OK, våknet i nytt landskap

[Elbereth]

- som separert. Hva er opp og hva er ned, har ikke vært her før, alt er fremmed og rart og jeg er ikke sikker på at jeg vil være her.

Men her _er_ jeg i alle fall. Sitter i et kaotisk hus, han har allerede dratt, ikke så langt unna pga ungene, levert meg papirer for å overdra internett og telefon og tv, "de andre papirene kommer i posten".

Irreconcilable differences. Ingen tvil derom, dette har muglet seg til overflaten. Omsider. Endelig. Etter år med usikkerhet, fremogtilbake og tilbake igjen, nok er nok og mer enn nok. To altfor altfor unge skadeskutte fulger som har holdt sammen altfor lenge. Gjort er gjort, nå gjenstår bare resten.

Vet ikke hva jeg skal gjøre her i dette nye landet enda, finner ikke fram, jeg går med gråten i halsen, blir sint på meg selv, sint på meg selv _fordi_ jeg blir sint på meg selv, sint på ham, er jublende glad innimellom for deretter å bli helt apatisk. Går fra rom til rom og prøver rydde i tankene men det blir ingenting av det.

Rekkefølge? Separasjonspapir? Banken? Selge hus? Bilene? Alt innbo, fy f... har delt i 2 det som kan deles i 2, personlige ting hver til sitt. 4 unger, halvparten fortsatt mindreårige.

Får vel være her nå da en stund, i dette rare landskapet og prøve å orientere meg. Mange andre har da vært her før, ser da det, de ser ut til å klare seg, på ene eller andre viset. Kanskje det blir greit her? Håper det, det må det, jeg må bare summe meg. Det må da bli bedre enn det landet jeg forlot etter tjuetre år.

Måtte bare surre av meg litt her. Tar imot velmente råd og erfaringer...

[Gjest precis]

Du skriver godt og det blir greit og trolig bedre enn greit

[Rhea Silvia]

Vi først bare gi deg en klem :-)

Jeg er også nyseparert, men vi har hatt en lang prosess fram til hit, i perioder en god prosess, vanskelig og sår, men nå er vi separert, venner og sammen om det som skal skje. Høres kanskje rart ut, men også veldig godt. Etter alt dette tror jeg han fremdeles kan være en av mine beste venner :-)

Vi har valgt å vente med separasjonspapirene, vi drøyer det økonomiske og lar barna bo i huset mens vi flytter ut og inn. Nettopp fordi det kan være lurt å la det såre og vanskelige få roe seg litt.

I din situasjon ville jeg gitt meg selv en timeout, gjør det du absolutt må, kos deg med ungene og tillat deg å puste. Stell litt pent med deg selv, tillat deg å sørge,tillat deg å være sint og forlang av din ex at han oppfører seg anstendig! Skriv lister over det du må gjøre, og hak av etterhvert...og godta at ting tar tid!

Lykke til videre, separasjonslandet er nytt og vanskelig, men kanskje finnes det noe godt og spennende der også!

Enda en gang en klem og lykke til!

[Lillemus]

Etterhvert vil du få hodet mer over vannet enn under og ting går seg til. Ikke stille så kjempestore krav til noe i begynnelsen, men ta dag for dag, det går bra! )

[Gjest Chantell]

Jeg ble separert etter 25 år sammen med samme mann i fjor. Kjenner så alt for godt dette landskapet. Sakte men sikkert tråkler du deg videre og skaper nytt landskap for deg selv og ungene. Det praktiske er en jobb du må gjøre, sa de på familievernkontoret, det de ikke sa er at selv det å ordne med papirer kan være smertefult i en slik situasjon.

Jeg var så redd for ungene, og hvordan de ville reagere. Jeg var redd for ikke å klare meg selv.

I dag over et år etter, er landskapet vakkert. Jeg har det godt, ungene trives. Jeg ser meg mindre og mindre tilbake, jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å skape min egen fremtid. Snart er jeg skilt, vi har skiftet og jeg er helt fri fra et ulykkelig ekteskap.

Lykke til, du får en varm klem i fra meg. Jeg vet du klarer deg fint.

[Gjest grublendeikveld]

Vil bare ønske deg lykke til videre. Og kan trøste deg med følgende: nå kan det bare gå en vei; oppover!

[Elbereth]

Takker for fine tanker, det varmer Kan ikke, vil ikke vakle nå, selv om jeg har lyst til å hyle. Eller, kanskje jeg skal hyle, kun meg og katta hjemme :> Får ta meg dagens fjerde kaffekopp og se om det skjer noe

[Courage]

Vi først bare gi deg en klem :-)

Jeg er også nyseparert, men vi har hatt en lang prosess fram til hit, i perioder en god prosess, vanskelig og sår, men nå er vi separert, venner og sammen om det som skal skje. Høres kanskje rart ut, men også veldig godt. Etter alt dette tror jeg han fremdeles kan være en av mine beste venner :-)

Vi har valgt å vente med separasjonspapirene, vi drøyer det økonomiske og lar barna bo i huset mens vi flytter ut og inn. Nettopp fordi det kan være lurt å la det såre og vanskelige få roe seg litt.

I din situasjon ville jeg gitt meg selv en timeout, gjør det du absolutt må, kos deg med ungene og tillat deg å puste. Stell litt pent med deg selv, tillat deg å sørge,tillat deg å være sint og forlang av din ex at han oppfører seg anstendig! Skriv lister over det du må gjøre, og hak av etterhvert...og godta at ting tar tid!

Lykke til videre, separasjonslandet er nytt og vanskelig, men kanskje finnes det noe godt og spennende der også!

Enda en gang en klem og lykke til!

Trodde jeg var alene. Godt å lese innleggene deres, ønsker deg alt godt Elbereth.

Når det var et godt ekteskap, men vi bare rotet hverandre bort i hverdag, logistikk og feil prioriteringer - kan det gå seg til igjen? Vi splittet opp for bare noen dager siden, vi var enige, men likevel er det kjempetøft. Godt å høre at det kan gå bra :-)

[Gjest trua]

hvordan går det nå?