"Regelen"

[Gjest Trist mor/kjæreste]

Det er klart det ikke er enkelt... fordi du veldig gjerne vil være sammen med ham... Men du skjønner vel også at det er viktig å gjøre seg litt "hard" slik at han skjønner at du ikke er en nikkedukke som gjør alt han ønsker? Da vil du til syvende og sist sitte der med skjegget i postkassa... Vis ham at du fortjener respekt, og at "regler" gjelder like mye for ham som for deg!

Kanskje på tide etter nesten 3 år...

[Gjest togli]

Kanskje på tide etter nesten 3 år...

Ja, det tror jeg... For meg virker det som du har blitt den underdanige i forholdet deres og sånn skal ikke et forhold være. Man skal være likestilte og vise hverandre respekt og forståelse. Hvis de ingrediensene mangler i forholdet, så kan man like gjerne bryte ut....Etter en tid vil man som regel forstå at dette var det beste. Siden du er glad i mannen synes jeg du skal gi ham en sjanse.. Ta makta tilbake og se hva som skjer...

[PieLill]

Det er klart det ikke er enkelt... fordi du veldig gjerne vil være sammen med ham... Men du skjønner vel også at det er viktig å gjøre seg litt "hard" slik at han skjønner at du ikke er en nikkedukke som gjør alt han ønsker? Da vil du til syvende og sist sitte der med skjegget i postkassa... Vis ham at du fortjener respekt, og at "regler" gjelder like mye for ham som for deg!

''PieLill.. dette høres så veldig enkelt ut.. slik som også togli og andre her inne har skrevet det..''

Det finnes selvsagt ikke enkelt. Men på sikt får du det mye enklere enn om du fortsetter med den heller selvutslettende stilen du har nå.

''Jeg forklarer og forteller hvorfor jeg synes ting er urimelig etc etc, og han svarer med forsvar eller likegyldighet (kan godt legge skyld på meg)...''

Du gjør deg selv til en krypende tigger på den måten. Kutt ut de lange utlegningene. Vær kort og _tydelig_. Det passer ikke at du kommer når barnet er her. Slutt med det. Tar han deg ikke på alvor lukker du døra for nesen på ham når han dukker opp. Med eller uten eget barn.

I lengden er det mye enklere å være sterk og rakrygget enn svak og krumbøyd.

''Vanskelig å slippe ham, for jeg er veldig glad i ham, men kjenner at energien tappes og at kjevene er stive og stramme av sammenbitthet...''

Du får spørre deg om du totalt sett går i pluss eller minus med ham.

Jeg tipper forresten at han var den grenseløse og du den som satte grenser i forhold til barna når dere prøvde å bo sammen også. Andres grenser er kanskje ikke hans greie.

''Får holde meg alene noen dager kanskje.. -se om det vil fungere? Ergo, så gjelder "regelen" både når han har barn, jeg har barn og også når vi IKKE har barn...''

Det holder som regel ikke å forsøke litt og se om det vil fungere. Du trenger å endre din holdning og din innfallsvinkel. Du må bestemme deg for slik gjør du og dette holder du på, briste eller bære.

Klarer du ikke å vise styrke overfor ham slik at han kan fortsette å utnytte din vennlighet og tolmodighet er det kanskje best at du bryter med ham. Finn i stedet en som setter pris på deg uten at du må kjempe med nebb og klør for det .

mvh

[PieLill]

PieLill.. dette høres så veldig enkelt ut.. slik som også togli og andre her inne har skrevet det..

Jeg forklarer og forteller hvorfor jeg synes ting er urimelig etc etc, og han svarer med forsvar eller likegyldighet (kan godt legge skyld på meg)...

Vanskelig å slippe ham, for jeg er veldig glad i ham, men kjenner at energien tappes og at kjevene er stive og stramme av sammenbitthet...

Får holde meg alene noen dager kanskje.. -se om det vil fungere? Ergo, så gjelder "regelen" både når han har barn, jeg har barn og også når vi IKKE har barn...

Se svar til togli.

mvh

[Gjest Trist mor/kjæreste]

''PieLill.. dette høres så veldig enkelt ut.. slik som også togli og andre her inne har skrevet det..''

