"Regelen"

[Gjest Trist mor/kjæreste]

Jeg har lest hele tråden, og jeg mener å huske at du har skrevet om dette før også.

Dump ham.

(Jeg burde sagt det for lenge sida)

Jada, jeg vurderer å dumpe ham.

Nei, jeg har ikke skrevet her inne om dette før, da det dukket tydelig opp i går.

[laban]

Jada, jeg vurderer å dumpe ham.

Nei, jeg har ikke skrevet her inne om dette før, da det dukket tydelig opp i går.

Jeg tror Sommerbris, som har svart i tråden rett over din, har hatt tråder her med liknende problemstillinger. I hennes tilfelle tror jeg "dump ham"-rådet ble fulgt, det tyder vel svaret hennes i "Vanskelig forhold"-tråden på også.

[Gjest Har tatt en avgjørelse nå..]

''Fikk ikke svar, så jeg sendte (selvsagt) en ny sms etter et par timer hvor jeg sa jeg var imponert over hersketeknikkene hans.. (han har klaget mye på eksen sin, som ikke snakket til ham på mange dager osv.. var jo kun hun som var vanskelig...)

Etter enda en tid kommer det et svar om at: "Jeg hadde ment å hjelpe deg, men da slipper jeg det"..

Uff, jeg må liksom pirke bortpå ham. Klarer ikke la ham være.. -Bitterhet..''

Bestem deg for å slutte med slike tåpelige krangle. Du gjør deg selv liten og tiggete på den måten. Dessuten svært lagelig for hugg.

Best hadde kanskje vært å sende en ny SMS der du sier at forholdet ikke fører noe godt med seg og at du derfor gjør det slutt. Si videre noe om praktiske ting, som f.eks. at han kan hendte tingene sine xxx.

mvh

Jeg har fortalt ham nå, at jeg ikke kan fortsette i forholdet.. Hintet frempå i ettermiddag, med spørsmål om han tok en tur bort.. men han var opptatt med andre ting. Måtte rydde i noen papirer hjemme. Vel, da dette var eneste mulighet til å treffe meg, på 14 dager (hvis jeg også skulle følge hans regel), og han valgte den bort, ser jeg ikke lenger vitsen.

Bittert og trist, men jeg håper jeg kommer over det..

:'((

[PieLill]

Jeg har fortalt ham nå, at jeg ikke kan fortsette i forholdet.. Hintet frempå i ettermiddag, med spørsmål om han tok en tur bort.. men han var opptatt med andre ting. Måtte rydde i noen papirer hjemme. Vel, da dette var eneste mulighet til å treffe meg, på 14 dager (hvis jeg også skulle følge hans regel), og han valgte den bort, ser jeg ikke lenger vitsen.

Bittert og trist, men jeg håper jeg kommer over det..

:'((

''Bittert og trist, men jeg håper jeg kommer over det.. ''

Klart det er vondt nå. Men når det verste støvet legger seg, vil du nok oppdage at du ikke bare kommer over det, men får det bedre.

Klem.

mvh

[Gjest togli]

-Jeg har allerede sendt ham en sms i dag. Han skulle hjelpe meg med noe i morgen og fredag, men jeg har fått andre til å hjelpe meg... Sendte beskjed om dette..

Fikk ikke svar, så jeg sendte (selvsagt) en ny sms etter et par timer hvor jeg sa jeg var imponert over hersketeknikkene hans.. (han har klaget mye på eksen sin, som ikke snakket til ham på mange dager osv.. var jo kun hun som var vanskelig...)

Etter enda en tid kommer det et svar om at: "Jeg hadde ment å hjelpe deg, men da slipper jeg det"..

Uff, jeg må liksom pirke bortpå ham. Klarer ikke la ham være.. -Bitterhet..

Hvorfor vil du ha ham? Du er bitter og dette blir ikke bedre om du fortsetter som nå.... Det forundrer meg at så mange kvinner er redde for å være alene.... Vær sterk nok til å gjøre det slutt, for dette forholdet gir deg ingenting annet enn frustrasjoner..

[Gjest Trist mor/kjæreste]

Hvorfor vil du ha ham? Du er bitter og dette blir ikke bedre om du fortsetter som nå.... Det forundrer meg at så mange kvinner er redde for å være alene.... Vær sterk nok til å gjøre det slutt, for dette forholdet gir deg ingenting annet enn frustrasjoner..

Jeg vet ærlig talt ikke hva som får meg til å henge fast i ham.. Han var "drømmemannen" i lange tider, fra første gang jeg så ham... -men det virker ikke som om jeg har vært noen drømmekvinne for ham

Slipper jeg ham, mister jeg jo alt det andre vi har hatt. I tillegg så forsvinner nettverket..

Ja, jeg er kanskje redd for å være alene. Eller.. jeg er redd for ensomheten. Den er grusom... vel, den er jo også frustrerende, når jeg vet han kunne bedt meg til seg, men ikke gjør det...

[Gjest Trist mor/kjæreste]

''Bittert og trist, men jeg håper jeg kommer over det.. ''

Klart det er vondt nå. Men når det verste støvet legger seg, vil du nok oppdage at du ikke bare kommer over det, men får det bedre.

Klem.

mvh

-Blir litt oppgitt.. sa i går at jeg ikke ville mer..

I dag får jeg en sms... Du, det begynner noe på tv i kveld kl. 20.. Kanskje jeg skal prøve å komme en tur til deg da? Har ingen andre planer uansett jeg..

Jeg svarer ham at det er typisk for ham å kommet til meg når han ikke har andre planer, at jeg ikke vet om jeg vil dette mer, og at jeg mener det, fordi han er for egoistisk..

