Blir mange barn utsatt for omsorgssvikt?

[Gjest duken]

Men hvis det er slik "år etter år", så må jo skolen planlegge rundt dette, og ta det med i planleggingen at noen vil mangle støvler, osv.

Og jeg er meget sikker på at "sånn har det faktisk alltid vært", og trolig mer før enn nå.

Med vennlig hilsen

''Men hvis det er slik "år etter år", så må jo skolen planlegge rundt dette, og ta det med i planleggingen at noen vil mangle støvler, osv.''

Planlegge? Ok, det kan de sikkert gjøre, men det de også i tillegg bør gjøre er å sende bekymringsmelding til barnevernet.

Når foreldre ikke evner å forstå hva barna deres trenger av klær og utstyr, er det etter min mening et tegn omsorgssvikt.

Terskelen for å kontakte barnevernet i dag er lavere enn før, og det bør den fortsette å være. Folk som jobber i offentlig instans som er det minste bekymret for et barn, skal sende bekymringsmelding til BV.

[Lillemus]

Nja, jeg vet ikke helt hva foreldre nødvendigvis skjønner, forsåvidt, etter å ha tilbragt en god del tid på skolen til mine barn. Eksempelvis på skogstur møtte 2-3 av jentene opp i tøysko, og hadde naturligvis gnagsår etter ca. 1 km. Jeg har sett matpakker besående utelukkende av kaker med glasur, og jeg har sett lærerne flere ganger har måttet lete etter skiftetøy i SFOs kasse for gjenglemte klær. Allikevel er det jo både slik at det er gjengangere på alle fronter, samt at det selvfølgelig for alle kan glippe en gang i mellom på husk. Som f.eks. på skogsturen.

Også må vi ikke glemme at vi har endel mennesker rundt oss som ikke kan vinter. Det er ikke gitt at alle forstår intuitivt hva som er lurt å ha på når gradestokken viser blått, og noen er ikke vant til at man er ute når det regner. Alt må læres.

''Eksempelvis på skogstur møtte 2-3 av jentene opp i tøysko, og hadde naturligvis gnagsår etter ca. 1 km.''

Ta høyde for at det finnes unger som er så stae at de insisterer på akkurat de skoene den dagen - og at foreldrene har funnet ut at ungene selv må få erfare at tøysko ikke egner seg på skogtur.

[Gjest ambrose]

''Eksempelvis på skogstur møtte 2-3 av jentene opp i tøysko, og hadde naturligvis gnagsår etter ca. 1 km.''

Ta høyde for at det finnes unger som er så stae at de insisterer på akkurat de skoene den dagen - og at foreldrene har funnet ut at ungene selv må få erfare at tøysko ikke egner seg på skogtur.

''Ta høyde for at det finnes unger som er så stae at de insisterer på akkurat de skoene den dagen - og at foreldrene har funnet ut at ungene selv må få erfare at tøysko ikke egner seg på skogtur.''

Veldig bra innlegg.

[Mammantil3]

''Eksempelvis på skogstur møtte 2-3 av jentene opp i tøysko, og hadde naturligvis gnagsår etter ca. 1 km.''

Ta høyde for at det finnes unger som er så stae at de insisterer på akkurat de skoene den dagen - og at foreldrene har funnet ut at ungene selv må få erfare at tøysko ikke egner seg på skogtur.

Selvfølgelig. Det gjelder nok også påkledning ellers både i minusgrader og nedbør, men som jeg skriver - det kan jo glippe også for foreldre som stort sett har kontroll.

[Spenol(1)]

Men de kunne jo brukt "en del"?

'' Men de kunne jo brukt "en del"?

''

Nå vet ikke jeg noe om antallet barn det er snakk om, men "en del" er vel også mange?

[Sør]

''Men hvis det er slik "år etter år", så må jo skolen planlegge rundt dette, og ta det med i planleggingen at noen vil mangle støvler, osv.''

Planlegge? Ok, det kan de sikkert gjøre, men det de også i tillegg bør gjøre er å sende bekymringsmelding til barnevernet.

Når foreldre ikke evner å forstå hva barna deres trenger av klær og utstyr, er det etter min mening et tegn omsorgssvikt.

Terskelen for å kontakte barnevernet i dag er lavere enn før, og det bør den fortsette å være. Folk som jobber i offentlig instans som er det minste bekymret for et barn, skal sende bekymringsmelding til BV.

