Økonomisk fanget i ekteskapet

[Gjest Fugl i bur]

Jeg er en kvinne i slutten av 30-årene med fire barn, har vært gift i 12 år. Når jeg ser tilbake, tenker jeg at ekteskapet begynte å skrante allerede etter at vi fikk første barn. Men jeg har i mange år sagt til meg selv at alt blir bedre, bare barna blir større. Nå er yngste 4 år, men nå er alle mine følelser for mannen sluknet. Det er for sent. Nå ønsker jeg meg bare vekk.

Mannen har oppført seg på en sårende og arrogant måte mot meg i mange år. Vi hadde et nært forhold med mye fysisk kontakt de første årene, noe som var akkurat det jeg ønsket. Plutselig, ut av det blå, sa han at det var nok av dette spillet, han hadde nemlig gjort det kun for å tekkes meg. Han påsto at han ikke hadde behov for fysisk nærhet. Kos og sex tok slutt. Jeg var fryktelig lei meg, men trodde naivt at det skulle ordne seg etterhvert. Etter det har vi egentlig bare hatt sex hver gang det passet ham å lage et nytt barn.

En kort periode var jeg frivillig arbeidsledig, fordi jeg hadde sagt opp en jobb jeg ikke trivdes i. Da var han ofte rasende, kalte meg en snylter og sa at han aldri hadde tenkt seg å være gift med en sånn dame som ikke bidro med noe som helst (jeg gjorde alt med barn og hus i denne perioden).

En gang sa han at han ikke så på meg som en kvinne. Hva er jeg da, spurte jeg. "En liten jente" var svaret. En annen gang sa han at de fleste menn foretrekker damer som er høye og blonde. Jeg er absolutt ikke høy og blond, tvert motsatt.

Jeg kunne nevnt mange flere episoder. Poenget er at mannen har såret meg, brutt ned min selvtillit og selv bidratt til at mine følelser for ham har sluknet. Men nå når jeg har fortalt ham at jeg egentlig ønsker meg skilsmisse, har pipa fått en annen lyd. Han har fått fysiske behov, han ønsker sex, han mener selvfølgelig ikke de tingene han har sagt! (Sa jeg virkelig det? har han spurt mange ganger, når jeg har konfrontert ham med fortiden). Jeg tror ikke han har ment å være ondskapsfull, men han har definitivt manglet et eller annet innen empati og sosiale ferdigheter. Jeg for min del var altfor svak og redd for å forsvare meg eller ta igjen. Redd for å være alene. Følte meg så stygg, sur og kjedelig, at jeg tenkte jeg måtte være glad for det jeg hadde.

Hverdagen fungerer nå på sitt vis, vi samarbeider om hus og barn. Men jeg savner så inderlig en mann å ha et ordentlig kjæresteforhold til, med fysisk nærhet og kjærlighet. Det klarer jeg ikke å få med ham lenger. Bare tanken på at han skal ta i meg igjen, får meg til å grøsse. Men så sitter jeg i en økonomisk felle jeg ikke ser veien ut av. Vi har et koselig hus, ikke prangende, men med plass til alle. Ulempen er at vi bor i et svært dyrt strøk, takket være hans inntekt. Hvis jeg skal kjøpe noe for meg selv innen barnas skolekrets, blir det maksimalt en liten leilighet med to soverom. Jeg kan ikke ha fire barn pluss meg selv på to soverom i all overskuelig fremtid. Han nekter å flytte til et sted vi kunne hatt råd til to hus, for det er jo ikke han som ønsker skilsmisse. Nå føler jeg meg som et dyr i bur, jeg ser virkelig ingen løsning på den økonomiske situasjonen.

Er det noen som kan gi meg råd? Hva tenker dere om denne situasjonen?

[Gjest ta ansvar for livet ditt]

Du er ikke økonomisk fange. Hjelpeordningene i dette landet er svært generøse. Og du har krav på halvparten av alt dere har sammen i ekteskapet.

Ta kontakt med familiekontoret og advokat. Det er temmelig mye enklere enn du innbilder deg akkurat nå.