Har ikke fått svar på den.. Uff, så forvirret jeg blir.. -gamle damen

[laban]

-Blir litt oppgitt.. sa i går at jeg ikke ville mer..

I dag får jeg en sms... Du, det begynner noe på tv i kveld kl. 20.. Kanskje jeg skal prøve å komme en tur til deg da? Har ingen andre planer uansett jeg..

Jeg svarer ham at det er typisk for ham å kommet til meg når han ikke har andre planer, at jeg ikke vet om jeg vil dette mer, og at jeg mener det, fordi han er for egoistisk..

Har ikke fått svar på den.. Uff, så forvirret jeg blir.. -gamle damen

Både her og lenger opp beskriver du at dere kommuniserer om såpass alvorlige / grunnleggende saker via SMS.

For meg er det helt ufattelig at voksne folk bruker et sånt kommunikasjonsmiddel til å meddele at man er lei av forholdet, true med å gjøre det slutt, osv. Fortjener ikke slike temaer at man snakker sammen - ansikt til ansikt eller til nød over telefon?

Greit, jeg er en dinosaur fra pre-mobiltiden, men å bruke SMS er da å be om misforståelser og økende kommunikasjonsvansker?

Jeg synes vanskelige tema er anstrengende nok på telefon.

Løsrevet fra sammenhengen kan jeg f.eks. godt forstå det hvis han blir frustrert over at du henger deg opp i det at han "ikke har andre planer" ifølge meldingen du fikk. Basert på resten av historien forstår jeg hva du mener, men det var sikkert ikke det som var hovedpoenget i budskapet hans. Alt blir jo mer klønete når man skal taste det relativt kort.

Jeg tror ikke jeg ville havnet i noe forhold med mannen min hvis vi skulle basert kommunikasjonen på tekstmeldinger. Det er et medium der mange menn er sjanseløse. Nå har jeg forstått at dere har problemer, men jeg synes virkelig dere bør finne en annen måte å kommunisere rundt dem på.

[Gjest togli]

Jeg vet ærlig talt ikke hva som får meg til å henge fast i ham.. Han var "drømmemannen" i lange tider, fra første gang jeg så ham... -men det virker ikke som om jeg har vært noen drømmekvinne for ham

Slipper jeg ham, mister jeg jo alt det andre vi har hatt. I tillegg så forsvinner nettverket..

Ja, jeg er kanskje redd for å være alene. Eller.. jeg er redd for ensomheten. Den er grusom... vel, den er jo også frustrerende, når jeg vet han kunne bedt meg til seg, men ikke gjør det...

Jeg tror det kan hjelpe å se seg selv mange år fram i tid...Er det sånn du vil ha det resten av livet? Du føler kanskje ikke sorg over å miste ham, men en sorg over at han ikke var den drømmemannen du først trodde?

Det er mange menn som vil ha deg! Fokuser på at du nå skal videre på en spennende reise du ikke vet resultatet av

*klem*

[PieLill]

-Blir litt oppgitt.. sa i går at jeg ikke ville mer..

I dag får jeg en sms... Du, det begynner noe på tv i kveld kl. 20.. Kanskje jeg skal prøve å komme en tur til deg da? Har ingen andre planer uansett jeg..

Jeg svarer ham at det er typisk for ham å kommet til meg når han ikke har andre planer, at jeg ikke vet om jeg vil dette mer, og at jeg mener det, fordi han er for egoistisk..

Har ikke fått svar på den.. Uff, så forvirret jeg blir.. -gamle damen

Jeg forsto det slik at du hadde brutt med ham eller bestemt deg for å bryte med ham?

Denne type dill-dall-gi-skyldfølelse-kommunikasjon kommer du ingen vei med. Det virker rett og slett sutrete.

Enten passer det at han kommer. Eller så passer det ikke at han kommer. Enten er der i et forhold, eller så bryter du.

Din frustrasjon over hans fremferd kan være vel berettiget. Men du har veldig mye å vinne på å takle det på en mer rakrygget måte.

Vær tydelig. La et ja være et ja og et nei et nei. Hverken mer elller mindre.

mvh

[org]

Hvordan ville det være om du neste gang han tropper opp mens du har ditt barn hos deg, spør om han har glemt regelen og sener ham på dør igjen?

I stedet for å be om å få bryte regelen like mye som han gjør, bør du kanskje hevde den like heftig som han gjør også når det gjelder ditt barn.

mvh

Det går vel urimelig mye ut over barnet hans, gjør det ikke?

[PieLill]

Hvordan ville det være om du neste gang han tropper opp mens du har ditt barn hos deg, spør om han har glemt regelen og sener ham på dør igjen?

I stedet for å be om å få bryte regelen like mye som han gjør, bør du kanskje hevde den like heftig som han gjør også når det gjelder ditt barn.

mvh

På kort sikt kan det kanskje gi noe ubehag for hans barn. Men det er fullt mulig å gjøre det uten å traumatisere ungen.

Skal slikt bli orden på, kan man ikke stille opp på de 'tvingende' omstendighetene andre skaper.

mvh

[PieLill]

Det går vel urimelig mye ut over barnet hans, gjør det ikke?

På kort sikt kan det kanskje gi noe ubehag for hans barn. Men det er fullt mulig å gjøre det uten å traumatisere ungen.

Skal slikt bli orden på, kan man ikke stille opp på de 'tvingende' omstendighetene andre skaper. Man kan ikke la ham bruke barnet som brekkstang for å manipulere seg til en slik enveiskjøring.

mvh