Bedre føre var

[Gjest Vil kjempe]

Hei,

Bedre føre var....

Må bare innrømme det med en gang. Jeg er sjalu. Og siden jeg er sjalu, vet jeg ikke helt hvordan jeg skal reagere på en naturlig måte.

Har akkurat kjørt mann og hans trainee på middag i byen i forbindelse med en konferanse de begge deltar på.

Skjønner han må ta seg av henne. Hun er ny i jobben og ny i byen, men kjenner jeg blir sjalu. Slik ting er om dagen, tilbringer han mer tid sammen med henne, enn med meg. Er bare jobb altså, men i løpet av de to mnd hun har vært her har de vært på flere konferanser, møter utenbys og samlinger med jobben. Og siden det bare er de to som holder til i denne byen, og resten i en annen by, blir det mye kjøring sammen osv...

Jeg er sjalu fordi han er veldig flink til å ta seg av henne. Hun er helt typisk for de han har vært sammen med tidligere. De har studert på samme sted, ganske lik utdannelse og dermed mye å prate om.

Så jeg føler meg ganske underlegen om dagen. Vi har slitt tidligere. Sliter fremdeles, men det har mye med kommunikasjon å gjøre, samt litt væremåte.

Men jeg vil ikke være sjalu, for innerst inne vet jeg jo at han er en trofast mann. Han har for mye respekt for meg, slik at han ville ikke finne på noe dumt. Men er jo redd for at følelser skal dale på hjemmefronten, og nå dukke opp på jobb. Eller senere et annet sted. Og da gjerne fordi jeg er sjalu.

Derfor ønsker jeg råd. Både om hvordan handle, takle og hvilke ting jeg kan eller bør ta opp i ettertid.

Hun er blond, rett hår og slank. Jeg er overvektig, mørk og med krøller. Gjorde en gang den store feilen og spurte ham om hva han liker best på en kvinnekropp.... flat mage var svaret, noe jeg ikke har, og ikke kan få uten kosmetisk hjelp. Har aldri spurt om slike ting i ettertid.

Vi har aldri snakket om ekser. Han er en kar som aldri farer med sladder. Sier altså lite om andre. Han har venner som er utro og han har venner som er mistenkt for voldtekt. Ikke nære venner det siste, men det eneste han har sagt om den saken, er at de deler en hobby og han kan ikke slutte med dem, bare på grunn av mistanken mot to av gutta i miljøet.

Så på noen områder kjenner jeg ham ikke. På et vis betyr fortiden lite, men samtidig føler jeg vel at jeg mangler litt bakgrunnshistorie. Vi har aldri snakket direkte om utroskap, grenser. Er det noe jeg bør ta opp, eller bare fortsette som før?

Siden han liker de slanke, bør jeg slanke meg for ham, eller for egen del? På et vis sier svaret seg selv, men jeg trenger et spark bak. Og jeg trenger å bli mer spennende. Siden jeg er innflytter, har jeg ikke noe eget nettverk enda. Dermed skjer det lite nytt på min front.

Bør jeg for eksempel bestille en ferie sammen med gamle venner uten å innvolvere ham for mye, eller bør jeg spørre ham om det er greit?

Bør jeg bare gå meg en tur om kveldene? Selv om det går på bekostning av tid sammen? Jeg vil sikkert ha godt av litt luft, men på sett og vis ønsker jeg jo at han skal savne meg.

Når jeg har jobbet 12 timers vakter om nettene i helgene, har jeg dratt på hytta for å sove. Har latt vær å sende meldinger. For det er sjelden han sender meldinger når han er på tur. Samtidig har jeg egentlig mest lyst å være sammen med ham og barna.

Hvordan jobber man seg lettest ut av sjalusi? For enten ender det med at jeg sier for mye, klager for mye, eller så sier jeg ingenting og lider inni meg... og ender litt opp som martyr. Utsletter meg selv.

Er mest redd for utbrudd for min side, så til tider ønsker jeg at jeg kunne være usynlig. Men vet jo at det ikke er noe som tilrekker en mann.

Hvordan blir jeg sterk og selvsikker. Og kan jeg be ham om hjelp på noen områder?

