Gå til innhold

Svigermor-innlegg


Anbefalte innlegg

Ja, jeg forstår hva du sier.

Men med tanke på at det mest sannsynlig er psykisk sykdom inne i bildet - tror du ikke vi burde forsøke som best vi kan å ha en viss kontakt? Hun sa til samboer når hun nylig tok kontakt at hun er veldig redd for å dø alene, slik moren hennes gjorde.

Jeg vet jo også at hun har hatt et ganske forferdelig liv.

Hmm...

Jeg vet ikke om hun får det bedre av at dere har det verre? (Sånn, for å si det litt flåsete.)

Altså, hvis hun/de bare er sure og sinte når dere er sammen, er det da bra for dem? Det er åpenbart ikke noe bra for dere. Med mindre hun elsker å kjefte (og da bør dere definitivt holde dere vekke) så er det kanskje ikke morsomt for henne heller?

En annen ting: det snakkes om "muligheten for å angre" i ordelag som kan virke designet for å spille på dårlig samvittighet. For det første - jeg tror du/han like gjerne kan angre på at dere ikke brøt, som at dere brøt kontakten.

For det andre, det er ikke hugget fast i sten at man absolutt skal ha kontakt med folk man ikke kommer overens med, spesielt når det motsatte også er tilfelle, bare fordi de er slekt. Det går faktisk fint å holde seg borte fra slektninger som man ikke trives med, uten at man angrer, lider eller på annen måte er umoralsk. ;-)

Det er ikke snakk om "aldri se dem igjen noensinne". Man kan holde seg borte i et år, og kanskje det skjer en forbedring?

Med vennlig hilsen

Fortsetter under...

  • Svar 56
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • nitty-gritty

    22

  • Sør

    8

  • frosken

    5

  • Elis31

    3

Populære dager

Mest aktive i denne tråden

Hmm...

Jeg vet ikke om hun får det bedre av at dere har det verre? (Sånn, for å si det litt flåsete.)

Altså, hvis hun/de bare er sure og sinte når dere er sammen, er det da bra for dem? Det er åpenbart ikke noe bra for dere. Med mindre hun elsker å kjefte (og da bør dere definitivt holde dere vekke) så er det kanskje ikke morsomt for henne heller?

En annen ting: det snakkes om "muligheten for å angre" i ordelag som kan virke designet for å spille på dårlig samvittighet. For det første - jeg tror du/han like gjerne kan angre på at dere ikke brøt, som at dere brøt kontakten.

For det andre, det er ikke hugget fast i sten at man absolutt skal ha kontakt med folk man ikke kommer overens med, spesielt når det motsatte også er tilfelle, bare fordi de er slekt. Det går faktisk fint å holde seg borte fra slektninger som man ikke trives med, uten at man angrer, lider eller på annen måte er umoralsk. ;-)

Det er ikke snakk om "aldri se dem igjen noensinne". Man kan holde seg borte i et år, og kanskje det skjer en forbedring?

Med vennlig hilsen

''Altså, hvis hun/de bare er sure og sinte når dere er sammen, er det da bra for dem? Det er åpenbart ikke noe bra for dere. Med mindre hun elsker å kjefte (og da bør dere definitivt holde dere vekke) så er det kanskje ikke morsomt for henne heller?''

Neida, hun/de er ikke bare sure og sinte når vi er sammen. Det er sjeldent svigermor smiler, men det hender nå det ser ut som hun koser seg - spesielt når hun besøker oss alene og det kun er vi tre. Svigersøster er en solstråle i ene øyeblikket og pottesur det neste, men henne bryr vi oss mindre om. Hun ville nok helst hatt oss av veien slik at hun hadde full tilgang til moren.

''En annen ting: det snakkes om "muligheten for å angre" i ordelag som kan virke designet for å spille på dårlig samvittighet. For det første - jeg tror du/han like gjerne kan angre på at dere ikke brøt, som at dere brøt kontakten.''

For det andre, det er ikke hugget fast i sten at man absolutt skal ha kontakt med folk man ikke kommer overens med, spesielt når det motsatte også er tilfelle, bare fordi de er slekt. Det går faktisk fint å holde seg borte fra slektninger som man ikke trives med, uten at man angrer, lider eller på annen måte er umoralsk. ;-)

Det er ikke snakk om "aldri se dem igjen noensinne". Man kan holde seg borte i et år, og kanskje det skjer en forbedring?''

Det er det jeg ikke vet helt. Jeg mener at å bryte kontakten (ikke følge opp nå) kan være vanskelig å gå tilbake på. All den tid de ikke egentlig gjør noen stor skade, bare er slitsomme å forholde seg til, så er det større sjanse for at samboeren min nettopp vil angre om bruene brennes.

Helst skulle vi flyttet en flytur unna, så hadde problemet løst seg selv ;)

Så synd med stakkars lille niesen. Jeg skjønner godt at du ønsker å støtte henne der dere kan.

Hvis samboeren din absolutt ikke vil ha kontakt med sin mor og søster i julen, så må han få slippe. Du får si at du støtter ham uansett, men at det må være hans valg. Da blir ikke du sittende igjen som "den slemme" i etterkant.

