke etter 1-2 enheter, i god tid før de merker en rus. Før drakk hun seg full i sosiale samlinger der ingen andre var fulle, men bare drakk litt. Dette synes jeg var flaut, og hun ble aggresiv når jeg konfronterte henne med dette. Nå har dette blitt bedre, og hun har blitt flinkere til å beregne sitt inntak i sosiale sammenhenger. Men ikke hjemme når hun er alene med meg. Dette har gjort at jeg ikke klarer å kose meg med alkohol sammen med henne. Jeg har sagt fra at jeg ikke ønsker å ha en kjæreste som jeg må være redd for om hun drikker for mye hver gang vi skal kose oss med 1-2 enheter. Hun har veldig lite forståelse for dette. Når det gjelder snus, så forstår hun ikke at jeg ikke liker det. For meg handler snus om at det er et stort svakhetstegn for hennes person. Hun sier at snusen er en del av den hun er og at hun ikke vil slutte. Jeg har en tendens til å påpeke ting hun gjør som jeg ikke liker, og jeg lurer på om det begynner å bli for mange ting. Hun sier at jeg undertrykker henne og at hun derfor ikke klarer å vise like mye kjærlighet og omsorg for meg. Dette synes jeg er utrolig trist. Hun har en passiv personlighet når det gjelder uenigheter eller klangler. Hun mener det beste er å ikke konfrontere, og heller la ting gå over av seg selv. Dette er veldig vanskelig å forholde seg til, og jeg blir gal av at jeg merker at ting plager henne uten at hun sier noe om det. Hun leser ikke kroppsspråk og legger sjelden merke til om jeg er lei meg. Jeg føler ikke at hun ser meg. Jeg tror ikke hun mener noe vondt, men hennes uoppmerksomhet mot meg gjør at jeg ikke føler meg elsket. Hun er veldig stolt, og ber ikke om unnskylding for ting jeg synes er viktig uten at jeg drar det ut av henne. Jeg vet ikke om jeg klarer å leve med å måtte fortelle meg selv at hun ikke mener noe vondt hver gang hun sårer meg. Jeg unskylder henne ofte med at hun er vandt til en annen type kommunikasjon og kultur. Nå er vi altså inne i en ond sirkel. Jeg kritiserer henne for ting jeg anser som hennes særheter, og hun reagerer med å ikke vise hensyn og omsorg for meg. Det er veldig frustrerende, og kommunikasjonen går veldig dårlig. Vi har snakket om alt dette, men det går ingen vei. Jeg har ikke vert lykkelig på lang tid.. Har det gått så langt at vi bør gjøre det slutt? Eller kan vi klare å fikse det? Vi har snakket om å begynne på nytt med blanke ark, men det inneberer også at jeg skal ha et opent sinn mot hennes snuse- og alkoholvaner. Det synes jeg er veldig vanskelig, da hun sier at hun ikke kommer til å slutte å snuse, men at hun skal unngå å snuse forran meg. Dette hjelper ikke, for da vil jeg føle at hun gjør noe bak min rygg. Jeg synes det er vanskelig å finne balansen på hvor mye jeg skal tåle og hvor mye jeg ikke skal tåle. Vi krangler mye, og diskuterer brudd samtidig som vi ser for oss en fremtid med ekteskap og barn. Det er også et anstrengt forhold til hennes venner. Ikke fordi jeg ikke liker vennene hennes, men fordi hun endrer seg når vi er sammen med dem. Jeg føler meg utenfor. Her er jeg redd for at jeg selv er sjalu, eller om det er hun som ikke takler venner og kjæreste sammen. Jeg merker at jeg har litt lite tro på henne, og at jeg er skeptisk. Men kommunikasjonen er så dårlig at jeg ikke forstår logikken hennes. Håper noen kan gi meg råd for hva jeg skal gjøre. Jeg elsker henne, og vil ha et sunt og godt samliv der vi begge er lykkelige. vær så snill å hjelp meg.

[Sjalala]

Hvis du er så til de grader misfornøyd med kjæresten din sine vaner og uvaner så skjønner jeg ikke at du gidder å være i forhold med henne, like lite som jeg forstår hvorfor hun gidder å være sammen med en som tilstadighet påpeker disse tingene.

Jeg tror dere har det mye bedre uten hverandre.

[Gjest Elextra]

En kan ikke forandre andre, en kan bare forandre seg selv. Det er viktig å legge seg på minnet.

Tror med andre ord du må prøve å akseptere henne som hun er, og heller forsøke å tilpasse deg selv. Det er eneste farbare vei. Forhåpentlig tenker hun litt på samme måten.

Når det gjelder snus og alkohol lurer jeg på om dette er noe hun har begynt med/endret etter at dere ble sammen? Hvis ikke, kan du ikke forlange at hun skal endre atferden sin til din. Du ville tydelivis bli sammen med henne til tross for disse "svakhetene". Du kan la henne få vite hva du synes om forbruket hennes, så bør du legge ballen død. Ville tenkt annerledes hvis hun hadde et reelt alkoholproblem, og det kan kanskje synes litt på grensen, men ikke over. Det er temmelig vanlig å ta seg et glass vin eller to hver dag.

