Problemer med svigermor

[What to do76]

har i flere år hatt problemer med svigermor, jeg tror rett og slett ikke jeg er god nok for sønnen hennes.

Begynte med noen små komentarer så fort vi var alene i rommet. Når andre er i nærheten er hun så blid som bare det.

Føler at ingenting jeg gjør er bra nok, for eksempel når hun skulle spise middag med oss, spiste hun og koste seg og skrøt av den flinke sønnen som både jobbet og lagde middag til henne...når han sa jeg lagde maten skjøv hun tallerkenen vekk og sa:" jeg liker ikke sånn moderne mat jeg, tar heller en brødskive"... Hun spiste så lenge hun trodde han hadde laget maten... Har hatt henne med på ferie en uke de siste 6 årene og den uken har vært grusom... Så fort jeg er alene med henne får jeg komentarer på at jeg ikke er bra nok.

Jeg har bitt tennene sammen hvert år for ikke å si noe, men i år klarte jeg dessverre ikke la vær og ta igjen. Det var kanskje ikke så smart, men jeg orket dessverre ikke mer....

Ble skikkelig leven, jeg fikk virkelig høre hvor ubrukelig jeg var. Hun hadde aldri likt meg, og det var heller ingen andre som likte meg. Ingen kunne like en person som meg...greit nok jeg er en bestemt person som sier hva jeg mener, men har aldri gjort det med henne. Styrer heller unna konflikter enn å havne i de.

Trenger ikke gjenta alt hun sa her men det var helt grusomt....

Kanskje en grunn til at jeg ikke ville dra på ferie med henne, hadde skikkelig stress migrene før vi dro, gruer meg virkelig.

Har prøvd og støtte henne så godt jeg kan, hun mistet mannen sin i fjor. Har prøvd å hjelpe til med alt så godt det har latt seg gjøre. Men fikk bare slengt i ansiktet at hun var glad jeg ikke var i nærheten når han døde... Var ikke plass til andre enn henne og samboeren min der da... Skulle gjerne vært det og støttet, men var ikke ønsket.

Har prøvd å rette opp i dette....omtrent bedt om unnskyldning fornat hun ikke liker meg... Men det er ikke bra nok...

Hverken for henne eller samboer.... Han stiller opp og gjør alt for henne. Besøker henne minst 3-4 ganger i uken, innimellom hver dag. Greit nok det, men innimellom vil jo jeg og ha litt tid med han...er jeg egoist som mener det?

Var på ferie 2 uker for en måned siden, da var hun så deprimert over at han hadde reist bort med meg at hun mer eller mindre truet med å ta sitt eget liv... Har vært helt grusomt..

Samboeren min straffer meg med taushet...det har han gjort i fire måneder...han har vanskelig for å tilgi at jeg tok igjen med moren.

Ja, jeg skulle kanskje ikke gjort det, men klarte ikke å ta imot mer... Er helt utslitt på grunn av dette...tærer veldig på forholdet. Begynner og gå utover jobben og.

Kommer ingen vei med noen av de føler jeg. Tar min del av skylden jeg, men hjelper ikke uansett hva jeg gjør føler jeg. Samboeren min sier vi må ta tiden til hjelp, men til lengder tid det går til værre føler jeg meg. Vurderer å kutte ut hele forholdet, men er jo glad i han.

Ingen enkel situasjon... Føler det blir håpløst uansett hva jeg gjør...foreslo at vi skulle reise bort en helg for å pleie forholdet, men fikk da til svar at jeg var en stor egoist.... Tenk hva moren hans da kom til å føle hvis han dro bort med meg igjen..

Er det jeg som er en håpløs egoist eller er det svigermor som styrer livet vårt?

What to do??

[meg__123!]

Merkelig at ikke samboeren din ser dette og tar det opp med sin mor?

Tror nok jeg hadde følt det samme som deg. Skjønner at du svarte tilbake til henne. Hvem hadde ikke gjort det spør du meg.

[What to do76]

Merkelig at ikke samboeren din ser dette og tar det opp med sin mor?

Tror nok jeg hadde følt det samme som deg. Skjønner at du svarte tilbake til henne. Hvem hadde ikke gjort det spør du meg.

Tror nok dessverre ikke ser det helt nei.... Eller jeg tror kanskje han innerst inne ser det, men ikke vil komme i konflikt med moren... Vil helst være den pliktoppfyllende sønnen koste hva det koste vil... Hvis han så mye prøver og være uenig med henne sier hun at hun ikke har noe og leve for og at hun ikke orker mer... Prøver å være tålmodig jeg, men vet ikke hvor mye lenger jeg klarer... Føler meg nesten verdiløs i denne sammenheng...

Han er veldig feig når det gjelder moren...

Selfølgelig skal han hjelpe henne og støtte der, men er ikke dermed sagt at jeg skal bli nedprioritert hele tiden...

