Tante til sitt barn

[Gjest Elextra]

Gripende kronikk i Aftenposten i dag: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4255098.ece

Som alltid må en være åpen for at ikke alt kommer frem når kun ene parten uttaler seg, og andre parten ikke _kan_ uttale seg offentlig. Men ut fra det som står er det svært vanskelig å se at det er grunn til å anta barnevernet finner bedre fosterforeldre for gutten. Trist :/.

[PieLill]

Vi hadde trengt en spesialisert domstol for både barnevernssaker og saker der det handler om å ivareta barnets beste.

Det blir for mye innavel og for store muligheter til at barnevernet blir en stat i staten med sitt eget regelverk, etikk og sin egen logikk. Ingen annen offentlig instans har mer makt i kombinasjon med så minimal ekstern kontroll.

Enda grellere blir det når man tar i betraktning at man i begynnelsen av tyveårene, med bare tre års høgskoleutdanning, kan få makt til å fjerne et barn fra hjemmet det bor i. Det er ikke riktig, hverken overfor barnet, foreldre/foresatte/fosterforeldre eller de nyutdannede sosionomene.

Skal man rekruttere dyktige folk med solid utdanning må selvfølgelig lønningene opp. Barnevernsansatte burde i tillegg få noen ekstra ferieuker hvert år pga den store psykiske belastningen arbeidet kan innebære. Det vil kunne motvirke både utbrenthet og yrkesflukt.

Mine erfaringer med barnevernet, blant annet som adoptivmor, har vært både god og skrekkpreget. Hvordan en sak håndteres, en rapport skrives og ikke minst hvordan mennesker blir møtt, er skremmende personavhengig.

I denne konkrete saken klarer jeg ikke helt fri meg fra tanken på at adopsjon kan være en medvirkende årsak. Satt på spissen kan barnet være 'lovt bort' til adopsjonssøkere. Men det blir selvsagt rene spekulasjoner fra min side.

mvh

[frosken]

Vi hadde trengt en spesialisert domstol for både barnevernssaker og saker der det handler om å ivareta barnets beste.

Det blir for mye innavel og for store muligheter til at barnevernet blir en stat i staten med sitt eget regelverk, etikk og sin egen logikk. Ingen annen offentlig instans har mer makt i kombinasjon med så minimal ekstern kontroll.

Enda grellere blir det når man tar i betraktning at man i begynnelsen av tyveårene, med bare tre års høgskoleutdanning, kan få makt til å fjerne et barn fra hjemmet det bor i. Det er ikke riktig, hverken overfor barnet, foreldre/foresatte/fosterforeldre eller de nyutdannede sosionomene.

Skal man rekruttere dyktige folk med solid utdanning må selvfølgelig lønningene opp. Barnevernsansatte burde i tillegg få noen ekstra ferieuker hvert år pga den store psykiske belastningen arbeidet kan innebære. Det vil kunne motvirke både utbrenthet og yrkesflukt.

Mine erfaringer med barnevernet, blant annet som adoptivmor, har vært både god og skrekkpreget. Hvordan en sak håndteres, en rapport skrives og ikke minst hvordan mennesker blir møtt, er skremmende personavhengig.

I denne konkrete saken klarer jeg ikke helt fri meg fra tanken på at adopsjon kan være en medvirkende årsak. Satt på spissen kan barnet være 'lovt bort' til adopsjonssøkere. Men det blir selvsagt rene spekulasjoner fra min side.

mvh

''Vi hadde trengt en spesialisert domstol for både barnevernssaker og saker der det handler om å ivareta barnets beste.

''

Fylkesnemdene har mange likhetspunkter med en domstol. Den enkelte ansatte i barnevernet har ikke så stor makt som jeg får inntrykk av at du påstår.

[frosken]

Jeg synes også det var trist å lese dette, særlig tatt i betrakning at familien både visste hva de gikk til og hadde fått gode skussmål fra fagfolk i tiden etter fødselen.

[Spenol(1)]

Det blitt mye terror den siste tiden, kanskje derfor jeg først leste Behring-utvalget?

Med tanke på at fosterforeldre i dag lever på tre måneders kontrakter så er det ganske så hårreisende at de vurderer fosterhjemmet som mer egnet enn barnets egen tante.

