"Regelen"

[Gjest Trist mor/kjæreste]

Jeg har en kjæreste. Vi har barn på hver vår kant.

Da vi, i et forsøk på å være samboere, kuttet det ut, fordi vi ikke hadde felles grensesetting, ble vi enige om å ikke være så mye sammen når vi har barna.

Vel, når han IKKE har barn;

Han overnatter her ofte når jeg har barnet mitt.. spiser middag og frokost her, men kommer etter at barnet har lagt seg..

Han ber seg og barnet sitt hit når jeg har besøk av mitt barns besteforeldre etc..

De blir gjerne med på kino, eller hans barn kan komme hit og leke med mitt barn..

Når jeg IKKE har barn:

Han ber meg aldri bort til seg på overnatting, eller middag når han har barnet sitt.

Han spør aldri om jeg vil være med å gjøre noe sammen med dem.

Han reiser til sine foreldre alene, eller med sitt barn, uten å spørre om jeg vil være med, eller jeg og barnet mitt, hvis det er hos meg.. Har ikke vært hos foreldrene hans siden påske.

Når jeg konfronterer ham med dette, og sier jeg er lei meg for at jeg ikke blir inkludert, slik som jeg føler jeg prøver å inkludere de, sier han: "Vi ble en gang enige om å ikke være sammen når vi har barna, fordi vi ikke har felles grenser, så jeg praktiserer det."

Vel, han bryter regelen sin når det gagner dem..

Hva skal jeg tro om dette?? Er det noen vits?

[EnolaGay]

En klassiker. Nei du skal ikke godta at han kan bryte reglene som det passer ham, mens du skal gå som en annen leilending og gjøre som han sier.

[Gjest Trist mor/kjæreste]

En klassiker. Nei du skal ikke godta at han kan bryte reglene som det passer ham, mens du skal gå som en annen leilending og gjøre som han sier.

-Jeg må bare spørre... Hva mener du med "en klassiker"?

[EnolaGay]

-Jeg må bare spørre... Hva mener du med "en klassiker"?

At dette problemet er en gjenganger blandt par som har barn men ikke med hverandre. Og det synes ofte slik at det er mennene som finner ut at de kan bryte reglene så mye de vil. Mens kvinnene vær så gode må fatte at HAN har jo barna og de var ENIGE om å gjøre slik og slik...

Du er ikke alene om å slite med dette problemet.

[Gjest Trist mor/kjæreste]

At dette problemet er en gjenganger blandt par som har barn men ikke med hverandre. Og det synes ofte slik at det er mennene som finner ut at de kan bryte reglene så mye de vil. Mens kvinnene vær så gode må fatte at HAN har jo barna og de var ENIGE om å gjøre slik og slik...

Du er ikke alene om å slite med dette problemet.

Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg.. Jeg strekker meg og strekker meg, men får ingen ting tilbake..

Vel, han hadde spurt moren sin om det passet at vi kommer i morgen... uten barn, selvfølgelig.. og fordi jeg har sagt det et par måneder nå, at det er lenge siden jeg har sett henne....

Klarer ikke å glede meg over det engang...

Jeg ba han og barnet på kaffe i helgen, da foreldrene mine var her. De kom, og gikk ikke før eg sa de måtte, fordi jeg hadde noe jeg skulle ha gjort.

Søndagen ba han seg og barnet hit selv, før foreldrene mine reiste. Jeg angrer på at jeg sa ja...De ble med på kino etterpå fordi barnet mitt spurte om de kunne. Det kunne de selvsagt.

Når jeg konfronterte ham med alt i kveld, fikk jeg til svar, i tillegg til å få ramset opp denne regelen at: Greit for meg å bare treffes annenhver helg etc etc..

Han jatter alltid med meg, og er alltid enig hvis jeg sier jeg ikke orker mer.. Da er det greitt, sier han.. Saken er vel, at han vet at jeg er så glad i ham at han vet jeg kommer tilbake (((

[Franzeska]

Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg.. Jeg strekker meg og strekker meg, men får ingen ting tilbake..

Vel, han hadde spurt moren sin om det passet at vi kommer i morgen... uten barn, selvfølgelig.. og fordi jeg har sagt det et par måneder nå, at det er lenge siden jeg har sett henne....

Klarer ikke å glede meg over det engang...

Jeg ba han og barnet på kaffe i helgen, da foreldrene mine var her. De kom, og gikk ikke før eg sa de måtte, fordi jeg hadde noe jeg skulle ha gjort.

Søndagen ba han seg og barnet hit selv, før foreldrene mine reiste. Jeg angrer på at jeg sa ja...De ble med på kino etterpå fordi barnet mitt spurte om de kunne. Det kunne de selvsagt.

Når jeg konfronterte ham med alt i kveld, fikk jeg til svar, i tillegg til å få ramset opp denne regelen at: Greit for meg å bare treffes annenhver helg etc etc..