[Lillemus]

Hvem står huset på? Dere begge eller en av dere? Om dere står som likeverdige eiere er saken egentlig grei - den som velger å sitte igjen med huset om den andre flytter må betale ut flytteren med halve "pluss-summen" man sitter igjen med dersom man hadde solgt og betalt ut gjelden på huset. Det kan jo selvsagt variere veldig hva denne summen blir.

Jeg ser for meg at denne fyren kan finne på å stikke kjepper i hjulene for deg ved å nekte å skrive under på at du kan flytte ungene ut fra felles hjem, nekte å betale barnebidrag så langt han klarer og slike ting.

Men om du nå blir aleneforsørger så får du en barnetrygd mer enn du har barn, du har rett på overgangsstønad (kanskje det heter noe annet nå?) i inntil 3 år, denne stønaden er behovsprøvd i forhold til inntekt. Kanskje har du rett til bostøtte? Om ett eller flere av barna er i barnehage eller sfo får du dekket 64% av dette.

Lykke til. )

[Gjest Shilapila]

Hvem står huset på? Dere begge eller en av dere? Om dere står som likeverdige eiere er saken egentlig grei - den som velger å sitte igjen med huset om den andre flytter må betale ut flytteren med halve "pluss-summen" man sitter igjen med dersom man hadde solgt og betalt ut gjelden på huset. Det kan jo selvsagt variere veldig hva denne summen blir.

Jeg ser for meg at denne fyren kan finne på å stikke kjepper i hjulene for deg ved å nekte å skrive under på at du kan flytte ungene ut fra felles hjem, nekte å betale barnebidrag så langt han klarer og slike ting.

Men om du nå blir aleneforsørger så får du en barnetrygd mer enn du har barn, du har rett på overgangsstønad (kanskje det heter noe annet nå?) i inntil 3 år, denne stønaden er behovsprøvd i forhold til inntekt. Kanskje har du rett til bostøtte? Om ett eller flere av barna er i barnehage eller sfo får du dekket 64% av dette.

Lykke til. )

Hvis de er gift har det ingenting å si hvem huset står på.

[Gjest Hulderen]

Du år skaffe deg en leilighet et stykke unna, der det ikke er så dyrt. Og så blir du weekendmamma, slik at barna bor fast hos far, bare hos deg annenhver helg. Det ville ikke overraske meg om han etter en stund blir villig il å flytte nærmere deg.

[Gjest Fugl i bur]

Du er ikke økonomisk fange. Hjelpeordningene i dette landet er svært generøse. Og du har krav på halvparten av alt dere har sammen i ekteskapet.

Ta kontakt med familiekontoret og advokat. Det er temmelig mye enklere enn du innbilder deg akkurat nå.

Tallenes tale er dessverre ganske klar. Dersom jeg skal overta huset og kjøpe ut ham, må jeg betjene et lån på ca 4 mill. Jeg har en inntekt på 300 000. Ingen støtteordninger som hjelper meg til å klare det....

[Gjest Fugl i bur]

Du år skaffe deg en leilighet et stykke unna, der det ikke er så dyrt. Og så blir du weekendmamma, slik at barna bor fast hos far, bare hos deg annenhver helg. Det ville ikke overraske meg om han etter en stund blir villig il å flytte nærmere deg.

Det er selvsagt en mulighet, men jeg orker nesten ikke tanken på å "miste barna" på den måten. Tenk om han ikke flytter etter....

[Gjest Pimpadur]

Tallenes tale er dessverre ganske klar. Dersom jeg skal overta huset og kjøpe ut ham, må jeg betjene et lån på ca 4 mill. Jeg har en inntekt på 300 000. Ingen støtteordninger som hjelper meg til å klare det....

Du kan iallefall søke boliglån via husbanken. Man kan også få boligtilskudd. Reglene er at det skal være til normal standard. Det er mulig at dette huset er for stort.

Jeg aner virkelig ikke hvordan du kan løse dette. Kjenner du noen andre enslige mødre i nærheten du kan spørre?

Hvor stor verdi har huset egentlig? Fire mil i lån høres mye ut.