I mange tilfeller så lurer jeg på om barnet egentlig får det så mye bedre ved å bli tatt fra foreldrene, hvis alternativet er å flytte fra hjem til hjem gjennom hele oppveksten?. Da får en heller håpe at det er noen noenlunde oppegående slektninger, og noen i barnets nærmiljø som kan tre støttende til. Det er ingen ideell løsning her for barn som opplever omsorgssvikt. Hvis barnet kunne bli adoptert så hadde nok kanskje utfallet blitt bedre?

En kusine av meg var avlastningsmor for to gutter, som kom fra en søskenflokk på seks+en mor som var lettere tilbakestående. Da barnevernet omsider konkluderte med at barna ikke kunne bo hjemme så syntes heller min kusine at hjemmet kunne gjøres om en arbeidsplass, hvor sosialarbeiderne kunne jobbe turnus. På den måten så fikk i hvert fall barna opprettholdt kontakten med nærmiljøet. Det ble for komplisert for barnevernet, selv om de nok hadde spart en del tid og ressurser på å finne nok fosterhjem til barna.

[PieLill]

''Vi hadde trengt en spesialisert domstol for både barnevernssaker og saker der det handler om å ivareta barnets beste.

''

Fylkesnemdene har mange likhetspunkter med en domstol. Den enkelte ansatte i barnevernet har ikke så stor makt som jeg får inntrykk av at du påstår.

''Fylkesnemdene har mange likhetspunkter med en domstol. Den enkelte ansatte i barnevernet har ikke så stor makt som jeg får inntrykk av at du påstår.''

En vesentlig forskjell er at barnevernet ikke trenger å rette seg etter fylkesnemdens vedtak. Hadde nylig et skrekkeksempel på dette i Bergen. Barnevernet er dessuten i stor grad premissleverandør for fylkesnemdens saksbehandling. Mange hevder at Fylkesnemda ikke fungerer som stort mer enn sandpåstrøer for barnevernets vedtak.

Man hadde trengt en uavhengig domsstol med uavhengige sakkyndige.

Barnevernet, også representert ved den enkelte ansatte, har en enorm definisjonsmakt. Jeg tror det er lett å undervurdere konsekvensene av beslutningsmakten som ligger i definisjonsmakten.

Som sagt har jeg som adoptivmor jeg og via venner/bekjente/jobb sett barnevernet fra mange ulike vinkler på både på veldig godt og veldig vondt.

Det som skremmer meg, og som faktisk gir meg høy terskel for å kontakte barnevernet, er de nesten totalt manglende korreksjonsmulighetene når det tullerusker seg. Tidsaspektet for å få rettet på destruktive barnevernsvedtak er også så langt at forferdelig skade kan bli gjort før/om ting rettes på.

Rettsikkerheten er langt bedre både innen psykiatri og politi/fengselsvesen.

mvh

[frosken]

''Fylkesnemdene har mange likhetspunkter med en domstol. Den enkelte ansatte i barnevernet har ikke så stor makt som jeg får inntrykk av at du påstår.''

En vesentlig forskjell er at barnevernet ikke trenger å rette seg etter fylkesnemdens vedtak. Hadde nylig et skrekkeksempel på dette i Bergen. Barnevernet er dessuten i stor grad premissleverandør for fylkesnemdens saksbehandling. Mange hevder at Fylkesnemda ikke fungerer som stort mer enn sandpåstrøer for barnevernets vedtak.

Man hadde trengt en uavhengig domsstol med uavhengige sakkyndige.

Barnevernet, også representert ved den enkelte ansatte, har en enorm definisjonsmakt. Jeg tror det er lett å undervurdere konsekvensene av beslutningsmakten som ligger i definisjonsmakten.

Som sagt har jeg som adoptivmor jeg og via venner/bekjente/jobb sett barnevernet fra mange ulike vinkler på både på veldig godt og veldig vondt.

Det som skremmer meg, og som faktisk gir meg høy terskel for å kontakte barnevernet, er de nesten totalt manglende korreksjonsmulighetene når det tullerusker seg. Tidsaspektet for å få rettet på destruktive barnevernsvedtak er også så langt at forferdelig skade kan bli gjort før/om ting rettes på.

Rettsikkerheten er langt bedre både innen psykiatri og politi/fengselsvesen.

mvh

''Rettsikkerheten er langt bedre både innen psykiatri''

På hvilket grunnlag hevder du dette?

