Problemer med svigermor

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg er enig med de andre her. Dump han!

Når han ikke en gang kan ta en helgetur med kjæresten sin fordi han er redd for hvordan moren hans kan reagere er det noe alvorlig galt. Ikke bare med moren, men også med han.

[Liliaceae]

Herre min hatt! Kom deg vekk og redd deg selv. Du blir ødelagt under disse forholdene..

[mrxx]

Du har en tasaladd, tøffelhelt og en mann uten ryggrad.

[EnolaGay]

Tulling mammadalt av en mann, og drage av et kvinnfolk. GRISEdump dem BEGGE.

Så kan de sitte og syrne langsomt sammen i all evighet.

[PieLill]

Man er som regel ganske fortapt uten sin bedre halvdels støtte og _handlekraft_ om det krøller seg med svigeres.

''Har prøvd å rette opp i dette....omtrent bedt om unnskyldning fornat hun ikke liker meg... Men det er ikke bra nok... Hverken for henne eller samboer.... Han stiller opp og gjør alt for henne. Besøker henne minst 3-4 ganger i uken, innimellom hver dag. Greit nok det, men innimellom vil jo jeg og ha litt tid med han...er jeg egoist som mener det? Var på ferie 2 uker for en måned siden, da var hun så deprimert over at han hadde reist bort med meg at hun mer eller mindre truet med å ta sitt eget liv... Har vært helt grusomt..''

For meg høres dette ut som en samling destruktive forhold. Hans selvutslettende forhold til sin mor. Hennes blodsugende avhengighet til sønnen. Din kryping og kravlig for svigermor. Og ikke minst ditt forhold til samboeren. At du i det hele tatt kommer på å be om unnskyldning i stedet for å eksplodere på ham fordi han første lojalitet ikke er hos deg.

''Samboeren min straffer meg med taushet...det har han gjort i fire måneder...han har vanskelig for å tilgi at jeg tok igjen med moren. Ja, jeg skulle kanskje ikke gjort det, men klarte ikke å ta imot mer... Er helt utslitt på grunn av dette...tærer veldig på forholdet. Begynner og gå utover jobben og. ''

Dette er verden snudd fullstendig på hodet. At han har problemer med å tilgi deg fordi du satte ned foten for noe han burde ryddet opp i for mange år siden. Det er han som burde bedt deg om unnskyldning for å ha satt deg i en slik situasjon og slept deg med på disse håpløse 'feriene' i år etter år. Du er altså egoist fordi svigermor breier seg.

Slik du beskriver din samboers holdninger og handlinger, vil dette nepppe bli bedre, sannsynligvis verre. At han velger å straffe deg med taushet og bebreide deg i fire måneder, sier en hel del om han. At du finner deg i dette, forteller at du må komme deg vekk før du mister ennå mer selvtillit og selvrespekt.

Etter mitt syn er ikke ditt største problem svigermoren, men samboeren din. Denne situasjonen blir uhåndterlig pga hans holdninger og valg av mamma som eneveldig dronning i sitt liv.

[EnolaGay]

Man er som regel ganske fortapt uten sin bedre halvdels støtte og _handlekraft_ om det krøller seg med svigeres.

''Har prøvd å rette opp i dette....omtrent bedt om unnskyldning fornat hun ikke liker meg... Men det er ikke bra nok... Hverken for henne eller samboer.... Han stiller opp og gjør alt for henne. Besøker henne minst 3-4 ganger i uken, innimellom hver dag. Greit nok det, men innimellom vil jo jeg og ha litt tid med han...er jeg egoist som mener det? Var på ferie 2 uker for en måned siden, da var hun så deprimert over at han hadde reist bort med meg at hun mer eller mindre truet med å ta sitt eget liv... Har vært helt grusomt..''

For meg høres dette ut som en samling destruktive forhold. Hans selvutslettende forhold til sin mor. Hennes blodsugende avhengighet til sønnen. Din kryping og kravlig for svigermor. Og ikke minst ditt forhold til samboeren. At du i det hele tatt kommer på å be om unnskyldning i stedet for å eksplodere på ham fordi han første lojalitet ikke er hos deg.

''Samboeren min straffer meg med taushet...det har han gjort i fire måneder...han har vanskelig for å tilgi at jeg tok igjen med moren. Ja, jeg skulle kanskje ikke gjort det, men klarte ikke å ta imot mer... Er helt utslitt på grunn av dette...tærer veldig på forholdet. Begynner og gå utover jobben og. ''

Dette er verden snudd fullstendig på hodet. At han har problemer med å tilgi deg fordi du satte ned foten for noe han burde ryddet opp i for mange år siden. Det er han som burde bedt deg om unnskyldning for å ha satt deg i en slik situasjon og slept deg med på disse håpløse 'feriene' i år etter år. Du er altså egoist fordi svigermor breier seg.

Slik du beskriver din samboers holdninger og handlinger, vil dette nepppe bli bedre, sannsynligvis verre. At han velger å straffe deg med taushet og bebreide deg i fire måneder, sier en hel del om han. At du finner deg i dette, forteller at du må komme deg vekk før du mister ennå mer selvtillit og selvrespekt.

