Snakke stygt om seg selv

[Gjest Selvfølelse er viktig]

Jøss, det var da voldsomt.

Det er nok voldsomt. Men denne personen har alltid hakket ned på seg selv. Kanskje lurt å gripe tak i det mens de er små.

[Gjest Selvfølelse er viktig]

En del over målet det der. Men takk for innspill.

Beklager hvis det ble voldsomt. Denne personen i min familie har alltid hakket ned på seg selv. Det var derfor jeg nevnte det. Og syne selvfølelse er viktig å ta tak i.

[UlrikkeE]

Det ligger en ekte sårhet og angst bak det hele. Det er hva som gjør meg frustrert (og bekymret) Hun spiller ikke et spill.

Med mindre man mistenker en diagnose her, så tenker jeg at man som voksen har lov til å sette seg ned en gang dette IKKE har vært noe tema... Fortelle at man vet at hun lurer på om hun er bra nok og pen nok, at du føler at du har sagt det så mange ganger, og at du virkelig mener det, men at du skjønner at hun ikke tror på deg - og at du derfor ikke har lyst til å si det flere ganger om dagen lenger... Klarer man å si dette på en ålreit måte, så har man satt en grense for seg selv som man kanskje av og til må...

Er hun på samme måte overfor venninner?

Jeg mener ikke at man skal avvise og ignorere - men mer snakke på en "voksen" måte om hvordan det føles når man ikke når gjennom... Alternativt spør hva hun ønsker... Man har lov til å sette grenser for seg selv selvom man er forelder!

[PieLill]

Det ligger en ekte sårhet og angst bak det hele. Det er hva som gjør meg frustrert (og bekymret) Hun spiller ikke et spill.

''Det ligger en ekte sårhet og angst bak det hele. Det er hva som gjør meg frustrert (og bekymret) Hun spiller ikke et spill.''

Som regel er det en blanding av flere ting. Både manglende selvtillit, valg av fokus, og inngrodde/innlærte vaner i forhold til hvordan man takler det.

Barn er ofte lite bevistt på hva de gjør og hvorfor. Det er derfor det kan være nyttig å konfrontere hva de egentlig holder på med og stille krav til adferd.

Å diskutere med hennes dårlige selvtillit vil som regel bare mate problemet. "Nei, jeg er ikke fin. Jo, det er du."

Hva man enn gjør må man opptre uaffisert av barnets dårlige selvtillit. Altså samme hvor lite barnet tror på seg selv har jeg en slik klippetro på barnet at den ikke kan rokkes. Selv ikke av barnets missmot.

Et tilsvarende eksempel. Barnet, ofte en jente, har lyst på en bolle eller noe annet godt. I stedet for å spørre om å få på en alminnelig høflig måte går barnet rundt grøten. "Den bollen ser god ut." Iblant etterfulgt av: "Men det er nok noen andre som skal ha den."

Man kan da velge å gi barnet bollen, eller man kan si ganske bestemt at om h*n vil ha bollen kan h*n spørre på en ordentlig måte i stedet for å si slikt tull. Barnet er seg ofte ikke bevisst på den noe 'snikende' framferden og enda mindre bevisst på alternativene. Derfor må man være like tydelig i forhold til dette som annen lite hensiktsmessig adferd.

Man lærer barn hvordan de skal snakke med og om andre. Man lærer de å høflig takke for maten eller en gave. På samme måte må de lære hvordan de skal snakke om seg selv og takke for et kompliment. Som mor aksepterer jeg ikke at noen snakker dritt om barnet mitt, heller ikke barnet selv. (Litt flåsete sagt.)

Våre forventninger påvirker hva barn tror de klarer. En forventning om at barnet kan klare å tenke og snakke pent om seg selv drar i riktig rettning.

Du kan også endre måten du gir komplimenter på. Krymp inn

'du-er-'utsagnene og gi heller 'begrunnede kompliment'. Flink, snill, grei, fin kan tolkes som karakterer, eller i verste fall innholdsløse for-å-trøste-kommentarer. Hvordan klarte du,... Kan du vise meg,... Det var bra at du,... Oppleves lettere som oppriktig anerkjennelse.

"Den vesten sto virkelig godt til genseren og buksa. Det var jamme en god kombinasjon som jeg ikke har tenkt på."

"Hvordan fikk du til den frisyrer? Det må du vise meg. Den var så stilig."