[Sjalala]

''Fylkesnemdene har mange likhetspunkter med en domstol. Den enkelte ansatte i barnevernet har ikke så stor makt som jeg får inntrykk av at du påstår.''

En vesentlig forskjell er at barnevernet ikke trenger å rette seg etter fylkesnemdens vedtak. Hadde nylig et skrekkeksempel på dette i Bergen. Barnevernet er dessuten i stor grad premissleverandør for fylkesnemdens saksbehandling. Mange hevder at Fylkesnemda ikke fungerer som stort mer enn sandpåstrøer for barnevernets vedtak.

Man hadde trengt en uavhengig domsstol med uavhengige sakkyndige.

Barnevernet, også representert ved den enkelte ansatte, har en enorm definisjonsmakt. Jeg tror det er lett å undervurdere konsekvensene av beslutningsmakten som ligger i definisjonsmakten.

Som sagt har jeg som adoptivmor jeg og via venner/bekjente/jobb sett barnevernet fra mange ulike vinkler på både på veldig godt og veldig vondt.

Det som skremmer meg, og som faktisk gir meg høy terskel for å kontakte barnevernet, er de nesten totalt manglende korreksjonsmulighetene når det tullerusker seg. Tidsaspektet for å få rettet på destruktive barnevernsvedtak er også så langt at forferdelig skade kan bli gjort før/om ting rettes på.

Rettsikkerheten er langt bedre både innen psykiatri og politi/fengselsvesen.

mvh

Jeg har ikke samme inntrykk, mitt inntrykk er at alt for mange foreldre får alt for mange sjangser til å vise sin udugelighet, og resultatet er at vi sitter igjen med en hel haug relasjonsskadde og omsorgssviktede barn som psykiatrien etterhvert overtar.

Jeg er derfor veldig glad for at man endelig ser på det biologiske prinsippet - det nærmeste er ikke alltid det beste.

Førstelinjetjenesten i barnevernet er vår dags helter, for minimal lønn, endra mindre økonomiske ressurser og kontinuerlig utskjelling fra utenforstående står de daglig i dritt til langt opp etter leggene, de vasser i tragiske skjebner og de aller fleste gjør det beste ut fra de rammer de har og operere etter. Jeg tror vi skal være veldig glad for at noen i det hele tatt gidder.

[Elis31]

Jeg har ikke samme inntrykk, mitt inntrykk er at alt for mange foreldre får alt for mange sjangser til å vise sin udugelighet, og resultatet er at vi sitter igjen med en hel haug relasjonsskadde og omsorgssviktede barn som psykiatrien etterhvert overtar.

Jeg er derfor veldig glad for at man endelig ser på det biologiske prinsippet - det nærmeste er ikke alltid det beste.

Førstelinjetjenesten i barnevernet er vår dags helter, for minimal lønn, endra mindre økonomiske ressurser og kontinuerlig utskjelling fra utenforstående står de daglig i dritt til langt opp etter leggene, de vasser i tragiske skjebner og de aller fleste gjør det beste ut fra de rammer de har og operere etter. Jeg tror vi skal være veldig glad for at noen i det hele tatt gidder.

Det nærmeste er ikke alltid det beste. Men biologisk familie er faktisk en stor verdi. Disse vil være naturlig glad i barnet. Synes derfor resultatet i denne saken er hårreisende.

[PieLill]

''Rettsikkerheten er langt bedre både innen psykiatri''

På hvilket grunnlag hevder du dette?

Om du varetektsfengsles har de som ønsker deg vartektfengslet en stram tidsfrist for å legge saken fram for en domstol for å kunne opprettholde varetektsfengslingen.

Ved tvangsinnleggelse finnes det også ankemuligheter og tidsfrister, om enn mer liberale.

Barnevernet opererer uten tidsfrister. Og barnevernet behøver som sagt ikke rette seg etter vedtak i fylkesnemda, slik vi så et eksempel på i Bergen for ikke lenge siden.

Å ta et barn ut av hjemmet, det være seg hos foreldre, fosterforeldre eller slektninger, er et nesten ufattelig sterkt tvangstiltak. Selvsagt nødvendig, men ikke underlagt tilstrekkelig åpenhet og ekstern kontroll.

mvh

[frosken]

Om du varetektsfengsles har de som ønsker deg vartektfengslet en stram tidsfrist for å legge saken fram for en domstol for å kunne opprettholde varetektsfengslingen.