[Gjest ogsåsjalu]

Jeg har vondt av deg. Dette reduserer livskvaliteten så til de grader. Det beste rådet jeg kan gi deg er å prate med noen. Hvis du har råd, få deg en coach som kan tøffe deg opp. Det er ikke noe som er mer tiltrekkende for en mann en en kvinne med selvtillit. Det slår alt. Både flat mage og lyst rett hår.

[Sommerbris]

Jeg lo av alle disse "dramatiske og sjalu" kvinnene rundt om...før... helt til jeg ble psyket såpass ned av eksens løgner, at jeg faktisk havnet i den fellen selv..

Det er grusomt!!

En ting må du huske på -Det er du som lider, fordi dette sitter i dine tanker, og ikke nødvendigvis i hans handlinger.

Jobb med deg selv, ut i frisk luft og gå.. gå deg glad, sunn og kanskje slank (? hvis du synes du er for tykk..?)

Husk, han valgte deg... fortsett å være den han valgte og ikke la sjalusien ødelegge for dere. Som nevnt under, er en kvinne med selvtillit gull verd!

Lykke til

[nitty-gritty]

''Hvordan jobber man seg lettest ut av sjalusi? For enten ender det med at jeg sier for mye, klager for mye, eller så sier jeg ingenting og lider inni meg... og ender litt opp som martyr. Utsletter meg selv.''

Det hjelper å jobbe med sin egen selvverd og selvtillit. Du kan ikke kontrollere om han er utro eller ikke, men du kan kontrollere ditt bidrag til forholdet. Sørg for at dette er positivt. Innse at om han, på tross av dette, velger en annen, så takler du det også. Stol på deg selv.

[Gjest Vil kjempe]

''Hvordan jobber man seg lettest ut av sjalusi? For enten ender det med at jeg sier for mye, klager for mye, eller så sier jeg ingenting og lider inni meg... og ender litt opp som martyr. Utsletter meg selv.''

Det hjelper å jobbe med sin egen selvverd og selvtillit. Du kan ikke kontrollere om han er utro eller ikke, men du kan kontrollere ditt bidrag til forholdet. Sørg for at dette er positivt. Innse at om han, på tross av dette, velger en annen, så takler du det også. Stol på deg selv.

Takk for svar.

Du har helt rett i det du skriver. Og fornuften sier meg det samme. Problemet er når hormoner hva annet som gjør at man blir sjalu råder. Og siden jeg ikke ønsker å være sjalu, ikke lage scener, ikke skrike eller handle utagerende på noen måte, stenger ejg meg selv heller inne, sier ja til ting jeg egentlig ikke har lyst til, lar vær å ta opp ting, nikker med....

Så jeg trenger et spark bak og råd om hvordan gjøre meg sterk og stolt av meg selv.

En ting er.... når jeg er alene, med ukjente mennesker, i jobb situasjoner, så strutter selvtilliten. Jeg kan gå inn i et rom, være meg selv og vite at jeg kan få akkurat den oppmerksomheten jeg ønsker. Ved siste jobbintervju, sa jeg opp gamlejobben i forkant, for jeg visste jeg ville få jobben jeg søkte på, selv om jeg ikke hadde all utdannelse som krevdes.

Hvorfor klarer jeg ikke dette i samspill med han jeg er glad i?

[Gjest Vil kjempe]

Jeg lo av alle disse "dramatiske og sjalu" kvinnene rundt om...før... helt til jeg ble psyket såpass ned av eksens løgner, at jeg faktisk havnet i den fellen selv..

Det er grusomt!!

En ting må du huske på -Det er du som lider, fordi dette sitter i dine tanker, og ikke nødvendigvis i hans handlinger.

Jobb med deg selv, ut i frisk luft og gå.. gå deg glad, sunn og kanskje slank (? hvis du synes du er for tykk..?)

Husk, han valgte deg... fortsett å være den han valgte og ikke la sjalusien ødelegge for dere. Som nevnt under, er en kvinne med selvtillit gull verd!

Lykke til

Takk for svar.

Jeg hater hysteriske og sjalu kvinnfolk... og sjalu mannfolk. Så å være det selv, er kjempetøfft. Vil ikke være det. For egentlig stoler jeg på ham. Jeg vet at han respekterer meg som menneske og ikke vil gjøre noe for å ødelegge denne respekten.

