Uplanlagt gravid med nr 3 og fortvilet

[Gjest Fortvilt og utslitt]

Jeg har to barn på 1,5 og 4 år. De siste fem årene har vært tunge. Jeg har vært mye syk og er under utredning ved et større sykehus pga mange smertetilstander i kroppen og mye sykdom. Jeg har hatt to tøffe svangerskap hvor jeg var sykmeldt stort sett hele tiden, og barselperiodene har vært tunge, pga kolikk, ammetrøbbel og lite søvn. Nå har jeg mot alle odds blitt gravid med nummer tre. Mannen min er utslitt, fordi han har tatt støyten, og orker ikke tanken på å beholde. Han mener det er ansvarsløst overfor de barna vi har. Jeg er enig, men klarer samtidig ikke tanken på å ta abort. Alle alternativer føles uansvarlige. De barna jeg har er viktigst for meg, men jeg vet at jeg kommer til å sørge veldig om jeg tar bort det tredje. Kan noen være så snille og hjelpe meg å sortere i dette forferdelige dilemmaet?

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg synes du skal høre på mannen din og ta hensyn til din egen helse og ungene du allerede har.

[nitty-gritty]

Dette høres ut som en svært vanskelig avgjørelse for deg og du har mange vurderinger å ta. Alt jeg eventuelt kan gjøre er å fortelle hvordan jeg tenker, om jeg var i en lignende situasjon.

Hvis du mener at abort muligens er en løsning, så hadde jeg personlig gått for det. De barna jeg allerede har er langt viktigere for meg enn mine motforestillinger mot abort. Min partners ønske om ikke å få et barn til hadde veid svært tungt i dette, spesielt om mye av arbeidet ville falle på han. Jeg hadde sørget litt over aborten, men jeg hadde passet på at fokuset mitt var på alles beste og ikke drømt meg bort i rosa babytanker (som sjelden stemmer med virkeligheten uansett).

Om det virkelig er slik at du ikke klarer tanken på abort, så må du se på andre løsninger. Hvordan kan livet bli enklere? Hvem kan du søke støtte og hjelp hos? Finnes det noen som er villig til å ta seg av de to eldste barna et par netter i måneden? Hva trenger mannen din for å klare et barn til? Har dere mulighet/råd til en au pair eller annen fast hjelp hjemme? Vaskehjelp?

Jeg ønsker deg masse lykke til og håper du kommer til en avgjørelse som både du og resten av familien kan leve godt med.

[Gjest togli]

Hva er best for familien som helhet?

Jeg tror du må tenke slik for å finne ut hva som er best å gjøre i ditt tilfelle....

[Gjest GPn]

Her er jeg helt enig med din mann. Det finnes kun et ansvarlig alternativ.

[Katt-ja]

Også jeg synes det høres ut som du burde høre på argumentene fra din mann i denne saken...

[Gjest Nickløsheletida]

Dette høres ut som en svært vanskelig avgjørelse for deg og du har mange vurderinger å ta. Alt jeg eventuelt kan gjøre er å fortelle hvordan jeg tenker, om jeg var i en lignende situasjon.

Hvis du mener at abort muligens er en løsning, så hadde jeg personlig gått for det. De barna jeg allerede har er langt viktigere for meg enn mine motforestillinger mot abort. Min partners ønske om ikke å få et barn til hadde veid svært tungt i dette, spesielt om mye av arbeidet ville falle på han. Jeg hadde sørget litt over aborten, men jeg hadde passet på at fokuset mitt var på alles beste og ikke drømt meg bort i rosa babytanker (som sjelden stemmer med virkeligheten uansett).

Om det virkelig er slik at du ikke klarer tanken på abort, så må du se på andre løsninger. Hvordan kan livet bli enklere? Hvem kan du søke støtte og hjelp hos? Finnes det noen som er villig til å ta seg av de to eldste barna et par netter i måneden? Hva trenger mannen din for å klare et barn til? Har dere mulighet/råd til en au pair eller annen fast hjelp hjemme? Vaskehjelp?

Jeg ønsker deg masse lykke til og håper du kommer til en avgjørelse som både du og resten av familien kan leve godt med.

'' Hvem kan du søke støtte og hjelp hos? Finnes det noen som er villig til å ta seg av de to eldste barna et par netter i måneden? Hva trenger mannen din for å klare et barn til? Har dere mulighet/råd til en au pair eller annen fast hjelp hjemme? Vaskehjelp?''

Bør man få flere barn, når man på forhånd vet at man er avhengig av andre for å klare det?

[Twolip]

Tusen takk for alle svar. Jeg tror jeg ønske meg litt nådeløse svar da jeg skrev innlegget, for å klare å gjennomføre det jeg må.

[nitty-gritty]

'' Hvem kan du søke støtte og hjelp hos? Finnes det noen som er villig til å ta seg av de to eldste barna et par netter i måneden? Hva trenger mannen din for å klare et barn til? Har dere mulighet/råd til en au pair eller annen fast hjelp hjemme? Vaskehjelp?''

Bør man få flere barn, når man på forhånd vet at man er avhengig av andre for å klare det?

Jeg hadde ikke gjort det personlig, men det er jo svært mange barnefamilier som gjør nettopp det. Her hvor jeg bor (du vet jo hvor) er det spesielt vanlig å støtte seg på besteforeldre for å opprettholde en karriere, for eksempel.

