Hva gjør man?

[Gjest høstkvinnnen]

Hva gjør man med venninner som aldri blir med på noe? Som alltid er opptatt? Men likevel SIER det ikke er fordi de ikke har lyst, men er så opptatt? Snakker om at det går flere mnd mellom hver gang, og man bor i samme by. Pluss ingen barn.

Syns kanskje man bør ofre seg litt for åbeholde et vennskap, hva er vitsen med venninner hvis man ikke treffes og når man treffes er det bare på den enes innbydelser/forslag til ting? Merker jeg nå er såpass lei, at jeg trenger en pause. Flere som har opplevd dette i voksen alder? Snakker om slutten av 20 årene.

[Luska]

Tenkt tanken at det kan være psykiske problemer?

[Gjest høstkvinnnen]

Tenkt tanken at det kan være psykiske problemer?

Ja, det er det til en viss grad. Men har alltid vært litt sånn, og føler kanskje når man gir den andre venninne en håndsrekning, og den aldri blir tatt i mot, så blir man litt lei til slutt...

[songbirdy]

Hadde litt av samme problemet. Følte jeg alltid var den som tok kontakt, og som hadde dårlig samvittighet over at jeg ikke tok ofte nok kontakt med mine venninner. Min psykolog gav meg hjemmelekse - å tenke gjennom hvilke venninner som var så viktige for meg at jeg var villig til å ta hele jobben med å holde kontakten. Det ble ca 2 stk. Disse var viktige for meg av ulike årsaker, selv om de ikke gav meg så mye tilbake da. Dette føltes som en stor lettelse, og noe av det viktigste hun lærte meg. Å VELGE hva jeg skulle bruke kreftene på, og ha dertil mindre dårlig samvittighet ovf. de jeg ikke brukte kreftene på. DE hadde jo ikke dårlig samvittighet fordi de ikke tok kontakt med MEG!

Jeg syns du godt kan snakke med henne/dem (hvis det er flere), og høre om det er noen spes grunn til at det har blitt som det har blitt? Evt si at du savner å ha mer jevnlig kontakt, slik det var før. Kan vi ikke bli flinkere å møtes? Kanskje avtale en fast dag i uka/måneden?

Noen ganger vokser man bare fra hverandre, uten noen spesiell grunn. Noen ganger er det spesielle grunner til at man glir fra hverandre, uten at det har noe med deg eller henne å gjøre (feks livssituasjon, jobb/miljø), og noen ganger ER det spesielle ting som bør ryddes opp i, enten ved en direkte konfrontasjon, skrive et brev/mail, eller mental opprydning som det jeg nevnte i begynnelsen. Lykke til...

[Gjest togli]

Jeg har mange gode venner, og det kan ta måneder mellom hver gang vi treffes... ingen av oss stresser med det. Det deilige er at når vi endelig treffes, så er det som om tiden har stått stille. Det er disse venninnene jeg setter aller størst pris på

Nå er jeg riktignok en travel trebarnsmor i full jobb, så det er mulig jeg tenker litt annerledes på dette enn deg...

[Gjest tjaddelei]

Først så går man i seg selv: Hvordan opplever andre en? Hvis man kommer fram til noe negativt, fikser man dette som best man kan.

Så kan man spørre, prøve å komme til bunns i hva det dreier seg om.

SÅ er det faktisk helt lov å fjerne seg, bortprioritere, heller velge å tilbringe tiden sin med andre venner når nå denne venninnen plutselig har tid.