Forholdet vårt er helt på randen, vet ikke hvor lenge jeg orker å bli fryse ut...

[meg__123!]

Tror nok dessverre ikke ser det helt nei.... Eller jeg tror kanskje han innerst inne ser det, men ikke vil komme i konflikt med moren... Vil helst være den pliktoppfyllende sønnen koste hva det koste vil... Hvis han så mye prøver og være uenig med henne sier hun at hun ikke har noe og leve for og at hun ikke orker mer... Prøver å være tålmodig jeg, men vet ikke hvor mye lenger jeg klarer... Føler meg nesten verdiløs i denne sammenheng...

Han er veldig feig når det gjelder moren...

Selfølgelig skal han hjelpe henne og støtte der, men er ikke dermed sagt at jeg skal bli nedprioritert hele tiden...

Forholdet vårt er helt på randen, vet ikke hvor lenge jeg orker å bli fryse ut...

Da hadde jeg heller latt være å møte henne jeg. Så kunne sønnen og moren møttes sammen bare de to

[What to do76]

Da hadde jeg heller latt være å møte henne jeg. Så kunne sønnen og moren møttes sammen bare de to

Er det jeg gjør nå, har ikke møtt henne på lenge. Unngår det så godt jeg kan, men er ikke så lett når samboeren min er i kjempe dårlig humør når han har vært hos henne og ikke kan skjønne hvordan jeg kunne ta igjen med henne. I følge han skal jeg nemlig sette moren hans på en pidestall og behandle hennenomtrent som dronning. Og ikke ta igjen slik som jeg har gjort...

[meg__123!]

Er det jeg gjør nå, har ikke møtt henne på lenge. Unngår det så godt jeg kan, men er ikke så lett når samboeren min er i kjempe dårlig humør når han har vært hos henne og ikke kan skjønne hvordan jeg kunne ta igjen med henne. I følge han skal jeg nemlig sette moren hans på en pidestall og behandle hennenomtrent som dronning. Og ikke ta igjen slik som jeg har gjort...

Huff, høres slitsomt ut :/

[What to do76]

Huff, høres slitsomt ut :/

Det er slitsomt ja.... Men men.... Kommer vel igjennom det på en eller annen måte.

[laban]

Samboeren din er enebarn, eller hva?

Jeg tror ikke du kan bruke vanlig, rasjonell tankegang rundt det forholdet der mellom mor og sønn. Det er lite sannsynlig at du kan forandre deg sånn at hun plutselig aksepterer deg, det har lite med deg som person å gjøre, og mer om den posisjonen du har i forhold sønnen hennes.

Du må definere dem som en unntakstilstand og etterleve prinsippet ditt: ''Styrer heller unna konflikter enn å havne i de.''

Ligg lavt, la dem ha sine greier (uten å delta hvis du ikke må, du kan ikke score poeng der uansett) og vent til evt. samboeren din innser at det går for langt. Så lenge dere begge maser på ham, er det ikke sikkert han ser noe særlig forskjell på kravene han blir stilt overfor. Forsøk å la deres hjem være et sted det er hyggelig, så vil han kanskje se hvor skjevt han fordeler tiden sin selv etter hvert.

[What to do76]

Samboeren din er enebarn, eller hva?

Jeg tror ikke du kan bruke vanlig, rasjonell tankegang rundt det forholdet der mellom mor og sønn. Det er lite sannsynlig at du kan forandre deg sånn at hun plutselig aksepterer deg, det har lite med deg som person å gjøre, og mer om den posisjonen du har i forhold sønnen hennes.

Du må definere dem som en unntakstilstand og etterleve prinsippet ditt: ''Styrer heller unna konflikter enn å havne i de.''

Ligg lavt, la dem ha sine greier (uten å delta hvis du ikke må, du kan ikke score poeng der uansett) og vent til evt. samboeren din innser at det går for langt. Så lenge dere begge maser på ham, er det ikke sikkert han ser noe særlig forskjell på kravene han blir stilt overfor. Forsøk å la deres hjem være et sted det er hyggelig, så vil han kanskje se hvor skjevt han fordeler tiden sin selv etter hvert.

Han er ikke enebarn, har faktisk ei søster. Men hun er opptatt med sitt, og av den litt tøffere typen som tør si nei så da er nok han som alltid stiller opp lettere å be på.

Prøver og holde roen her hjemme, men ikke alltid like lett. Litt av en tålmodighets prøve noen ganger.

[Lillemus]

Det er slitsomt ja.... Men men.... Kommer vel igjennom det på en eller annen måte.

Har dere barn sammen? Jeg hadde sterkt vurdert å dumpe hele fyren og heller finne en kar som har ryggrad nok til å stå opp for sin kvinne og ikke la sin gamle, sure mor styre hele livet sitt.

