gravid og abort

[Gjest Redd og forvirret]

Jeg er så redd. Og har ingen å snakke med om dette. Har vel egenlig ikke så mange spørsmål, ville bare prøve å få dette litt ut. Regner med at jeg er gravid. Og at jeg ble det natt til 1 september. Siste mens var i uke 33. Kan dato for befruktning stemme da? Kan det være at jeg ble gravid 9.september i stedet? Jeg har tatt en test som jeg tror viste positiv, men skal ta en til. Tok test på fredag. Jeg er 30 år og singel. Regner med at det er min beste kompis sitt. Han har samboer og bor på andre siden av jorden. Hun er også min venn. Vil ikke ødelegge livet hans eller la et barn vokse opp i en løgn. Jeg ønsker abort, men er redd!!

[EnolaGay]

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

[Lillemus]

Hvis du ønsker abort uansett hvem som er barnets far er det bare å komme seg til legen så snart som mulig.

Jeg forstår det sånn at du har hatt ubeskyttet sex med to menn med en drøy ukes mellomrom? Hvis du hadde mens rundt 15-20 august er nok mest sannsynlig dato for befruktning 1. september fremfor 9. september.

[Gjest redd og forvirret]

Hvis du ønsker abort uansett hvem som er barnets far er det bare å komme seg til legen så snart som mulig.

Jeg forstår det sånn at du har hatt ubeskyttet sex med to menn med en drøy ukes mellomrom? Hvis du hadde mens rundt 15-20 august er nok mest sannsynlig dato for befruktning 1. september fremfor 9. september.

Ja, det stemmer. Jeg er ganske bestemt på hva jeg må gjøre. Men det er en situasjon jeg aldri ønsket å være i. Og jeg føler meg som et naut. Har ekstremt behov for å fortelle det til noen og det må vel nesten være han, da han hvertfall ikke ville sagt det videre. Han har mye å tape her. Men så er jeg usikker på om det er rettferdig å blande han inn. Trenger bare noen å gå gjennom dette med. Og så tenker jeg litt, hva om dette er min eneste sjanse til å få barn. For jeg vil, men om 5 år, ikke nå. Og som en familie. Ikke alene midt i en travel karriere. Hvordan går jeg frem? Fastlegen? Ringe gyn. Avd på sykehuset? Hvilken uke er jeg i? Har jeg dårlig tid? Vil det gå fort å få det utført? Hjelp! Jeg er en idiot som har latt dette skje.

[Lillemus]

Ja, det stemmer. Jeg er ganske bestemt på hva jeg må gjøre. Men det er en situasjon jeg aldri ønsket å være i. Og jeg føler meg som et naut. Har ekstremt behov for å fortelle det til noen og det må vel nesten være han, da han hvertfall ikke ville sagt det videre. Han har mye å tape her. Men så er jeg usikker på om det er rettferdig å blande han inn. Trenger bare noen å gå gjennom dette med. Og så tenker jeg litt, hva om dette er min eneste sjanse til å få barn. For jeg vil, men om 5 år, ikke nå. Og som en familie. Ikke alene midt i en travel karriere. Hvordan går jeg frem? Fastlegen? Ringe gyn. Avd på sykehuset? Hvilken uke er jeg i? Har jeg dårlig tid? Vil det gå fort å få det utført? Hjelp! Jeg er en idiot som har latt dette skje.

Fastlegen. Si at du skal søke om abort når du bestiller time så du får time nå og ikke om to mnd.

Det går fint, vet du, selv om alt er kaotisk nå. *klem* Det er mange som angrer på aborter de har tatt, men sikkert minst like mange som føler at det var det eneste rette valget der og da, omstendighetene tatt i betraktning. For mange er det faktisk en voksen beslutning, etter min mening i alle fall.

[Gjest redd og forvirret]

Fastlegen. Si at du skal søke om abort når du bestiller time så du får time nå og ikke om to mnd.

Det går fint, vet du, selv om alt er kaotisk nå. *klem* Det er mange som angrer på aborter de har tatt, men sikkert minst like mange som føler at det var det eneste rette valget der og da, omstendighetene tatt i betraktning. For mange er det faktisk en voksen beslutning, etter min mening i alle fall.

Takk for svar. Har et ekstremt behov for kommunikasjon ang dette. Og jeg kan ikke fortelle noen, er ingen jeg stoler nok på (det er det egentlig, men de ville ikke like min beslutning). Dessuten føles det veldig privat, selv om jeg skulle ønske ønske det var en person jeg kunne følt at jeg kunne fortalt det til. For å få det ut.