Det bor barn i Norge med foreldre som går på heroin.

Å ringe barnevernet fordi Per glemte regntøy, og Olga glemte matpakke i går er muligvis litt overilet.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Hvordan mener du at skolen skal planlegge etter de som mangler støvler og slikt? Skolene har ikke budsjett til å kjøpe inn klær til unger som mangler slikt, men noen ganger ligger noe igjen på skolen som blir brukt. Lærere og assistenter har gjerne med seg ekstra hjemmefra i sekkene sine, men det er ikke alltid nok.

Det er mere gap imellom barn nå enn før. Den gangen mødrene var hjemme hadde mesteparten av barn sånn midt i mellom et sted. De hadde nok mat, klær osv, men lærte gjerne tidlig å klare seg selv på egenhånd. Nå er det ytterst få i denne kategorien. Veldig mange barn har det kjempebra med nok av alt mulig og den gruppen er blitt mye større, dessverre er gruppen som mangler det ene og det andre blitt mye større også.

1) Til og med da jeg var barn jobbet de fleste mødre.

2) Det var barn da også som kom uten støvler, matpakke, og alt mulig annet. Også blant de som hadde hjemmeværende mødre.

3) Ikke hadde de mobiltelefon heller, så de kunne ikke sende melding eller ringe til foreldrene.

Med vennlig hilsen

[Gjest Shilapila]

1) Til og med da jeg var barn jobbet de fleste mødre.

2) Det var barn da også som kom uten støvler, matpakke, og alt mulig annet. Også blant de som hadde hjemmeværende mødre.

3) Ikke hadde de mobiltelefon heller, så de kunne ikke sende melding eller ringe til foreldrene.

Med vennlig hilsen

Er dette svar til det jeg skrev? Beklager jeg forstår ikke sammenhengen.

[annegunn]

Kjent sak ja. Skal sende deg en tanke neste gang jeg står med skjegget fullt av postkasser og har gått glipp av viktig info.

I dag måtte frøkna løpe til skolen uten jakke, for hun har konsekvent slengt fra seg alt yttertøy på SFO og damene der har ikke sørget for at hun fikk på seg når hun gikk hjem. Vanlig det og. 3 minus i dag, jeg antar det går under mishandling... (350 meter å løpe da..) Men ganske sikkert ikke noe hyggelig spurt. ;0)

Det der er kjent...

Jentungen hadde hel vinterdress til og med tredje klasse, da kunne hun umulig glemme vinterbuksa igjen på skolen når hun gikk hjem - den hang jo fast på jakke. Genialt!

[Mrs. Wallace]

Kjent sak ja. Skal sende deg en tanke neste gang jeg står med skjegget fullt av postkasser og har gått glipp av viktig info.

I dag måtte frøkna løpe til skolen uten jakke, for hun har konsekvent slengt fra seg alt yttertøy på SFO og damene der har ikke sørget for at hun fikk på seg når hun gikk hjem. Vanlig det og. 3 minus i dag, jeg antar det går under mishandling... (350 meter å løpe da..) Men ganske sikkert ikke noe hyggelig spurt. ;0)

Høres veldig, veldig kjent ut.

[Gjest duken]

Det bor barn i Norge med foreldre som går på heroin.

Å ringe barnevernet fordi Per glemte regntøy, og Olga glemte matpakke i går er muligvis litt overilet.

Med vennlig hilsen

Nå forstod jeg deg som at du sa noe om vanlig praksis for noen barn "år etter år". Og DA mener jeg at en telefon til barnevernet er nødvendig.

Selvfølgelig skal en ikke ringe barnevernet om Ola glemte regntøy, eller Kari ikke hadde niste med seg en dag". Der er vi helt enige.

[Mrs. Wallace]

Jeg synes jeg går med en konstant murrende følelse av at jeg har gått glipp av viktig info fra skolen (og før det, fra barnehagen). Ungenes postmapper er fulle av skriv, planer, lapper og info av større og mindre relevans - og i tillegg kommer oppslag på tavlene i bhg og SFO.

Regnjakka rotes bort i garderoben i løpet av dagen og kommer ikke med hjem, og neste dag regner det selvsagt. Skal man handle ny jakke da, eller ha fem ekstra på lur, eller skal vi sitte i garderoben og passe på hele dagen?

