the end

[mariaflyfly]

Det klart jeg frykter å være alene, men er det ingen som skjønner at jeg elsker begge disse guttene? Min samboer er jo som en del av meg - jeg har lyst til å gi han alt, beskytte han, gi han et godt liv, det er utenkelig å ikke leve med han osv. Mens jeg er ekstremt tiltrukket av han andre, glad i han, nysgjerrig, osv.

''Min samboer er jo som en del av meg - jeg har lyst til å gi han alt, beskytte han, gi han et godt liv, det er utenkelig å ikke leve med han osv.''

Så derfor går du bak ryggen hans i månedsvis og har sex med en annen? For så å ikke ønske å være ærlig når du først blir tatt med buksa nede?

Det er en merkelig måte å vise at man er glad i noen på.

[huuff]

Kanskje det går opp et lys for henne når det nå er andre gangen? Eller er dere begge helt bortreist i denne fyren?

Alle er bortreist i han.

Foreldrene mine er helt sjokkert nå, og mener alt annet enn bra om han - og også deres datter. De synes han er glatt og er alt annet enn bortreist da...

[huuff]

I hovedinnlegget skriver du at du har mistet begge, men i et innlegg øenger ned i tråden skriver du at du tror samboeren vil fortsette, men at du er redd for at han likevel ikek vil det, dersom du sier alt.

Her er et svar fra Frode Thuen om en tilsvarende situasjon - jeg synes han gir gode råd.

http://www.aftenposten.no/amagasinet/thuen/article4202940.ece

Takk, skal se på det. Husker jeg har lest det en gang før også.

[huuff]

''Min samboer er jo som en del av meg - jeg har lyst til å gi han alt, beskytte han, gi han et godt liv, det er utenkelig å ikke leve med han osv.''

Så derfor går du bak ryggen hans i månedsvis og har sex med en annen? For så å ikke ønske å være ærlig når du først blir tatt med buksa nede?

Det er en merkelig måte å vise at man er glad i noen på.

Du har rett. Men etter så mange år, vi var så unge, så glapp det. Klarte ikke å motstå han andre.

Min samboer vet at vi har gått over streken. Han vet bare ikke omfanget.

[Babette]

Det er da mange som flytter hjemmefra som 16-åring uten å være spesielt skremt av tanken.

Og det avgjørende er: De GJØR det uansett. De lager ikke et helvete for de som er glad i seg, bare på grunn av sin egen frykt.

''Det er da mange som flytter hjemmefra som 16-åring uten å være spesielt skremt av tanken. ''

Ja, selvsagt. Men det er da en ganske så annerledes problemstilling.

Likestiller du den naturlige løsrivelsen fra foreldrene med det vanskelige oppbruddet fra en kjæreste hun har tilbrakt halve livet med, og attpåtil ble sammen med da hun var meget ung?

[nitty-gritty]

''Det er da mange som flytter hjemmefra som 16-åring uten å være spesielt skremt av tanken. ''

Ja, selvsagt. Men det er da en ganske så annerledes problemstilling.

Likestiller du den naturlige løsrivelsen fra foreldrene med det vanskelige oppbruddet fra en kjæreste hun har tilbrakt halve livet med, og attpåtil ble sammen med da hun var meget ung?

Jeg synes bare ikke det er noe poeng at hun aldri har bodd alene før. Desto viktigere å gjøre det, i min virkelighet

[Babette]

Jeg synes bare ikke det er noe poeng at hun aldri har bodd alene før. Desto viktigere å gjøre det, i min virkelighet

Og desto større overgang.

Jeg skjønner godt at hun er redd for å miste fotfestet. Samboeren er antakelig et ankerfeste i tilværelsen.

Når det er sagt, tror jeg det er sunt å miste fotfestet av og til.

Sunt, men vanskelig. :-)

[nitty-gritty]

Og desto større overgang.

Jeg skjønner godt at hun er redd for å miste fotfestet. Samboeren er antakelig et ankerfeste i tilværelsen.

Når det er sagt, tror jeg det er sunt å miste fotfestet av og til.