Ved tvangsinnleggelse finnes det også ankemuligheter og tidsfrister, om enn mer liberale.

Barnevernet opererer uten tidsfrister. Og barnevernet behøver som sagt ikke rette seg etter vedtak i fylkesnemda, slik vi så et eksempel på i Bergen for ikke lenge siden.

Å ta et barn ut av hjemmet, det være seg hos foreldre, fosterforeldre eller slektninger, er et nesten ufattelig sterkt tvangstiltak. Selvsagt nødvendig, men ikke underlagt tilstrekkelig åpenhet og ekstern kontroll.

mvh

''Barnevernet opererer uten tidsfrister. Og barnevernet behøver som sagt ikke rette seg etter vedtak i fylkesnemda, slik vi så et eksempel på i Bergen for ikke lenge siden.

''

Fylkesnemnda har en mye mer sentral plass enn det du gir uttrykk for, såvidt meg bekjent. Saken i Bergen var spesiell, og det var også grunnen til at den fikk så mye omtale.

[PieLill]

Jeg har ikke samme inntrykk, mitt inntrykk er at alt for mange foreldre får alt for mange sjangser til å vise sin udugelighet, og resultatet er at vi sitter igjen med en hel haug relasjonsskadde og omsorgssviktede barn som psykiatrien etterhvert overtar.

Jeg er derfor veldig glad for at man endelig ser på det biologiske prinsippet - det nærmeste er ikke alltid det beste.

Førstelinjetjenesten i barnevernet er vår dags helter, for minimal lønn, endra mindre økonomiske ressurser og kontinuerlig utskjelling fra utenforstående står de daglig i dritt til langt opp etter leggene, de vasser i tragiske skjebner og de aller fleste gjør det beste ut fra de rammer de har og operere etter. Jeg tror vi skal være veldig glad for at noen i det hele tatt gidder.

''Jeg har ikke samme inntrykk, mitt inntrykk er at alt for mange foreldre får alt for mange sjangser til å vise sin udugelighet, og resultatet er at vi sitter igjen med en hel haug relasjonsskadde og omsorgssviktede barn som psykiatrien etterhvert overtar.''

Jeg har sett barnevernet gripe inn både for tidlig, for sent og på helt feilaktig grunnlag. Har møtt flotte og dyktige barnevernsansatte og personer med en framferd som tilsier at de ikke burde jobbet med annet enn maskiner. Poenget er at når ting har blitt helt tulleruske, har det vært få og ingen nødbremser og gripe til før stor skade har skjedd.

De mest hårreisende annenhånds erfaringene jeg har med barnevernet går på å ta barn ut av godt fungerende fosterhjem. Jeg er ganske sikker på at barnevernets behandling av fosterforeldre er en sterkt medvirkende årsak til mangelen på fosterhjem.

''Jeg er derfor veldig glad for at man endelig ser på det biologiske prinsippet - det nærmeste er ikke alltid det beste. ''

Her har barnevernet operert med en solid selvmotsigelse. På den ene siden har de gjort tidvis absurde ting for å få barn tilbake til ikkefungerende, ustabile biologiske foreldre. På den andre siden kan de i en del saker se ut til å sky øvrig biologisk familie til barnet som pesten.

Artikkelforfatteren skriver om hvordan barnevernet tolker uenighet som manglende samarbeidsevne og 'straffer' dette ved å ta barnet fra dem. En framgangsmåte jeg kjenner igjen fra mange saker jeg kjenner til.

''Førstelinjetjenesten i barnevernet er vår dags helter, for minimal lønn,...''

At de har alt for dårlige lønns- og arbeidsforhold er hevet over en hver tvil. Jeg tror tilliten til barnevernet ville blitt betydelig styrket om man skapte et åpnere og mer etterrettelig system. Det vil igjen gjøre arbeidsdagen for de barnevernsansatte hyggeligere.

Jeg har møtt helter i barnevernet. Jeg har de som man må bruke elektronmikroskop for å finne noe beundringsverdig ved det de gjør.

mvh

[PieLill]

''Barnevernet opererer uten tidsfrister. Og barnevernet behøver som sagt ikke rette seg etter vedtak i fylkesnemda, slik vi så et eksempel på i Bergen for ikke lenge siden.

