the end

[Mary Poppins]

''Han har konstant rømt fra alt av vanskeligheter, og jeg synes faktisk jeg fortjener å få rast fra meg til han - som min samboer fortjener av meg.''

Bli ferdig med å lure deg selv! Du får ikke rast fra deg hos dinglebassen. Du oppnår ikke annet enn ytterligere avvisning, samt å gjøre deg selv tiggete og bitte liten.

mvh

Jeg digger også kallenavnene dine!! Selv om dette er en "kjip" tråd så har jeg ledd mye av innleggene dine nettopp pga kallenavnene

[Gjest ambrose]

Jeg digger kallenavnene dine altså! Konsekvent og latterlig

''Jeg digger kallenavnene dine altså! Konsekvent og latterlig :p''

De er herlige

[Gjest som man sår....]

Inspirert av nitty-gritty vil jeg også dele en video med deg

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Siden jeg er veldig interessert i lykke-forskning, så tenkte jeg at jeg skulle dele denne videoen med deg, da jeg finner det svært relevant:

Denne er så bra at du bør legge den ut i en egen tråd på åpent forum

[Gjest For å si det sånn]

Jeg tror du kommer lengre med å være mer ærlig med deg selv. Kom til bunns i det, heller enn å leke leker inni hodet ditt som går på hvor ubevisst og velmenende alt mulig rart er.

For var ikke dette ditt siste desperate forsøk på å ødelegge forholdet hans, på å få han til å stå alene så han kan velge bare deg?

[Tonette]

Siden jeg er veldig interessert i lykke-forskning, så tenkte jeg at jeg skulle dele denne videoen med deg, da jeg finner det svært relevant:

Veldig bra :-)

[Gjest fruitcake]

Siden jeg er veldig interessert i lykke-forskning, så tenkte jeg at jeg skulle dele denne videoen med deg, da jeg finner det svært relevant:

Innskrenket frihet gir altså opplevelse av mer lykke? I mange tilfeller kan jeg godt forstå at det kan være slik, særlig om man i utgangspunnktet opplever valgene/bruk av friheten som komplisert, uoversiktlig eller har en uklar preferanse ift. valgene. Jo høyere i behovspyramiden, jo mindre grunnleggende blir behovene, og jo høyere blir forventet lykke i forhold til faktisk lykke ved behovsdekning. Om man overvurderer lykken man vil oppnå ift lykke mn faktisk oppnår, ender man jo opp med å bli skuffet. Og undervurderer man lykken man vil oppnå, blir man jo positivt overrasket.

Om innskrenkningen av friheten blir alvorlig, dyp eller kompleks nok, kan man da umulig oppleve dette som særlig "lykkebringende" over tid?

Jeg synes denne lykkefremstillingen passer best ift overflod. Noen sier man ikke kan sitte på to stoler av gangen, men det kan man. Særlig behagelig er det derimot ikke.

Problemstillingen minner meg også på da jeg i min barndom sparte til min første racersykkel. Valgfriheten var ikke like stor den gang, og det var ikke like vanlig at unger bare kunne få dyre ting. Her var det sparing som gjaldt. Det å vite at man sparte med egne penger til noe man ønsket seg og ikke kunne få med en gang, er noe av det jeg husker best, og gjorde nok hele sykkelkjøpsprosessen til noe mer positivt og minneverdig enn om jeg skulle fått sykkelen av mine foreldre.

Vi mennesker trives nok ikke med å ha det for lett. Vi er innrettet for å jobbe for ting, og belønnes deretter. "Easy come, easy go, and your brain knows all about it".

[nitty-gritty]

Innskrenket frihet gir altså opplevelse av mer lykke? I mange tilfeller kan jeg godt forstå at det kan være slik, særlig om man i utgangspunnktet opplever valgene/bruk av friheten som komplisert, uoversiktlig eller har en uklar preferanse ift. valgene. Jo høyere i behovspyramiden, jo mindre grunnleggende blir behovene, og jo høyere blir forventet lykke i forhold til faktisk lykke ved behovsdekning. Om man overvurderer lykken man vil oppnå ift lykke mn faktisk oppnår, ender man jo opp med å bli skuffet. Og undervurderer man lykken man vil oppnå, blir man jo positivt overrasket.

Om innskrenkningen av friheten blir alvorlig, dyp eller kompleks nok, kan man da umulig oppleve dette som særlig "lykkebringende" over tid?