Lappen med "skogtur på onsdag, ta med pølser, sitteunderlag og en vedkubbe" finner jeg tilfeldigvis knurvlet sammen til en liten, møkkete ball nederst i sekken onsdag morgen (for skoleungen klarer ikke legge den i postmappa), og så må vi improvisere.

Men det går jo greit, stort sett. Jeg tror ungene mine lever helt greit, jeg.

Jeg kjenner så mange som er oppegående, flotte og genuint opptatt av ungenes ve og vel. Samtlige av dem har gått på blemmer med yttertøy, turdager eller andre "dødssynder" innimellom.

Det er omsorgssvikt hvis ungene _aldri_ får oppfølging med lekser, utetøy og andre ting. Hvis det skjer en gang i blant, er det i aller høyeste grad menneskelig. For skolen/bgh vil det naturlig nok være sånn at noen til enhver tid mangler noe, og det er sikkert frustrerende.

Men mye kan gjøres ved at skole/bhg renser opp litt i informasjonsrutinene, både mht mengde informasjon og hvordan vi kan forvente at den kommer. Jeg hadde elsket om all info var å finne på nett, for eksempel, og ikke i små papirbiter i sekken/på ganggulvet/i skolegarderoben.

[Gjest jobber i barnehage]

''Vi jobber nå med å skrive opp en liste til foreldrene med hva barna bør ha med i barnehagen når det er vinter. Litt merkelig at det skal være nødvendig, men det er det tydeligvis.''

Jeg eier en barnehage, og dette synes jeg ikke er merkelig i det hele tatt. Foreldre er jo gjerne ikke ute i samme skala selv, i tillegg til at de ikke har helt oversikt over hva barnehagen driver med.

Vi har løst dette ved å lage en liste for hver årstid, og så sender vi den ut på mail når vi nærmer oss klimaskifte, sånn at de er klare i tilfelle de må handle inn osv.

Noen ganger vet jo ikke foreldrene at enkelte plagg ikke fungerer uten at noen sier det til dem, man må gjerne se det i bruk for å forstå det.

Jeg må si at jeg synes at det er merkelig at foreldre ikke skjønner at det er bedre med vinterdress fremfor regnbukse eller vanlig bukse når det er minusgrader. Eller at det lønner seg med støvler og regnjakke med hette når det regner. Jeg skjønner at de ikke er like mye ute, men litt bør man klare å tenke seg til. De vet jo at vi er ute på lekeområdet, som de selv ser når de henter og leverer.

[Gjest jobber i barnehage]

Jeg tror nok at det kan være vanskelig å forstå dette med ideell påkledning for de som ikke er vant til vårt klima, men på ett eller annet tidspunkt vil det jo gli inn. Her vi bor er det et asylmottak, og jeg kan godt forstå at påkledningen blir litt ymse når de verken har penger å kjøpe for eller særlig peiling på hva de skal se etter. Akkurat på det punktet kunne nok mange trengt mer hjelp.

Når jentene var mindre leverte vi mye klær, særlig ullklær, til asylmottaket, og makan til gledesscener skal man lete lenge etter. Nesten vanskelig å forstå at et par ullsokker av typen brukte kunne bli så høyt skattet.

Ja, det med påkledning bør jo høre hjemme i norskundervisningen og på asylmottak.

[Dorthe]

Jeg må si at jeg synes at det er merkelig at foreldre ikke skjønner at det er bedre med vinterdress fremfor regnbukse eller vanlig bukse når det er minusgrader. Eller at det lønner seg med støvler og regnjakke med hette når det regner. Jeg skjønner at de ikke er like mye ute, men litt bør man klare å tenke seg til. De vet jo at vi er ute på lekeområdet, som de selv ser når de henter og leverer.

Jeg synes det er enda verre når man har det nødvendige i barnehagen og de ansatte har sendt ungen ut i joggedress i 25 varmegrader eller sender ungene ut i samme dressen når det er kuldegrader og ikke skjønt hvorfor det henger annet tøy på plassen.