Han jatter alltid med meg, og er alltid enig hvis jeg sier jeg ikke orker mer.. Da er det greitt, sier han.. Saken er vel, at han vet at jeg er så glad i ham at han vet jeg kommer tilbake (((

'' Saken er vel, at han vet at jeg er så glad i ham at han vet jeg kommer tilbake (((''

Her har du vel nesten svaret selv. Du må begynne å stille krav tilbake og holde på dem for å se hvor glad han egentlig er i deg. Om han gir faen, så må du jo heller spørre deg selv om du vil leve et liv med denne egoistiske mannen..

[Gjest Trist mor/kjæreste]

'' Saken er vel, at han vet at jeg er så glad i ham at han vet jeg kommer tilbake (((''

Her har du vel nesten svaret selv. Du må begynne å stille krav tilbake og holde på dem for å se hvor glad han egentlig er i deg. Om han gir faen, så må du jo heller spørre deg selv om du vil leve et liv med denne egoistiske mannen..

Er han virkelig egoistisk eller er han uvitende? -Det virker som om han har danset seg gjennom det meste av livet, tatt en dag om gangen, og endt opp godt...

[Lillemus]

Er han virkelig egoistisk eller er han uvitende? -Det virker som om han har danset seg gjennom det meste av livet, tatt en dag om gangen, og endt opp godt...

Neste gang de står på døra hos deg når du har ditt barn så sier du "Beklager, men det passer ikke nå" og lar være å slippe dem inn.

[Gjest Trist mor/kjæreste]

Neste gang de står på døra hos deg når du har ditt barn så sier du "Beklager, men det passer ikke nå" og lar være å slippe dem inn.

Har nesten gitt beskjed om at jeg ikke orker å være i et forhold som dette, jeg.. aner ikke hva jeg skal gjøre..

-Og uansett hva jeg sier til ham, så får jeg "Greitt det" tilbake.. totalt likegyldig og uten egne meninger...

Siste var at han skulle kose seg resten av tiden alene med barnet sitt før det reiser til moren i morgen... -som for å streke under, liksom

[Gjest Trist mor/kjæreste]

Har nesten gitt beskjed om at jeg ikke orker å være i et forhold som dette, jeg.. aner ikke hva jeg skal gjøre..

-Og uansett hva jeg sier til ham, så får jeg "Greitt det" tilbake.. totalt likegyldig og uten egne meninger...

Siste var at han skulle kose seg resten av tiden alene med barnet sitt før det reiser til moren i morgen... -som for å streke under, liksom

-så tilføyer han at jeg får gi beskjed om jeg vil være sammen med ham i morgen etter jobb, eller hva det blir til.. Kaster ballen til meg..

[Franzeska]

Er han virkelig egoistisk eller er han uvitende? -Det virker som om han har danset seg gjennom det meste av livet, tatt en dag om gangen, og endt opp godt...

''Er han virkelig egoistisk eller er han uvitende?''

Selv om han er egoistisk fordi han er uvitende..er han likevel egoistisk.

[Franzeska]

Er han virkelig egoistisk eller er han uvitende? -Det virker som om han har danset seg gjennom det meste av livet, tatt en dag om gangen, og endt opp godt...

Kanskje på tide at DU lærer ham at livet ikke er en dans på roser!

(Og at rosene faktisk visner om man danser på dem)

[Liliaceae]

''Vel, han bryter regelen sin når det gagner dem..

Hva skal jeg tro om dette?? Er det noen vits?''

Uff, høres veldig ugreit ut.

Han virker som en "dott" som ikke har egne meninger, men likevel gjør som han vil..

Han tapper deg for energi, og du gir og gir, men hva får du tilbake?

Du fortjener bedre.

[PieLill]

Hvordan ville det være om du neste gang han tropper opp mens du har ditt barn hos deg, spør om han har glemt regelen og sener ham på dør igjen?

I stedet for å be om å få bryte regelen like mye som han gjør, bør du kanskje hevde den like heftig som han gjør også når det gjelder ditt barn.

mvh

[Gjest togli]

-så tilføyer han at jeg får gi beskjed om jeg vil være sammen med ham i morgen etter jobb, eller hva det blir til.. Kaster ballen til meg..

Da sier du selvsagt at du har andre planer!

[PieLill]

Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg.. Jeg strekker meg og strekker meg, men får ingen ting tilbake..

Vel, han hadde spurt moren sin om det passet at vi kommer i morgen... uten barn, selvfølgelig.. og fordi jeg har sagt det et par måneder nå, at det er lenge siden jeg har sett henne....

Klarer ikke å glede meg over det engang...

Jeg ba han og barnet på kaffe i helgen, da foreldrene mine var her. De kom, og gikk ikke før eg sa de måtte, fordi jeg hadde noe jeg skulle ha gjort.

Søndagen ba han seg og barnet hit selv, før foreldrene mine reiste. Jeg angrer på at jeg sa ja...De ble med på kino etterpå fordi barnet mitt spurte om de kunne. Det kunne de selvsagt.