Jeg synes denne lykkefremstillingen passer best ift overflod. Noen sier man ikke kan sitte på to stoler av gangen, men det kan man. Særlig behagelig er det derimot ikke.

Problemstillingen minner meg også på da jeg i min barndom sparte til min første racersykkel. Valgfriheten var ikke like stor den gang, og det var ikke like vanlig at unger bare kunne få dyre ting. Her var det sparing som gjaldt. Det å vite at man sparte med egne penger til noe man ønsket seg og ikke kunne få med en gang, er noe av det jeg husker best, og gjorde nok hele sykkelkjøpsprosessen til noe mer positivt og minneverdig enn om jeg skulle fått sykkelen av mine foreldre.

Vi mennesker trives nok ikke med å ha det for lett. Vi er innrettet for å jobbe for ting, og belønnes deretter. "Easy come, easy go, and your brain knows all about it".

Fine betraktninger

Jeg tror nok det handler mer om muligheten for å gjøre om på valg. Om man konstant vurderer om valget man tok er riktig, så blir man heller aldri fornøyd med det.

Lykke-forskning er jo først og fremst rettet mot den vestlige verden, men det kan forhåpentligvis gi oss verdifull kunnskap.

Det viktigste jeg tok med meg fra dette foredraget er hvor fantastisk vårt psykiske immunsystem egentlig er

[Gjest fruitcake]

Fine betraktninger

Jeg tror nok det handler mer om muligheten for å gjøre om på valg. Om man konstant vurderer om valget man tok er riktig, så blir man heller aldri fornøyd med det.

Lykke-forskning er jo først og fremst rettet mot den vestlige verden, men det kan forhåpentligvis gi oss verdifull kunnskap.

Det viktigste jeg tok med meg fra dette foredraget er hvor fantastisk vårt psykiske immunsystem egentlig er

Du har nok helt rett i det. Jeg tolket nok dette i for mange retninger antakeligvis. Jeg synes påstandene blir litt store og vanskelige uten presiseringer, begrensninger og forutsetninger ift materialet han presenterte.

Dette var vel noe av det jeg hengte meg opp i:

Eksempelet "lotterivinner og funksjonshemmet".

Selv om ikke nødvendigvis funksjonshemming er en god indikator på opplevd lykkenivå, skulle man tro økende funksjonsnedsettelse utover et visst nivå bli en mer og mer betydningsfull indikator for opplevd lykke. Det vil vel slik sett bidra til en økende forskjell i relativ opplevd lykke mellom aktørene lotterivinner og funksjonshemmet.

Riktig. Om man konstant vurderer et valg i etterkant, blir man ikke særlig lykkelig av det. Tvertimot. Om man gjør det, har man vel for mye dårlig anvendt fritid og/eller et psykisk problem?

Og personlig synes jeg at deler av det psykiske immunsystemet mitt fungerer såpass dårlig, at jeg gjerne så at "Gud" sendte en oppdatert versjon snart.

[nitty-gritty]

Du har nok helt rett i det. Jeg tolket nok dette i for mange retninger antakeligvis. Jeg synes påstandene blir litt store og vanskelige uten presiseringer, begrensninger og forutsetninger ift materialet han presenterte.

Dette var vel noe av det jeg hengte meg opp i:

Eksempelet "lotterivinner og funksjonshemmet".

Selv om ikke nødvendigvis funksjonshemming er en god indikator på opplevd lykkenivå, skulle man tro økende funksjonsnedsettelse utover et visst nivå bli en mer og mer betydningsfull indikator for opplevd lykke. Det vil vel slik sett bidra til en økende forskjell i relativ opplevd lykke mellom aktørene lotterivinner og funksjonshemmet.

Riktig. Om man konstant vurderer et valg i etterkant, blir man ikke særlig lykkelig av det. Tvertimot. Om man gjør det, har man vel for mye dårlig anvendt fritid og/eller et psykisk problem?

Og personlig synes jeg at deler av det psykiske immunsystemet mitt fungerer såpass dårlig, at jeg gjerne så at "Gud" sendte en oppdatert versjon snart.

''Selv om ikke nødvendigvis funksjonshemming er en god indikator på opplevd lykkenivå, skulle man tro økende funksjonsnedsettelse utover et visst nivå bli en mer og mer betydningsfull indikator for opplevd lykke. Det vil vel slik sett bidra til en økende forskjell i relativ opplevd lykke mellom aktørene lotterivinner og funksjonshemmet.''

