Svigermor-innlegg

[nitty-gritty]

Hei,

Men det gjør han neppe lykkelig å fortsette slik som nå...

Jeg tipper at han treffer dem mest for "plikt" (selv om han er glad i dem), og det kan godt være at han egentlig er mest lettet hvis du støtter ham i at han ikke har noen "plikt" til å slite seg ut når det åpenbart ikke kommer noe positivt ut av det for noen.

Med vennlig hilsen

''Jeg tipper at han treffer dem mest for "plikt" (selv om han er glad i dem), og det kan godt være at han egentlig er mest lettet hvis du støtter ham i at han ikke har noen "plikt" til å slite seg ut når det åpenbart ikke kommer noe positivt ut av det for noen.''

Problemet er vår lille niese på fire år, som tross alt vokser opp med disse menneskene, og det faktum at jeg er skikkelig redd for å være den avgjørende faktoren i hans manglende kontakt med familien.

[nitty-gritty]

Så la henne bare slå hånden av to barn da og la henne sitte igjen med den psykopatiske datteren. Jeg ser ikke at dere kan få gjort så mye. La bare mannen din styre det hele og prøv og tenke minst mulig på det, men konsentere deg om mann og barn som andre her nevner.

Hva gjør jeg når de kontakter meg direkte?

[Sør]

''Jeg tipper at han treffer dem mest for "plikt" (selv om han er glad i dem), og det kan godt være at han egentlig er mest lettet hvis du støtter ham i at han ikke har noen "plikt" til å slite seg ut når det åpenbart ikke kommer noe positivt ut av det for noen.''

Problemet er vår lille niese på fire år, som tross alt vokser opp med disse menneskene, og det faktum at jeg er skikkelig redd for å være den avgjørende faktoren i hans manglende kontakt med familien.

Hei,

Om så var, så er det da ikke noe negativt om deg. Noen ganger må man ta slike beslutninger også - for å redde egen familie fra bråk.

Den lille niesen er det vanskelig å vite hva man skal gjøre med. Er de like "gærne" med henne, så er det jo omsorgssvikt, men der du bor så tviler jeg på at BV gjør noe, selv om de fikk vite om forholdene? Jeg er ikke sikker.

En annen mulighet er at dere forsøker å ha litt sporadisk kontakt med henne, slik at hun har en ventil til noen "mer normale mennesker". ;-) I hverdagen hennes får dere jo uansett ikke gjort stort.

Med vennlig hilsen

[EnolaGay]

Ja, slik vil jo jeg helst ha det, om det gjorde samboeren min lykkelig. Der sa jeg det Men jeg vet ikke om jeg vil si akkurat det når han ber om et svar fra meg.

kanskje han gjerne vil kutte dem ut for godt, men trenger deg for å gjøre det. Har du tenkt på det? Du vil ikke være årsaken sier du, det er tydelig for meg at det er du IKKE under noen omstendighet. Men han trenger kanskje full støtte og enighet fra deg for å makte å rive seg løs.

[Gjest Nickløsheletida]

Hva gjør jeg når de kontakter meg direkte?

Ikke vær den som avviser. Slipp dem inn og sett på en kopp kaffe. Ikke la dem få gleden av å se at du ta deg nær av dem på noen som helst måte.

[Gjest Nickløsheletida]

Hva gjør jeg når de kontakter meg direkte?

Det jeg mener er at du ikke oppsøker dem, men heller ikke avviser dem når de dukker opp.

[nitty-gritty]

Hei,

Om så var, så er det da ikke noe negativt om deg. Noen ganger må man ta slike beslutninger også - for å redde egen familie fra bråk.

Den lille niesen er det vanskelig å vite hva man skal gjøre med. Er de like "gærne" med henne, så er det jo omsorgssvikt, men der du bor så tviler jeg på at BV gjør noe, selv om de fikk vite om forholdene? Jeg er ikke sikker.

En annen mulighet er at dere forsøker å ha litt sporadisk kontakt med henne, slik at hun har en ventil til noen "mer normale mennesker". ;-) I hverdagen hennes får dere jo uansett ikke gjort stort.

Med vennlig hilsen

''Den lille niesen er det vanskelig å vite hva man skal gjøre med. Er de like "gærne" med henne, så er det jo omsorgssvikt, men der du bor så tviler jeg på at BV gjør noe, selv om de fikk vite om forholdene? Jeg er ikke sikker.''

Barnevernet har vært på besøk. De annonserte at de kom, så huset ble vasket, nye klær ble kjøpt inn, kjøleskapet ble fylt med sunn mat og de hadde dermed ingenting å utsette. Som du forventet, ja. Dessverre hadde de neppe gjort noe selv etter et overraskende besøk, som du nevner. Barnevernet her er under enhver kritikk.

