Fortvilet mamma

[Gjest nn-mamma nå.]

Jeg har et barn på 2. trinn. Før sommeren fikk vi melding fra skolen, at vårt barn styrte et annet barn litt vel mye. Dette er jo ikke greit for noen, så vi snakket med barnet vårt. Virket som det bedret seg og jeg har hatt tett kontakt med skolen som sier vårt barn har begynt å leke med andre. Vel. Nå har det andre barnet begynt å gråte hjemme igjen og sier at barnet vårt bestemmer for mye. Slik startet det i vår også etter at moren begynte å spørre hvordan vårt barn var mot hennes barn på skolen.. Føler at dette barnet bruker dette for å få medlidenhet, når det ikke får viljen sin.. Sier ikke at ikke vårt barn kan dominere men det er ikke noe problemer i forhold til andre. Når det andre barnet har vært hos oss, skal det hele tiden ha noe først. Det skal alltid ha den kaken som er størst og alltid ha det siste stykket på fatet. Har også lagt merke til oppførselen på fotballen, hvor det dytter vekk andre, slik at det selv får stå i mål. Moren ser ikke dette og kommer til slutt bort og sier: men stakkar, må du stå i mål hele tiden du da! Du må jo be treneren om å få bytte, slik at du ikke må stå når du ikke har lyst.. Dette har fått meg til å lure på om barnet gjør vårt barn til litt syndebukk, for å fremheve seg selv litt. Vårt barn leker mest med andre nå. Det er jo ikke slik at barn er slemme fordi om de bestemmer. De andre barna må jo lære seg til å bestemme de også.. Ble rotete dette men er litt frustrert. Det gjelder kun dette ene barnet.

[trollemor;o)]

Snakk med lærerne og spør hvordan de oppfatter situasjonen. Kanskje kan de følge litt ekstra med en stund. Dersom de ikke ser at ditt barn er dominerende, så syns jeg du skal si hva du skrev her til de andre foreldrene. Gjerne i samråd med lærer.

[laban]

Det var da merkelig hvordan disse ungene posisjonerer seg som akkurat fotballkeepere? Det var en til som oppførte seg på nøyaktig samme måte, for under en uke siden, i en tråd rett nedenfor her. Hvis det ikke er samme barn, virker det noe konstruert på meg. Men det var en digresjon.

Få lærerne og SFO-personalet til å observere om disse to virkelig er så mye sammen (og på "feil" måte) som det andre barnet vil ha det til. Hvis du får positive tilbakemeldinger, bør de andre foreldrene få beskjed, helst fra disse nøytrale observatørene.

Hvis det skaper så mye konflikter, er det sikkert best for ditt eget barn å leke mest med noen andre, så slipper dere litt unna. Enten det er bare intriger eller noe som er reelt og litt vanskelig, kan det være greit å legge det helt i ro for en stund.

[Gjest Psyk av alt]

Kan det rett og slett hende at det er dere som har et problem og ikke de andre?

[Gjest nn-mamma nå]

Kan det rett og slett hende at det er dere som har et problem og ikke de andre?

Kan godt være at vi har et problem, men jeg nekter derimot for at det kun er en side av denne saken! Har bedt skolen følge med.

[Gjest Nickløsheletida]

Stol på det læreren sier at ditt barn leker mest med andre. Jeg synes det høres ut som det er mor til andre barnet som har et problem her.

[Lillemus]

Det kan virke som at dette barnet følte seg litt overkjørt av ditt barn en gang eller to, klaget på dette og fikk medhold og oppmerksomhet på det. Og unger er ikke dummere enn at de prøver seg på det sammen igjen dersom de vil ha mer oppmerksomhet... Om det er sånn at ditt barn har overkjørt dette barnet igjen eller ikke er antagelig mindre viktig for det andre barnet - virket beskyldningene en gang ser det ingen grunn til at de ikke skal virke en gang til.

Be skolen holde et øye med de to ungene og dersom de ikke ser noen problemer gir du den beskjeden til de andre foreldrene om de spør igjen.

