Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Riktig som du skriver - men det jeg altså frykter er at jeg forlater noe som egentlig er så bra noe kan bli. Altså at jeg streber etter noe som er uoppnåelig. Uff, jeg vet ikke. Har kun levd med han jeg bor med, men merker ettersom årene går at jeg savner noe mer, for jeg elsker han faktisk.

Ja, du strever etter noe som er uoppnåelig både i det forholdet du er i og i dine dagdrømmer om alt fantastisk du kan oppnå med en oppdiktet Mr. Right.

mvh

Fortsetter under...

Jeg vet at jeg bestemmer, men jeg greier ikke å bestemme meg for hva jeg skal gjøre... Vil så klart ha minst ubehag og best mulig framtid.

''Jeg vet at jeg bestemmer, men jeg greier ikke å bestemme meg for hva jeg skal gjøre... Vil så klart ha minst ubehag og best mulig framtid.''

Jeg har vanskelig for å tro at du ikke greier å bestemme deg. Du vil ikke bestemme deg fordi du ikke er villig til å ta eventuelt ubehag.

Du oppnår den beste framtiden ved å noen ganger blåse en lang marsj i kortsiktig ubehag og gjøre det som på sikt gir best resultat.

Måten du takler dette på kan minne om et barn som ikke kan få bestemt seg for å trekke ut en løs melketann. Men i stedet lager masse hyl og skrik om hvor fælt det er.

:-)

mvh

Gjest jeg bare lurer jeg

''Jeg vet at jeg bestemmer, men jeg greier ikke å bestemme meg for hva jeg skal gjøre... Vil så klart ha minst ubehag og best mulig framtid.''

Jeg har vanskelig for å tro at du ikke greier å bestemme deg. Du vil ikke bestemme deg fordi du ikke er villig til å ta eventuelt ubehag.

Du oppnår den beste framtiden ved å noen ganger blåse en lang marsj i kortsiktig ubehag og gjøre det som på sikt gir best resultat.

Måten du takler dette på kan minne om et barn som ikke kan få bestemt seg for å trekke ut en løs melketann. Men i stedet lager masse hyl og skrik om hvor fælt det er.

:-)

mvh

Hvordan kan du være så sikker på at det er slik det er?

''Jeg vet at jeg bestemmer, men jeg greier ikke å bestemme meg for hva jeg skal gjøre... Vil så klart ha minst ubehag og best mulig framtid.''

Jeg har vanskelig for å tro at du ikke greier å bestemme deg. Du vil ikke bestemme deg fordi du ikke er villig til å ta eventuelt ubehag.

Du oppnår den beste framtiden ved å noen ganger blåse en lang marsj i kortsiktig ubehag og gjøre det som på sikt gir best resultat.

Måten du takler dette på kan minne om et barn som ikke kan få bestemt seg for å trekke ut en løs melketann. Men i stedet lager masse hyl og skrik om hvor fælt det er.

:-)

mvh

Jeg lever jo i dette ubehaget døgnet rundt!!

Jeg vet bare ikke hva som er riktig å gjøre. Overalt rundt meg dukker det opp barn, bryllup osv. Hvorfor er ikke jeg klar for dette? Alle lurer på det, etter alle disse årene jeg har vært sammen med min samboer. Det hadde vært det trygge å gjøre, kanskje riktige? Likevel får tanken meg til å føle at jeg frarøves friheten min - som å være i fengsel...

At jeg har kastet bort mye over et år på å vente på han andre, som aldri kommer, føles så kjipt. Men jeg tror jeg er over dette "dyp sorg stadiet," selv om jeg drømt så¨intenst om han i natt at jeg ikke orket å trene før jobben. Vi meldet for en uke siden, og han var seg selv lik - kun interessert i en ting. Jeg håper han snart kommer med et konkret forslag, så skal jeg avvise han blankt. Hvis jeg greier å tenke sånn framover, så kanskje det blir lettere å ta et valg ifht samboer.

Samboer og jeg skal prate i morgen. Jeg har bedt om det og skal forsøke å være så ærlig jeg kan om alt.Tanken på å være alene gjør meg likevel smådesperat.

Gjest En i nesten samme sittuasjon

Jeg har nok ikke kommet dit du tror - er fortsatt samboere vi. Fint å lese erfaringen din. Jeg håper vi kommer fram til noe snart.

''Det lurer jeg på en søndagsformiddag etter en uke alene. Superdeilig å være alene, men samtidig erfarer jeg at det er ganske kjipt å sitte her og ikke ha noen å ta en tur ut med. Lørdagskvelden ble foran tv med bok.''

Jeg tolket dette som at du hadde brutt med begge. Men da så.

Da blir ihvertfall mitt råd, av egen erfaring, å bryte med samboeren din også! Hvis ikke vil både du og samboeren din gå glipp av den virkelig store kjærligheten! Og du vil risikere å sitte gammel og småbitter fordi du valgte å gi slipp på den store kjærligheten FØR du fant den, og LENGE før det var for sent.

Og dette kun pga at du er livredd for å være alene og gi slipp på tryggheten en liten periode?! Ikke glem at samboeren din også kommer til å lide veldig oppi dette!

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...