Tosomhet - positivt eller negativt?

[Gjest blitt sær]

He he, ble nesten litt usikker på om jeg hadde svart på mitt eget innlegg her! situasjonene våre er nesten helt identiske!

Har du noen gang savnet "alene-tilværelsen" så mye at du har vurdert å bryte ut av forholdet?

Jeg har grublet mye på dette. Tenker at hvis jeg skal kunne fungere i et forhold, må jeg ha en mann som er like glad i alene tid og i sitt eget selskap som meg. Om jeg ikke finner denne mannen, tror jeg at jeg er mer lykkelig som singel enn i tosomhet..

Hehe..ja jeg har faktisk vurdert å bryte ut av forholdet pga av dette.

Men jeg tror nok bare at jeg må jobbe med meg selv og ta tiden til hjelp. Forhåpentligvis vil jeg klare å finne en måte å takle tosomheten på etterhvert :-) Eller jeg vil finne ut at jeg trenger noen som er mer lik meg.

Jeg er en type som liker utfordringer da, bare ikke konstant hehe...så vil tiden vise hvordan jeg takler det.

[Gjest Auroria]

Hehe..ja jeg har faktisk vurdert å bryte ut av forholdet pga av dette.

Men jeg tror nok bare at jeg må jobbe med meg selv og ta tiden til hjelp. Forhåpentligvis vil jeg klare å finne en måte å takle tosomheten på etterhvert :-) Eller jeg vil finne ut at jeg trenger noen som er mer lik meg.

Jeg er en type som liker utfordringer da, bare ikke konstant hehe...så vil tiden vise hvordan jeg takler det.

Ja så lenge du faktisk har en vilje til å kunne jobbe med deg selv og ønske om å forandre seg, så er jo dette selvfølgelig en stor fordel. Det sier mye om din kjærlighet til kjæresten din.

Kanskje jeg ikke har sterke nok følelser for min (eller bare er for lite motivert til å forandre meg) :-/

[Gjest Auroria]

Hehe..ja jeg har faktisk vurdert å bryte ut av forholdet pga av dette.

Men jeg tror nok bare at jeg må jobbe med meg selv og ta tiden til hjelp. Forhåpentligvis vil jeg klare å finne en måte å takle tosomheten på etterhvert :-) Eller jeg vil finne ut at jeg trenger noen som er mer lik meg.

Jeg er en type som liker utfordringer da, bare ikke konstant hehe...så vil tiden vise hvordan jeg takler det.

Siden du og meg er så like Kanskje du som meg lever i frykten for å en dag forandre deg..men at det da er forsent og at du da må leve resten av livet i ensomhet fordi du ikke satset på kjærligheten da du hadde sjansen... :-/

Sånn tenker jeg og den tanken skremmer meg. Det er denne tanken som gjør at jeg faktisk klamrer meg litt til kjæresten min allikevel og vurderer å prøve å forandre meg.