Sunt, men vanskelig. :-)

''Når det er sagt, tror jeg det er sunt å miste fotfestet av og til. Sunt, men vanskelig. :-)''

Ja, helt enig i at det er sunt. Men nå er jeg typen som kaster meg rundt og bytter land om jeg får sjansen, så det er mulig jeg mangler empati med denne problemstillingen. Voksne som ikke opptrer som voksne irriterer meg, men det er jo min feil

[mariaflyfly]

''Enig i det. Men nå handler det å komme videre for meg også. Han skal vite hvorfor det ryker - pga han''

Ditt forhold ryker ikke pga ham, det ryker pga deg. Det er DU som har vært utro mot DIN samboer - ingen andre. Det er du selv som er skyld i dette.

'' - han skal vite at jeg sier sannheten fordi jeg er mer lojal mot min samboer -''

Du er ikke lojal mot noen av dem. Du har i hvertfall ikke vært lojal mot din samboer, da hadde du jo ikke gjort dette.

'' og jeg skal si at jeg ikke fatter hvordan han kunne gjøre noe sånt for lek.''

Men det gjorde jo du også? Du holdt en mann for narr mens du hygget deg med en annen mann. Hadde DU vært seriøs i dette hadde du gått fra samboeren din, uavhengig av hva den andre gjorde med sin samboer.

''Da får han huske på å la det være tydelig for neste jente. ''

Spiller det noen rolle for deg hva han gjør med andre jenter? Du skal jo ikke ha noe forhold til ham likevel, ettersom han fortsatt er med sin samboer.

''Gjør sikkert ikke noe, men lysten er der.''

Jeg tror du gjør lurest i å feie for din egen dør, så får han gjøre hva han vil med sin dør...

Enig i alt du sier her.

[Babette]

''Når det er sagt, tror jeg det er sunt å miste fotfestet av og til. Sunt, men vanskelig. :-)''

Ja, helt enig i at det er sunt. Men nå er jeg typen som kaster meg rundt og bytter land om jeg får sjansen, så det er mulig jeg mangler empati med denne problemstillingen. Voksne som ikke opptrer som voksne irriterer meg, men det er jo min feil

Du er nå vel ikke avhengig av å kjenne deg igjen for å føle empati?

[nitty-gritty]

Du er nå vel ikke avhengig av å kjenne deg igjen for å føle empati?

Nei, men dette er som sagt noe som attpåtil irriterer meg. Det blir som når sønnen min HYYYYYLER fordi han bumpet borti veggen med albuen eller lignende. Det blir for meg en overreaksjon jeg ikke klarer å ha voldsomt innlevelse i forhold til, mens det sikkert virker proporsjonalt fra hans side.

[Sør]

Nei.

Man er ikke utro for å skade den andre parten, man er utro for å tilfredsstille seg selv.

Man avslører ikke utroskap for å skade den som har vært utro, man gjør det for å tilfredsstille sitt eget behov for svar.

I begge tilfeller gjør man en handling for å tilfredsstille eget behov, at den andre blir skadelidende er en (uheldig) konsekvens av å selv bli tilfredsstilt.

Nei, man truer ikke med å fortelle til samboers familie for andre motiver enn å rammer ens egen samboer.

(Man får jo ikke vite mer bare fordi man truer og forteller andre.)

Med vennlig hilsen

[Franzeska]

''15 år er over. Et lite øyeblikk uforsiktighet. En jobbpc ulåst. Han sjekket hele arkivet. Og der lå det; en liste over ting jeg ville gjøre med HAN fra i vår.''

Det måtte jo bare skje tilslutt.

Du har forlengst bevist hva som skjer om man "ikke slutter mens (den farlige) leken er god"..

[Lillemus]

Men hvis hun er 30 og de har vært sammen i 15 år, var hun ikke stort mere enn et barn da de ble sammen.

Da er det ikke så rart at tanken på å bo alene er skremmende.

''Men hvis hun er 30 og de har vært sammen i 15 år, var hun ikke stort mere enn et barn da de ble sammen. Da er det ikke så rart at tanken på å bo alene er skremmende.''