Det finnes selvsagt ikke enkelt. Men på sikt får du det mye enklere enn om du fortsetter med den heller selvutslettende stilen du har nå.

''Jeg forklarer og forteller hvorfor jeg synes ting er urimelig etc etc, og han svarer med forsvar eller likegyldighet (kan godt legge skyld på meg)...''

Du gjør deg selv til en krypende tigger på den måten. Kutt ut de lange utlegningene. Vær kort og _tydelig_. Det passer ikke at du kommer når barnet er her. Slutt med det. Tar han deg ikke på alvor lukker du døra for nesen på ham når han dukker opp. Med eller uten eget barn.

I lengden er det mye enklere å være sterk og rakrygget enn svak og krumbøyd.

''Vanskelig å slippe ham, for jeg er veldig glad i ham, men kjenner at energien tappes og at kjevene er stive og stramme av sammenbitthet...''

Du får spørre deg om du totalt sett går i pluss eller minus med ham.

Jeg tipper forresten at han var den grenseløse og du den som satte grenser i forhold til barna når dere prøvde å bo sammen også. Andres grenser er kanskje ikke hans greie.

''Får holde meg alene noen dager kanskje.. -se om det vil fungere? Ergo, så gjelder "regelen" både når han har barn, jeg har barn og også når vi IKKE har barn...''

Det holder som regel ikke å forsøke litt og se om det vil fungere. Du trenger å endre din holdning og din innfallsvinkel. Du må bestemme deg for slik gjør du og dette holder du på, briste eller bære.

Klarer du ikke å vise styrke overfor ham slik at han kan fortsette å utnytte din vennlighet og tolmodighet er det kanskje best at du bryter med ham. Finn i stedet en som setter pris på deg uten at du må kjempe med nebb og klør for det .

mvh

Har hatt han på sms nå... han bruker alt mot meg.. Ja, det var jeg som satte grenser da vi forsøkte å bo sammen..

Er "jeg" som har laget regelen han bruker, sier han.. var et forslag fra min side ja, som han bruker for alt det er verdt når det gagner dem...

Er min skyld at jeg ikke har vært hos svigers på 6 mnd.. jeg jobber jo så ofte i helger..

Jeg ba de visst bort på lørdan, uten å mene det (iflg ham).. -saken er at jeg ba de bort fordi jeg ville ha de her..

Søndag ba han seg selv og barnet sitt bort før mine foreldre dro.. da gjaldt ingen regel.. han sier nå at det var min mor som ba ham,... vel, likevel var det ikke snakk om hans regel.. Ei heller da de ville være med på kino..

Kjære folk, så barnslig dette er.. men alvorlig nok.. Han ødelegger meg..

[Gjest togli]

Har hatt han på sms nå... han bruker alt mot meg.. Ja, det var jeg som satte grenser da vi forsøkte å bo sammen..

Er "jeg" som har laget regelen han bruker, sier han.. var et forslag fra min side ja, som han bruker for alt det er verdt når det gagner dem...

Er min skyld at jeg ikke har vært hos svigers på 6 mnd.. jeg jobber jo så ofte i helger..

Jeg ba de visst bort på lørdan, uten å mene det (iflg ham).. -saken er at jeg ba de bort fordi jeg ville ha de her..

Søndag ba han seg selv og barnet sitt bort før mine foreldre dro.. da gjaldt ingen regel.. han sier nå at det var min mor som ba ham,... vel, likevel var det ikke snakk om hans regel.. Ei heller da de ville være med på kino..

Kjære folk, så barnslig dette er.. men alvorlig nok.. Han ødelegger meg..

Hvordan greier du å ha kjærlige følelser for en som behandler deg så dårlig? Husk at du er mer verdt enn dette!

[Gjest Trist mor/kjæreste]

Hvordan greier du å ha kjærlige følelser for en som behandler deg så dårlig? Husk at du er mer verdt enn dette!

Saken er vel, at han begynner å irritere meg mer enn noe annet. Får frem de verste sidene i meg og gjør meg fryktelig lei meg. Frustrasjonen over han har ført til at jeg distanserer meg mer og mer. Jeg har virkelig begynt å gå lei ham og hans manipulerende egoisme.

Antakelig hører jeg ikke fra ham i morgen. Ikke torsdag osv. Jeg skal heller ikke strebe etter ham, så får vi se. Sist var det jeg som til slutt tok kontakt..