Jeg forstår at du ønsker å få noen grenser for hans konklusjoner, men det kommer nok. Dette er jo en noe populistisk framstillelse av potensielt kompliserte temaer. Jeg føler vi må ta det for hva det er: Det vi tror gjør oss lykkelige gjør ikke nødvendigvis det. Det vi tror ødelegger livet gjør ikke nødvendigvis det.

''Riktig. Om man konstant vurderer et valg i etterkant, blir man ikke særlig lykkelig av det. Tvertimot. Om man gjør det, har man vel for mye dårlig anvendt fritid og/eller et psykisk problem?''

Jeg tror du vil bli overrasket over hvor mye vi alle, bevisst eller ubevisst, forestiller oss en annen ("bedre") nåtid.

''Og personlig synes jeg at deler av det psykiske immunsystemet mitt fungerer såpass dårlig, at jeg gjerne så at "Gud" sendte en oppdatert versjon snart. :P''

Uff, skjønner det og føler med deg. Vi er dessverre ikke perfekte, men det at du går videre hver eneste dag sier jo også mye om din psykes styrke

[Gjest Elextra]

Hvordan går det med deg, har du kommet deg noe videre?

[huuff]

Hvordan går det med deg, har du kommet deg noe videre?

Det går ikke så bra. 2 forhold synes å være over. Mye praktisk som må ordnes. Min samboer tror jeg har villet fortsette hvis jeg hadde vært mer på. Jeg er på siden av meg selv, vet verken ut eller inn og er fortsatt lei meg for hvordan han andre har "holdt på meg" i en lek. I tillegg så hater jeg hvor vondt jeg har gjort samboer.

Livet er veldig grått.

[Gjest Elextra]

Det går ikke så bra. 2 forhold synes å være over. Mye praktisk som må ordnes. Min samboer tror jeg har villet fortsette hvis jeg hadde vært mer på. Jeg er på siden av meg selv, vet verken ut eller inn og er fortsatt lei meg for hvordan han andre har "holdt på meg" i en lek. I tillegg så hater jeg hvor vondt jeg har gjort samboer.

Livet er veldig grått.

Huff, skjønner du har det tungt :/.

Men du skal se på sikt at det kanskje ikke var det verste som kunne skje.

Lykke til.

[huuff]

Huff, skjønner du har det tungt :/.

Men du skal se på sikt at det kanskje ikke var det verste som kunne skje.

Lykke til.

Takk for det!

[PieLill]

Det går ikke så bra. 2 forhold synes å være over. Mye praktisk som må ordnes. Min samboer tror jeg har villet fortsette hvis jeg hadde vært mer på. Jeg er på siden av meg selv, vet verken ut eller inn og er fortsatt lei meg for hvordan han andre har "holdt på meg" i en lek. I tillegg så hater jeg hvor vondt jeg har gjort samboer.

Livet er veldig grått.

Forstår det er vondt og tungt.

Hjelper det å tenke at du nå i realiteten har et bedre utgangspunkt enn du hadde før ting kom fram i lyset, selv om det ikke kjennes slik?

Nå har du helt andre muligheter til å bygge en tilværelse som holder.

mvh

[huuff]

Forstår det er vondt og tungt.

Hjelper det å tenke at du nå i realiteten har et bedre utgangspunkt enn du hadde før ting kom fram i lyset, selv om det ikke kjennes slik?

Nå har du helt andre muligheter til å bygge en tilværelse som holder.

mvh

Ja, på en måte er det godt å ha alt ute, selv om det ble på denne måten... Det irriterer meg at jeg fortsatt tenker litt på han andre og er skuffet over at han ikke har lurt på hvordan det går med meg. Men det er vel som jeg burde forventet...

Jeg er veldig glad i min samboer og synes han har taklet dette helt utrolig godt. Men jeg vet ikke om det er for mye vennskap og for lite glød. Det blir nok at jeg leier en leilighet en periode, før vi ev gjør opp og går hver vår vei, eller blir et par.

Jeg er ikke særlig lysten på å bli leietaker og flytte fra hjemmet mitt selv om det kun er en periode, men skjønner at jeg må. Tror vi lurer oss selv hvis vi bare glir inn i en trygg vane igjen.