the end

[Gjest Elextra]

''Min samboer nekter å snakke med meg før han får sannheten.''

Det gjør han helt rett i. Du skylder ham sannheten, både om at du har vært uttro og hvor lenge. Men spar ham for de pikante detaljene. Så blir det opp til samboeren hva han gjør videre.

''Jeg er helt ute nå. Vurdere å si at vi har vært utro - thats it - ingen flere detaljer. Jeg vet samtidig at da ødelegger jeg forholdet til HAN også. (jeg skriver store bokstaver for å skille - ikke for å utheve!!) HAN mener det ikke fins bevis, så vi kan gå for klining, roting, dansing på fester + masse meldinger/mail.''

Men kjære deg. Klynger du deg forsatt til herr snurrebassvinger? Ser du ikke at forholdet til ham alt er ødelagt. Han respekterer deg ikke. Han bryr seg ikke om deg. Alt han tenker på er å berge sitt eget feige skinn. Akkurat nå trenger han deg til å lyve for seg. Så kaster han deg vekk som et slitt gulvklut.

For alt du vet kan han allerede ha funne seg en ny elskerinne. En ny han tidvis bærer på gullstol og tidvis tråkker i søla. En ny han lover framtid og håp for å få henne til sengs. En ny og love og lyve til.

Den mannen er ikke ditt håp, men din avgrunn. Han har alt å vinne på at du lyver. Du har alt å tape. Hvorfor i hele vide verden er du villig til å stå til regnskap for ham? Hvorfor skal han få diktere deg.

Du gjør det som er redelig overfor samboeren din, samt gjør at du orker se deg selv i øyene i speilet hver morgen. Det virker kanskje ikke slik nå. Men dette er din mulighet til å reise deg og stå rakrygget. Visst er det vondt som bare pokker mens det står på. Likevel er det din billett til en god framtid.

mvh

Du skriver godt og klart i samlivstrådene, PieLill! :-)

(så får jeg heller være uenig med deg i en del andre

[huuff]

''Jeg har sent e-post til HAN og bedt om å få komme innom. Får jeg svar, skal jeg fortelle han at nå må vi stå for hva vi har gjort.''

Dere må stå sammen om dette? Hva i all verden er det for noe tull? Du må stå for det du har gjort overfor din samboer. Punktum.

Det du garantert ønsker å oppnå nå, er at din elskers samboer også skal få vite sannheten, og dumpe ham. Da er det endelig åpen bane og lissepasning for deg.

Er det virkelig så viktig for deg å ødelegge TO samboerskap i dette når du først er i gang?

Nei, og det er nettopp det jeg har prøvd å skrive her da; i det jeg innrømmer all den fysiske kontakten det har vært, så vet jeg min samboer forteller det til henne. Det er derfor jeg tier, for å skåne HAN.

[huuff]

HAN vil IKKE ha deg...... :-( Du må gå videre.

Jeg vet, og jeg vil faktisk ikke ha en som vil ha en annen. Han ble - og kanskje blir igjen - konfrontert av min samboer, derfor synes jeg det er greit at han også vet hva som blir sagt.

Han har konstant rømt fra alt av vanskeligheter, og jeg synes faktisk jeg fortjener å få rast fra meg til han - som min samboer fortjener av meg.

[huuff]

''Men jeg sier at jeg må si det som det er. Samtidig som han ALDRI skal kontakte meg igjen for bare "kos."''

Om du ikke ønsker mer kontakt med snurrebassen, løser du det selvsagt ved å ikke kontakte ham mer og heller ikke svare på hans eventuelle henvendelser til deg. Ryddig og greit.

mvh

Enig i det. Men nå handler det å komme videre for meg også. Han skal vite hvorfor det ryker - pga han - han skal vite at jeg sier sannheten fordi jeg er mer lojal mot min samboer - og jeg skal si at jeg ikke fatter hvordan han kunne gjøre noe sånt for lek. Da får han huske på å la det være tydelig for neste jente.

Gjør sikkert ikke noe, men lysten er der.

[huuff]

Når du ikke klarte å avslutte noe selv, var nok dette det beste som kunne skje for alle parter. Om noen måneder ser du det forhåpentlig også selv, jeg skjønner det er veldig tøft akkurat nå.

Jeg synes du skylder din samboer ærlighet nå, legg like godt alle kort på bordet og ønsk ham lykke til videre.

Lykke til!

Takk. Jeg vet bare ikke hvor jeg skal finne krefter til noe nå.

[mirami]

Enig i det. Men nå handler det å komme videre for meg også. Han skal vite hvorfor det ryker - pga han - han skal vite at jeg sier sannheten fordi jeg er mer lojal mot min samboer - og jeg skal si at jeg ikke fatter hvordan han kunne gjøre noe sånt for lek. Da får han huske på å la det være tydelig for neste jente.

Gjør sikkert ikke noe, men lysten er der.