Det er vel ingen selvfølge. Eksen og jeg ble sammen da vi var 16 år og skilte lag da vi var 35, altså etter 19 år i lag. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er ekstremt selvstendig, men det skremte meg ikke ett sekund å bli alene - og vi har to unger sammen også.

[Gjest Nickløsheletida]

'' Et lite øyeblikk uforsiktighet''

Etter å ha lest tråden lurer jeg på om jeg er den eneste som ikke tror på dette? Jeg tror ikke det var et øyeblikks uforsiktighet. Jeg tror det var kald beregning.

Du fremstår som svært umoden. Du kunne har tatt en voksen avgjørelse og ikke lage baluba i følelseslivet til alle parter. Dette blir bare for dumt rett og slett!

[Persille1365381127]

Nei, man truer ikke med å fortelle til samboers familie for andre motiver enn å rammer ens egen samboer.

(Man får jo ikke vite mer bare fordi man truer og forteller andre.)

Med vennlig hilsen

Joda, man kan fortelle familien om de faktiske forhold for å renvaske seg selv. At den andre blir skadelidende i samme handling er en konsekvens. Og jo sterkere de familiære båndene er, desto større behov har man kanskje for å forklare hvorfor man ikke kan gå videre sammen.

På samme måte som man er utro for å tilfredsstille seg selv, ikke for å være slem mot den andre.

[huuff]

'' Et lite øyeblikk uforsiktighet''

Etter å ha lest tråden lurer jeg på om jeg er den eneste som ikke tror på dette? Jeg tror ikke det var et øyeblikks uforsiktighet. Jeg tror det var kald beregning.

Du fremstår som svært umoden. Du kunne har tatt en voksen avgjørelse og ikke lage baluba i følelseslivet til alle parter. Dette blir bare for dumt rett og slett!

Det må du gjerne tro, men da tar du veldig feil. Henge meg ut på denne måten, for å oppnå hva?

[Gjest Nickløsheletida]

Det må du gjerne tro, men da tar du veldig feil. Henge meg ut på denne måten, for å oppnå hva?

Jeg synes det er merkelig at du etter å ha skjønt at elskeren din ikke vil ta kontakt mer, plutselig har blitt uforsiktig med å logge av pcèn. Da får jeg tanker om at du ønsket å fremprovosere denne situasjonen alle nå har kommet opp i.

Jeg synes også at du etter 15 års samliv kunne avsluttet med samboeren din på en litt snillere måte enn det som nå blir tilfelle.

Jeg forstår ikke vitsen med å gjøre bruddet vondest mulig for han.

[PieLill]

Jeg vet, og jeg vil faktisk ikke ha en som vil ha en annen. Han ble - og kanskje blir igjen - konfrontert av min samboer, derfor synes jeg det er greit at han også vet hva som blir sagt.

Han har konstant rømt fra alt av vanskeligheter, og jeg synes faktisk jeg fortjener å få rast fra meg til han - som min samboer fortjener av meg.

''Han har konstant rømt fra alt av vanskeligheter, og jeg synes faktisk jeg fortjener å få rast fra meg til han - som min samboer fortjener av meg.''

Bli ferdig med å lure deg selv! Du får ikke rast fra deg hos dinglebassen. Du oppnår ikke annet enn ytterligere avvisning, samt å gjøre deg selv tiggete og bitte liten.

mvh

[PieLill]

Det klart jeg frykter å være alene, men er det ingen som skjønner at jeg elsker begge disse guttene? Min samboer er jo som en del av meg - jeg har lyst til å gi han alt, beskytte han, gi han et godt liv, det er utenkelig å ikke leve med han osv. Mens jeg er ekstremt tiltrukket av han andre, glad i han, nysgjerrig, osv.

''Min samboer er jo som en del av meg - jeg har lyst til å gi han alt, beskytte han, gi han et godt liv, det er utenkelig å ikke leve med han osv.''

Du lyver for deg selv. Det er ikke lenge siden du var helt klar til å dumpe din samboer for en annen. Grunnen til at du ikke gjorde det var den den andre ikke var villig til å dumpe sin samboer for deg. Da hvedet du at du hadde mistet framtig og alt håp om lykke.

mvh