''

Fylkesnemnda har en mye mer sentral plass enn det du gir uttrykk for, såvidt meg bekjent. Saken i Bergen var spesiell, og det var også grunnen til at den fikk så mye omtale.

''Fylkesnemnda har en mye mer sentral plass enn det du gir uttrykk for, såvidt meg bekjent. Saken i Bergen var spesiell, og det var også grunnen til at den fikk så mye omtale.''

Saken i Bergen var ikke bare spesiell, den var dypt tragisk og fryktelig ødeleggende for det barnet det gjaldt.

Hadde saken i stedet kommet for en domsstol, ville barnevernet vært nødt til å følge vedtaket og saken ville vært løst på en langt mer konstruktiv måte.

mvh

[frosken]

''Fylkesnemnda har en mye mer sentral plass enn det du gir uttrykk for, såvidt meg bekjent. Saken i Bergen var spesiell, og det var også grunnen til at den fikk så mye omtale.''

Saken i Bergen var ikke bare spesiell, den var dypt tragisk og fryktelig ødeleggende for det barnet det gjaldt.

Hadde saken i stedet kommet for en domsstol, ville barnevernet vært nødt til å følge vedtaket og saken ville vært løst på en langt mer konstruktiv måte.

mvh

''Hadde saken i stedet kommet for en domsstol, ville barnevernet vært nødt til å følge vedtaket og saken ville vært løst på en langt mer konstruktiv måte.

''

Jeg deler ikke din tiltro til at bruk av domstolene vil løse de problemene som tidvis preger barnevernet. Man vil aldri komme unna en mengde skjønnsmessige vurderinger og jeg tror ikke jurister er bedre egnet til å foreta disse vurderingene enn en bredt sammensatt fylkesnemnd.

[PieLill]

''Hadde saken i stedet kommet for en domsstol, ville barnevernet vært nødt til å følge vedtaket og saken ville vært løst på en langt mer konstruktiv måte.

''

Jeg deler ikke din tiltro til at bruk av domstolene vil løse de problemene som tidvis preger barnevernet. Man vil aldri komme unna en mengde skjønnsmessige vurderinger og jeg tror ikke jurister er bedre egnet til å foreta disse vurderingene enn en bredt sammensatt fylkesnemnd.

Det måtte selvsagt være en spesialisert og bredt sammensatt domstolt.

Hovedpoenget er større uavhenginghet fra barnevernet og at beslutninger må følges i sin helhet. Skremmende at saker kan avgjøres i fylkesnemda uten at barnevernet trenger å rette seg etter vedtaket.

Tenk om politiet kunne varetektsfengsle til tross for at domstolen hadde vedtatt noe annet.

mvh

[Gjest Elextra]

Det måtte selvsagt være en spesialisert og bredt sammensatt domstolt.

Hovedpoenget er større uavhenginghet fra barnevernet og at beslutninger må følges i sin helhet. Skremmende at saker kan avgjøres i fylkesnemda uten at barnevernet trenger å rette seg etter vedtaket.

Tenk om politiet kunne varetektsfengsle til tross for at domstolen hadde vedtatt noe annet.

mvh

''Tenk om politiet kunne varetektsfengsle til tross for at domstolen hadde vedtatt noe annet.''

Hva mener du egentlig her? Håper ikke du mener at det er unødvendig med kjennelse fra dommer/politiadvokat før fengsling.

[PieLill]

''Tenk om politiet kunne varetektsfengsle til tross for at domstolen hadde vedtatt noe annet.''

Hva mener du egentlig her? Håper ikke du mener at det er unødvendig med kjennelse fra dommer/politiadvokat før fengsling.

''Hva mener du egentlig her? Håper ikke du mener at det er unødvendig med kjennelse fra dommer/politiadvokat før fengsling.''

Tvert imot. Jeg bruker dette som illustrasjon på hvor viktig det er at også barnevernet underordnes en rettinnstans som må godkjenne sterke tvangstiltak og som også barnevernet må rette seg fullt og helt etter.

Barnevernet _må_ ikke rette seg etter fylkesnemdas avgjørelser. Avgjørelsene i fylkesnemda er i tillegg for stor grad basert på barnevernets rapporter og sakkyndige med for sterke bånd til barnevernet.