''En annen mulighet er at dere forsøker å ha litt sporadisk kontakt med henne, slik at hun har en ventil til noen "mer normale mennesker". ;-) I hverdagen hennes får dere jo uansett ikke gjort stort.''

Ja, det har vi forsøkt, men vi får ikke se henne med mindre vi er på svigersøsters gode side

[Sør]

''Den lille niesen er det vanskelig å vite hva man skal gjøre med. Er de like "gærne" med henne, så er det jo omsorgssvikt, men der du bor så tviler jeg på at BV gjør noe, selv om de fikk vite om forholdene? Jeg er ikke sikker.''

Barnevernet har vært på besøk. De annonserte at de kom, så huset ble vasket, nye klær ble kjøpt inn, kjøleskapet ble fylt med sunn mat og de hadde dermed ingenting å utsette. Som du forventet, ja. Dessverre hadde de neppe gjort noe selv etter et overraskende besøk, som du nevner. Barnevernet her er under enhver kritikk.

''En annen mulighet er at dere forsøker å ha litt sporadisk kontakt med henne, slik at hun har en ventil til noen "mer normale mennesker". ;-) I hverdagen hennes får dere jo uansett ikke gjort stort.''

Ja, det har vi forsøkt, men vi får ikke se henne med mindre vi er på svigersøsters gode side

Hei,

Jeg tror ikke det er mye dere (realistisk) kan gjøre inntil hun er litt større (det er fælt å si det, men...), slik at dere kan snakke med henne, og si at hun alltid er velkommen, osv.

Jeg tror ikke nødvendigvis at hun får det bedre av at dere er "tilstede", dersom det høyner konfliktnivået i hennes familie.

Og, som tidligere nevnt, jeg tippe/tror/mistenker at din mann ønsker deg som alliert i å si at det er OK å bryte, og at det er fornuftig - situasjonen tatt i betraktning. Det er en konflikt dere ikke har håp til å "vinne", så da er det best ikke å delta.

Med vennlig hilsen

[Gjest Hulderen]

Så synd med stakkars lille niesen. Jeg skjønner godt at du ønsker å støtte henne der dere kan.

Hvis samboeren din absolutt ikke vil ha kontakt med sin mor og søster i julen, så må han få slippe. Du får si at du støtter ham uansett, men at det må være hans valg. Da blir ikke du sittende igjen som "den slemme" i etterkant.

Hva dere kan få gjort for niesen nå når forholdene er så vanskelige, er ikke godt å si. Ikke stort... Trøst dere med at dere kan gjenopta kontakten med henne senere når hun blir eldre. Da kan dere ha direkte kontakt via mobil eller FB. Er faren til niesen inne i bildet på noen måte? Kan dere ha kontakt med henne via ham? Kanskje oppmuntre ham til å ta større del av omsorgen for jentungen?

[Sør]

Ikke vær den som avviser. Slipp dem inn og sett på en kopp kaffe. Ikke la dem få gleden av å se at du ta deg nær av dem på noen som helst måte.

''Ikke la dem få gleden av å se at du ta deg nær av dem på noen som helst måte.''

Det handler da ikke om svigermor får "glede" eller ei, men hva NG og hennes familie opplever. Det er jo ikke en kamp mot svigermor, men en "kamp" for at NG og familien skal ha det best mulig.

Det beste er å ikke bry seg om hva svigermor mener. Er hun glad er det selvsagt fint. Er hun trist, så er det dessverre hennes problem så lenge hun oppfører seg slik.

Med vennlig hilsen

[Gjest Nickløsheletida]

Nå er det ikke riktig så enkelt.

For det første vil han gjerne vite hva jeg mener. Mitt ærlige svar er jo hva Sør og mariaflyfly sier, men det kan jeg ikke si. Jeg vil IKKE være ansvarlig for at han mister kontakten med familien sin. Samtidig blir han irritert når jeg sier det hele er opp til han.

For det andre er det ikke slik at de kun kontakter han, i de periodene de ønsker kontakt. For en stund siden kom de på spontant besøk mens han var på jobb, hvorpå de brukte tiden på å fortelle meg at om jeg ville forlate sambo, så var de på min side (?). De kan også ringe meg for å arrangere middager eller besøk.

'' Jeg vil IKKE være ansvarlig for at han mister kontakten med familien sin''

Hold på det.

'' Samtidig blir han irritert når jeg sier det hele er opp til han''

Uansett hvor irritert han måtte bli, så må det være opp til han. Du kan støtte han i hans valg, men sørg for ikke å si noe som du kan komme til å angre på en gang.