[Gjest togli]

Saken er vel, at han begynner å irritere meg mer enn noe annet. Får frem de verste sidene i meg og gjør meg fryktelig lei meg. Frustrasjonen over han har ført til at jeg distanserer meg mer og mer. Jeg har virkelig begynt å gå lei ham og hans manipulerende egoisme.

Antakelig hører jeg ikke fra ham i morgen. Ikke torsdag osv. Jeg skal heller ikke strebe etter ham, så får vi se. Sist var det jeg som til slutt tok kontakt..

Jeg tror kanskje du er mer glad i ham enn han i deg? Det kan virke som du er "kjekk å ha" når du trengs for ham? Sånn skal det ikke være.... Hold deg hard og tenk at du er verdt mer enn dette! La ham ta kontakt neste gang.... *klem*

[Gjest Trist mor/kjæreste]

Jeg tror kanskje du er mer glad i ham enn han i deg? Det kan virke som du er "kjekk å ha" når du trengs for ham? Sånn skal det ikke være.... Hold deg hard og tenk at du er verdt mer enn dette! La ham ta kontakt neste gang.... *klem*

-Jeg har allerede sendt ham en sms i dag. Han skulle hjelpe meg med noe i morgen og fredag, men jeg har fått andre til å hjelpe meg... Sendte beskjed om dette..

Fikk ikke svar, så jeg sendte (selvsagt) en ny sms etter et par timer hvor jeg sa jeg var imponert over hersketeknikkene hans.. (han har klaget mye på eksen sin, som ikke snakket til ham på mange dager osv.. var jo kun hun som var vanskelig...)

Etter enda en tid kommer det et svar om at: "Jeg hadde ment å hjelpe deg, men da slipper jeg det"..

Uff, jeg må liksom pirke bortpå ham. Klarer ikke la ham være.. -Bitterhet..

[mariaflyfly]

-Jeg har allerede sendt ham en sms i dag. Han skulle hjelpe meg med noe i morgen og fredag, men jeg har fått andre til å hjelpe meg... Sendte beskjed om dette..

Fikk ikke svar, så jeg sendte (selvsagt) en ny sms etter et par timer hvor jeg sa jeg var imponert over hersketeknikkene hans.. (han har klaget mye på eksen sin, som ikke snakket til ham på mange dager osv.. var jo kun hun som var vanskelig...)

Etter enda en tid kommer det et svar om at: "Jeg hadde ment å hjelpe deg, men da slipper jeg det"..

Uff, jeg må liksom pirke bortpå ham. Klarer ikke la ham være.. -Bitterhet..

Hva i all verden kommer det for noe godt ut av å holde på på denne måten?

[Gjest Trist mor/kjæreste]

Hva i all verden kommer det for noe godt ut av å holde på på denne måten?

Ingen ting. Er derfor jeg skal kutte ham..

Som sagt, driver han meg til vanvidd, med sine regler/ikke regler, manipulering osv.. Har vært sånn hele tiden. Dette har fått frem sider jeg ikke visste jeg hadde, slike som disse..

Mulig du ikke har lest resten av trådinnleggene her, men han er ingen lett person å skulle være i et forhold til..

[Mammantil3]

Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg.. Jeg strekker meg og strekker meg, men får ingen ting tilbake..

Vel, han hadde spurt moren sin om det passet at vi kommer i morgen... uten barn, selvfølgelig.. og fordi jeg har sagt det et par måneder nå, at det er lenge siden jeg har sett henne....

Klarer ikke å glede meg over det engang...

Jeg ba han og barnet på kaffe i helgen, da foreldrene mine var her. De kom, og gikk ikke før eg sa de måtte, fordi jeg hadde noe jeg skulle ha gjort.

Søndagen ba han seg og barnet hit selv, før foreldrene mine reiste. Jeg angrer på at jeg sa ja...De ble med på kino etterpå fordi barnet mitt spurte om de kunne. Det kunne de selvsagt.

Når jeg konfronterte ham med alt i kveld, fikk jeg til svar, i tillegg til å få ramset opp denne regelen at: Greit for meg å bare treffes annenhver helg etc etc..