[jubalong70]

Jeg tror ikke det er mulig for deg å få et greit forhold til svigermor før samboeren din røsker opp i henne og ber henne ta seg sammen.

Og slik du beskriver det, så kommer ikke det til å skje.

At han gir deg "the silent treatment" i 4 uker etter at du har tatt til motmæle, gjør at jeg blir bekymret for hvor hans lojalitet ligger. Det virker som om han heller støtter moren enn deg - du som skal være partneren hans.

Jeg tror du og samboer må ha en skikkelig prat om dette. Du må fortelle hva du opplever, og du må si hva du ønsker han skal gjøre. Så må han fortelle hva han opplever, og si hva han ønsker av deg.

Så må dere stå sammen og vise svigermor at dere faktisk er et par, og hun må forstå det.

[morsan]

Samboeren din er enebarn, eller hva?

Jeg tror ikke du kan bruke vanlig, rasjonell tankegang rundt det forholdet der mellom mor og sønn. Det er lite sannsynlig at du kan forandre deg sånn at hun plutselig aksepterer deg, det har lite med deg som person å gjøre, og mer om den posisjonen du har i forhold sønnen hennes.

Du må definere dem som en unntakstilstand og etterleve prinsippet ditt: ''Styrer heller unna konflikter enn å havne i de.''

Ligg lavt, la dem ha sine greier (uten å delta hvis du ikke må, du kan ikke score poeng der uansett) og vent til evt. samboeren din innser at det går for langt. Så lenge dere begge maser på ham, er det ikke sikkert han ser noe særlig forskjell på kravene han blir stilt overfor. Forsøk å la deres hjem være et sted det er hyggelig, så vil han kanskje se hvor skjevt han fordeler tiden sin selv etter hvert.

''Samboeren din er enebarn, eller hva?''

Personlig tenkte jeg at dette måtte være veslegutten som mora har dullet med og at han har en eller flere eldre søstre ;-)

[morsan]

Fire måneders taushet fra samboeren din og fullstendig manglende vilje til å prøve å se saken fra din side lover dessverre ikke bra.

For meg høres det ut som om dere trenger profesjonell hjelp, men jeg betviler at han ville blitt med på noe slikt, ettersom han tydeligvis mener at det hele er din feil og at det bare er du som sitter med løsningen.

[Sjalala]

Svigermora di er i ondskapsfull drage og sønnen hennes en stor idiot. Er du sikker på at du har lyst å ha nære relasjoner til slike mennesker?

[mariaflyfly]

''Samboeren min straffer meg med taushet...det har han gjort i fire måneder...''

Dump ham.

[Gjest Elextra]

Du er heldigvis ikke gift eller samboer med svigermor!

Slutt å bry deg om hva hun mener, og snakk med mannen din. Unngå svigermor i størst mulig grad (du klarer kanskje et lite kaffebesøk i ny og ne, for din manns skyld) og reis i hvertfall ikke på ferie med henne under disse omstendigheter.

Hvis ikke mannen din aksepterer at du unngår svigermor, eller ikke vil snakke om saken, henger hele forholdet i en tynn tråd. Hvis mannen din virkelig mener at feilen kun er din, og ikke synes villig til å tenke i andre baner, tror jeg løpet er kjørt.

[Gjest annlovinda]

''Samboeren min straffer meg med taushet...det har han gjort i fire måneder...''

Dump ham.

Enig

[Gjest annlovinda]

Det er slitsomt ja.... Men men.... Kommer vel igjennom det på en eller annen måte.

Kanskje bedre å komme seg vekk fra dette enn gjennom dette synes jeg det kan virke som

[Vinterdugg]

Når en mann gifter seg, skal han faktisk "forlate sin mor og sin far".. Jada, står vel i de 10 bud, men dette er faktisk sant!

Mann og kone skal støtte hverandre, og ikke henge i skjørtene på foreldrene sine.

Nei, du kan ikke finne deg i at svigermor invaderer livet ditt, og i tillegg bli ignorert av mannen din.

Gi ham et ultimatum, hvis ikke, må du heller se deg om etter eget bosted. Hvis ikke, blir du ødelagt!

[Persille1365381127]

Klassisk DOL-svar: Dump ham.

Ærlig svar fra meg: Dump ham.

Hvorfor i all verden vil du være med en fyr som behandler deg sånn? Er det ikke meningen at du skal være KVINNEN i hans liv? Den han elsker høyest? Den han vil ofre alt for?

Det virker som om du er den utakknemlige hushjelpen...

Anyways, pakk bagen og dra. Si du kommer tilbake når han har bestemt seg for om han vil ha et forhold til deg eller ikke, og at om det ikke skjer innen 48 timer - så kommer du ikke tilbake. Da kan du finne noen som er bedre.

Lettere sagt enn gjort, men like fullt nødvendig tror jeg.