Har du noe familie som kan hjelpe deg med egenkapital? Du kan evt leve avdragsfritt, og satse på at husverdien øker etterhvert.

[Nikki]

Tallenes tale er dessverre ganske klar. Dersom jeg skal overta huset og kjøpe ut ham, må jeg betjene et lån på ca 4 mill. Jeg har en inntekt på 300 000. Ingen støtteordninger som hjelper meg til å klare det....

Har du regnet på hvor mye han må betale ut deg med? Vet du hva husets nettoverdi er?

[Gjest Fugl i bur]

Du kan iallefall søke boliglån via husbanken. Man kan også få boligtilskudd. Reglene er at det skal være til normal standard. Det er mulig at dette huset er for stort.

Jeg aner virkelig ikke hvordan du kan løse dette. Kjenner du noen andre enslige mødre i nærheten du kan spørre?

Hvor stor verdi har huset egentlig? Fire mil i lån høres mye ut.

Har du noe familie som kan hjelpe deg med egenkapital? Du kan evt leve avdragsfritt, og satse på at husverdien øker etterhvert.

Det er ikke noe eksklusivt hus, tvert imot et slitent oppussingsobjekt. Det er tomteprisene i området som er så avsindige. Tipper huset ville gått for over 5 mill hvis det ble solgt i dag. Selv med dagens lån, ville jeg hatt store problemer med å klare huset alene. Når han skal ha sin del av nettoformuen, er det rett og slett ikke mulig. Det er utrolig trist, for det er ikke tvil om at barna trives bedre når de kan tumle rundt i en stor hage med trampoline og klatretrær, enn de eventuelt vil gjøre i en liten leilighet.

[Gjest Shilapila]

Det er ikke noe eksklusivt hus, tvert imot et slitent oppussingsobjekt. Det er tomteprisene i området som er så avsindige. Tipper huset ville gått for over 5 mill hvis det ble solgt i dag. Selv med dagens lån, ville jeg hatt store problemer med å klare huset alene. Når han skal ha sin del av nettoformuen, er det rett og slett ikke mulig. Det er utrolig trist, for det er ikke tvil om at barna trives bedre når de kan tumle rundt i en stor hage med trampoline og klatretrær, enn de eventuelt vil gjøre i en liten leilighet.

Gå til familiekontoret og diskuter situasjonen din med dem. Du kan gå alene eller dere kan gå sammen. Du kan også snakke med advokat for å få oversikt over hva du klarer og ikke klarer.

[Gjest Pimpadur]

Det er ikke noe eksklusivt hus, tvert imot et slitent oppussingsobjekt. Det er tomteprisene i området som er så avsindige. Tipper huset ville gått for over 5 mill hvis det ble solgt i dag. Selv med dagens lån, ville jeg hatt store problemer med å klare huset alene. Når han skal ha sin del av nettoformuen, er det rett og slett ikke mulig. Det er utrolig trist, for det er ikke tvil om at barna trives bedre når de kan tumle rundt i en stor hage med trampoline og klatretrær, enn de eventuelt vil gjøre i en liten leilighet.

Kan dere være kreativ? Dele opp huset i to leiligheter og bo i hver sin del? Evt leie ut en del? Har også hørt at mannen har sittet med en obligasjon(?) i huset, og fått den utbetalt først når fruen har hatt råd. Men da var det mannen som ville skilles...

[Gjest Fugl i bur]

Kan dere være kreativ? Dele opp huset i to leiligheter og bo i hver sin del? Evt leie ut en del? Har også hørt at mannen har sittet med en obligasjon(?) i huset, og fått den utbetalt først når fruen har hatt råd. Men da var det mannen som ville skilles...

Gode forslag Jeg skulle gjerne sett at vi kunne være skilt juridisk og ha en slags tomannsboligløsning. Dessverre er ikke huset SÅ stort, da måtte det vært bygget på. Ditt andre forslag har jeg også tenkt på. Det ville vært utrolig praktisk, hvis jeg kunne bodd her uten å betale ham ut inntil videre. Det var faktisk jeg som presset på for å kjøpe hus i sin tid, han trivdes godt i leilighet. Men siden det er jeg som vil skilles, tviler jeg sterkt på at han er så raus. Det måtte vært for barnas skyld i såfall. Jeg skal helt klart snakke med ham om det.