Hva du sier til din samboer er mellom dere to, han du har vært utro med trenger ikke vite noe om det. Det er rett og slett ikke relevant.. Tror du (dessverre) fortsatt er litt hektet på han, men prøv å vær sterk og motstå! Dersom din samboer nå velger å oppsøke han og skjelle han ut, så får han vite det da. Hvis ikke får han ikke vite det.

[Babette]

Det handler om frykten for å være alene.

Men hvis hun er 30 og de har vært sammen i 15 år, var hun ikke stort mere enn et barn da de ble sammen.

Da er det ikke så rart at tanken på å bo alene er skremmende.

[huuff]

Hva du sier til din samboer er mellom dere to, han du har vært utro med trenger ikke vite noe om det. Det er rett og slett ikke relevant.. Tror du (dessverre) fortsatt er litt hektet på han, men prøv å vær sterk og motstå! Dersom din samboer nå velger å oppsøke han og skjelle han ut, så får han vite det da. Hvis ikke får han ikke vite det.

Samboeren min har allerede gjort det, og bedt han fortelle det hjemme selv. Det gjør ikke HAN, og min samboer gjør ikke noe mer hvis han tror på at det kun har vært "sex-light" + meldinger mellom oss. Får han vite om alt, så vet jeg han går til henne. Det er dilemmaet.

Ja, jeg er hektet på han ennå. Vi har jo aldri avsluttet dette.

[Persille1365381127]

"Krav" har han ikke, men det er nok mange som er slik skrudd sammen at de vil vite det. Så er det opp til huuff å si så mye eller lite hun måtte ønske, og så får de se om det er nok, og om de ønsker å fortsette.

Med vennlig hilsen

Om man lever i et samboerforhold så har man gjerne ubeskyttet sex. Da vil jeg anføre det som et krav å få vite dersom min partner også (muligens) har hatt (ubeskyttet) sex med noen andre.

Det handler om min helse, sikkerhet og ikke minst tillit til ham.

[huuff]

Det er jeg også ganske sikker på, men det nekter hun jo plent for.

Det klart jeg frykter å være alene, men er det ingen som skjønner at jeg elsker begge disse guttene? Min samboer er jo som en del av meg - jeg har lyst til å gi han alt, beskytte han, gi han et godt liv, det er utenkelig å ikke leve med han osv. Mens jeg er ekstremt tiltrukket av han andre, glad i han, nysgjerrig, osv.

[Gjest ambrose]

Om man lever i et samboerforhold så har man gjerne ubeskyttet sex. Da vil jeg anføre det som et krav å få vite dersom min partner også (muligens) har hatt (ubeskyttet) sex med noen andre.

Det handler om min helse, sikkerhet og ikke minst tillit til ham.

Nettopp!

[huuff]

Om man lever i et samboerforhold så har man gjerne ubeskyttet sex. Da vil jeg anføre det som et krav å få vite dersom min partner også (muligens) har hatt (ubeskyttet) sex med noen andre.

Det handler om min helse, sikkerhet og ikke minst tillit til ham.

Dette er så klart sjekket.

[Persille1365381127]

Enig i det. Men nå handler det å komme videre for meg også. Han skal vite hvorfor det ryker - pga han - han skal vite at jeg sier sannheten fordi jeg er mer lojal mot min samboer - og jeg skal si at jeg ikke fatter hvordan han kunne gjøre noe sånt for lek. Da får han huske på å la det være tydelig for neste jente.

Gjør sikkert ikke noe, men lysten er der.

''Enig i det. Men nå handler det å komme videre for meg også. Han skal vite hvorfor det ryker - pga han''

Ditt forhold ryker ikke pga ham, det ryker pga deg. Det er DU som har vært utro mot DIN samboer - ingen andre. Det er du selv som er skyld i dette.

'' - han skal vite at jeg sier sannheten fordi jeg er mer lojal mot min samboer -''

Du er ikke lojal mot noen av dem. Du har i hvertfall ikke vært lojal mot din samboer, da hadde du jo ikke gjort dette.

'' og jeg skal si at jeg ikke fatter hvordan han kunne gjøre noe sånt for lek.''

Men det gjorde jo du også? Du holdt en mann for narr mens du hygget deg med en annen mann. Hadde DU vært seriøs i dette hadde du gått fra samboeren din, uavhengig av hva den andre gjorde med sin samboer.

''Da får han huske på å la det være tydelig for neste jente. ''

Spiller det noen rolle for deg hva han gjør med andre jenter? Du skal jo ikke ha noe forhold til ham likevel, ettersom han fortsatt er med sin samboer.

''Gjør sikkert ikke noe, men lysten er der.''

Jeg tror du gjør lurest i å feie for din egen dør, så får han gjøre hva han vil med sin dør...

