Lurt gjennom 15 år

[Gjest Jeg vil tilbake]

Jeg har hatt et fantastisk samliv med en mann i over 15 år. Vi har de siste årene vært gift og vi har to små barn sammen. Da jeg ble sammen med mannen min hadde jeg nylig blitt seksuelt traumatisert, og brukte lang tid på å komme over dette – flere år, før jeg følte meg sikker og trygg sammen med ham. I starten følte jeg alltid stor angst når vi skulle ha sex, men etterhvert klarte jeg å si i fra mer når jeg ikke ville ha sex og klarte også å ta mer kontroll og slappe av og nyte. Mannen min var veldig støttende og hjelpsom i denne prosessen, selv om han forsto lite i starten. Jeg bygget etterhvert opp et stor tillit til mannen min, og etter at vi fikk barn sammen har vi også hatt mer eksperimentell sex, bla med sexleketøy. Jeg trodde aldri at jeg skulle hegi meg på denne måten og, heller aldri at jeg skulle klare å stole så blindt på noen. Jeg har opplevd mannen min som en svært generøs elsker og følt at vi har hatt et fantastisk intimt fellesskap. En viktig faktor i min tillit til ham er at han har fremstått som en svært reflektert og etisk bevisst mann på alle områder, og særdeles lite impulsstyrt. Jeg har følt meg gjennomtrygg på ham. Han har gjentatte ganger sagt at han bare vil ha meg, at jeg er den eneste han begjærer. Dette er noe han har sagt helt spontant, og som jeg har tatt litt med en klype salt. Han har i tillegg sagt at han aldri ville klart å holde noe skjult for meg, fordi han elsker meg så høyt og fordi vi kjenner hverandre så godt. Dette har jeg trodd helt og fast på. Fra før vi ble sammen har jeg alltid vært motstander av porno. Jeg har selv blitt opphisset av porno, men har tatt et standpunkt om at det er etisk galt pga de menneskeskjebnene som er involvert. Jeg vet at ikke alle pornoskuespillere er seksuelt misbrukt som små, er tilknytningsforstyrret, har andre psykiske lidelser, har lav mental alder, eller er desperate pga fattigdom eller penger etter alkohol/narkotika. Samtidig så vet ikke jeg hvem av skuespillerne dette gjelder, og har derfor tatt avstand fra det. Jeg har forsvart mitt standpunkt i mange sammenhenger, og mannen min har alltid uttrykt de samme holdningene som meg. Han har alltid benektet at han bruker porno og har også rakket ned på de som gjør det. For noen dager siden kom jeg hjem fra en liten tur ut og fant da ut at mannen min hadde sett på porno på internett. Han forsøkte først å bagatellisere og bortforklare, men innrømmet siden at han hadde sett på pornofilmer på internett regelmessig alle de årene vi har vært sammen. I perioder daglig, mens jeg har vært opptatt av husstell eller barna har sett på barnetv. Jeg føler dette er et enormt svik og tillitsbrudd på to måter – den første er at han er langt mindre moralsk enn det han har fremstått som – jeg føler at jeg har vært sammen med en illusjon. Det andre er at han i alle disse årene ikke har sagt noe som kan indikere at han bruker porno, og at han dermed har vært uærlig gjennom 15 år. Frykten er selvfølgelig at han skal være en annen person også på andre områder og også uærlig på andre områder. Han benekter dette, og jeg forsøker å godta det, samtidig som jeg føler at jeg har mistet noe ekstremt verdifult – tryggheten på hvem mannen min er. Jeg vil veldig gjerne fortsette å være sammen med han, og vil forsøke å se alle de andre gode sidene hans som jeg elsker. Den største utfordringen jeg nå ser er hvordan jeg skal klare å bli trygg på han seksuelt igjen, jeg opplever stor angst ved å skulle tilnærme meg ham. Han har tatt med seg elementer fra pornoen inn i ektesenga, og jeg vet at han gjentatte ganger har sett på ting og derpå gjort det samme med meg – og omvendt. Jeg føler at den gjensidigheten vi har bygget vårt seksualliv er brutt og at jeg selv har vært en brikke i hans pornosirkus -uten å vite om det. Jeg hadde aldri i livet utført de tingene jeg har gjort hvis jeg var klar over at han brukte porno. Jeg føler meg bedratt. Hvordan skal jeg klare å bygge opp tillitt til han igjen, og hvordan skal vi kunne få tilbake det vi hadde – jeg savner det så sårt!

[Gjest ambrose]

Jeg vil anbefale dere familieterapi. Tror det er håp for dere, jeg..