separasjon,bare en utgang?

[Gjest fortvilet]

Er 36 år,kona er 32,vi har vært sammen i 16 år,2 barn 9 og 2 år.Det har vært mye opp og ned,mest ned siste året.Jeg har nok ikke vært verdens mest ansvarsfulle ektemann,men så selv hvordan jeg var blitt her i vår,og har tatt et totaloppgjør med meg selv.Hun sier hun ser at hun ikke kan få bedre ektemann og far til barna enn meg,men føler seg stresset på å finne tilbake følelsene.Nå har vi blitt enige om å ta ut separasjon og bo hver for oss i en tid,i et forsøk på å finne tilbake.Dette skremmer vannet av meg.Noen som kjenner til par som har funnet tilbake etter å ha vært separert?????Hun sier at hun kan ikke se for seg annen framtid enn med meg,men trenger tid for seg selv til å finne ut av følelsene sine.Vil at jeg skal bo i huset,og at allt skal være som før her,så vi har noe å falle tilbake på.Kan dette gå????????

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg har sett mange par som er i din situasjon. Ofte er det kvinnen som vil ut for å kjenne frihet og bestemme mer over seg selv. Følelsene for mannen er borte. Men hun vegrer seg for å bryte alle bånd og venter gjerne med den formelle separasjonen.

Etter en tid hver for seg med muligheten til å se forholdene på avstand, nærmer partene seg igjen. Og ikke sjelden ender det med gjenforening. Om det vil hende deg og din partner kan bare tiden vise.

[Gjest Magna]

Hei!

Jeg har sett mange par som er i din situasjon. Ofte er det kvinnen som vil ut for å kjenne frihet og bestemme mer over seg selv. Følelsene for mannen er borte. Men hun vegrer seg for å bryte alle bånd og venter gjerne med den formelle separasjonen.

Etter en tid hver for seg med muligheten til å se forholdene på avstand, nærmer partene seg igjen. Og ikke sjelden ender det med gjenforening. Om det vil hende deg og din partner kan bare tiden vise.

Nei det er ikke det. Jeg skal flytte for meg selv. Og bo to steder. Det skal mannen min også. Jeg håper at det skal gå slik at vi kan leve bedre sammen.

Jeg ønsker meg respekt og muligheter når jeg gjør dette. Jeg vil at mannen min skal forstå at han har å gjøre med et selvstendig menneske.

I ekteskapet er det lett å ta hverandre som en selvfølge. Se på dette som en mulighet for deg, vær med og puss opp.. og planlegg sammen med kona di. Det gjør vi....

Jeg vil også at leiligheten skal være et sted for mannen min også.

[kie]

Hei :-)

Jeg og mannen min var separert for endel år siden. For oss var dette en nyttig "time-out" i en vanskelig periode.

Vi er fortsatt gift og har nå 5 barn sammen, så man kan trygt si vi fant tilbake til hverandre ;-)

Lykke til!

Mvh

http://home.no.net/kiemor

[Gjest fortvilet]

Hei :-)

Jeg og mannen min var separert for endel år siden. For oss var dette en nyttig "time-out" i en vanskelig periode.

Vi er fortsatt gift og har nå 5 barn sammen, så man kan trygt si vi fant tilbake til hverandre ;-)

Lykke til!

Mvh

http://home.no.net/kiemor

Takker for positive svar.Må også nevne at dette er en veldig sammensatt affære.Kona har slanka seg 30 kg siste to år,blitt den"rypa",farter mye ute,men sier at det egentlig ikke gir henne noen ting.Hun sier at essensen i det hele er min slaskete oppførsel tidligere,rot med regninger økonomi,husarbeid osv.Sier hun var kommet så langt at jeg var bare til ergrelse.Dette har ødelagt følelsene hennes,frosset eller forsvunnet?????? Hun sier nå at hodet hennes ser og tror på forandringen min,men at resten av henne ikke klarer å ta det til seg.Derfor ønsker hun å være alene en stund for å prøve å få fram en slags reaksjon i seg selv som hun sier.Må også nevne at vi iløpet av sommeren har funnet ut at vi absolutt ikke mangler felleskap,noe å prate om og le av ,vi har gått fra å være hund åog katt til å bli svært gode venner og sammarbeidspartnere,men hun klarer altså ikke å bli kjæresten min når vi går slik som dette.Sier at nå som alt går så mye bedre hjemme,så føler hun seg stresset på å finne igjen følelsene.Ikke noe godt utgangspunkt......Vil heller ha fred og ro for å kjenne på seg selv og følelsene sine.Dette ble langt,men kanskje litt mer forklarende...........

[Gjest trenger tips til eget forhold]

Takker for positive svar.Må også nevne at dette er en veldig sammensatt affære.Kona har slanka seg 30 kg siste to år,blitt den"rypa",farter mye ute,men sier at det egentlig ikke gir henne noen ting.Hun sier at essensen i det hele er min slaskete oppførsel tidligere,rot med regninger økonomi,husarbeid osv.Sier hun var kommet så langt at jeg var bare til ergrelse.Dette har ødelagt følelsene hennes,frosset eller forsvunnet?????? Hun sier nå at hodet hennes ser og tror på forandringen min,men at resten av henne ikke klarer å ta det til seg.Derfor ønsker hun å være alene en stund for å prøve å få fram en slags reaksjon i seg selv som hun sier.Må også nevne at vi iløpet av sommeren har funnet ut at vi absolutt ikke mangler felleskap,noe å prate om og le av ,vi har gått fra å være hund åog katt til å bli svært gode venner og sammarbeidspartnere,men hun klarer altså ikke å bli kjæresten min når vi går slik som dette.Sier at nå som alt går så mye bedre hjemme,så føler hun seg stresset på å finne igjen følelsene.Ikke noe godt utgangspunkt......Vil heller ha fred og ro for å kjenne på seg selv og følelsene sine.Dette ble langt,men kanskje litt mer forklarende...........

Du sier du tok et totaloppgjør med deg selv.

Helt konkret, hva var det du gjorde? (Hvis det ikke er for mye å spørre om?)