sex

[morsan]

Nei, jeg hadde krevet langt mer. 1 million, iallfall.

''Nei, jeg hadde krevet langt mer. 1 million, iallfall.''

Ja, det blir som i denne vitsen, det, som jeg fant igjen i linkeen under:

"En mann går bort til ei jente ved baren og spør:

"Dersom jeg gir deg en million kroner, ligger du med meg da?"

Hun tenker seg godt om før hun

svarer: "Ja, det tror jeg"

"Vil du ligge med meg for femti kroner?" spør han jenta.

"Hva tar du meg for?!?" svarer jenta fornermet.

"Det har vi jo allerede funnet ut, nå diskuterer vi bare prisen!""

http://home.online.no/~anrosseb/page23.html

[morsan]

Ja! Men han må være REN! Og helst ikke over 50 år:)

Jeg skulle hatt bind for øynene,så jeg slapp å se...og skulle gjort alt for å nyte det selv... Aldri vært så skrapa økonomisk som nå, så hadde nok gått greit:)

''Og helst ikke over 50 år:) ''

Ja, huff! ;-)

[Maglor]

Jeg ville klart hatt tatt en real vurdering på det ja. Når noen har levet et lengre liv og har hatt en stri tørn med å komme dit så lærer vi at verden ikke er så rosenrød som det vi så gjerne vil ha den til.

150.000 lapper for et ligg er lettjente penger.

Jøss, det finnes altså ærlige folk her på dol ennå

[Gjest Elextra]

Jeg ville klart hatt tatt en real vurdering på det ja. Når noen har levet et lengre liv og har hatt en stri tørn med å komme dit så lærer vi at verden ikke er så rosenrød som det vi så gjerne vil ha den til.

150.000 lapper for et ligg er lettjente penger.

''– Gitt bort mye gratis sex i livet.''

Huff, utrolig trist nick du bruker.

Selv har jeg vel gjort enkelte ting jeg har angret på opp gjennom tidene, men jeg vil heldigvis aldri si jeg har GITT bort sex. Nei, det har jeg vært med på av egen lyst og glede.

Kanskje derfor jeg ikke kunne tenke meg å ta penger for det - det ville virkelig være å krysse en for meg ganske ukrenkelig grense. Men kan hende hadde jeg krysset denne om jeg var i virkelig nød og f.eks. kunn redde meg selv eller noen jeg var glad i for pengene.

[Gjest Antalya]

Ja. Kunne nok, som noen andre under her skriver, gjort det for 10.000 også.

Trenger man pengene så trenger man pengene.

[Gjest En i nesten samme sittuasjon]

Hei igjen:)

Godt å høre at det er flere som ikke klarer å gi slipp på "forhold" som ikke er bra. Jeg er enig i at vi kan ende opp med å bruke opp relativt unge år på å håpe på noe som aldri blir. Mens alle rundt meg virker lykkelige og får barn og hele den pakken... Du har i alle fall den fordelen at han er singel, og jeg skjønner at det da er enda verre å gi slipp. Hva tenker du å gjøre med denne playeren da? ("Player" er akkurat ordet for "min" også.) Har du gitt noen ultimatum?

Jeg leser litt her innehttp://hektablogg.blogspot.com/ , dog uten at det hittil har hjulpet meg...

''Hva tenker du å gjøre med denne playeren da?''

Jeg stilte ultimatum i starten. Sa jeg ikke ville ha noe med ham å gjøre om han ikke var intr i noe mer enn bare sex.

Men han erfarte jo at jeg kom tilbake etterhvert. Jeg klarte bare ikke å gi opp håpet.

Nå har jeg vel gitt opp håpet, men klarer likevel ikke å gi slipp. Nesten som jeg håper han skal finne seg en kjæreste å slå seg til ro snart. Bedre med en kraftig kjærlighetssorg, for så å komme seg videre, enn å stå på stedet hvil, med litt kjærlighetssorg konstant..

For selv om jeg ser ham regelmessig, så føler jeg meg på en måte litt dumpet likevel. Han har jo faktisk takket nei til MEG. Samtidig er han så hyggelig og god når vi først er sammen og han behandler meg som om jeg skulle vært kjæresten hans. Vi leker og ler, går på kino og fest sammen.. Så det er lett å leve i en livsløgn om at vi er kjærester.

Forskjellen er at han er veldig av og på og jdet kan gå ukesvis uten at jeg hører fra ham. og så vet jeg jo at han har et rykte på seg.. og at jeg antaglig ikke er den eneste "kjæresten" i hans liv..

Nå ser jeg at du ikke fikk noe svar på spørsmålet ditt, men det er rett og slett fordi jeg ikke har noe svar. Jeg kommer vel til å fortsette å leve som "ulykkelig elskerinne helt til han finner drømmedama (eller at den virkelige drømmeprinsen faller ned i fanget på meg..)

[huuff]

''Hva tenker du å gjøre med denne playeren da?''

Jeg stilte ultimatum i starten. Sa jeg ikke ville ha noe med ham å gjøre om han ikke var intr i noe mer enn bare sex.

Men han erfarte jo at jeg kom tilbake etterhvert. Jeg klarte bare ikke å gi opp håpet.

Nå har jeg vel gitt opp håpet, men klarer likevel ikke å gi slipp. Nesten som jeg håper han skal finne seg en kjæreste å slå seg til ro snart. Bedre med en kraftig kjærlighetssorg, for så å komme seg videre, enn å stå på stedet hvil, med litt kjærlighetssorg konstant..

For selv om jeg ser ham regelmessig, så føler jeg meg på en måte litt dumpet likevel. Han har jo faktisk takket nei til MEG. Samtidig er han så hyggelig og god når vi først er sammen og han behandler meg som om jeg skulle vært kjæresten hans. Vi leker og ler, går på kino og fest sammen.. Så det er lett å leve i en livsløgn om at vi er kjærester.

Forskjellen er at han er veldig av og på og jdet kan gå ukesvis uten at jeg hører fra ham. og så vet jeg jo at han har et rykte på seg.. og at jeg antaglig ikke er den eneste "kjæresten" i hans liv..

Nå ser jeg at du ikke fikk noe svar på spørsmålet ditt, men det er rett og slett fordi jeg ikke har noe svar. Jeg kommer vel til å fortsette å leve som "ulykkelig elskerinne helt til han finner drømmedama (eller at den virkelige drømmeprinsen faller ned i fanget på meg..)

Hei igjen:)

Veldig mye likt i hva vi opplever/har opplevd. Jeg skjønner ikke hvilke "krefter" som er i sving og som gjør at vi ikke greier å løsrive oss. Når jeg leser innlegget ditt, er min umiddlebare respons til deg; "kom deg vekk - dette er bare ødeleggende for deg." Så klarer jeg det ikke selv... Det er en vanvittig dragning mot han. Kanskje den hadde sluppet mer taket om han ikke hadde vært så på og av. Det er det som gjorde meg helt desperat.

Du sier at det forblir slik til du eller han treffer drømmepartneren. Jeg tror bare at hvis du er som meg, så setter du alt på vent for han. Altså vil ingen måle seg med han, så lenge dere fortsetter.

Jeg tror det som må til er enten å være fornøyd med å ikke være nummer en. Eller gi et klart ultimatum - og holde på det.

Jeg klarer dessverre ikke sistnevnte... Men jeg nekter også å være elskerinne - når det passer han.

Jeg tror det beste for oss begge absolutt er å komme oss bort og ikke se oss tilbake - men det var det å greie det da... Lykke til til deg