[Gjest ambrose]

Det klart jeg frykter å være alene, men er det ingen som skjønner at jeg elsker begge disse guttene? Min samboer er jo som en del av meg - jeg har lyst til å gi han alt, beskytte han, gi han et godt liv, det er utenkelig å ikke leve med han osv. Mens jeg er ekstremt tiltrukket av han andre, glad i han, nysgjerrig, osv.

''jeg har lyst til å gi han alt, beskytte han, gi han et godt liv, det er utenkelig å ikke leve med han osv''

Motsier du ikke deg selv litt her...?

Jeg dømmer deg ikke, altså.

[Persille1365381127]

Dette er så klart sjekket.

Det spiller ingen rolle hva du har sjekket. Hadde du bodd med meg og hatt sex med noen andre enn meg så hadde jeg krevd å få vite det. Uansett hva du måtte mene om denne andres eller din helse.

Det er faktisk det ultimate sviket, å utsette den man er glad i for en potensielt dødelig sykdom på den måten.

[huuff]

''jeg har lyst til å gi han alt, beskytte han, gi han et godt liv, det er utenkelig å ikke leve med han osv''

Motsier du ikke deg selv litt her...?

Jeg dømmer deg ikke, altså.

Jo, men kanskje ikke med meg da. Jeg vil ikke at han skal ha det vondt.

[Gjest Hulderen]

Hvorfor er du plutselig nå bekymret for følelsene til din samboer? Det har du jo gitt fullstendig blaffen i tidligere. Hvis elskeren din hadde villet ha deg, så ville du glad og fornøyd forlatt samboeren din uten å bekymre deg det minste for hva han ville følt.

Eneste grunnen til at du nå er fortvilet, er fordi du ikke har noen backup du kan flykte til, du ser at du er i ferd med å bli singel.

Jeg tror ikke det nytter å appelere til skamfølelsen din, du ser ikke at du ydmyker deg selv ved å kontakte elskeren.

At du prøver å beskytte samboeren til elskeren er også bullshit. Du ga katten i hennes følelser da du prøvde å snappe hennes mann.

At du ikke vil stå til rede for det du har gjort er greit nok, det er det behagligste for deg. Og du har vist at din egen komfort er det eneste som betyr noe. Så vær i det minste ærlig overfor deg selv, og ikke lat som om du er edel.

[huuff]

Hvorfor er du plutselig nå bekymret for følelsene til din samboer? Det har du jo gitt fullstendig blaffen i tidligere. Hvis elskeren din hadde villet ha deg, så ville du glad og fornøyd forlatt samboeren din uten å bekymre deg det minste for hva han ville følt.

Eneste grunnen til at du nå er fortvilet, er fordi du ikke har noen backup du kan flykte til, du ser at du er i ferd med å bli singel.

Jeg tror ikke det nytter å appelere til skamfølelsen din, du ser ikke at du ydmyker deg selv ved å kontakte elskeren.

At du prøver å beskytte samboeren til elskeren er også bullshit. Du ga katten i hennes følelser da du prøvde å snappe hennes mann.

At du ikke vil stå til rede for det du har gjort er greit nok, det er det behagligste for deg. Og du har vist at din egen komfort er det eneste som betyr noe. Så vær i det minste ærlig overfor deg selv, og ikke lat som om du er edel.

Jeg blåser i henne!! Jeg beskytter HAN. Jeg sier det ikke pga HAN. Jeg synes samboeren min bør vite det jeg, men jeg greier ikke for jeg er redd for å ødelegge for han.

Samboeren min er rimelig klar på at han ikke gidder å skjule hvorfor det ryker, ergo blir dette en snakkis - hun får vite det. Er vel ikke så rart jeg trenger å snakke med han.

Jeg prøver ikke å framstå som nobel!!!! Det er mine ekte følelser. Heldige er dere som ikke har opplevd dette.

[nitty-gritty]

Men hvis hun er 30 og de har vært sammen i 15 år, var hun ikke stort mere enn et barn da de ble sammen.

Da er det ikke så rart at tanken på å bo alene er skremmende.

Det er da mange som flytter hjemmefra som 16-åring uten å være spesielt skremt av tanken.

Og det avgjørende er: De GJØR det uansett. De lager ikke et helvete for de som er glad i seg, bare på grunn av sin egen frykt.

[Gjest Hulderen]

Jeg blåser i henne!! Jeg beskytter HAN. Jeg sier det ikke pga HAN. Jeg synes samboeren min bør vite det jeg, men jeg greier ikke for jeg er redd for å ødelegge for han.

Samboeren min er rimelig klar på at han ikke gidder å skjule hvorfor det ryker, ergo blir dette en snakkis - hun får vite det. Er vel ikke så rart jeg trenger å snakke med han.

Jeg prøver ikke å framstå som nobel!!!! Det er mine ekte følelser. Heldige er dere som ikke har opplevd dette.

Hvorfor vil du beskytte elskeren din?