[Gjest nn-mamma nå]

Snakk med lærerne og spør hvordan de oppfatter situasjonen. Kanskje kan de følge litt ekstra med en stund. Dersom de ikke ser at ditt barn er dominerende, så syns jeg du skal si hva du skrev her til de andre foreldrene. Gjerne i samråd med lærer.

Det er ikke mange uker siden vi var på høstens obligatoriske samtale med læreren. Vi spurte der hvordan det gikk i relasjonen disse barna imellom, og fikk beskjed om at det gikk helt fint og at vårt barn nå leker med andre i tillegg til dette ene barnet, og ofte leker de sammen mange.

Det moren til det andre barnet fortalte meg, var at deres barn hadde begynt å gråte en kveld ved sengetid, og fortalt at det var lei seg fordi vårt barn bestemte så mye..

Jeg er redd vårt barn blir gjort til syndebukk, fordi det er et sunt, normalt barn, med egne meninger..... Riktignok har vi et ærlig barn, som sier hva det mener i gitte situasjoner, og som nok kan dominere, men vi har ofte besøk, og det er aldri noe problem. Alle bestemmer litt hver, men når dette ene barnet har vært her, har jeg ofte hørt "jeg vet ikke jeg, bestem det du".

Nå har vi derimot ungått å ha det barnet her, for å unngå dette.

Barnet vårt har alltid hatt lett for å bli kjent med andre, er sprudlende, glad og omgjengelig. Dette har også skole og barnehage bekreftet.

Jeg blir så frustrert over alt sammen. Barn er barn, de krangler og er uenige, men det betyr ikke at man skal lage et nummer ut av hver gang et barn ikke får viljen sin, etc? Hvordan har det blitt da?? Hvis dette barnet skal få trøst og "så dum h*n er som bestemmer så mye", vil det jo alltid bli et problem når de leker sammen, eller dette barnet vil ha oppmerksomhet

[trollemor;o)]

Det er ikke mange uker siden vi var på høstens obligatoriske samtale med læreren. Vi spurte der hvordan det gikk i relasjonen disse barna imellom, og fikk beskjed om at det gikk helt fint og at vårt barn nå leker med andre i tillegg til dette ene barnet, og ofte leker de sammen mange.

Det moren til det andre barnet fortalte meg, var at deres barn hadde begynt å gråte en kveld ved sengetid, og fortalt at det var lei seg fordi vårt barn bestemte så mye..

Jeg er redd vårt barn blir gjort til syndebukk, fordi det er et sunt, normalt barn, med egne meninger..... Riktignok har vi et ærlig barn, som sier hva det mener i gitte situasjoner, og som nok kan dominere, men vi har ofte besøk, og det er aldri noe problem. Alle bestemmer litt hver, men når dette ene barnet har vært her, har jeg ofte hørt "jeg vet ikke jeg, bestem det du".

Nå har vi derimot ungått å ha det barnet her, for å unngå dette.

Barnet vårt har alltid hatt lett for å bli kjent med andre, er sprudlende, glad og omgjengelig. Dette har også skole og barnehage bekreftet.

Jeg blir så frustrert over alt sammen. Barn er barn, de krangler og er uenige, men det betyr ikke at man skal lage et nummer ut av hver gang et barn ikke får viljen sin, etc? Hvordan har det blitt da?? Hvis dette barnet skal få trøst og "så dum h*n er som bestemmer så mye", vil det jo alltid bli et problem når de leker sammen, eller dette barnet vil ha oppmerksomhet

Jeg er da ikke lenger i tvil, jeg ville ha snakka med foreldrene til denne andre ungen og sagt hvordan du ser på saken. Si at det er rart t det bare er denne ene ungen som klager og si også at lærerne ikke har merket noe spesiellt.

[PieLill]

''Det moren til det andre barnet fortalte meg, var at deres barn hadde begynt å gråte en kveld ved sengetid, og fortalt at det var lei seg fordi vårt barn bestemte så mye..''