Men... det er ikke alltid jeg vet at han er glad i meg. Jo da... egentlig vet jeg det også, men mange ganger føler jeg meg bare som mor og kone, ikke hans kjæreste som han kan være stolt av.

Har blitt en del trening siste uka. Om jeg blir slank, er vel heller tvilsomt, men sprekere blir jeg og jeg kommer meg ut blant andre. :-)

Og mens jeg lytter til Ramstain, så glemmer jeg å føle på at han og hans trainee nok en gang denne uka er på møte, biltur og middag.... :-)

[Gjest ambrose]

Takk for svar.

Jeg hater hysteriske og sjalu kvinnfolk... og sjalu mannfolk. Så å være det selv, er kjempetøfft. Vil ikke være det. For egentlig stoler jeg på ham. Jeg vet at han respekterer meg som menneske og ikke vil gjøre noe for å ødelegge denne respekten.

Men... det er ikke alltid jeg vet at han er glad i meg. Jo da... egentlig vet jeg det også, men mange ganger føler jeg meg bare som mor og kone, ikke hans kjæreste som han kan være stolt av.

Har blitt en del trening siste uka. Om jeg blir slank, er vel heller tvilsomt, men sprekere blir jeg og jeg kommer meg ut blant andre. :-)

Og mens jeg lytter til Ramstain, så glemmer jeg å føle på at han og hans trainee nok en gang denne uka er på møte, biltur og middag.... :-)

Virker som det er følelsene dine som spiller deg et puss, og at du vet at de gjør det. Fokuser på dette, og forsøk å gjøre noe annet mens han er borte, gjør noe hyggelig for deg selv.

[Gjest Vil kjempe]

Jeg har vondt av deg. Dette reduserer livskvaliteten så til de grader. Det beste rådet jeg kan gi deg er å prate med noen. Hvis du har råd, få deg en coach som kan tøffe deg opp. Det er ikke noe som er mer tiltrekkende for en mann en en kvinne med selvtillit. Det slår alt. Både flat mage og lyst rett hår.

Takk for svar.

Du har så rett så rett. Og i mange situasjoner, er jeg den stolte kvinnen med selvtillit. Jeg vet jeg kan gå inn i et rom og få akkurat den oppmerksomheten jeg ønsker, ved å være meg selv. Få respekt for den jeg er. Har mange bekjente som er i klassene over meg, både i utseende, popularitet, penger, utdannelse osv, men likefullt er jeg en kvinne de respekterer og trives sammen med.

På jobb fronten er jeg likedan. Strutter av selvtillit, har fått alle jobber jeg har søkt på, selv om jeg har manglet noe på kompetansebiten.

Så derfor er det dobbelt fortvilende å ha det slik på hjemmefronten. Være så usikker på meg selv. Vet at sjalusi kan ødelegge så mangt. Prøver å handle slik at det ikke ødelegger for ham, men ender med å gjøre ting vondt verre for meg selv. Er rett og slett ikke sterk nok....

Får søke på nettet og se om det finnes en coach her i byen. :-)

[nitty-gritty]

Takk for svar.

Du har helt rett i det du skriver. Og fornuften sier meg det samme. Problemet er når hormoner hva annet som gjør at man blir sjalu råder. Og siden jeg ikke ønsker å være sjalu, ikke lage scener, ikke skrike eller handle utagerende på noen måte, stenger ejg meg selv heller inne, sier ja til ting jeg egentlig ikke har lyst til, lar vær å ta opp ting, nikker med....

Så jeg trenger et spark bak og råd om hvordan gjøre meg sterk og stolt av meg selv.

En ting er.... når jeg er alene, med ukjente mennesker, i jobb situasjoner, så strutter selvtilliten. Jeg kan gå inn i et rom, være meg selv og vite at jeg kan få akkurat den oppmerksomheten jeg ønsker. Ved siste jobbintervju, sa jeg opp gamlejobben i forkant, for jeg visste jeg ville få jobben jeg søkte på, selv om jeg ikke hadde all utdannelse som krevdes.

Hvorfor klarer jeg ikke dette i samspill med han jeg er glad i?

''Hvorfor klarer jeg ikke dette i samspill med han jeg er glad i?''

Det vet jeg ikke.