Han jatter alltid med meg, og er alltid enig hvis jeg sier jeg ikke orker mer.. Da er det greitt, sier han.. Saken er vel, at han vet at jeg er så glad i ham at han vet jeg kommer tilbake (((

''Saken er vel, at han vet at jeg er så glad i ham at han vet jeg kommer tilbake (((''

Hva er det ved han som gjør han så elskverdig? Hvilke egenskaper har han som gjør han til en sånn flott mann?

(Ironisk ment, altså)

Dump ham.

[Gjest Trist mor/mamma]

''Saken er vel, at han vet at jeg er så glad i ham at han vet jeg kommer tilbake (((''

Hva er det ved han som gjør han så elskverdig? Hvilke egenskaper har han som gjør han til en sånn flott mann?

(Ironisk ment, altså)

Dump ham.

Saken er vel, at jeg var dønn betatt i ham FØR jeg lærte ham å kjenne... I starten var han den perfekte, kommende samboer.

Klok, oppmerksom, ærlig, voksen + + +... henger vel igjen i de illusjonene.. Han endret seg etterhvert som tiden gikk, men jeg klarer ikke slippe ham.

Har lyst til å kaste meg på telefonen til ham og be han bort i kveld, men fornuften sier at jeg bør la det være... -Vet bare at han ALDRI kommer til å kontakte meg.. Til det er han for sta..

[Mammantil3]

Saken er vel, at jeg var dønn betatt i ham FØR jeg lærte ham å kjenne... I starten var han den perfekte, kommende samboer.

Klok, oppmerksom, ærlig, voksen + + +... henger vel igjen i de illusjonene.. Han endret seg etterhvert som tiden gikk, men jeg klarer ikke slippe ham.

Har lyst til å kaste meg på telefonen til ham og be han bort i kveld, men fornuften sier at jeg bør la det være... -Vet bare at han ALDRI kommer til å kontakte meg.. Til det er han for sta..

''Klok, oppmerksom, ærlig, voksen + + +... henger vel igjen i de illusjonene..''

Du sier det jo selv - du lever på en illusjon... Han ER jo ikke slik, han spilte et spill som du falt for. Realiteten er at han er barnslig, egoistisk og ganske så tjukk i hue. Beklager å si det. Noen er bare lite utstyrt i toppen, og du fant en slik.

[Gjest Trist mor/kjæreste]

''Klok, oppmerksom, ærlig, voksen + + +... henger vel igjen i de illusjonene..''

Du sier det jo selv - du lever på en illusjon... Han ER jo ikke slik, han spilte et spill som du falt for. Realiteten er at han er barnslig, egoistisk og ganske så tjukk i hue. Beklager å si det. Noen er bare lite utstyrt i toppen, og du fant en slik.

Hmmm.. sier du det... Har tenkt tanken selv, men har ikke villet ta det innover meg..

Har ofte lurt på hvordan andre med dine og mine barn får hverdagen til å fungere..

Selv har jeg liksom bestemt meg for å IKKE flytte sammen med ham.. fordi barna ikke har godt av å dele moren/faren sin og fordi det fort blir bare konflikter...

Kanskje er det vi som ikke fungerer sammen i utgangspunktet som er greia...

[mariaflyfly]

Ingen ting. Er derfor jeg skal kutte ham..

Som sagt, driver han meg til vanvidd, med sine regler/ikke regler, manipulering osv.. Har vært sånn hele tiden. Dette har fått frem sider jeg ikke visste jeg hadde, slike som disse..

Mulig du ikke har lest resten av trådinnleggene her, men han er ingen lett person å skulle være i et forhold til..

Jeg har lest hele tråden, og jeg mener å huske at du har skrevet om dette før også.

Dump ham.

(Jeg burde sagt det for lenge sida)

[Mammantil3]

Hmmm.. sier du det... Har tenkt tanken selv, men har ikke villet ta det innover meg..

Har ofte lurt på hvordan andre med dine og mine barn får hverdagen til å fungere..

Selv har jeg liksom bestemt meg for å IKKE flytte sammen med ham.. fordi barna ikke har godt av å dele moren/faren sin og fordi det fort blir bare konflikter...

Kanskje er det vi som ikke fungerer sammen i utgangspunktet som er greia...

