Urimelig à vaere skuffet over dette?

[Ysah]

Du har fått mange gode svar her, jeg tror ikke du trenger å dras mer i ørene :-)

Men jeg vil legge til en ting. Du sier at du vil ta opp igjen kontakten med venner den perioden han er borte. Vel og bra, men ikke nok. I tillegg må du opprettholde kontakten med venner også i hverdagen. Enten sammen med samboeren din eller alene. Venninner som kommer styrtende og vil ha kontakt hver gang kjæresten er bortreist, men ignorerer en ellers, er uhyre irriterende. Og en sikker måte å miste venner på, over tid.

Takk for svaret ditt. Ja, det er jo helt klart. Jeg har tenkt over det, og har allerede begynt à gjôre noe med det; har bedt venner pà middag, tatt et glass med venninner etter jobb o.l. Men jeg mà og skal vaere enda oftere tilgjengelig for mennskene jeg er glad i.

[nitty-gritty]

Jeg skal dra deg litt mer i ørene... Beklager

Dette minner meg om "regelen" NHD nevner med noe sarkasme i enkelte tilfeller: "Du skal ikke ha andre gleder enn meg." Gled deg over hans livslyst utenfor forholdet og finn din egen, for livet er mer enn å være et par. Du har satset hele ditt sosiale liv og det er en for høy innsats, du vil tape for stort om du en dag mister han.

I forhold til sjalusien, så er det normalt å føle litt usikkerhet. Men faktum er at han har valgt deg. Om du er en god kjæreste/partner, så har du gjort din del. Hvis han, på tross av dette, velger å gå utenfor forholdet for romantisk/seksuell tilfredstillelse, så er det ingenting du kan gjøre noe med. Stol nok på deg selv til at du takler det om det skulle skje og bestem deg for at du ikke vil leve i frykt i tilfelle. Tenk så dum man føler seg om sjalusien blir gjort til skamme der man sitter hånd i hånd 80 år gammel - så mye bortkastet energi, så mange fine stunder som glapp, fordi man ønsket å fokusere på det mest negative "hva om" scenarioet man kunne finne.

[adhemar]

Sånn er det jo for mange, og jeg ser at dere samarbeider kjempefint om dette, så det er uproblematisk.

Syntes bare han skulle få litt kred fordi han ikke tok som en selvfølge at moren skulle overta. Det er nok av innlegg her om umulige ekser som skrur samværsdagene av og på etter eget behov :-)

Helt engig. Kred til far.

Det er vel ikke uten grunn at ansvar på barnepass tilfaller den av foreldrene som har omsorgen den helgen/uka/whatever, selv om det virker som om mange gir blaffen i det.

Trådstarter har fått svar på sitt, så ikke vits å kommentere det noe mer

[Lora]

Sånn er det jo for mange, og jeg ser at dere samarbeider kjempefint om dette, så det er uproblematisk.

Syntes bare han skulle få litt kred fordi han ikke tok som en selvfølge at moren skulle overta. Det er nok av innlegg her om umulige ekser som skrur samværsdagene av og på etter eget behov :-)

Ærlig talt, Laban. Du får det til å høres ut som om det er et ork for en forelder å ha ungene sine. Egentlig skulle man jo hatt barna sine hver helg. Ikke rart barn sliter når de voksne rundt dem har slike holdninger.

[Katt-ja]

Ærlig talt, Laban. Du får det til å høres ut som om det er et ork for en forelder å ha ungene sine. Egentlig skulle man jo hatt barna sine hver helg. Ikke rart barn sliter når de voksne rundt dem har slike holdninger.

Nå tror jeg du tillegger laban holdninger hun ikke har...

[laban]

Ærlig talt, Laban. Du får det til å høres ut som om det er et ork for en forelder å ha ungene sine. Egentlig skulle man jo hatt barna sine hver helg. Ikke rart barn sliter når de voksne rundt dem har slike holdninger.

Men det gjelder jo fedre også det, vel - at de egentlig skulle ha hatt ungene sine mer enn den helgen det tilfeldigvis passer (f.eks. fordi farmoren eller den nye kjæresten er ledig)?

Nå er vi ganske langt unna trådstarters problemstilling. Men det jeg mente, er at kjæresten hennes, i motsetning til maaange ekser det har vært skrevet oppgitte innlegg om her, forsto at når han skulle være bortreist en samværshelg, ikke bare kunne ta som en selvfølge at moren overtok. Hun kan faktisk ha lagt andre planer, så i utgangspunktet er det hans ansvar å finne en løsning. Men hvis moren vil og kan, er det jo utmerket. Jeg skulle tro at hun er langt mer positiv til å overta, hvis han vanligvis stiller opp når det er hans tur, enn hvis han pleier å melde avbud i siste liten, bytte på minimalt varsel, eller bare la være å hente ungene uten å si fra.

Jeg har hatt unger i huset i 21 år uten å kunne sende dem bort, så jeg har kun teoretisk kjennskap til samværsordninger og "barnefri". Så jeg ser det ikke som noe ork, selv om det har hendt jeg har misunt skilte venninner å ha etpar hverdager uten barnas lekser, fritidsaktiviteter, bursdagsselskaper osv., i hodet.

Men jeg har stor forståelse for at det er grenseløst irriterende å skulle samarbeide med noen som ikke vil samarbeide. Jeg hadde blitt gal hvis jeg aldri visste hva vi kunne gjøre i helgen, når vi kunne ta ferie osv. Noen deltidsmødre har det faktisk sånn. Men det har heldigvis ikke moren det er snakk om her (som er eksen til trådstarters kjæreste).