Hvis foreldrene flytter frem og tilbake

[Sommerbris]

Om han skulle ha besøk av en annen dame der han oppholder seg, ville ikke det plage meg, så lenge jeg slipper å være der samtidig. Men av hensyn til barna, burde ikke nye partnere introduseres i huset, før etter lang tid. Da fikk vi heller bruke tiden i leiligheten som "kjærestetid". Jeg ser for meg at leiligheten ville oppleves som et slags personlig hotell, mens jeg ville føle at jeg fortsatt bodde i huset sammen med barna. Tipper han ville føle det samme. Og i et hotell er det jo mye forskjellige folk innom.... Den dagen det blir snakk om samboerskap, er det selvfølgelig på tide å finne en ny løsning.

) Jeg beundrer deg / dere, dersom dere får til dette..!

[løvinne71]

'' Jeg tror dette er noe som høres ut som en grei løsning før den er prøvd ut. Jeg kjenner ingen som har klart dette over lengre tid,..''

Et tankekors at voksne får barn til å gjøre noe de ikke ville orket selv.

mvh

Det blir litt forenklet å tenke på den måten!

Man kan ikke sammenligne et barn og en voksen når det gjelder å forholde seg til et hjem.

Den voksne må nemlig DRIVE husstanden!

Med Alt det innebærer av økonomisk administrasjon og ansvar, organisering av hjemmet, innkjøp og drift av husholdningen, transportering av både barn og voksne, og hovedansvaret for at riktige ting skal være på rett sted til rett tid.

Dette trenger ikke barn forholde seg til når de bytter mellom to hjem, mens en voksen som flytter frem og tilbake ville fått dobbelt opp!

[Kalevaala]

Det blir litt forenklet å tenke på den måten!

Man kan ikke sammenligne et barn og en voksen når det gjelder å forholde seg til et hjem.

Den voksne må nemlig DRIVE husstanden!

Med Alt det innebærer av økonomisk administrasjon og ansvar, organisering av hjemmet, innkjøp og drift av husholdningen, transportering av både barn og voksne, og hovedansvaret for at riktige ting skal være på rett sted til rett tid.

Dette trenger ikke barn forholde seg til når de bytter mellom to hjem, mens en voksen som flytter frem og tilbake ville fått dobbelt opp!

''Den voksne må nemlig DRIVE husstanden!

Med Alt det innebærer av økonomisk administrasjon og ansvar, organisering av hjemmet, innkjøp og drift av husholdningen, transportering av både barn og voksne, og hovedansvaret for at riktige ting skal være på rett sted til rett tid. ''

Viktig poeng.

[Lillemus]

Det blir litt forenklet å tenke på den måten!

Man kan ikke sammenligne et barn og en voksen når det gjelder å forholde seg til et hjem.

Den voksne må nemlig DRIVE husstanden!

Med Alt det innebærer av økonomisk administrasjon og ansvar, organisering av hjemmet, innkjøp og drift av husholdningen, transportering av både barn og voksne, og hovedansvaret for at riktige ting skal være på rett sted til rett tid.

Dette trenger ikke barn forholde seg til når de bytter mellom to hjem, mens en voksen som flytter frem og tilbake ville fått dobbelt opp!

''Dette trenger ikke barn forholde seg til når de bytter mellom to hjem, mens en voksen som flytter frem og tilbake ville fått dobbelt opp!''

Jepp. Jeg er litt i begge leire. Har barn som kommer til dekket bord, støvsuget golv og nyvaskede klær.

Selv bor jeg på to steder og må gjøre ovennevnte begge steder som oftest. Kjæresten gjør jo en del hjemme hos seg selv, men husarbeidet er det som oftest jeg som tar, også der. Ergo blir det i grunnen bare sånn halvveis begge steder.

[Rhea Silvia]

Vi gjør det slik, og det fungerer bra. Godt for ungene, og ikke for mye styr for oss :-)

Men vi er gode venner, vi har mulighet til å bo greit og billig ellers.

Vi har klare regler for hvem gjør hva. Om en av oss får ny partner, skal den ikke inn i huset. Det er vi hundre prosent enige om begge to.

Vi har ikke fjerna noe fra huset, annet enn personlige egendeler.

Vi tenker å gjøre slik i ett år i det minste.

Men jeg kjenner de som har gjort dette i opptil ti år, og der det har fungert utmerket. Selv med nye partnere!

[Rhea Silvia]

jeg tror det kan fungere for en kortere periode (feks ut året / ut skoleåret / i separasjonstiden etc).

Og kanskje kan en slik mellomløsning (da fortrinnsvis med en leid hybelleilighet i byen til den som ikke bor hjemme). gjøre at man får litt bedre tid å seg til å finne en eller to nye boliger, som ligger i passe avstand, til riktig pris, i riktig skolekrets osv. Og da kan en pendlertilværelse for barna fungere mye bedre senere.

Utfordringene er jo mange for at det skal fungere med en slik løsning. Man skal samarbeide veldig godt. Man skal ha omtrent lik innstilling til hva som skal gjøres i huset, slik at ikke den ene overtar et hus som man bruker en uke på å rydde / vaske.. Man skal ha ganske lik og ikke veldig dårlig økonomi, hvis ikke blir det et problem hvis den ene har brukt opp alt i kjøleskapet, ikke kjøpt inn forbruksartikler osv.

Og jeg tror det er sunt å komme videre å leve et voksenliv som et selvstendig individ når man ikkelenger skal være sammen med den andre forelderen.

(Men hvis man er så gode venner og samarbeider så godt at dette kan være en god løsning i flere år, så forstår jeg egentlig ikke at man ikke kan finne sammen igjen som ektefeller også..)

Jeg fungerer utmerket med min ex i forhold til barn, husarbeid og vennskap. Men vi er ikke så flinke til å være kjærester! Jeg håper og tror at han vil være min venn for resten av livet :-)

[org]

Jeg tenker som dere: Hva med ny(e) partner(e) - men også med hva med økonomi oppi det hele. Og alt det praktiske: innkjøp av mat, evt nye møbler etc?