[Lillemus]

Jeg er sikkert sær, men en ting var klinkende klart da jeg var på utkikk etter ny partner - snus eller røyk var totalt uaktuelt.

Jeg hadde heller ikke orket være sammen med en som drakk seg beruset flere dager i uka. Hun høres heller ikke ut til å ha særlig respekt for deg synes jeg. For meg hadde valget vært enkelt.

[Gjest Elextra]

Jeg er sikkert sær, men en ting var klinkende klart da jeg var på utkikk etter ny partner - snus eller røyk var totalt uaktuelt.

Jeg hadde heller ikke orket være sammen med en som drakk seg beruset flere dager i uka. Hun høres heller ikke ut til å ha særlig respekt for deg synes jeg. For meg hadde valget vært enkelt.

Ser ikke helt relevansen av ditt syn på snus og alkohol.

Om trådstarters kjæreste snuste og drakk på samme måte da de ble sammen, var det tydeligvis ikke helt avskrekkende.

[Gjest Hulderen]

Mens jeg leste innlegget, så tenkte jeg at det var uvanlig med et så omvendt kjønnsrollemønster, der mannen etterlyste mer kommunikasjon, omsorg og lesing av kroppsspråk. Først da jeg hadde lest hele, så jeg at du også er kvinne.

Hun har en annen kulturell bakgrunn. Hvordan ser hennes familie på lesbiske forhold? Kan noe av problemene deres skyldes motstand fra hennes familie? At det gjør henne ekstra var for all kritikken din? Jeg skjønner godt at hun har problemer med å vise deg omsorg hvis du konstant hakker på henne. Da er det ikke rart hun føler at du dominerer.

Hennes drikkevaner skyldes nok også en annen kulturbakgrunn. Sørover i Europa er det ikke uvanlig å drikke alkohol hver dag. Du sier at du er redd hun skal drikke seg full, men det virker ikke som om hun gjør det? Skal forholdet vare, må du bare godta at hun har et annet forhold til alkohol.

Det er nok du som har bestemt at dere bare skal kose dere med 1-2 enheter alkohol, mens hun syns 3-4 er naturlig.

Hun har strekt seg langt når hun er villig til å ikke snuse foran deg. Det burde du være taknemlig for, ikke prøve å hindre henne i å snuse ved andre anledninger. Jeg syns det virker som om du prøver å tre en tvangstrøye ned over henne. Slutter du ikke med det, vil hun forlate deg innen kort tid.

Det er nok du som er det største hinderet mot at forholdet skal vare. Godta henne som hun er, eller finn en ny.

[songbirdy]

Mens jeg leste innlegget, så tenkte jeg at det var uvanlig med et så omvendt kjønnsrollemønster, der mannen etterlyste mer kommunikasjon, omsorg og lesing av kroppsspråk. Først da jeg hadde lest hele, så jeg at du også er kvinne.

Hun har en annen kulturell bakgrunn. Hvordan ser hennes familie på lesbiske forhold? Kan noe av problemene deres skyldes motstand fra hennes familie? At det gjør henne ekstra var for all kritikken din? Jeg skjønner godt at hun har problemer med å vise deg omsorg hvis du konstant hakker på henne. Da er det ikke rart hun føler at du dominerer.

Hennes drikkevaner skyldes nok også en annen kulturbakgrunn. Sørover i Europa er det ikke uvanlig å drikke alkohol hver dag. Du sier at du er redd hun skal drikke seg full, men det virker ikke som om hun gjør det? Skal forholdet vare, må du bare godta at hun har et annet forhold til alkohol.

Det er nok du som har bestemt at dere bare skal kose dere med 1-2 enheter alkohol, mens hun syns 3-4 er naturlig.

Hun har strekt seg langt når hun er villig til å ikke snuse foran deg. Det burde du være taknemlig for, ikke prøve å hindre henne i å snuse ved andre anledninger. Jeg syns det virker som om du prøver å tre en tvangstrøye ned over henne. Slutter du ikke med det, vil hun forlate deg innen kort tid.

Det er nok du som er det største hinderet mot at forholdet skal vare. Godta henne som hun er, eller finn en ny.

Meget godt svar, signerer denne!

[Gjest Hulderen]

Meget godt svar, signerer denne!

Takk :-)

[Gro Isachsen, Sexolog]

Hva er det som gjør at du elsker henne? Kan du ikke prøve å fokusere på det som er bra i forholdet deres, i stedet for bare å konsentrere deg om det som ikke går for deg. Om det bllir for vanskelig, spørs det om dere kan få det bra sammen.

Det virker som om mange av hennes måter å takle verden på, også hennes forhold til alkohol og snus blir vanskelig for deg å leve med. Dersom du til stadighet hakker på henne og kritiserer henne for dettte, får dere helt feil roller i forhold til hverandre som kjærester. Du blir gammeldags “kjærring” i forholdet, mens hun lett blir opposisjonell “tenåring”.

Du må velge om du godtar hennes livsstil, hennes valg og holdninger i livet og ikke sette alt inn på forandre henne til ditt drømmebilde. Noe av det du nå kritiserer, var kanskje også noe av det som gjorde deg forelsket i henne? Lykke til!