[frosken]

Nå er det ikke riktig så enkelt.

For det første vil han gjerne vite hva jeg mener. Mitt ærlige svar er jo hva Sør og mariaflyfly sier, men det kan jeg ikke si. Jeg vil IKKE være ansvarlig for at han mister kontakten med familien sin. Samtidig blir han irritert når jeg sier det hele er opp til han.

For det andre er det ikke slik at de kun kontakter han, i de periodene de ønsker kontakt. For en stund siden kom de på spontant besøk mens han var på jobb, hvorpå de brukte tiden på å fortelle meg at om jeg ville forlate sambo, så var de på min side (?). De kan også ringe meg for å arrangere middager eller besøk.

Jeg ville heller ikke ha vært det som "forårsaket" at han brøt med familien sin. Det var derfor jeg håpet at den enkle løsningen jeg foreslo kunne fungere.

Uanmeldte besøk klarer du vel ikke helt å unngå, men kanskje du kan klare å få dem til å bli mer kortvarige ved å skylde på dårlig tid pga innleveringsfrister på studiet eller at du må være et eller annet sted på et gitt klokkeslett? Og om de skulle komme til å ringe på forhånd, så kan du i hvert fall bruke noen hvite løgner for å komme unna.

Når det gjelder hvor ofte dere skal være en del av familiedramaer, så synes jeg du og sambo må prøve å finne ut av hvor mye dere gidder. En gang pr måned, en gang hvert kvartal osv. Dere trenger ikke si til henne hva dere har blitt enige om, men da har du noe å navigere etter når hun plutselig ringer deg og vil avtale middag.

Jeg lurer på om løsningen ligger i å ikke la henne såre og heller ikke ha dårlig samvittighet for en fornuftig grensesetting.

[frosken]

Nå er det ikke riktig så enkelt.

For det første vil han gjerne vite hva jeg mener. Mitt ærlige svar er jo hva Sør og mariaflyfly sier, men det kan jeg ikke si. Jeg vil IKKE være ansvarlig for at han mister kontakten med familien sin. Samtidig blir han irritert når jeg sier det hele er opp til han.

For det andre er det ikke slik at de kun kontakter han, i de periodene de ønsker kontakt. For en stund siden kom de på spontant besøk mens han var på jobb, hvorpå de brukte tiden på å fortelle meg at om jeg ville forlate sambo, så var de på min side (?). De kan også ringe meg for å arrangere middager eller besøk.

Et lite tillegg: Det jeg mente med å ikke la henne såre deg, er at det går an å ikke tillegge henne "injurierende kraft". Du synes jo hun er rimelig fjern og hvorfor bry seg med hva fjerne folk mener.

[Gjest Nickløsheletida]

Et lite tillegg: Det jeg mente med å ikke la henne såre deg, er at det går an å ikke tillegge henne "injurierende kraft". Du synes jo hun er rimelig fjern og hvorfor bry seg med hva fjerne folk mener.

''Det jeg mente med å ikke la henne såre deg, er at det går an å ikke tillegge henne "injurierende kraft''

Sånn tenker jeg også.

[nitty-gritty]

Et lite tillegg: Det jeg mente med å ikke la henne såre deg, er at det går an å ikke tillegge henne "injurierende kraft". Du synes jo hun er rimelig fjern og hvorfor bry seg med hva fjerne folk mener.

Åh ja, jeg er langt forbi stadiet hvor jeg bryr meg katta om hva hun mener. Jeg har også blitt utrolig flink til å jatte med på det meste, så lenge det ikke er noe som går utover ungene.

Problemet er at jeg tror samboer bryr seg. Ikke om hva hun sier og gjør, med mindre hun sårer meg, men om hele situasjonen. Han er i grunnen veldig glad i moren sin og synes det er veldig trist. Han forteller meg ofte om andre tider, da hun ikke oppførte seg slik hun gjør nå.

Kanskje det jeg egentlig spør om er hvordan jeg kan gjøre det slik at han ikke plages av dette på noe vis. Det finnes vel ingen slik løsning

[frosken]

Åh ja, jeg er langt forbi stadiet hvor jeg bryr meg katta om hva hun mener. Jeg har også blitt utrolig flink til å jatte med på det meste, så lenge det ikke er noe som går utover ungene.

Problemet er at jeg tror samboer bryr seg. Ikke om hva hun sier og gjør, med mindre hun sårer meg, men om hele situasjonen. Han er i grunnen veldig glad i moren sin og synes det er veldig trist. Han forteller meg ofte om andre tider, da hun ikke oppførte seg slik hun gjør nå.

