Love story?

[hjerterknekt.]

Ønsker sårt svar fra noen andre enn mine nærmeste.

Mai 2010 ble jeg sammen med en som hadde følelser for meg i lenger tid, rundt Mars2010 begynte vi å holde på ekslusivt og offentlig, og mine følelser utviklet seg veldig, jeg ble utrolig redd for å miste han. I juli måtte jeg ta en abort (dagen før min bursdag), han var tilstede, men jeg fikk følelsen av at han var der fordi det var en "plikt" som kjæreste.

Kvelden dagen etter, på min bursdag, skjønte jeg at jeg heller ikke fikk noen bursdagsgave, jeg dro en "så hvor blir det av bursdagsgaven min, synes jeg har ventet lenge nok nå?" strofe, neste morgen. Han hadde ikke kjøpt noe, selvom han hadde forhørt seg rundt med venner og søstre.. jeg er en person som setter pris på alt, pris betyr ingenting for meg. jeg ville gi han en sjanse og sa at han kunne forsøke å skrive et hyggelig kort på vår 3-mnd dag i stedet. Det gjorde han, men utover kortet han hadde skrevet, var det ingenting mer.. (selvom jeg satt pris på kortet).

Etter dette dalte det ned og vi kom inn i en dårlig bølge, jeg prøvde å legge en innsats i det, finne på ting, gjøre noe sammen, men han bodde med en kamerat (studietilværelsen), som han heller hadde det bra med. Alt det vi hadde sammen som musikken, kosen, sarkastiske humoren, spontaniteten.. borte

Så en dag dro jeg hjem til han for å skvære opp i alt, og legge det dårlige på is. Jeg ligger i armene hans, og sier unnskyld for at vi har vært i en dårlig bølge, det er da han sier "jeg orker ikke mer" jeg svarer "orker ikke hva?" svaret blir det jeg aller minst vil høre "være i et forhold lenger"........

Jeg knuste snart helt sammen, totalvrak, jeg ville løpe, men han holdt meg igjen inntil seg. jeg gråt av smerte. han ville ikke slippe meg, og prøvde å holde meg oppe på veien fra han til meg, han knakk sammen han også. den natten ble han hos meg, jeg gråt hele natten, og dagen etter når han måtte gå for så å komme tilbake, hørte jeg han gråte av smerte han også, i gangen utenfor.. Han sa han var redd han hadde gjort en feil, men det var best sånn, jeg ville forstå. Dette var i slutten av September 2010.

Jeg fikk god støtte av mine venner, spesielt av en venn(gutt), som jeg hadde en ekstremt god kjemi med helt fra starten, han hadde jeg blitt godt kjent med rundt Augst-tider (han hadde også blitt godt kjent med min eks, da vi alle er i samme vennegjeng). Denne vennen kom til meg når som helst på døgnet, fant på ting med meg, vi lo sammen, kjemien var utrolig, vi snakket om alt, når vi var sammen og det var andre tilstede var det umulig å forstå oss, men vi forstod hverandre uansett! Alle rundt så det, de så at han falt for meg. jeg begynte å forstå det jeg også.. I November kysset vi for første gang, men jeg var fortsatt ikke over eksen. I desember dro min nye bestevenn til USA, jeg begynte å kjenne følelsene der, men jeg turte ikke. ikke enda..

Eksen min hadde på dette tidspunktet begynt å bli kald og veldig kynisk, det var ikke noe poeng for meg å strebe etter oss lenger, jeg bestemte meg for at det aldri kom til å bli oss igjen. I Januar og Februar 2011 brukte jeg til å bli følelses-messig over eksen. Ikke lett siden man bor samme plass, i samme vennekrets på samme skole. Jeg hang derimot fortsatt mye med min bestevenn.

I Mars begynte jeg å holde litt på med han (bestevennen min). Det føltes bra, men i starten av juni, ble jeg redd for å åpne meg igjen. Og jeg prøve å "avslutte" det intime med han. Vi var fortsatt gode venner hele sommeren, var sammen ofte, men han lot meg få frihet. I August begynte vi å ha sex og rote litt mer offentlig, jeg klarte å åpne meg igjen. Jeg følte det var på tide å enten gi alt eller ingenting, dette er den perfekte kjæresten som mange ville død etter å finne. Jeg valgte alternativ nummer to. Nå er vi kjærester, og han gjør meg syykt lykkelig!!

Så hva er problemet? hele tiden sier mine venninner, at jeg fortatt føler mer for eksen enn kjæresten min. Dette irriterer meg veldig, for dette får meg til å tenke. Eksen min tar kontakt med meg jevnlig, jeg holder ikke dette skjult fra kjæresten. Men jeg svarer han som at jeg bryr meg om han, ikke nødvendigvis fordi jeg har følelser for han -for jeg mener personlig at disse har jeg gitt helt slipp på nå! Jeg vet at eksen min fortsatt tenker på meg, og jeg vet også at han har angret visse tidspunkt på at han gjorde det slutt. Men det er ingenting sikkert med han.

Nå er eksen min for øyeblikket i et annet land, men han kommer tilbake hit etter jul. jeg er så redd for å se han igjen, i forhold til om dette kommer til å påvirke følelsene mine igjen?

For min nåværende kjæreste som jeg har blitt SÅ MYE MER GLAD I, jeg vil være med han -jeg kan stole på han, og han kan stole på meg.

Jeg har fullt fokus på mitt nye forhold, men det som tærer er vennene rundt, de har opplevd meg og eksen, og samtidig så forguder de han nye, selvfølgelig! Dette er to veldig kjekke gutter, med utrolige personligheter. Jeg pleier ikke være usikker på meg selv, jeg pleier å være den med råd til andre i slike konflikter, så dette er skikkelig gørr og kjipt. Men pga de rundt så kjenner jeg det så veldig på kroppen.

..for alle elsker disse guttene, og de er også glad i meg. og jeg tror dette er kjipt for alle, men før jeg ble sammen med min nye kjæreste, måtte jeg gi slipp på han gamle, og omsider klarte jeg det. jeg trives godt i mitt eget selskap og er generelt uanhengig av andre, jeg vet hvem jeg er!

men dette gjør meg fortsatt så redd, så redd......

[PieLill]

Hei,

Du starter denne tråden med å uttrykke et sterkt ønske om å få svar. Men jeg ser du så langt ikke har fått noen.

Om du skrever et nytt og betydelig kortere innlegg i en ny tråd, vil du kanskje lettere få gode svar. Dette blir så langt at mange sikkert gjør som meg. Dropper å lese det.

Prøv å begrens deg til det aller viktigste for at leseren skal forstå problemstillingen og sil vekk detaljer som ikke må være med.

Håper du finner løsninger på de problemene du tar opp.

mvh

[Gjest Daliah]

Jeg skjønner ikke helt problemet, annet enn at du har venninner som forsøker (kanskje ubevisst) å skape tvil og problemer for deg? Du virker sikker på at nåeværende kjæreste er den rette, så hold deg til det, hold avstand til eksen når han er tilbake. Forsøk å ikke tenk mer på ham. Og be dine venninner holde munn og ikke snakke mer om eksen som en potensiell kjæreste for deg. Si klart i fra til alle at du er sammen med den du helst vil være sammen med. Punktum. Hvis noen sier: Åh, men eksen er jo så fantastisk, svarer du bare: Ja, han blir en kjempefin kjæreste for noen andre enn meg.De høres litt misunnelige ut.