[Gjest Fugl i bur]

Har du regnet på hvor mye han må betale ut deg med? Vet du hva husets nettoverdi er?

Hvis jeg flytter, vil jeg få med meg ca 1,6 mill tenker jeg. Jeg ser for meg at jeg kan klare en bolig som koster drøyt 2,5. Hvis jeg bare reiser en halvtimes kjøretur herfra, kan jeg få eneboliger/tomannsboliger til den prisen, forutsatt at jeg ikke er kresen på standarden eller beliggenheten. Men siden eldstemann går i 5.klasse og ikke har sfo lenger, må jeg bo i gangavstand fra skolen. Veldig frustrerende!

[Gjest åæou]

Det er ikke noe eksklusivt hus, tvert imot et slitent oppussingsobjekt. Det er tomteprisene i området som er så avsindige. Tipper huset ville gått for over 5 mill hvis det ble solgt i dag. Selv med dagens lån, ville jeg hatt store problemer med å klare huset alene. Når han skal ha sin del av nettoformuen, er det rett og slett ikke mulig. Det er utrolig trist, for det er ikke tvil om at barna trives bedre når de kan tumle rundt i en stor hage med trampoline og klatretrær, enn de eventuelt vil gjøre i en liten leilighet.

Hvis det blir solgt for 5. mill, så har vel du krav på 2.5? Burde være mulig å skaffe seg et ok husvær for den prisen. Evnt låne et lite tillegg om det trengs. Du får vel sikkert låne en halv mill på 300.000 og i tillegg vil du jo kunne plusse på inntekten med stønader og bidrag.

[Gjest Pimpadur]

Hvis det blir solgt for 5. mill, så har vel du krav på 2.5? Burde være mulig å skaffe seg et ok husvær for den prisen. Evnt låne et lite tillegg om det trengs. Du får vel sikkert låne en halv mill på 300.000 og i tillegg vil du jo kunne plusse på inntekten med stønader og bidrag.

Det er ikke alle som har nedbetalte boliger....

[Gjest Pimpadur]

Hvis jeg flytter, vil jeg få med meg ca 1,6 mill tenker jeg. Jeg ser for meg at jeg kan klare en bolig som koster drøyt 2,5. Hvis jeg bare reiser en halvtimes kjøretur herfra, kan jeg få eneboliger/tomannsboliger til den prisen, forutsatt at jeg ikke er kresen på standarden eller beliggenheten. Men siden eldstemann går i 5.klasse og ikke har sfo lenger, må jeg bo i gangavstand fra skolen. Veldig frustrerende!

Egenkapital på 1,6 er veldig bra. Det tror jeg du kommer ganske langt med.

[Gjest Fugl i bur]

Hvis det blir solgt for 5. mill, så har vel du krav på 2.5? Burde være mulig å skaffe seg et ok husvær for den prisen. Evnt låne et lite tillegg om det trengs. Du får vel sikkert låne en halv mill på 300.000 og i tillegg vil du jo kunne plusse på inntekten med stønader og bidrag.

Vi har jo allerede nå et lån på ca 2 mill. Så hvis huset selges for akkurat 5, sitter vi igjen med 1,5 mill netto hver.

[Gjest Kayia]

Hvis det blir solgt for 5. mill, så har vel du krav på 2.5? Burde være mulig å skaffe seg et ok husvær for den prisen. Evnt låne et lite tillegg om det trengs. Du får vel sikkert låne en halv mill på 300.000 og i tillegg vil du jo kunne plusse på inntekten med stønader og bidrag.

Man har ikke rett på halvparten, men halvparten minus egen andel av felles lån.

[Gjest åæou]

Det er ikke alle som har nedbetalte boliger....

Nei det er sant. Leste hun regnet med 1.6 og med et lån og stønader kan jeg fortsatt ikke se at det skulle være så vanskelig å skaffe seg et bosted. Det blir selvsagt ikke som det hun bor i nå.