Bare en tanke. Noen ganger kan enkelte barn i sentimentale kveldsøyeblikk begynne å gråte over noe som skjedde for lenge siden som om hendelsen var fersk. Barn har ikke alltid et like klart tidsbegrep.

Er man da som voksen ikke helt på alerten og stiller de riktige spørsmålene, kan man få inntrykk av at det er en fersk hendelse og ikke oppripping av 'gamle sår'. Fort gjort. Kanskje kan dette være en medvirkende faktor?

For øvrig synes jeg du har fått mange gode svar.

mvh

[Gjest nn-mamma nå]

''Det moren til det andre barnet fortalte meg, var at deres barn hadde begynt å gråte en kveld ved sengetid, og fortalt at det var lei seg fordi vårt barn bestemte så mye..''

Bare en tanke. Noen ganger kan enkelte barn i sentimentale kveldsøyeblikk begynne å gråte over noe som skjedde for lenge siden som om hendelsen var fersk. Barn har ikke alltid et like klart tidsbegrep.

Er man da som voksen ikke helt på alerten og stiller de riktige spørsmålene, kan man få inntrykk av at det er en fersk hendelse og ikke oppripping av 'gamle sår'. Fort gjort. Kanskje kan dette være en medvirkende faktor?

For øvrig synes jeg du har fått mange gode svar.

mvh

Det er dette jeg har tenkt også, det du skriver, men jeg blir så oppgitt over at foreldrene til dette barnet aldri ser sitt eget barn, men kun andres.

Foreldrene bor ikke sammen, men jeg kjenner faren ganske godt og vet godt hvem moren er. Det faren har fortalt meg, er at de aldri har noe å utsette på barnet sitt. "Alt er helt topp med NN. Blid og fornøyd, snill og grei", er meldingene de sender hverandre ved overtakelse..

-Jeg har nå bedt den ene assistenten i klassen dems om å følge med litt. Hun er både i klassen og på sfo.

Er du ikke enig da, PieLill, at om et barn liker å bestemme i gruppen, så betyr ikke dette at barnet er "slemt" eller kun dominant overfor dette ene barnet??

Hvordan skal jeg få foreldrene til å se dette, at de må lære sitt barn samkvem med andre, hvordan man skal håndtere osv..?

-En liten digresjon.. Mange barn, i flere aldre skulle stelle seg i kø og få en premie, etter et arrangement. Mitt barn, barnet jeg her snakker om og noen til, kom litt sent til køen, som allerede hadde begynt å bli litt lang.

Alle barna sprang og stilte seg opp bakerst i køen, bortsett fra barnet som er "tema" i tråden. Det stilte seg opp først.

Det ble selvfølgelig protester fra de andres ungene som allerede stod der..

Jeg observerte situasjonen, og så at barnet stod bastant fremst lenge, uten å svare på tiltale fra de andre, men måtte til slutt gå bak. Jeg lurer litt på hva som egentlig skjer her. Hvordan dette barnet ser seg selv i ulike situasjoner, og om det i det hele tatt lærer seg hvordan den virkelige verden egentlig er. Når vi har hatt det på besøk, springer det til matbordet og setter seg på "beste" stolen, uten å først spørre "hvor skal jeg sitte hen", slik andre barn gjør når de er hos oss..

Kan det ha noe med at det er enebarn? (Uten å såre noen.. beklager det i såfall)

Henger alt dette sammen?

[PieLill]

Det er dette jeg har tenkt også, det du skriver, men jeg blir så oppgitt over at foreldrene til dette barnet aldri ser sitt eget barn, men kun andres.

Foreldrene bor ikke sammen, men jeg kjenner faren ganske godt og vet godt hvem moren er. Det faren har fortalt meg, er at de aldri har noe å utsette på barnet sitt. "Alt er helt topp med NN. Blid og fornøyd, snill og grei", er meldingene de sender hverandre ved overtakelse..

-Jeg har nå bedt den ene assistenten i klassen dems om å følge med litt. Hun er både i klassen og på sfo.

