Flyttet - total panikk!

[Gjest urghh]

Vi har lenge vært på utkikk etter en større bolig da vi "vokste" ut av den leiligheten vi hadde. I det området vi bodde i nådde vi ikke opp når det kom til det økonomiske, så vi innså at vi måtte flytte litt på oss for å få større plass. Vi brukte flere år på å kikke rundt, men det ble aldri noe ut av det. Nå på sensommeren var vi på en visning der det ikke kom inn noen bud. Vi la oss under prisantydning og fikk napp.

Da begynte plutselig tankene å komme. Lengre reisevei til og fra jobb. Ungene må bytte skole. Mer usentralt. Greit, vi hadde tenkt på dette, men på en mer "romantisk måte".

Ungene har hatt en tung periode da de innså at vi skulle flytte til et annet sted. Nå har vi akkurat kommet oss i hus, og jeg har fått total panikk. Kroppen og sinnet er helt ute av kontroll, noe som går ut over partneren min, og ungene selvsagt.

Jeg har bare lyst til å legge meg og sove, for så å våkne opp i gamle leiligheten med visshet om at jeg har drømt en dårlig drøm.

Jeg hadde mange ideer og visjoner med huset, men nå ser bare problemer samtidig som jeg ikke skjønner hvorfor vi var så dumme å forlate et sted vi trivdes så godt.

Hva gjør jeg/vi?

[Gjest Hulderen]

Slapp av og gi det nye huset en sjanse. Det er ofte skremmende med noe nytt. Men så blir dere kjent, finner ut av ting og oppdager at det går an å bo der også. Nyt den større plassen. Tving deg til å se etter det positive.

Om et år skal du se du er glad for at dere flyttet.

[Lillemus]

Slapp av og ta dag for dag. ) Om huset ikke føles som Hjemme neste høst kan dere tenke på å flytte tilbake, men gi den nye plassen en sjanse først.

[Gjest Har også flyttet i høst!]

Det tar tid å bo seg til i nytt hus, med nye naboer og reisevei til jobben og ny skole og venner for barna.

Vi har inkludert barna, og de har vært veldig positive og jeg er overbevist om at deres åpne og imøtekommende vesener har gjort at de har lett fått seg venner. Vi har tre barn, en smårolling i barnehage, en i barneskolen og en som går på ung.skolen.

Det er mye å forholde seg til for oss voksne også, mange nye foreldre og lærere og læringsplaner osv..

Planlegg en fest eller en happening i det nye huset, som gjør at dere har noe å se frem til nå utover høsten!

Forsøk å vær positiv overfor barna og venner, familie, kollegaer osv. Da blir det så mye enklere for dere alle sammen.

Dette går seg helt sikkert til :-)

[Sofline]

Jeg hadde det litt som deg da jeg flyttet fra et bynært område og ut på landet. Jeg var også litt i panikk, men det gikk seg til, og nå etter ett år trives jeg bedre her enn jeg har gjort noe sted jeg har bodd før som voksen.