[hoppsideisi]

Jeg tror ikke barna hadde det bedre før med hjemmeværende mødre. Selv om man hadde en mor hjemme så så man henne aldri, hun vasket kontinuerlig. Hun var ALDRI ute med oss å lekte eller snakket med oss (utover å gi oss beskjeder, informasjon eller rope at det var mat) og hennes rolle var å opprettholde datidens krav til et rent hjem og rene barn. Vi snakker 70 tallet her men tror ikke hjemmeværende mødre nå tildags er noe bedre.....de kvinner jeg kjenner som ikke jobber bruker jo den tida vi andre er på jobb til å vaske hus, gå på spa, hente ungene tidligere, ordne hagen, ha manikyr osv osv= sånne ting vi andre må ordne på ettermiddagen eller ikke får gjort:)

For meg er omsorgsvikt mye mer enn å glemme regnbuksa hjemme en gang i blant selvsagt. Enig med trådstarter i at det er noen foreldre som ALDRI følger opp noe, hverken med klær, lekser, mat, bursdager, og ellers alle beskjeder man får. Dette er praktiske ting og hvis det skjer hele tiden og barna lider under det er det omsorgsvikt synes jeg. Men så har du de som følger opp alt det praktiske og alltid har rent tøy, sunne matpakker, rene fine hvite strømpebukser men som også utsettes for omsorgsvikt; det å ikke bli akseptert, anerkjent, lyttet til, snakket med, "sett" og som setter dype og varige sår hos barn. Den varianten er mer usynlig og kanskje mer alvorlig? Tror mange voksne lar seg "lure" av at barn ser rene og pene ut.....Og selvsagt seksuelle overgrep og annen mishandling men det er jo åpenbart for alle at det er omsorgsvikt...

mitt poeng er at jeg synes omsorgsvikt er andre ting enn bare dårlig oppfølging ifht det praktiske og jeg tror mange barn lider bak det å tilsynelatende bli tatt godt vare på. Det hjelper ikke å drukne i Reimadresser, Hunterstøvler, voksiposer og allslags duppeditter vi foreldre lures til å tro at barn trenger hvis man ikke ser barna og de anerkjennes!

[frosken]

Jeg tror ikke barna hadde det bedre før med hjemmeværende mødre. Selv om man hadde en mor hjemme så så man henne aldri, hun vasket kontinuerlig. Hun var ALDRI ute med oss å lekte eller snakket med oss (utover å gi oss beskjeder, informasjon eller rope at det var mat) og hennes rolle var å opprettholde datidens krav til et rent hjem og rene barn. Vi snakker 70 tallet her men tror ikke hjemmeværende mødre nå tildags er noe bedre.....de kvinner jeg kjenner som ikke jobber bruker jo den tida vi andre er på jobb til å vaske hus, gå på spa, hente ungene tidligere, ordne hagen, ha manikyr osv osv= sånne ting vi andre må ordne på ettermiddagen eller ikke får gjort:)

For meg er omsorgsvikt mye mer enn å glemme regnbuksa hjemme en gang i blant selvsagt. Enig med trådstarter i at det er noen foreldre som ALDRI følger opp noe, hverken med klær, lekser, mat, bursdager, og ellers alle beskjeder man får. Dette er praktiske ting og hvis det skjer hele tiden og barna lider under det er det omsorgsvikt synes jeg. Men så har du de som følger opp alt det praktiske og alltid har rent tøy, sunne matpakker, rene fine hvite strømpebukser men som også utsettes for omsorgsvikt; det å ikke bli akseptert, anerkjent, lyttet til, snakket med, "sett" og som setter dype og varige sår hos barn. Den varianten er mer usynlig og kanskje mer alvorlig? Tror mange voksne lar seg "lure" av at barn ser rene og pene ut.....Og selvsagt seksuelle overgrep og annen mishandling men det er jo åpenbart for alle at det er omsorgsvikt...

mitt poeng er at jeg synes omsorgsvikt er andre ting enn bare dårlig oppfølging ifht det praktiske og jeg tror mange barn lider bak det å tilsynelatende bli tatt godt vare på. Det hjelper ikke å drukne i Reimadresser, Hunterstøvler, voksiposer og allslags duppeditter vi foreldre lures til å tro at barn trenger hvis man ikke ser barna og de anerkjennes!