Etter mitt syn er ikke ditt største problem svigermoren, men samboeren din. Denne situasjonen blir uhåndterlig pga hans holdninger og valg av mamma som eneveldig dronning i sitt liv.

Sånn ca omtrent det jeg sa...*host* ;0)

[Gjest Dittia]

Det er slitsomt ja.... Men men.... Kommer vel igjennom det på en eller annen måte.

Hvorfor skal du komme deg gjennom dette? Det er mannen din som er problemet ditt, du ser vel det? Svigermor kan du ikke forandre, men hvis mannen din ikke er villig til å endre noen ting kan du ikke ha det slik.

[PieLill]

Sånn ca omtrent det jeg sa...*host* ;0)

Du kom med en helt adekvat sammenfatning av hva jeg mente.

:-)

mvh

[PieLill]

Det er slitsomt ja.... Men men.... Kommer vel igjennom det på en eller annen måte.

''Det er slitsomt ja.... Men men.... Kommer vel igjennom det på en eller annen måte.''

Man kommer seg gjennom en kjøttkvern også, men blir ikke helt den samme etterpå...

Om du ikke klarer å reise deg og stå imot denne galskapen, må du komme deg vekk. Er det barn med i bildet har du desto større grunn til å ta vare på din mentale helse, livsglede, selvtillit og sunne dømmekraft. Det kan du ikke gjøre om du blir værenede i disse destruktive relasjonene.

mvh

[Gjest Beena]

Tror nok dessverre ikke ser det helt nei.... Eller jeg tror kanskje han innerst inne ser det, men ikke vil komme i konflikt med moren... Vil helst være den pliktoppfyllende sønnen koste hva det koste vil... Hvis han så mye prøver og være uenig med henne sier hun at hun ikke har noe og leve for og at hun ikke orker mer... Prøver å være tålmodig jeg, men vet ikke hvor mye lenger jeg klarer... Føler meg nesten verdiløs i denne sammenheng...

Han er veldig feig når det gjelder moren...

Selfølgelig skal han hjelpe henne og støtte der, men er ikke dermed sagt at jeg skal bli nedprioritert hele tiden...

Forholdet vårt er helt på randen, vet ikke hvor lenge jeg orker å bli fryse ut...

Dersom du ønsker å bli må dere to gå en plass å prate med noen som er gode på dette. Foreksempel familiekontor. De vil nok lære mannen din å sette grenser for sin psykedeliske mor. Det er gratis å gå dit, og det er veldig fint å ha en nøytral part.

Ellers ville jeg forsøkt å løst ting med humor. Når du sier noe hadde jeg sagt det i en humoristisk tone til svigermor.

[zellica]

En foret tøffel kaller vi dette.

Kom deg unna og finn deg en mann som er en mann og ikke en dott!!

[Gjest Shilapila]

Når en mann gifter seg, skal han faktisk "forlate sin mor og sin far".. Jada, står vel i de 10 bud, men dette er faktisk sant!

Mann og kone skal støtte hverandre, og ikke henge i skjørtene på foreldrene sine.

Nei, du kan ikke finne deg i at svigermor invaderer livet ditt, og i tillegg bli ignorert av mannen din.

Gi ham et ultimatum, hvis ikke, må du heller se deg om etter eget bosted. Hvis ikke, blir du ødelagt!

Det spørs hvem definerer sannheten. Det er mange kulturer hvor flere generasjoner bor sammen.

[Vinterdugg]

Det spørs hvem definerer sannheten. Det er mange kulturer hvor flere generasjoner bor sammen.

Unnskyld, men jeg er norsk og tenker norsk Nordmenn, med kun norske aner, velger stort sett å leve separat fra foreldre.. Til og med på gårdene på landet er det "unormalt" å bo i samme hus nå om dagen.

[Gjest Shilapila]

Unnskyld, men jeg er norsk og tenker norsk Nordmenn, med kun norske aner, velger stort sett å leve separat fra foreldre.. Til og med på gårdene på landet er det "unormalt" å bo i samme hus nå om dagen.

"Unormalt" er det neppe, men kanskje uvanlig. Det står fritt å velge.

[Gjest Shilapila]

Jeg er lite begeistret for slike standard dol-svar som -dump han- når man har kun en side av saken.

Hva vil du selv? Hva tror du svigermor ville ha sagt hvis hun satt foran en familieterapeut, hva ville du sagt og ville mannen din sagt. Hvordan var ditt forhold til din svigerfar før han døde, og hvordan var sønnens forhold til sin far?

Det slår meg at du kan være for nærtagende her. Jeg har vanskelig for å se for meg episoden med maten og brødskiven som noe gjennomtenkt fra din svigermors side, men mere tilfeldigheter.

Dette er i hvert fall en ond spiral og søk hjelp. Finn deg en å snakke med hvor du kan sortere følelser. Familiekontor - fastlege - psykolog. I hvert fall før du hopper på dol-råd om dumping.

[hardhausen]

Kvitt deg med Kjerringa og Sønnen hennes!