Er du ikke enig da, PieLill, at om et barn liker å bestemme i gruppen, så betyr ikke dette at barnet er "slemt" eller kun dominant overfor dette ene barnet??

Hvordan skal jeg få foreldrene til å se dette, at de må lære sitt barn samkvem med andre, hvordan man skal håndtere osv..?

-En liten digresjon.. Mange barn, i flere aldre skulle stelle seg i kø og få en premie, etter et arrangement. Mitt barn, barnet jeg her snakker om og noen til, kom litt sent til køen, som allerede hadde begynt å bli litt lang.

Alle barna sprang og stilte seg opp bakerst i køen, bortsett fra barnet som er "tema" i tråden. Det stilte seg opp først.

Det ble selvfølgelig protester fra de andres ungene som allerede stod der..

Jeg observerte situasjonen, og så at barnet stod bastant fremst lenge, uten å svare på tiltale fra de andre, men måtte til slutt gå bak. Jeg lurer litt på hva som egentlig skjer her. Hvordan dette barnet ser seg selv i ulike situasjoner, og om det i det hele tatt lærer seg hvordan den virkelige verden egentlig er. Når vi har hatt det på besøk, springer det til matbordet og setter seg på "beste" stolen, uten å først spørre "hvor skal jeg sitte hen", slik andre barn gjør når de er hos oss..

Kan det ha noe med at det er enebarn? (Uten å såre noen.. beklager det i såfall)

Henger alt dette sammen?

''-Jeg har nå bedt den ene assistenten i klassen dems om å følge med litt. Hun er både i klassen og på sfo. Er du ikke enig da, PieLill, at om et barn liker å bestemme i gruppen, så betyr ikke dette at barnet er "slemt" eller kun dominant overfor dette ene barnet??''

Jeg er en bra ledertype. Du er sjefete. Han er slem...

Spøk til side. En viktig del av barns utvikling er selvfølgelig å måle 'psykiske' krefter, ytre sine meninger og ønsker, få motbør, bli enige. Lede, la seg lede eller jevnbyrdige løsninger.

Å skape vei i vellinga og ta ledelsen er selvsagt ikke negativt i seg selv. Heller ikke å kunne stå for egne meninger og ønsker med en viss styrke.

De fleste gangene når noen blir for sjefete, skyldes det først og fremst selvsentrerthet, alldeles vanlig for barn, ikke et mål om å gjøre den andre vondt. Hva som er 'for sjefete' er selvsagt ikke alltid like opplagt. Noen barn er for passive og setter sine medbarn i en situasjon der de må velge mellom tilsvarende passivitet eller lederrolle.

I min bok er det ganske uvanlig at et barn er alt for domminerende overfor kun ét annet barn, men fungerer greit i forhold til alle andre. (Min første tanke ved et slikt tilfelle ville være at disse barna er en så dårlig blanding at det beste er å holde dem mest mulig fra hverandre.)

Tipper vi er ganske enige om dette. Men du ser ut til å ha møtt foreldre med en tilpasset virkelighet for sitt barn, med ditt barn som syndebukk. Ikke rart om det tar litt på.

Virker som det du har gjort så langt er det beste. Bedt skolen om å følge ekstra med.

''Hvordan skal jeg få foreldrene til å se dette, at de må lære sitt barn samkvem med andre, hvordan man skal håndtere osv..?''

Det tviler jeg på at du klarer. Spesielt ikke du siden foreldrene kan avskrive deg med at du forsvarer eget barn. Faren for å havne i en tilspisset konflikt i stedet for hensiktsmessig dialog er så stor at det kanskje er best å unngå konfrontasjon om du kan.

Fortsett den gode og diplomatisk kommunikasjon med skolen. Si gjerne hva du har observert mhp barna og hva du tror kan ligge bak en del ting. Unngå så langt det over hodet er mulig å kommentere foreldrene. Ikke usannsynlig at deres holdninger og handlinger taler for seg.