''Jeg tror ikke barna hadde det bedre før med hjemmeværende mødre. Selv om man hadde en mor hjemme så så man henne aldri, hun vasket kontinuerlig. Hun var ALDRI ute med oss å lekte eller snakket med oss (utover å gi oss beskjeder, informasjon eller rope at det var mat) og hennes rolle var å opprettholde datidens krav til et rent hjem og rene barn''

Jeg tror mange barn ville ha det bedre med mødre eller fedre som var mye mer hjemme. Dessverre er det vanskelig å få til både av økonomiske, praktiske og karrieremessige årsaker. Jeg kjenner heller ikke igjen din beskrivelse av hjemmeværende mødre "før i tiden"; min mor lignet i hvertfall lite på det du forteller om. Tvert om så var hun nettopp en mor som både så oss og var tilgjengelig for oss på mange ulike måter. Jeg tror imidlertid _ hun_ ga avkall på mye ved å ikke være i jobb etter at hun fikk barn; hun er svært ressurssterk og kunne sikkert ha fått utfoldet seg mer dersom hun også hadde vært i arbeid utenfor hjemmet.

Jeg synes diskusjoner om dette temaet ofte bærer preg av rettferdiggjøring av egne valg. Jeg tror f.eks. bestemt at de fleste ettåringer helst burde fått være hjemme ett år til (evt. bare vært i barnehage noen få timer pr uke), men innser at dette er alt annet enn enkelt å få til. Jeg tror også at de aller fleste barn har det rimelig ok i barnehagen selv om de er så små, men ser ingen grunn til å opphøye barnehage for ettåringer som det optimale av den grunn.

[Gjest togli]

''Jeg tror ikke barna hadde det bedre før med hjemmeværende mødre. Selv om man hadde en mor hjemme så så man henne aldri, hun vasket kontinuerlig. Hun var ALDRI ute med oss å lekte eller snakket med oss (utover å gi oss beskjeder, informasjon eller rope at det var mat) og hennes rolle var å opprettholde datidens krav til et rent hjem og rene barn''

Jeg tror mange barn ville ha det bedre med mødre eller fedre som var mye mer hjemme. Dessverre er det vanskelig å få til både av økonomiske, praktiske og karrieremessige årsaker. Jeg kjenner heller ikke igjen din beskrivelse av hjemmeværende mødre "før i tiden"; min mor lignet i hvertfall lite på det du forteller om. Tvert om så var hun nettopp en mor som både så oss og var tilgjengelig for oss på mange ulike måter. Jeg tror imidlertid _ hun_ ga avkall på mye ved å ikke være i jobb etter at hun fikk barn; hun er svært ressurssterk og kunne sikkert ha fått utfoldet seg mer dersom hun også hadde vært i arbeid utenfor hjemmet.

Jeg synes diskusjoner om dette temaet ofte bærer preg av rettferdiggjøring av egne valg. Jeg tror f.eks. bestemt at de fleste ettåringer helst burde fått være hjemme ett år til (evt. bare vært i barnehage noen få timer pr uke), men innser at dette er alt annet enn enkelt å få til. Jeg tror også at de aller fleste barn har det rimelig ok i barnehagen selv om de er så små, men ser ingen grunn til å opphøye barnehage for ettåringer som det optimale av den grunn.

''Jeg synes diskusjoner om dette temaet ofte bærer preg av rettferdiggjøring av egne valg. Jeg tror f.eks. bestemt at de fleste ettåringer helst burde fått være hjemme ett år til (evt. bare vært i barnehage noen få timer pr uke), men innser at dette er alt annet enn enkelt å få til. Jeg tror også at de aller fleste barn har det rimelig ok i barnehagen selv om de er så små, men ser ingen grunn til å opphøye barnehage for ettåringer som det optimale av den grunn.''

Helt enig!

Mine to eldste begynte i barnehage da de var hhv 14 mnd og 15 mnd gamle. De stortrivdes fra første stund, men gikk i en forholdsvis liten barnehage... Det beste av alt var at mormor jobba på samme avdeling;) Vi hadde ogsp mulighet til å ikke levere barna der før kl. 08.00 og kunne stort sett hente dem i tretida. For oss fungerte det derfor fint:)

Minstejenta var hjemme sammen med meg til hun var to år gammel, og da var hun meget klar for barnehagen (begynte å kjede seg hjemme når hun så hvor morsomt ene storesøstra hadde det i barnehagen ).

Ideellt sett burde samfunnet nok vært lagt opp slik at man kunne vært hjemme til barna var 2-3 år gamle, og med kortere arbeidsdager slik at barna f.eks. fikk maks fem-seks tider i bhg hver dag.