Denne saken er et grelt eksempel. Gutten skulle iht fylkesnemdas avgjørelse forbli i nærmiljøet, men ble i stedet mot sin vilje sendt på en institusjon i et annet flyke. Selv om dette ble hevdet å være midlertidig, traumatiserte det gutten. Hensikten var å ivareta guttens helse, men han måtte i stedet legges inn på sykehus.

Hadde barnevernet hatt en domstol over seg på samme måte som politiet når de bruker sterk tvant og frihetsberøving, hadde ikke denne saken oppstått.

http://m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=17697796

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/gutt-13-gaar-til-sak-mot-barnevernet-i-bergen-3519023.html

Tragisk dømme på hvor galt det kan gå fordi barnevernet mangler effektiv nødbrems og korreksjonsmulighet.

Selv om denne gutten etter hvert kommer i et mer fornuftig tiltak, er skaden allerede katastrofal.

mvh

[PieLill]

''Tenk om politiet kunne varetektsfengsle til tross for at domstolen hadde vedtatt noe annet.''

Hva mener du egentlig her? Håper ikke du mener at det er unødvendig med kjennelse fra dommer/politiadvokat før fengsling.

''13-åringen som saksøker barnevernet i Bergen etter en omsorgsovertakelse er så syk at han er innlagt på psykiatrisk avdeling med døgkontinuerlig overvåkning. Nå ber Bufdir Bergen kommune finne annen hjelp til 13-åringen.''

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/ber-bergen-kommune-finne-annen-hjelp-til-13aaring-3530904.html

mvh

[Gjest hilsen en helsearbeider]

''Fylkesnemdene har mange likhetspunkter med en domstol. Den enkelte ansatte i barnevernet har ikke så stor makt som jeg får inntrykk av at du påstår.''

En vesentlig forskjell er at barnevernet ikke trenger å rette seg etter fylkesnemdens vedtak. Hadde nylig et skrekkeksempel på dette i Bergen. Barnevernet er dessuten i stor grad premissleverandør for fylkesnemdens saksbehandling. Mange hevder at Fylkesnemda ikke fungerer som stort mer enn sandpåstrøer for barnevernets vedtak.

Man hadde trengt en uavhengig domsstol med uavhengige sakkyndige.

Barnevernet, også representert ved den enkelte ansatte, har en enorm definisjonsmakt. Jeg tror det er lett å undervurdere konsekvensene av beslutningsmakten som ligger i definisjonsmakten.

Som sagt har jeg som adoptivmor jeg og via venner/bekjente/jobb sett barnevernet fra mange ulike vinkler på både på veldig godt og veldig vondt.

Det som skremmer meg, og som faktisk gir meg høy terskel for å kontakte barnevernet, er de nesten totalt manglende korreksjonsmulighetene når det tullerusker seg. Tidsaspektet for å få rettet på destruktive barnevernsvedtak er også så langt at forferdelig skade kan bli gjort før/om ting rettes på.

Rettsikkerheten er langt bedre både innen psykiatri og politi/fengselsvesen.

mvh

Jeg er veldig enig med PieLill. Har selv jobbet i nært samarbeid med barnevernet i flere år, og sett utrolig mye rart og uprofft. Mange som ikke kjenner barnevernet, oppfører seg som om det er en Hellig Ku. De som blir utsatt for dem, tør ofte ikke fortelle om sine erfaringer, fordi det i seg selv at det ble meldt bekymringsmelding om dem (ofte på svakt grunnlag), gir dem et stempel så de ikke blir trodd.

Etter min oppfatning trengs en gjennomgripende reformasjon av hele barnevernet.

[PieLill]

Jeg er veldig enig med PieLill. Har selv jobbet i nært samarbeid med barnevernet i flere år, og sett utrolig mye rart og uprofft. Mange som ikke kjenner barnevernet, oppfører seg som om det er en Hellig Ku. De som blir utsatt for dem, tør ofte ikke fortelle om sine erfaringer, fordi det i seg selv at det ble meldt bekymringsmelding om dem (ofte på svakt grunnlag), gir dem et stempel så de ikke blir trodd.

Etter min oppfatning trengs en gjennomgripende reformasjon av hele barnevernet.

Takk for svar.

:-)

mvh