Kjæresten bare annenhver helg?

[nickname2]

Jeg er så redd for at kjæresten min får seg en jobb langt "pokker i vold" i motsatt vei av der jeg bor-sånn at vi ender opp med å se hverandre bare annenhver helg.

Vil ikke være helgekjæreste. Jeg vil dele hverdager.

Vi er godt voksne med barn fra før begge to- derfor lite flyttbare. Føler nesten at jeg har blitt FOR glad i han.

Nå har han en jobb midt imellom hans og min bolig- og kan derfor være med meg når han ikke har barna sine. Men han er på utkikk etter annen jobb, og de fleste jobbene ligger i motsatt retning. Jeg er veldig redd for å miste han....

Får vondt i magen og problemer med å nyte tiden vi har sammen. Skjønner ikke hvordan dette skal gå. Er det mulig å være kjærester og bare se hverandre annenhver helg?!

[Persille1365381127]

Hvorfor kan dere ikke møtes når dere har barn?

[Gjest Linnea79]

Om du er så glad i ham, synes jeg nesten ikke du kan slå opp bare fordi du ser ham kun i helgene!

Han kan jo takke ja til denne jobben foreløpig, for så å fortsette å søke på jobber som er nærmere?

[mirami]

Selvfølgelig blir det ikke bare lett å treffes mye sjeldnere enn dere gjør nå. Men hvis dette er noe han virkelig har lyst til, så synes jeg du nesten ikke har noe annet valg enn å støtte han og være positiv. Dessuten, det hadde sikkert tæret en del på forholdet dersom han kun lot være å skifte jobb fordi du ville det - ikke fordi han ville det selv...

[Gjest Minestrone]

Hvorfor kan dere ikke møtes når dere har barn?

Jeg har kuttet ut å treffe kjæresten når vi begge har barna. Dette pga ulik behandling av barna, noe jeg ikke vil at mine skal oppleve.

Man kan jo spørre seg at jeg gidder, men det er noe med at man er glad i en person..

[Persille1365381127]

Jeg har kuttet ut å treffe kjæresten når vi begge har barna. Dette pga ulik behandling av barna, noe jeg ikke vil at mine skal oppleve.

Man kan jo spørre seg at jeg gidder, men det er noe med at man er glad i en person..

Men er forholdet levedyktig om dere ikke kan finne en felles vei å oppdra barna på?

Hva vil du med dette forholdet?

Vil du at dere kun skal treffes annenhver helg, altså fire dager i måneden - maks. Eller vil du at dere på sikt skal kunne leve sammen?

Om svaret er det siste, så må dere jo enes om noe...

[Gjest Hulderen]

Jeg har kuttet ut å treffe kjæresten når vi begge har barna. Dette pga ulik behandling av barna, noe jeg ikke vil at mine skal oppleve.

Man kan jo spørre seg at jeg gidder, men det er noe med at man er glad i en person..

Det høres ikke ut som noe ideelt forhold når dere ikke klarer å bli enige om hvordan barna skal behandles. Har dere det fint sammen på andre områder, som interesser og økonomi? Er dere likestilt?

Hvis du syns resten er bra, så kan vel i det minste en av dere bytte rekkefølge på når dere har barna, slik at dere er sammen hver helg, hos den av dere som har barn. Eller klarer dere bare å være sammen når begge er barnefri? Da begynner det å bli heller tynt grunnlag.

[Gjest Minestrone]

Men er forholdet levedyktig om dere ikke kan finne en felles vei å oppdra barna på?

Hva vil du med dette forholdet?

Vil du at dere kun skal treffes annenhver helg, altså fire dager i måneden - maks. Eller vil du at dere på sikt skal kunne leve sammen?

Om svaret er det siste, så må dere jo enes om noe...

Jeg er ikke trådstarter...

Jeg hadde store fremtidsplaner i forhold til å flytte sammen. Slik det har blitt, har jeg det godt alene, i egen bolig sammen med barna.

Når disse er store, kan jo ting endre seg, men til da setter jeg ikke altfor mye på spill for å bo sammen. Barna vil bli lidende parter når de behandles ulikt i forhold til grensesetting. Går forholdet slik det er nå fremover, er jo det hyggelig, men jeg har blitt veldig avslappende til det meste.. Dessverre

[Lillemus]

Det høres ikke ut som noe ideelt forhold når dere ikke klarer å bli enige om hvordan barna skal behandles. Har dere det fint sammen på andre områder, som interesser og økonomi? Er dere likestilt?

Hvis du syns resten er bra, så kan vel i det minste en av dere bytte rekkefølge på når dere har barna, slik at dere er sammen hver helg, hos den av dere som har barn. Eller klarer dere bare å være sammen når begge er barnefri? Da begynner det å bli heller tynt grunnlag.

''Hvis du syns resten er bra, så kan vel i det minste en av dere bytte rekkefølge på når dere har barna, slik at dere er sammen hver helg, hos den av dere som har barn.''

Jeg er jo særboer med egne barn, kjæresten er barnløs. Vi treffes også annenhver helg (+ 2-3 ettermiddager i uka da) og det funker fint. Det er godt å være alene med barna også nemlig og ungene synes det er godt å ha bare meg der, selv om de også er glade i kjæresten min. )

Så som du skjønner synes ikke jeg forslaget ditt var så godt, på den måten vil de aldri få alenetid med hverandre - og det er også veldig viktig i et forhold etter min mening, kanskje spesielt i et forhold der begge parter har særkullsbarn!

[Kalevaala]

''Hvis du syns resten er bra, så kan vel i det minste en av dere bytte rekkefølge på når dere har barna, slik at dere er sammen hver helg, hos den av dere som har barn.''