Ved behov lar du ditt barn vite at du ikke kjøper det andre barnets historie rått. Barn kan tåle å navigere rundt en del urettferidighet om de riktige personene og autoritetene viser at de vet hva som er rett og riktig. Fortsett å holde barna mest mulig fra hverandre.

Med andre ord tror jeg du gjør helt rett. Men at du kanskje må gi opp prosjektet om å utvide horisonten til de andre foreldrene og heller forsette fokuset på å navigere rundt.

mvh

[linko]

Jeg er så glad for at det er akseptabel (vi blir til og med flere ganger pr år oppfordret) til å komme på skolen og observere i klasserommet / friminutt. Spesielt når de er så små, kan det være nyttig. Det man er nøye på hos oss er at det er en stol for besøkende hvor man skal sitte, dvs ikke vandre rundt, sitte ved ditt eget barn el.l, men forstyrre elevene minst mulig.

Spør på skolen om du kan komme og observere i klasserommet / friminuttet.

[Gjest nn-mamma nå]

Jeg er så glad for at det er akseptabel (vi blir til og med flere ganger pr år oppfordret) til å komme på skolen og observere i klasserommet / friminutt. Spesielt når de er så små, kan det være nyttig. Det man er nøye på hos oss er at det er en stol for besøkende hvor man skal sitte, dvs ikke vandre rundt, sitte ved ditt eget barn el.l, men forstyrre elevene minst mulig.

Spør på skolen om du kan komme og observere i klasserommet / friminuttet.

De er ikke på samme "gruppe" i timene, men er vel litt sammen ute..

Har gitt beskjed til både assistenter og lærere nå at de må følge med..

Er ganske fortvilet over måten skolen la frem dette til foreldrene i vår.. Det har fått moren til å spørre daglig hvordan vårt barn er mot hennes.. "Har NN vært grei i dag da eller bestemmer NN alt nå også"?

-Hva forteller dette barnet som blir spurt?? Er jo helt hårreisende... Det barnet kan jo bruke dette for alt det er verd, slik at vårt barn blir syndebukk. Barn er barn, og det er det viktig å huske på..

[Gjest nn-mamma nå]

Jeg er så glad for at det er akseptabel (vi blir til og med flere ganger pr år oppfordret) til å komme på skolen og observere i klasserommet / friminutt. Spesielt når de er så små, kan det være nyttig. Det man er nøye på hos oss er at det er en stol for besøkende hvor man skal sitte, dvs ikke vandre rundt, sitte ved ditt eget barn el.l, men forstyrre elevene minst mulig.

Spør på skolen om du kan komme og observere i klasserommet / friminuttet.

De er ikke på samme "gruppe" i timene, men er vel litt sammen ute..

Har gitt beskjed til både assistenter og lærere nå at de må følge med..

Er ganske fortvilet over måten skolen la frem dette til foreldrene i vår.. Det har fått moren til å spørre daglig hvordan vårt barn er mot hennes.. "Har NN vært grei i dag da eller bestemmer NN alt nå også"?

-Hva forteller dette barnet som blir spurt?? Er jo helt hårreisende... Det barnet kan jo bruke dette for alt det er verd, slik at vårt barn blir syndebukk. Barn er barn, og det er det viktig å huske på..

[Gjest skolens plikt]

Dette er skolens ansvar å finne ut av. Når barna er på skolen, så er det lærerene som skal lære barna sosiale spilleregler for hverandre. Om et barn dominerer mye over et annet barn så kan det bli skadelig for begge parter. Begge må lære å være i begge rollene for å tilpasse seg samfunnet vi lever i.

På vår skole er lærerne vedlidig opptatt av å lære barna hvordan de skal dele og være mot hverandre. De sier at dette er like viktig eller viktigere enn å lære teoretiske fag.

Det er ikke nok at en assistent bare observerer de to, de har også plikt til å helpe barna sosiale spillregler, ihvertfall i første og andre klasse.

[Gjest skolens plikt]

De er ikke på samme "gruppe" i timene, men er vel litt sammen ute..

Har gitt beskjed til både assistenter og lærere nå at de må følge med..

