blødninger

[Gjest frustrert dame]

Hei. Jeg er en meget frustrert jente på 39 år. Har vel alltid hatt problemer med uregelmessig menstruasjon men siden sept.2010 har jeg blødd fast i 3 av 4 uker. N er jeg på min 6 uke...Det kan være småblødninger til enorme blødninger hvor jeg blør igjennom ob og bind på 1 time og 2. Spesielt om natten da jeg sover . Det kommer i perioder levrete klumper (alltid frisk farge.) Jeg tar microgynom p piller og har tatt dem i noen år. Jeg har gått til fast legen med mitt problem og han fikk meg til og bytte p piller. Jeg gjorde så, men blødningene bare fortsatte. Jeg prøvde så et opphold uten p piller men resultatet var at jeg blødde like mye men fikk syke mens smerter i tillegg. Jeg har en sønn på snart 16 år. I april 2011 fikk fast legen meg inn på sykehuset til spesialister. Dem fant ikke noe galt og tok alt av prøver inkl.ultralyd. Jeg hadde/har noen vann cyster på eggstokkene men fikk beskjed at dette ikke hadde sammenheng med blødningene. Jeg sitter fortsatt med problemet mitt og jeg føler jeg blir gal av og til . Jeg gikk gjennom en tøff skilsmisse 2,5 år siden og har truffet en ny mann 1,5 år siden.Jeg føler meg totalt ødlagt i sexlivet da jeg nesten konstant blør. Legen min har jeg fast dialog med,men føler ikke jeg kommer noen vei. Hans siste forslag forrige mnd.var at vi tok en ny gyn test på sykehuset av meg. Jeg ble misbrukt seksuelt som barn og gruer meg vilt for slike undersøkelser. Dette har jeg opplyst legen om.Har prøvd for noen år siden hormon spiral men jeg klarte ikke tanken på og ha et fremmedlegeme inni meg. Følte smerter + jeg hovnet opp. Jeg har sterkt bakoverbøyd livmor men jeg vet ikke om det har noen betydning her. Det kan like gjerne være det psykiske iht.det jeg opplevde som barn. Jeg merker at blødningene er ekstra store ved stress og nattjobbing. Legen har gitt meg cyloklone ( ? ) for og minske blødningene men dem har ikke hjulpet meg i det hele tatt,jeg har bare fått vondt i underlivet av dem. Dette ble et langt brev og jeg håper på et positivt svar og hjelp om hva jeg skal gjøre fremover. Kjenner dette sliter skikkelig på meg nå. Føler jeg har prøvd det meste til ingen nytte.P.s ! Min mamma hadde det likedann som meg i slutten av 30 årene..Kan dette være arvelig ? Hun måtte ta en del utskrapninger ++ til slutt. Mvh.frustrert frøken