Jeg er jo særboer med egne barn, kjæresten er barnløs. Vi treffes også annenhver helg (+ 2-3 ettermiddager i uka da) og det funker fint. Det er godt å være alene med barna også nemlig og ungene synes det er godt å ha bare meg der, selv om de også er glade i kjæresten min. )

Så som du skjønner synes ikke jeg forslaget ditt var så godt, på den måten vil de aldri få alenetid med hverandre - og det er også veldig viktig i et forhold etter min mening, kanskje spesielt i et forhold der begge parter har særkullsbarn!

''Det er godt å være alene med barna også nemlig og ungene synes det er godt å ha bare meg der, selv om de også er glade i kjæresten min. )

Så som du skjønner synes ikke jeg forslaget ditt var så godt, på den måten vil de aldri få alenetid med hverandre - og det er også veldig viktig i et forhold etter min mening, kanskje spesielt i et forhold der begge parter har særkullsbarn!''

Helt enig.

[Gjest Hulderen]

''Hvis du syns resten er bra, så kan vel i det minste en av dere bytte rekkefølge på når dere har barna, slik at dere er sammen hver helg, hos den av dere som har barn.''

Jeg er jo særboer med egne barn, kjæresten er barnløs. Vi treffes også annenhver helg (+ 2-3 ettermiddager i uka da) og det funker fint. Det er godt å være alene med barna også nemlig og ungene synes det er godt å ha bare meg der, selv om de også er glade i kjæresten min. )

Så som du skjønner synes ikke jeg forslaget ditt var så godt, på den måten vil de aldri få alenetid med hverandre - og det er også veldig viktig i et forhold etter min mening, kanskje spesielt i et forhold der begge parter har særkullsbarn!

Jeg vet hvordan du og kjæresten ordner dere, det kan man ikke unngå når man har lest litt på dol ;-)

Det var trådstarter som følte at annenhver helg var alt for sjelden og ønsket hverdag sammen, derfor kom jeg med et forslag som innebar hver helg.

Og du vet, folk flest som har barn, har lite alenetid med kjæresten, siden det gjerne er barnefaren som er kjæreste. Så det går an å være sammen med barn til stede også.

[Persille1365381127]

Jeg er ikke trådstarter...

Jeg hadde store fremtidsplaner i forhold til å flytte sammen. Slik det har blitt, har jeg det godt alene, i egen bolig sammen med barna.

Når disse er store, kan jo ting endre seg, men til da setter jeg ikke altfor mye på spill for å bo sammen. Barna vil bli lidende parter når de behandles ulikt i forhold til grensesetting. Går forholdet slik det er nå fremover, er jo det hyggelig, men jeg har blitt veldig avslappende til det meste.. Dessverre

Åh, trodde du var trådstarter siden du svarte på spørsmålet

[Lillemus]

Jeg vet hvordan du og kjæresten ordner dere, det kan man ikke unngå når man har lest litt på dol ;-)

Det var trådstarter som følte at annenhver helg var alt for sjelden og ønsket hverdag sammen, derfor kom jeg med et forslag som innebar hver helg.

Og du vet, folk flest som har barn, har lite alenetid med kjæresten, siden det gjerne er barnefaren som er kjæreste. Så det går an å være sammen med barn til stede også.

''Og du vet, folk flest som har barn, har lite alenetid med kjæresten, siden det gjerne er barnefaren som er kjæreste. Så det går an å være sammen med barn til stede også.''

Det å være sammen med stebarn kan faktisk ikke sammenlignes med å være sammen med sine egne barn... Jeg merker selv at jeg har en helt annen tålmodighet sammen med andre barn i forhold til mine egne. Jeg hadde selvfølgelig blitt glad i evt. stebarn også (forhåpentglivis), men jeg tror ikke jeg hadde blitt glad i dem på samme måte som jeg er i mine egne.

[nickname2]

Hvorfor kan dere ikke møtes når dere har barn?

Jeg er trådstarter:-)

Vi kan treffes innimellom mens vi har barn begge to, men det er slitsomt- det er fire barn som er i ca samme alder, og som ikke er overbegeistret for hverandre. Da går det mye i konflikthåndtering....

Å ha hver helg med barn er heller ikke noe alternativ. Jeg er glad i barna hans, men har veldig behov for en pause fra barn annenhver helg. Husk at jeg ikke har NOE avlastning av andre voksne de andre ukedagene.

Det eneste jeg kan håpe på nå, er at han får seg jobb i passende avstand mellom barna sine og meg. Så får jeg tåle avstanden og fraværet av en saboer en god del år til....

[nickname2]

Om du er så glad i ham, synes jeg nesten ikke du kan slå opp bare fordi du ser ham kun i helgene!

Han kan jo takke ja til denne jobben foreløpig, for så å fortsette å søke på jobber som er nærmere?

Det er ingen konkret jobb enda, heldigvis. Men endel av hans type arbeidsplasser ligger i områder som er i nærheten av der han bor, men langt unna der jeg bor... Han har ingen søknader inne enda.

Jeg elsker han, og vurderer ikke å slå opp. Lurer bare på om vi hadde taklet det. Nei, han er altfor god til å dumpes for noe slikt, vi har det flott sammen. Skulle bare ønske det ble oftere- ikke færre dager sammen fremover

[nickname2]

Selvfølgelig blir det ikke bare lett å treffes mye sjeldnere enn dere gjør nå. Men hvis dette er noe han virkelig har lyst til, så synes jeg du nesten ikke har noe annet valg enn å støtte han og være positiv. Dessuten, det hadde sikkert tæret en del på forholdet dersom han kun lot være å skifte jobb fordi du ville det - ikke fordi han ville det selv...

Alt dette har du jo rett i...!