Når jeg konfronterte ham med alt i kveld, fikk jeg til svar, i tillegg til å få ramset opp denne regelen at: Greit for meg å bare treffes annenhver helg etc etc..

Han jatter alltid med meg, og er alltid enig hvis jeg sier jeg ikke orker mer.. Da er det greitt, sier han.. Saken er vel, at han vet at jeg er så glad i ham at han vet jeg kommer tilbake (((

''Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg.. Jeg strekker meg og strekker meg, men får ingen ting tilbake..''

Du skal slutte å strekke deg. At du ofrer deg fører ikke til verdsettelse eller gjenytelse, men at han tar deg som en selvfølge.

Han vil sannsynligvis skjønne det mye bedre om du kjører samme opplegg som han. Så lenge du ikke setter ned foten oppfatter han det som det er greit. Litt som en unge som tester grenser.

Noen menn vil om man gjør mot dem som de selv gjør mot partneren, hevde at partneren er grinete og snerpete mmm. Slike menn er ikke noe tap.

mvh

[PieLill]

Er han virkelig egoistisk eller er han uvitende? -Det virker som om han har danset seg gjennom det meste av livet, tatt en dag om gangen, og endt opp godt...

''Er han virkelig egoistisk eller er han uvitende? -Det virker som om han har danset seg gjennom det meste av livet, tatt en dag om gangen, og endt opp godt...''

Kanskje litt av begge deler. Har det ikke vært mange som har plukket opp regningene for ham (billedlig talt) akkurat som du gjør nå?

mvh

[PieLill]

Har nesten gitt beskjed om at jeg ikke orker å være i et forhold som dette, jeg.. aner ikke hva jeg skal gjøre..

-Og uansett hva jeg sier til ham, så får jeg "Greitt det" tilbake.. totalt likegyldig og uten egne meninger...

Siste var at han skulle kose seg resten av tiden alene med barnet sitt før det reiser til moren i morgen... -som for å streke under, liksom

''Har nesten gitt beskjed om at jeg ikke orker å være i et forhold som dette, jeg.. aner ikke hva jeg skal gjøre..''

Du kan ikke si noe nesten til den mannen. La et ja være et ja og et nei være et nei.

Og slutt for all del å være tiggeren i forholdet. Møt ham med breiskuldret styrke, beinhard vilje og urokkelig stahet. Ikke be ham om ting. Annonser hva du akter å gjøre. Så får han henge på eller ikke.

Ikke løp etter ham. Få ham til å løpe etter deg. Da vil han enten få respekt for deg eller flykte.

mvh

[Gjest Trist mor/kjæreste]

''Har nesten gitt beskjed om at jeg ikke orker å være i et forhold som dette, jeg.. aner ikke hva jeg skal gjøre..''

Du kan ikke si noe nesten til den mannen. La et ja være et ja og et nei være et nei.

Og slutt for all del å være tiggeren i forholdet. Møt ham med breiskuldret styrke, beinhard vilje og urokkelig stahet. Ikke be ham om ting. Annonser hva du akter å gjøre. Så får han henge på eller ikke.

Ikke løp etter ham. Få ham til å løpe etter deg. Da vil han enten få respekt for deg eller flykte.

mvh

PieLill.. dette høres så veldig enkelt ut.. slik som også togli og andre her inne har skrevet det..

Jeg forklarer og forteller hvorfor jeg synes ting er urimelig etc etc, og han svarer med forsvar eller likegyldighet (kan godt legge skyld på meg)...

Vanskelig å slippe ham, for jeg er veldig glad i ham, men kjenner at energien tappes og at kjevene er stive og stramme av sammenbitthet...

Får holde meg alene noen dager kanskje.. -se om det vil fungere? Ergo, så gjelder "regelen" både når han har barn, jeg har barn og også når vi IKKE har barn...

[Gjest togli]

PieLill.. dette høres så veldig enkelt ut.. slik som også togli og andre her inne har skrevet det..

Jeg forklarer og forteller hvorfor jeg synes ting er urimelig etc etc, og han svarer med forsvar eller likegyldighet (kan godt legge skyld på meg)...

Vanskelig å slippe ham, for jeg er veldig glad i ham, men kjenner at energien tappes og at kjevene er stive og stramme av sammenbitthet...

Får holde meg alene noen dager kanskje.. -se om det vil fungere? Ergo, så gjelder "regelen" både når han har barn, jeg har barn og også når vi IKKE har barn...

Det er klart det ikke er enkelt... fordi du veldig gjerne vil være sammen med ham... Men du skjønner vel også at det er viktig å gjøre seg litt "hard" slik at han skjønner at du ikke er en nikkedukke som gjør alt han ønsker? Da vil du til syvende og sist sitte der med skjegget i postkassa... Vis ham at du fortjener respekt, og at "regler" gjelder like mye for ham som for deg!