Jeg vet ikke hvordan folk med dine, mine og ikke minst våre barn fikser hverdagen, men jeg registrerer jo at stadig flere forblir særbo og velger bort felles barn og jeg tipper det er noe fornuftig i det. Sannsynligvis ikke så lett å få ting til å fungere, og i alle fall ikke om man er på hver sin planet slik dere tydeligvis er i forhold til grensesetting for barna.

Å fungere med den mannen der tror jeg ikke er så mange forunt. Han virker jo en smule blåst.

Dump ham. Du vil takke deg selv om ikke veldig lenge når du finner ut hvor mye mindre frustrasjoner du får.

[PieLill]

Har hatt han på sms nå... han bruker alt mot meg.. Ja, det var jeg som satte grenser da vi forsøkte å bo sammen..

Er "jeg" som har laget regelen han bruker, sier han.. var et forslag fra min side ja, som han bruker for alt det er verdt når det gagner dem...

Er min skyld at jeg ikke har vært hos svigers på 6 mnd.. jeg jobber jo så ofte i helger..

Jeg ba de visst bort på lørdan, uten å mene det (iflg ham).. -saken er at jeg ba de bort fordi jeg ville ha de her..

Søndag ba han seg selv og barnet sitt bort før mine foreldre dro.. da gjaldt ingen regel.. han sier nå at det var min mor som ba ham,... vel, likevel var det ikke snakk om hans regel.. Ei heller da de ville være med på kino..

Kjære folk, så barnslig dette er.. men alvorlig nok.. Han ødelegger meg..

''Kjære folk, så barnslig dette er.. men alvorlig nok.. Han ødelegger meg..''

Det er og blir du som må gjøre noe med dette. Er det slik at fyren ødelegger deg, bør du selvsagt kvitte deg med ham på flekken. Hva skal en slik relasjon være godt for?

mvh

[PieLill]

Hmmm.. sier du det... Har tenkt tanken selv, men har ikke villet ta det innover meg..

Har ofte lurt på hvordan andre med dine og mine barn får hverdagen til å fungere..

Selv har jeg liksom bestemt meg for å IKKE flytte sammen med ham.. fordi barna ikke har godt av å dele moren/faren sin og fordi det fort blir bare konflikter...

Kanskje er det vi som ikke fungerer sammen i utgangspunktet som er greia...

''Har ofte lurt på hvordan andre med dine og mine barn får hverdagen til å fungere..''

Du trenger i hvert fall ikke lete lenge for å finne folk som får det til å funke langt bedre enn det du beskriver.

Tror jeg også ville hatt store problemer med å fungere med en som oppfører seg slik.

mvh

[PieLill]

-Jeg har allerede sendt ham en sms i dag. Han skulle hjelpe meg med noe i morgen og fredag, men jeg har fått andre til å hjelpe meg... Sendte beskjed om dette..

Fikk ikke svar, så jeg sendte (selvsagt) en ny sms etter et par timer hvor jeg sa jeg var imponert over hersketeknikkene hans.. (han har klaget mye på eksen sin, som ikke snakket til ham på mange dager osv.. var jo kun hun som var vanskelig...)

Etter enda en tid kommer det et svar om at: "Jeg hadde ment å hjelpe deg, men da slipper jeg det"..

Uff, jeg må liksom pirke bortpå ham. Klarer ikke la ham være.. -Bitterhet..

''Fikk ikke svar, så jeg sendte (selvsagt) en ny sms etter et par timer hvor jeg sa jeg var imponert over hersketeknikkene hans.. (han har klaget mye på eksen sin, som ikke snakket til ham på mange dager osv.. var jo kun hun som var vanskelig...)

Etter enda en tid kommer det et svar om at: "Jeg hadde ment å hjelpe deg, men da slipper jeg det"..

Uff, jeg må liksom pirke bortpå ham. Klarer ikke la ham være.. -Bitterhet..''

Bestem deg for å slutte med slike tåpelige krangle. Du gjør deg selv liten og tiggete på den måten. Dessuten svært lagelig for hugg.

Best hadde kanskje vært å sende en ny SMS der du sier at forholdet ikke fører noe godt med seg og at du derfor gjør det slutt. Si videre noe om praktiske ting, som f.eks. at han kan hendte tingene sine xxx.

mvh