Tror jeg skal fortelle det til "han", han kan jo godt føle litt på det han og. Men det er ikke så lett å få tak i han, så vi får se om jeg klarer det før jeg ombestemmer meg. Vil ikke bare sende en mld og si det.

Tok en test til i dag, og den levnet ingen tvil. Så nå er jeg sikker. Testen sa at jeg er 2-3 uker etter befruktning (som er mindre enn jeg tror), men det stod at tidsaspektet var mest til å stole på ved morgen-urin, noe dette ikke var.

Ringte sykehuset, fikk time 11\10. Så leeeenge til. Dette blir et helvete. Jeg er så frustrert og lei meg. Og dette kommer til å bli mye verre.....

[Gjest redd og forvirret]

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

takk for svar, men jeg vil ikke ringe ukjente, heller skrive i forum eller noe, men jeg finner ingen som passer egentlig.

[hidi, the scorpion]

Skjønner godt at du er redd og forvirret. Men her er det bare èn som kan ta en avgjørelse, og det er deg!

Og det er vel selvsagt det mest skremmende av alt for deg. Jeg kan ikke fortelle deg hva du bør gjøre, bare gi deg noen råd.

Kan du prate med legen om dette eller til en gynekolog?

Det ville vært mitt første råd.

Jeg ble selv gravid på et særdeles uheldig tidspunkt, jeg valgte å beholde det.den gang var støtteordningen for enslige mødre litt bedre.

Men, det finnes fremdeles gode ordninger for enslige foreldre i dag også. Mitt barn fikk en "ny pappa" som toåring, da den biologiske faren ikke lenger var i bildet.De har den dag dag et herlig far/datter forhold, selv om jeg og "far" ikke lenger er sammen.

Det finnes menn der ute som bli herlige fedre til uegne barn:)

Velger du abort, så gjør du det valget du føler er best. Ingen kan dømme deg, men det viktigste av alt er at _du_ ikke dømmer deg selv!

Du kan få hjelp uansett hvilket valg du tar, husk det, Redd og forvirret!

Ønsker deg alt det beste.

klem fra

[Gjest Moskota]

takk for svar, men jeg vil ikke ringe ukjente, heller skrive i forum eller noe, men jeg finner ingen som passer egentlig.

Kan anbefale Amathe de er veldig støttende. Jeg valgte å beholde et barn en gang selv om jeg var singel, og har aldri angret på det. Har også tatt abort. Man kommer over det. Men mange ønsker seg fort en ny baby, fordi man er så langt inne i tenkeprosessen med å tenke på hvordan det ville vært med en baby.

[Gjest Niccolina]

Ja, det stemmer. Jeg er ganske bestemt på hva jeg må gjøre. Men det er en situasjon jeg aldri ønsket å være i. Og jeg føler meg som et naut. Har ekstremt behov for å fortelle det til noen og det må vel nesten være han, da han hvertfall ikke ville sagt det videre. Han har mye å tape her. Men så er jeg usikker på om det er rettferdig å blande han inn. Trenger bare noen å gå gjennom dette med. Og så tenker jeg litt, hva om dette er min eneste sjanse til å få barn. For jeg vil, men om 5 år, ikke nå. Og som en familie. Ikke alene midt i en travel karriere. Hvordan går jeg frem? Fastlegen? Ringe gyn. Avd på sykehuset? Hvilken uke er jeg i? Har jeg dårlig tid? Vil det gå fort å få det utført? Hjelp! Jeg er en idiot som har latt dette skje.

''Har ekstremt behov for å fortelle det til noen og det må vel nesten være han, da han hvertfall ikke ville sagt det videre.''

Jeg tenker at om en er bestemt på en avgjørelse er det kanskje like greit å la være å involvere den aktuelle faren. Om han tas med inn i bildet må du også være åpen for hans reaksjoner og holdninger. Selv om det er din kropp uansett, og ditt valg så lenge dere ikke har noe forhold.

Jeg er ikke abortmotstander, men på den annen side. å bli gravid er ikke alltid noe som passer. Tenk nøye igjennom hva du vil. For noen er abort traumatisk, for andre er det greiere å komme gjennom så lenge en argumenterer rasjonelt overfor seg selv.

Konklusjon - jeg tror jeg ville rådet deg til å holde ham utenfor dette. Har du en god venninne å betro deg til i stedet?