Jeg må innrømme at jeg reagerer på at han nevner flat mage som sin favoritt hos kvinner, selv om han vet at du hverken kan ha eller har det. Ærlighet er jo en ting, men det går an å vise takt og kjærlighet selv når man svarer på slike spørsmål. Jeg har hverken flat mage eller struttepupper, men samboeren min gir meg alltid følelsen av å være verdens vakreste. Jeg kunne sittet blant undertøysmodeller i nettoen og han hadde funnet noe å komplimentere meg for og en grunn til å feste øynene på meg.

Hvordan behandler han deg ellers, da?

[Gjest Vil kjempe]

Virker som det er følelsene dine som spiller deg et puss, og at du vet at de gjør det. Fokuser på dette, og forsøk å gjøre noe annet mens han er borte, gjør noe hyggelig for deg selv.

Du har helt rett. Følelser og hormoner som lever sitt eget liv. Trenger bare hjelp til å komme ut av sirkelen. Konkrete råd. :-)

Men tusen takk for svar. :-)

[Gjest Vil kjempe]

''Hvorfor klarer jeg ikke dette i samspill med han jeg er glad i?''

Det vet jeg ikke.

Jeg må innrømme at jeg reagerer på at han nevner flat mage som sin favoritt hos kvinner, selv om han vet at du hverken kan ha eller har det. Ærlighet er jo en ting, men det går an å vise takt og kjærlighet selv når man svarer på slike spørsmål. Jeg har hverken flat mage eller struttepupper, men samboeren min gir meg alltid følelsen av å være verdens vakreste. Jeg kunne sittet blant undertøysmodeller i nettoen og han hadde funnet noe å komplimentere meg for og en grunn til å feste øynene på meg.

Hvordan behandler han deg ellers, da?

Flat mage svaret har vel gjort at jeg ikke stiller en slik type spørsmål igjen. Jeg setter pris på ærlighet, men det er ikke alltid jeg vil høre sannheten.

Vi er nok litt ulike i væremåte. Han er ærlig, rett frem og en realist. Han er mann i den forstand at om jeg forteller om et problem, så kommer han med en eller annen form for løsning. Han er positiv i den forstand at ikke ser problemer, men løsninger.

Så når jeg er sliten og kanskje klager over et eller annet, får jeg som regel svar om å gå meg en tur på heia eller noe slikt. Og det er et godt råd, men som jeg sa til ham sist, så trenger jeg av og til bare å lufte ut mine tanker og møte forståelse.

Han har litt vanskelig med å sette seg inn i tankene til barna. Eller ta hensyn til deres behov. Ikke med vilje, men realist som han er, tenker han bare på en annen måte.

Jeg er den som liker å overraske, som liker å planlegge ting i det skjulte, som liker å komme med komplementer, takke, som maser litt om at vi må ta vare på oss som kjærester og ikke bare være mann og kone, far og mor. Når dagene er travle, og han kommer hjem tidlig fra jobb og jeg kommer ut fra dusjen, synes jeg det burde vært en perfekt stund for litt sex, før ungene kommer hjem, men da ser han bare arbeidsoppgavene som står for tur.

Han er igjen realist. Vil helst bestemme fritid, fester, turer og slikt selv, og skjønner ikke at jeg kunne satt pris på å få en ferdig planlagt kveld, mmiddag eller tur i fanget. Samtidig kan han sitte og planlegge turer for gutta i klubben, hvor reiseruta skal gå, om det er ledige hoteller og hytter i området. Han glemmer fort avtaler jeg og han har, men husker andres.

Et annet eksempel på hans ærlighet kom frem her om dagen da jeg spurte om han ville være med meg på julebord med jobben min. Jo da, det kunne han, men han er jo egentlig ikke glad i julebord, så om de andre ikke skal ha med seg partner, så trengte ikke han heller. Og om jeg heller ville gå alene, så kunne han gjerne være hjemme med barna...

Jeg er heller ikke så stor fan av julebord, men som mellomleder føler jeg at jeg må gå i år, siden jeg har gått glipp av alle fester og julebrod tidligere. Jeg ville også satt pris på å bli bedt med på julebord på hans jobb, da jeg gjerne kunne tenkt meg å hilse på hans kolleger. Fått et ansikt til alle navnene jeg hører om.