Er ganske fortvilet over måten skolen la frem dette til foreldrene i vår.. Det har fått moren til å spørre daglig hvordan vårt barn er mot hennes.. "Har NN vært grei i dag da eller bestemmer NN alt nå også"?

-Hva forteller dette barnet som blir spurt?? Er jo helt hårreisende... Det barnet kan jo bruke dette for alt det er verd, slik at vårt barn blir syndebukk. Barn er barn, og det er det viktig å huske på..

Det vikker som du går ganske så mye i forsvar her, ikke vondtg ment. Men om skolen mener at ditt barn dominerer for mye over det andre så ville jeg tro at det også er noe i det. De er jo utdannet pedagoger og skjønner jo at barn sier mye rart for å vekke oppmerksomhet. Jeg tror ikke de bare sluker rått alt barna sier. Om skolen ikke har ressurser for å hjelpe desse barna til å omgås hverandre på en sunn måte så vil det trolig være lurest at de prøver å skille de litt fra hverandre for en periode.

[laban]

De er ikke på samme "gruppe" i timene, men er vel litt sammen ute..

Har gitt beskjed til både assistenter og lærere nå at de må følge med..

Er ganske fortvilet over måten skolen la frem dette til foreldrene i vår.. Det har fått moren til å spørre daglig hvordan vårt barn er mot hennes.. "Har NN vært grei i dag da eller bestemmer NN alt nå også"?

-Hva forteller dette barnet som blir spurt?? Er jo helt hårreisende... Det barnet kan jo bruke dette for alt det er verd, slik at vårt barn blir syndebukk. Barn er barn, og det er det viktig å huske på..

''Det har fått moren til å spørre daglig hvordan vårt barn er mot hennes.. ''

Hvordan vet du det?

Jeg er enig med deg i at det er helt fjernt hvis det stemmer, altså.

[Gjest nn-mamma nå]

Dette er skolens ansvar å finne ut av. Når barna er på skolen, så er det lærerene som skal lære barna sosiale spilleregler for hverandre. Om et barn dominerer mye over et annet barn så kan det bli skadelig for begge parter. Begge må lære å være i begge rollene for å tilpasse seg samfunnet vi lever i.

På vår skole er lærerne vedlidig opptatt av å lære barna hvordan de skal dele og være mot hverandre. De sier at dette er like viktig eller viktigere enn å lære teoretiske fag.

Det er ikke nok at en assistent bare observerer de to, de har også plikt til å helpe barna sosiale spillregler, ihvertfall i første og andre klasse.

Jeg er helt enig med deg. -Det er to sider av samme sak, og ikke bare mitt barn som skal læres opp i at det ikke får styre over andre. Det andre barnet må også lære å sette grenser og ta del i avgjørelser.

MEN, mitt barn har også kommet hjem og sagt at "den og den" sa sånn og sånn, skulle bestemme hele tiden osv.. Det har også grått og vært fortvilet over situasjonen.. Dette gjør jo ikke at jeg begynner å dulle og få medlidenhet, og samtidig snakke nedsettende om de barna h*n fortalte om?!

Dette er en del av livet og hverdagen. Prøver å lære barna mine til å takle dette, og ikke overbeskytte dem..

[Gjest nn-mamma nå]

''Det har fått moren til å spørre daglig hvordan vårt barn er mot hennes.. ''

Hvordan vet du det?

Jeg er enig med deg i at det er helt fjernt hvis det stemmer, altså.

Det var da skolen, i fjor, tok det opp med oss, at den ene kanskje styrte leken til den andre "litt vel mye", at foreldrene til det andre barnet "merket at det gråt hjemme"..

De hadde begynt å spørre "hvordan har NN vært mot deg i dag da?"

Den moren har også brutt lovnader hun har hatt overfor mitt barn etter dette og tatt med andre barn på det hun har lovet mitt isteden. Dette har jo de andre barna snakket om på skolen.. Og hva gjør DET mot et barn da?

Vi voksne skal jo, i stor grad, prøve å legge til rette for godt samspill, og ikke splitte barna..