Ting som viser at det barnet er, sier, kan, gjør og er betydningsfulle og interessante for deg som person. Opriktig anerkjennelse (som også oppleves slik for barnet) er dynamitt.

Komplimenter må ikke overdrives. Det gjennomskuer barn og kan få dem til å føle seg verre i stedet for bedre.

mvh

[Mrs. Wallace]

Datteren min, som er i samme alder, hadde en periode da hun vær fæl til å komme med nedsnakking av seg selv.

Til slutt sa jeg til henne at ingen får lov til å snakke stygt om jenta mi - ikke jenta mi, heller. Derfor får hun ikke si sånt om seg selv.

Det syntes hun var litt morsomt, så det ble litt sånn comic relief, samtidig som hun faktisk skjønner poenget: Hvis man får høre sånt av andre, blir man lei seg. Det samme skjer når man sier sånn til seg selv.

Jeg måtte gjøre øvelsen et par ganger, men nedsnakkingen avtok dramatisk. Det har fungert forbløffende bra.

[Gjest Selvfølelse er viktig]

Datteren min, som er i samme alder, hadde en periode da hun vær fæl til å komme med nedsnakking av seg selv.

Til slutt sa jeg til henne at ingen får lov til å snakke stygt om jenta mi - ikke jenta mi, heller. Derfor får hun ikke si sånt om seg selv.

Det syntes hun var litt morsomt, så det ble litt sånn comic relief, samtidig som hun faktisk skjønner poenget: Hvis man får høre sånt av andre, blir man lei seg. Det samme skjer når man sier sånn til seg selv.

Jeg måtte gjøre øvelsen et par ganger, men nedsnakkingen avtok dramatisk. Det har fungert forbløffende bra.

Det var et veldig godt råd.

[PieLill]

JEG blir frustrert. Hva hun får ut av det er jeg søren ikke sikker på. Eller hvorfor hun driver på slik. Veier seg selv opp og finner seg for lett i enhver sak.

Ikke blir frustrert.

Vis heller at du er _helt_ trygg på at du har rett.

mvh

[Gjest Kayia]

Datteren min, som er i samme alder, hadde en periode da hun vær fæl til å komme med nedsnakking av seg selv.

Til slutt sa jeg til henne at ingen får lov til å snakke stygt om jenta mi - ikke jenta mi, heller. Derfor får hun ikke si sånt om seg selv.

Det syntes hun var litt morsomt, så det ble litt sånn comic relief, samtidig som hun faktisk skjønner poenget: Hvis man får høre sånt av andre, blir man lei seg. Det samme skjer når man sier sånn til seg selv.

Jeg måtte gjøre øvelsen et par ganger, men nedsnakkingen avtok dramatisk. Det har fungert forbløffende bra.

Det var et konstruktivt råd

[EnolaGay]

Datteren min, som er i samme alder, hadde en periode da hun vær fæl til å komme med nedsnakking av seg selv.

Til slutt sa jeg til henne at ingen får lov til å snakke stygt om jenta mi - ikke jenta mi, heller. Derfor får hun ikke si sånt om seg selv.

Det syntes hun var litt morsomt, så det ble litt sånn comic relief, samtidig som hun faktisk skjønner poenget: Hvis man får høre sånt av andre, blir man lei seg. Det samme skjer når man sier sånn til seg selv.

Jeg måtte gjøre øvelsen et par ganger, men nedsnakkingen avtok dramatisk. Det har fungert forbløffende bra.

Et smart triks! Da har jeg to redskap å bruke i saken. :0)

[cizz]

Hmm, gutten vår (7) er også litt sånn... Jeg er så dårlig til å spille fotball, du er så mye bedre enn meg til ditt og datt, jeg er dårlig til det og til det. Vi sa at det er ikke lov til å si om andre at de er dårlige (noe han vet veldig godt) og det er heller ikke lov å si til seg selv. Vi ba han tenke på om andre hadde blitt lei seg om han hadde sagt sånt til dem? Og om ikke han hadde blitt lei seg om noen andre hadde sagt det? De samme reglene gjelder når man snakker om/til seg selv.

Det ser kanskje ut til at det er på bedringens vei. Overgangen er så stor fra for et par år siden hvor han var verdensmester i ALT og kunne alt selv og var flinkest og sterkest osv osv.

Lykke til med jenta di.

[oslomamma]

Syns du har fått noen fine konkrete råd allerede. I tillegg syns jeg man skal unngå å diskutere når du gir slike kommentarer DU syns at...., det går ikke an å motsi nemlig.