Ikke så lett

[Gjest Netta2]

Kjæresten min har hatt en psykisk og fysisk sykdom så lenge vi har vært sammen (to år) jeg har stilt opp for han i alle sammenhenger for å hjelpe han. Noe han har satt stor pris på, vi har snakket om en fremtid sammen og han sier at jeg er hele livet hans. Han har sagt at han en dag håper å kunne gi meg noe igjen. Han har krevd veldig, veldig mye av meg, blant mye annet har han trengt masse sms og telefoner når vi ikke er sammen.

Nå har han fått en medisin som gjør at han klarer å være med på en fritidsaktivitet han har savnet veldig mye. Det er jo kjempeflott og jeg er veldig glad på hans vegne. Men har hatt en følelse av at han bortprioriterer meg litt, han trenger ikke så mange sms lenger, og jeg får også minimalt. Jeg synes det er positivt at det blir begrenset, men jeg føler altså at jeg ikke betyr så mye lenger.

I en telefonsamtale vi hadde i dag sa han plutselig at han nå ville han kun prioritere denne fritidsaktiviteten og seg selv, så fikk det andre komme etter. Jeg måtte gjerne sende han meldinger hvis jeg følte for det, men han garanterte ikke at han ville svare.

Jeg forstår at han er sliten og har nok med dette nå en periode og at han er veldig glad for å være i gang igjen osv. men synes det var en dum måte å si det på, han kunne vel inkludert meg? uten at jeg krever mye i det hele tatt.. hva synes dere? har jeg "rett" til å føle slik?

[Gjest bare en tanke]

Hvis kjæresten din går så inn i denne fritidsaktiviteten at han ikke har tid til deg, burde det ringe en bjelle. Ihvertfall hadde det gjort det hos meg. Har han bipolar lidelse kanskje? Da kan man jo gjerne bli litt sånn i perioder.

[frosken]

Forhold kan lett bli litt symbiotiske dersom den ene parten er syk over lang tid. Man trenger hverandre på sett og vis; den syke trenger hjelp og kanskje trenger også den friske å oppleve seg selv som en betydningsfull hjelper.

Når han nå har blitt friskere, så endrer denne balansen seg mellom dere. Jeg tenker at dette gir både deg og ham nye muligheter. Han kunne ha sagt til deg på en mer omtenksom måte at han ikke lenger nødvendigvis kommer til å svare på alle meldinger, men det at han nå ønsker å komme seg mer i aktivitet igjen er svært positivt. Dersom forholdet mellom dere skal innebære en positiv fremtid, så må hver og en av dere være i stand til å stå på egne ben.

Forandring kan av og til være vanskelig i begynnelsen, selv når den på sikt kan være svært positiv. Prøv å vær tålmodig og se på hvilke muligheter den nye friheten gir deg.