Han mener det er respektløs å takke nei til innbydelser generelt... så jeg ble litt slått ut av svaret hans. Er litt usikker på om jeg vil ha han med på julebordet nå. Så det er et punkt jeg gjerne kan få et konkret råd på. Skal jeg la han bli hjemme, prøve å gå på julebordet å hygge meg, eller skal jeg "tvinge" ham med. Be ham vise respekt for meg og mine kolleger?

[Gjest ambrose]

''Hvordan jobber man seg lettest ut av sjalusi? For enten ender det med at jeg sier for mye, klager for mye, eller så sier jeg ingenting og lider inni meg... og ender litt opp som martyr. Utsletter meg selv.''

Det hjelper å jobbe med sin egen selvverd og selvtillit. Du kan ikke kontrollere om han er utro eller ikke, men du kan kontrollere ditt bidrag til forholdet. Sørg for at dette er positivt. Innse at om han, på tross av dette, velger en annen, så takler du det også. Stol på deg selv.

''Innse at om han, på tross av dette, velger en annen, så takler du det også. Stol på deg selv.''

Enig. Og er han utro, er han ikke verd henne.

[Gjest forlatt pga sjalusi]

Jeg mistet nok min mann pga sjalusien min, vil råde deg til å kanskje søke hjelp mot den fryktelige tingen.

En ting er ihvertfall helt sikkert, du/dere blir aldri lykkelige av en voldsom sjalusi inni bildet, tro meg, jeg vet det.

Ønsker jeg visste før og kunne gjort noe med det, istedet for å bli forlatt pga min utrolig teite oppførsel ift hvordan jeg behandlet han.........ikke sikkert du er så ekstrem som meg da, men uansett ingen god følelse etter å ha lest innlegget ditt.

Ønsker deg til lykke, hadde ønsket noen fortalte meg div ting før vårt forhold gikk skeis, men det er lett å være etterpåklok.

Jeg elsket virkelig den mannen, klart jeg gjorde!

[Elis31]

Søk hjelp på familierådgivningskontor eller samlivskurs i sammen. Mye av det som mangler er jo kommunikasjon. Skjønner godt du blir sjalu når han bruker mye tid på yngre flotte damer. Dere må ha en kommunikasjon.

Jeg var veldig sjalu før, men er det ikke lengre. Man blir tryggere etterhvert. Noen garanti for utroskap har man aldri. Den beste medisin er et godt og nært forhold. Du bør sikkert også styrke din egen selvtillit.

Tenk på det som er bra med deg. Og understrek det i klær også videre.

[Gjest Vil kjempe]

Søk hjelp på familierådgivningskontor eller samlivskurs i sammen. Mye av det som mangler er jo kommunikasjon. Skjønner godt du blir sjalu når han bruker mye tid på yngre flotte damer. Dere må ha en kommunikasjon.

Jeg var veldig sjalu før, men er det ikke lengre. Man blir tryggere etterhvert. Noen garanti for utroskap har man aldri. Den beste medisin er et godt og nært forhold. Du bør sikkert også styrke din egen selvtillit.

Tenk på det som er bra med deg. Og understrek det i klær også videre.

Hei,

Takk for svar.

Du har rett i at mye mangler med tanke på kommunikasjon. Hvertfall på enkelte områder.. :-)

Skal jobbe videre jeg. :-)

[Gjest Vil kjempe]

Jeg mistet nok min mann pga sjalusien min, vil råde deg til å kanskje søke hjelp mot den fryktelige tingen.

En ting er ihvertfall helt sikkert, du/dere blir aldri lykkelige av en voldsom sjalusi inni bildet, tro meg, jeg vet det.

Ønsker jeg visste før og kunne gjort noe med det, istedet for å bli forlatt pga min utrolig teite oppførsel ift hvordan jeg behandlet han.........ikke sikkert du er så ekstrem som meg da, men uansett ingen god følelse etter å ha lest innlegget ditt.

Ønsker deg til lykke, hadde ønsket noen fortalte meg div ting før vårt forhold gikk skeis, men det er lett å være etterpåklok.

Jeg elsket virkelig den mannen, klart jeg gjorde!

Hei,

Var noe som gikk galt sist jeg prøvde å svare.

Tusen takk for svar.

Av grunn du selv har opplevd, ønsker jeg forandre meg og bli kvitt sjalusien.

Kom gjerne med konkrete råd om du har noen.