[Gjest sangsol]

''Jeg tror ikke barna hadde det bedre før med hjemmeværende mødre. Selv om man hadde en mor hjemme så så man henne aldri, hun vasket kontinuerlig. Hun var ALDRI ute med oss å lekte eller snakket med oss (utover å gi oss beskjeder, informasjon eller rope at det var mat) og hennes rolle var å opprettholde datidens krav til et rent hjem og rene barn''

Jeg tror mange barn ville ha det bedre med mødre eller fedre som var mye mer hjemme. Dessverre er det vanskelig å få til både av økonomiske, praktiske og karrieremessige årsaker. Jeg kjenner heller ikke igjen din beskrivelse av hjemmeværende mødre "før i tiden"; min mor lignet i hvertfall lite på det du forteller om. Tvert om så var hun nettopp en mor som både så oss og var tilgjengelig for oss på mange ulike måter. Jeg tror imidlertid _ hun_ ga avkall på mye ved å ikke være i jobb etter at hun fikk barn; hun er svært ressurssterk og kunne sikkert ha fått utfoldet seg mer dersom hun også hadde vært i arbeid utenfor hjemmet.

Jeg synes diskusjoner om dette temaet ofte bærer preg av rettferdiggjøring av egne valg. Jeg tror f.eks. bestemt at de fleste ettåringer helst burde fått være hjemme ett år til (evt. bare vært i barnehage noen få timer pr uke), men innser at dette er alt annet enn enkelt å få til. Jeg tror også at de aller fleste barn har det rimelig ok i barnehagen selv om de er så små, men ser ingen grunn til å opphøye barnehage for ettåringer som det optimale av den grunn.

''Jeg synes diskusjoner om dette temaet ofte bærer preg av rettferdiggjøring av egne valg. Jeg tror f.eks. bestemt at de fleste ettåringer helst burde fått være hjemme ett år til (evt. bare vært i barnehage noen få timer pr uke), men innser at dette er alt annet enn enkelt å få til. Jeg tror også at de aller fleste barn har det rimelig ok i barnehagen selv om de er så små, men ser ingen grunn til å opphøye barnehage for ettåringer som det optimale av den grunn''

Som om jeg skulle skrevet det selv. Helt enig!

Det er menneskelig å ville rettferdiggjøre sine valg. Men som deg tror jeg små barn egentlig har det best med å være hjemme og ikke i barnehage.

[Gjest sangsol]

Vet ikke om jeg vil kalle det omsorgssvikt. Det er vel å vanne ut ordet litt. Men sløvhet og latskap blant foreldre tror jeg det er en del av. Og da snakker jeg ikke om å glemme noen beskjeder som blir sendt med hjem om lus osv.

I barnehagen vår er det alltid noen som mangler vesentlige ting. Noen ganger er det over halvparten av barna. Andre ganger er det "bare" 20 % av barna. De dagene det regner kommer flere til barnehagen i joggesko og gjerne regnjakke uten hette eller ikke regnbukse. På vinteren er det noen som sender med regnbukse og allværsjakke. Det er også mange som kun sender med tynne bomullsvanter når det er minusgrader og barna har lyst til å leke i våt snø... Lue kan også være greit å ha på vinteren.

Mangel på gode og varme klær gjør at noen av barna begynner å gråte når vi skal ut fordi de gruer seg til å fryse og bli våte.

Jeg vil understreke at dette ikke bare gjelder barn med ressurssvake foreldre. Det er mange leger, advokater eller økonomer som enten ikke er så mye ute med barna sine eller som har så mye å gjøre at de ikke orker å tenke på at barna skal være ute i minst 2 timer daglig.

Vi jobber nå med å skrive opp en liste til foreldrene med hva barna bør ha med i barnehagen når det er vinter. Litt merkelig at det skal være nødvendig, men det er det tydeligvis.

''Men sløvhet og latskap blant foreldre tror jeg det er en del av.''

Vet du, jeg tror ikke det. Men krevende jobber i kombinasjon med skolebarn og barnehagebarn, samt lekseoppfølging og dugnader her og der _blir_ for mye for de fleste. Da kan man fort glemme noe.

Dessverre så er det lettest å nedprioritere ting med ungene, fordi de ikke etterspør det. Jobben, dugnader osv derimot er verre å unnlate.