Kanskje det jeg egentlig spør om er hvordan jeg kan gjøre det slik at han ikke plages av dette på noe vis. Det finnes vel ingen slik løsning

Jeg tror at det beste du kan gjøre for ham er å bidra til at dere har noe kontakt, men i begrensede mengder. Siden han husker at moren har fungert annerledes før, så er det jo håp om at ting kan bli bedre igjen. Kanskje den forferdelige søstra plutselig treffer en mann og flytter hjemmefra ; det ville gitt svigermor en ny start.

[nitty-gritty]

Hei,

Jeg tror ikke det er mye dere (realistisk) kan gjøre inntil hun er litt større (det er fælt å si det, men...), slik at dere kan snakke med henne, og si at hun alltid er velkommen, osv.

Jeg tror ikke nødvendigvis at hun får det bedre av at dere er "tilstede", dersom det høyner konfliktnivået i hennes familie.

Og, som tidligere nevnt, jeg tippe/tror/mistenker at din mann ønsker deg som alliert i å si at det er OK å bryte, og at det er fornuftig - situasjonen tatt i betraktning. Det er en konflikt dere ikke har håp til å "vinne", så da er det best ikke å delta.

Med vennlig hilsen

Ja, jeg forstår hva du sier.

Men med tanke på at det mest sannsynlig er psykisk sykdom inne i bildet - tror du ikke vi burde forsøke som best vi kan å ha en viss kontakt? Hun sa til samboer når hun nylig tok kontakt at hun er veldig redd for å dø alene, slik moren hennes gjorde.

Jeg vet jo også at hun har hatt et ganske forferdelig liv.

[nitty-gritty]

Jeg tror at det beste du kan gjøre for ham er å bidra til at dere har noe kontakt, men i begrensede mengder. Siden han husker at moren har fungert annerledes før, så er det jo håp om at ting kan bli bedre igjen. Kanskje den forferdelige søstra plutselig treffer en mann og flytter hjemmefra ; det ville gitt svigermor en ny start.

''Jeg tror at det beste du kan gjøre for ham er å bidra til at dere har noe kontakt, men i begrensede mengder.''

Ja, det er hva jeg har gjort til nå. Jeg har også passet på at vi fikk en del tid med moren hans, uten søsteren tilstede. Da slapper hun bedre av og han får snakket med henne om viktige ting, som økonomi, huset og niesens helse/trivsel. Dessverre ødela hun alt ved å kutte kontakten i over et halvt år, slik at han nå er oppgitt og irritert.

''Siden han husker at moren har fungert annerledes før, så er det jo håp om at ting kan bli bedre igjen. Kanskje den forferdelige søstra plutselig treffer en mann og flytter hjemmefra ; det ville gitt svigermor en ny start.''

Ja, jeg vet ikke hvor mange ganger vi har håpet på at akkurat det ville skje. Så langt flytter hun bare menn INN i huset (og like raskt ut igjen).

[Gjest Liza i London]

Du setter s;kelys på et problem som for veldig mange får vidtrekkende konsekvenser - man velger en løsning som "her og nå" fremstår som den beste - og som kanskje er det for akkurat den fasen i livet.

Men når en så befinner seg et annet sted, kanskje med voksne barn selv som ikke kan forstå det valget foreldrene gjorde....og med mer egen-erfaring, så oppstår problemene i form av anger, skyld etc...you name it.

Såvidt jeg forstår så har ikke svigerfamilien noe direkte skadelig innvirkning på barna deres.

Og sambo har tydeligvis svært ambivalente følelser overfor sin mor. Du skriver om kjærlighet og gode minner...rødt lys mht senere problemer om han nå følger impulsen om å holde seg borte.

Kan dere sammen lage en kort-tids-strategi? Og en evt lang-tids?

Kanskje kan du komme hans behov for dine innspill i møte ved å initiere en slik diskusjon?

Som nevnt nedenfor har de jo ikke injurierende kraft.

Kortidsstrategien kan gå ut på å "bite det i dere"...se på henne som det hun er, en kvinne som sliter psykisk...og dere kjører et opplegg som gode familiemedlemmer, altså mer og mindre plikt.

det vil i seg selv skape en emosjonell distanse i dere ( ell rettere, i ham) - og forhindre senere vanskelige følelser fordi han gjorde sitt beste.

Du vet jo at jeg i enkelte tilfeller er eldig glad i " fake it till u make it" og overlev julen med dem.

Sett en tidsfrist for evaluering av neste korttids-strategi.

[Gjest Modern77]

Psykiatrisk diagnose vil jeg si, har en venninne som er på samme måten, men mot sine venner... ble så sliten til slutt at jeg kuttet henne ut. Det kan du jo ikke gjøre med svigermor, familie er familie..