[Twolip]

Jeg hadde ikke gjort det personlig, men det er jo svært mange barnefamilier som gjør nettopp det. Her hvor jeg bor (du vet jo hvor) er det spesielt vanlig å støtte seg på besteforeldre for å opprettholde en karriere, for eksempel.

Tusen takk for konstruktivt svar, nitty-gritty. Jeg mener man må kunne lene seg på andre i perioder av livet, men ikke basere hele livet på det. Litt av grunnen til at mannen er skeptisk er at jeg er mye friskere enn på lenge og at vi som familie klarer oss fint nå. Han er redd for å ødelegge det. Og det er jeg også.

Hilsen Fortvilt og utslitt, som også er

[nitty-gritty]

Tusen takk for konstruktivt svar, nitty-gritty. Jeg mener man må kunne lene seg på andre i perioder av livet, men ikke basere hele livet på det. Litt av grunnen til at mannen er skeptisk er at jeg er mye friskere enn på lenge og at vi som familie klarer oss fint nå. Han er redd for å ødelegge det. Og det er jeg også.

Hilsen Fortvilt og utslitt, som også er

Jeg føler veldig med deg. Jeg er også slik skapt at abort er en svært vanskelig (om ikke nærmest umulig) avgjørelse i mitt hode. Men om jeg nå setter meg i din situasjon, så hadde det allikevel vært selvsagt. Det handler om å ha et liv også, ikke kun skape liv.

Hvis du velger abort, så anbefaler jeg følgende:

- Ord er mektige. Kall det hva det er: Et svangerskap avsluttet kort tid etter at celledelingen er startet, ikke et drap. Det er ansvarlig, ikke uansvarlig. Det er et valg, ikke noe du er tvunget til.

- Fokuser på fordelene - hva du får, ikke hva som forsvinner. Friheten som er i ferd med å øke, for hele familien, med barnas alder vil fortsette. Du får mulighet til å bli frisk. Du gir mannen din det livet han ønsker seg og det pusterommet han trenger. Du kan bruke tid på jobb, utdannelse eller opptrening av kroppen.

- Forestillinger om "hva som kunne ha vært" er svært sjeldent reelle, de er fantasier og drømmer. La de gjerne komme, men la de også passere uten å feste deg ved de.

[Katt-ja]

Jeg føler veldig med deg. Jeg er også slik skapt at abort er en svært vanskelig (om ikke nærmest umulig) avgjørelse i mitt hode. Men om jeg nå setter meg i din situasjon, så hadde det allikevel vært selvsagt. Det handler om å ha et liv også, ikke kun skape liv.

Hvis du velger abort, så anbefaler jeg følgende:

- Ord er mektige. Kall det hva det er: Et svangerskap avsluttet kort tid etter at celledelingen er startet, ikke et drap. Det er ansvarlig, ikke uansvarlig. Det er et valg, ikke noe du er tvunget til.

- Fokuser på fordelene - hva du får, ikke hva som forsvinner. Friheten som er i ferd med å øke, for hele familien, med barnas alder vil fortsette. Du får mulighet til å bli frisk. Du gir mannen din det livet han ønsker seg og det pusterommet han trenger. Du kan bruke tid på jobb, utdannelse eller opptrening av kroppen.

- Forestillinger om "hva som kunne ha vært" er svært sjeldent reelle, de er fantasier og drømmer. La de gjerne komme, men la de også passere uten å feste deg ved de.

''Forestillinger om "hva som kunne ha vært" er svært sjeldent reelle, de er fantasier og drømmer. La de gjerne komme, men la de også passere uten å feste deg ved de.''

Og det som garantert kommer i dette tilfellet er problemer med stress og helse og følelse av utilstrekkelighet....

tror

[Twolip]

Jeg føler veldig med deg. Jeg er også slik skapt at abort er en svært vanskelig (om ikke nærmest umulig) avgjørelse i mitt hode. Men om jeg nå setter meg i din situasjon, så hadde det allikevel vært selvsagt. Det handler om å ha et liv også, ikke kun skape liv.

Hvis du velger abort, så anbefaler jeg følgende:

- Ord er mektige. Kall det hva det er: Et svangerskap avsluttet kort tid etter at celledelingen er startet, ikke et drap. Det er ansvarlig, ikke uansvarlig. Det er et valg, ikke noe du er tvunget til.

- Fokuser på fordelene - hva du får, ikke hva som forsvinner. Friheten som er i ferd med å øke, for hele familien, med barnas alder vil fortsette. Du får mulighet til å bli frisk. Du gir mannen din det livet han ønsker seg og det pusterommet han trenger. Du kan bruke tid på jobb, utdannelse eller opptrening av kroppen.

- Forestillinger om "hva som kunne ha vært" er svært sjeldent reelle, de er fantasier og drømmer. La de gjerne komme, men la de også passere uten å feste deg ved de.

Huff. Du får meg til å gråte. Tusen takk for veldig gode ord. Jeg vet hva jeg må gjøre, jeg trenger bare hjelp til å forsone meg med det. Og dine ord hjelper. Alt er så ferskt ennå, og jeg vet at dette blir tungt uansett hva vi/jeg velger.