Eksmann og manglende vilje til samværsavtale

[Gjest megetoppgitt]

Når far "hater" mor (de er skilt) så mye at han nekter å prate med henne for å avtale samvær med barna. De har en avtale om annenhver helg + en fast dag i uka. Far sender mor sms om at han henter barna kl da og da, og leverer tilbake kl da og da. Ikke rom for innvendinger fra mor hvis tidspunkt ikke passer henne nå og da. Han holder sjelden klokkeslettene, hverken ved henting eller bringing. Dette gjør at mor må holde seg hjemme i stor grad for å vente på ham, hun kan ikke gjøre de avtalene hun vil med andre når hun egentlig har barnefri, for hun vet aldri når barna blir hentet eller levert igjen.

Hun har avtalt time hos bufetat for å komme til en avtale med hjelp fra de. Han avlyser. Prøver hun å ringe ham for å komme frem til en avtale om samværet, eller andre ting som omhandler barna, svarer han sjelden eller aldri, og om han svarer, er det kun goddag-mann-økseskaft-svar og legger på hvis samtalen tar en ubehagelig vending.

Dette har pågått lenge, fra dag en etter bruddet. Mye har vært prøvd fra hennes side uten å gå i detaljer her. Hun er fortvilet og lurer på hvordan hun skal gripe an. Han vil ha minst mulig kontakt med henne. Hun har sagt at hvis de kan få til en avtale som blir fulgt av begge to, så trenger de minimalt med kontakt i det daglige, men han hører ikke.

Er hun nødt til å gå til sak for å kreve full omsorg for barna, for å få til et møte med han?(da må han vel strengt tatt møte opp) Hensikten vil ikke da være å virkelig få full omsorg, men et desperat forsøk på å få til et møte for å lage en avtale.

Noen gode råd?

[mariaflyfly]

Jo heftigere konflikten er, desto større grunner er det til å ha en ekstremt detaljert skriftlig avtale. I denne bør det avtales konkret tidspunkter for henting/levering, regler for ferieavvikling (jeg hadde feriene mine planlagt 4 år fram i tid i vår avtale!), hva som evt skal være med og ikke av klær og utstyr, osv.

En klinkende klar avtale med lite rom for fleksibilitet er dessverre ofte løsningen.

Å komme fram til en slik avtale, kan ofte gjøres i samarbeid med familiekontoret. Jeg har imidlertid langt større tro på en advokat.

[Gjest megetoppgitt]

Jo heftigere konflikten er, desto større grunner er det til å ha en ekstremt detaljert skriftlig avtale. I denne bør det avtales konkret tidspunkter for henting/levering, regler for ferieavvikling (jeg hadde feriene mine planlagt 4 år fram i tid i vår avtale!), hva som evt skal være med og ikke av klær og utstyr, osv.

En klinkende klar avtale med lite rom for fleksibilitet er dessverre ofte løsningen.

Å komme fram til en slik avtale, kan ofte gjøres i samarbeid med familiekontoret. Jeg har imidlertid langt større tro på en advokat.

Takk for svar. men hva når far nekter å møte mor for å lage en slik avtale, hverken privat eller på familiekontor. Han ser ikke hensikten sier han.

[mariaflyfly]

Takk for svar. men hva når far nekter å møte mor for å lage en slik avtale, hverken privat eller på familiekontor. Han ser ikke hensikten sier han.

Hvordan ble nåværende avtale til?

Prøv familiekontoret en gang til. Man må ha en gyldig meklingsattest for å kunne evt gå til rettssak. Familiekontoret vil innkalle ham til 3 timer, deretter må de gi ut attesten. Om han ikke møter, har det i realiteten ikke noe å si, men mor vil få meklingsattesten. Og det KAN jo hente han dukker opp. Etter det må hun evt kontakte advokat, og så se om han er villig til å forhandle da. Er han ikke det, er stevning tingen, og så er det forberedende rettsforhandlinger, der man evt kommer til enighet uten rettssak.

[Craven]

Når det gjelder spørsmålet om mor skal gå til rettssak for å få full omsorg, er det jo i dette tilfellet meningsløst: Hun har allerede full omsorg mens han har lovens minimum hva angår samvær.

Han kan under alle omstendigheter ikke fratas samvær fordi han ikke vanskjøtter barna - han bare gjør det vanskelig for barna.

Det finnes ingen sanksjonsmulighet overfor vanskelige samværsforeldre om de ellers tar seg godt av barna mens de har dem. Men i dette tilfelet hadde jeg opplagt sendt et truende advokatbrev for å se om det hjelper.

Jeg er selv mann og har selv et meget anstrengt forhold til eksen pga ting hun har gjort. Jeg kan derfor meget godt forstå menn som bruker denne metoden for å straffe - om enn ikke forsvare en slik måte. Jeg har ikke selv gjort det, jeg har gjort hva jeg har kunnet for å samarbeide, men vet svært godt hvor vanskelig det er.

[Gjest megetoppgitt]

Hvordan ble nåværende avtale til?

Prøv familiekontoret en gang til. Man må ha en gyldig meklingsattest for å kunne evt gå til rettssak. Familiekontoret vil innkalle ham til 3 timer, deretter må de gi ut attesten. Om han ikke møter, har det i realiteten ikke noe å si, men mor vil få meklingsattesten. Og det KAN jo hente han dukker opp. Etter det må hun evt kontakte advokat, og så se om han er villig til å forhandle da. Er han ikke det, er stevning tingen, og så er det forberedende rettsforhandlinger, der man evt kommer til enighet uten rettssak.

Nåværende avtale fikk de skranglet sammen helt i starten etter bruddet.

Forøvrig takk for innspill.

[nickname2]

Er i samme situasjon. Min ex nekter å lage samværsavtale, og han nekter å bli med til familievernkontoret. Eneste meklingen vi har hatt er den vi måtte ha for å få separasjon. Da ble det aldri laget noen avtale, bare muntlig.

Han samarbeider ikke ellers heller, lover barna ting han ikke holder/"glemmer" osv.

Håpløst. Dessverre tror jeg ikke det er noe jeg kan gjøre med det, annet enn å svelge kameler i bøtter og spann. Og være fornøyd de gangene ting faktisk funker.