Gravid....

[Starlights]

Da har jeg tatt test, og den var positiv. Jeg er snart 40 år, og har 3 flotte barn fra før. Hverdagen er ganske tøff allerede, med jobb, bringing hit og dit. Jeg stresser ofte!!Jeg er også alene i 2 uker, da mann arbeider ute. Vet ikke hva jeg skal gjøre? Tenker på familien min, som kommer til å reagere negativt(det vet jeg). Vi har det tøft med de små vi allerede har, skal vi få en til? Uff nei jeg vet ikke, blir et tøft valg dette. Hadde vært kjekt med 1 liten en til, men tenker på de andre barna, og hvor mye vanskeligere hverdagen blir. Vi har heller lite eller ingen som stiller opp for å hjelpe til heller, de fleste er opptatt med sitt. Noen gode råd der ute? Er det noen som har valgt å få nr 4:), og som er ca 40 år?

[Gjest prust]

Jeg er 40 år, har tre barn, og trodde jeg var gravid i vinter. Mensen var 3 mnd forsinket...

Så jeg gikk gjennom alle disse tankene. Tenkte frem og tilbake i ukesvis.

Du har fått det bekreftet. Det er jo fantastisk med et barn! Det vil sikkert bli slitsomme perioder, men også fantastiske perioder. Mine barn (særlig hun yngste, men også de andre) har ofte snakket om at de ønsket at de hadde et søsken til. Jeg er sikker på at de hadde blitt glade.

Har du noen du kan snakke med? Helsesøster? Lege? Venninne?

Jeg tror ikke jeg hadde involvert venninne dersom abort var aktuelt. For første gang i mitt liv vurderte jeg abort som et alternativ... men jeg hadde nok ikke gjort det dersom det kom til stykke... Jeg leste mye om fostervannsdiagnostikk osv...

Lykke til med samtale mellom deg og mannen og dine egen tanker rundt dette. Og lykke til med valget!

[Gjest ikke navn i dag]

Jeg var gravid med en uplanlagt nr fire når jeg var 39. Jeg snakket bare med mannen min og legen min, involverte ingen andre før vi hadde tatt avgjørelsen om vi skulle beholde barnet eller ikke, for hvis jeg tok abort ville jeg ikke at noen andre skulle vite det.

Mannen min var veldig redd for at barnet ikke skulle være friskt, han har en lillebor som er psykisk utviklingshemmet og moren hans var 40 når lillebroren ble født. Selv om mye har forandret seg på 40 år mht hjelp og tilrettelegging for familier med barn med spesielle behov, så husket han veldig godt hvilke utfordringer det hadde vært, både for barn og voksne.

Så vi bestemte oss for å ikke si noe til andre før vi hadde gjennomgått forsterdiagnostikk.

Vi har også travel hverdag, ok økonomi, gamle besteforeldre som ikke kan avlaste, og mannen min er mye borte på jobbreise. Vi bestemte at hvis vi skulle ha fire barn, måtte mannen min bytte jobb internt til en jobb med mer vanlig arbeisdtid, jeg måtte vurdere å jobbe noe redusert, og vi måtte skjære ned på en del utgifter for å få dette til å gå rundt, hvis begge gikk ned i lønn.

Også med tre barn bruker vi noe penger på å betale for barnevakt, både innimellom for å få hverdagen til å gå rundt med aktiviteter og avslutninger og foreldremøter osv, og for å kunne gjøre noe hyggelig sosialt sammen bare vi to. Det er en konsekvens av å ikke ha spreke foreldre som kan avlaste, og noe vi bare må ta inn i budsjettet.

Så vi bestemte oss for å gå videre med svangerskapet, endre liv og jobb etter den nye situasjonen, og sa til legen at vi ønsket fostervannsprøve.

Men jeg spontanaborterte før denne undersøkeslen ble tatt.

Det var en periode med mye følelser!

Og så satte jeg inn hormonspiral, for jeg visste at jeg ikke ønsket å gå gjennom det samme en gang til, og avgjørelsen ville ikke være lettere om jeg var 40 eller 42 år heller..

Hvis ikke jeg hadde satt inn hormonspiral ville mannen min sterilisert seg. Og om noen år når spiralen skal ut/ skiftes , vil han sterilisere seg. For han ble helt overbesvist at han ikke ønsket et barn til, og forstod at hvis man ikke ønsker flere barn så må man selv ta anvaret for at det ikke skjer.

Så min erfaring tilsier dette rådet: dere må bli enige sammen om hva dere skal gjøre. Men ønsker du å beholde barnet må ingen tvinge deg til å ta det bort.

Får dere et barn til må hele familien ta konsekvensen av det, selv om man ikke aktivt har valgt å få et barrn til i familien. Og det er ingen selvfølge at man beholder en jobb med mye pendling når man får enda et barn.