Hva dere kan få gjort for niesen nå når forholdene er så vanskelige, er ikke godt å si. Ikke stort... Trøst dere med at dere kan gjenopta kontakten med henne senere når hun blir eldre. Da kan dere ha direkte kontakt via mobil eller FB. Er faren til niesen inne i bildet på noen måte? Kan dere ha kontakt med henne via ham? Kanskje oppmuntre ham til å ta større del av omsorgen for jentungen?

''Er faren til niesen inne i bildet på noen måte? Kan dere ha kontakt med henne via ham? Kanskje oppmuntre ham til å ta større del av omsorgen for jentungen?''

Dessverre er han ikke helt på nett selv. Dog har han forsøkt å få mer omsorg, det var hans mor som i sin tid kontaktet barnevernet, men det ble det ingenting av. Nå ser han vel henne som en vanlig helgepappa.

''Altså, hvis hun/de bare er sure og sinte når dere er sammen, er det da bra for dem? Det er åpenbart ikke noe bra for dere. Med mindre hun elsker å kjefte (og da bør dere definitivt holde dere vekke) så er det kanskje ikke morsomt for henne heller?''

Neida, hun/de er ikke bare sure og sinte når vi er sammen. Det er sjeldent svigermor smiler, men det hender nå det ser ut som hun koser seg - spesielt når hun besøker oss alene og det kun er vi tre. Svigersøster er en solstråle i ene øyeblikket og pottesur det neste, men henne bryr vi oss mindre om. Hun ville nok helst hatt oss av veien slik at hun hadde full tilgang til moren.

''En annen ting: det snakkes om "muligheten for å angre" i ordelag som kan virke designet for å spille på dårlig samvittighet. For det første - jeg tror du/han like gjerne kan angre på at dere ikke brøt, som at dere brøt kontakten.''

For det andre, det er ikke hugget fast i sten at man absolutt skal ha kontakt med folk man ikke kommer overens med, spesielt når det motsatte også er tilfelle, bare fordi de er slekt. Det går faktisk fint å holde seg borte fra slektninger som man ikke trives med, uten at man angrer, lider eller på annen måte er umoralsk. ;-)

Det er ikke snakk om "aldri se dem igjen noensinne". Man kan holde seg borte i et år, og kanskje det skjer en forbedring?''

Det er det jeg ikke vet helt. Jeg mener at å bryte kontakten (ikke følge opp nå) kan være vanskelig å gå tilbake på. All den tid de ikke egentlig gjør noen stor skade, bare er slitsomme å forholde seg til, så er det større sjanse for at samboeren min nettopp vil angre om bruene brennes.

Helst skulle vi flyttet en flytur unna, så hadde problemet løst seg selv ;)

Har du spurt samboer om han tror han vil føle det mest som en lettelse?

Med vennlig hilsen

Annonse

Du setter s;kelys på et problem som for veldig mange får vidtrekkende konsekvenser - man velger en løsning som "her og nå" fremstår som den beste - og som kanskje er det for akkurat den fasen i livet.

Men når en så befinner seg et annet sted, kanskje med voksne barn selv som ikke kan forstå det valget foreldrene gjorde....og med mer egen-erfaring, så oppstår problemene i form av anger, skyld etc...you name it.

Såvidt jeg forstår så har ikke svigerfamilien noe direkte skadelig innvirkning på barna deres.

Og sambo har tydeligvis svært ambivalente følelser overfor sin mor. Du skriver om kjærlighet og gode minner...rødt lys mht senere problemer om han nå følger impulsen om å holde seg borte.

Kan dere sammen lage en kort-tids-strategi? Og en evt lang-tids?

Kanskje kan du komme hans behov for dine innspill i møte ved å initiere en slik diskusjon?

Som nevnt nedenfor har de jo ikke injurierende kraft.

Kortidsstrategien kan gå ut på å "bite det i dere"...se på henne som det hun er, en kvinne som sliter psykisk...og dere kjører et opplegg som gode familiemedlemmer, altså mer og mindre plikt.

det vil i seg selv skape en emosjonell distanse i dere ( ell rettere, i ham) - og forhindre senere vanskelige følelser fordi han gjorde sitt beste.

Du vet jo at jeg i enkelte tilfeller er eldig glad i " fake it till u make it" og overlev julen med dem.

Sett en tidsfrist for evaluering av neste korttids-strategi.

Fornuftig - som vanlig :-)

Du setter s;kelys på et problem som for veldig mange får vidtrekkende konsekvenser - man velger en løsning som "her og nå" fremstår som den beste - og som kanskje er det for akkurat den fasen i livet.

Men når en så befinner seg et annet sted, kanskje med voksne barn selv som ikke kan forstå det valget foreldrene gjorde....og med mer egen-erfaring, så oppstår problemene i form av anger, skyld etc...you name it.

Såvidt jeg forstår så har ikke svigerfamilien noe direkte skadelig innvirkning på barna deres.

Og sambo har tydeligvis svært ambivalente følelser overfor sin mor. Du skriver om kjærlighet og gode minner...rødt lys mht senere problemer om han nå følger impulsen om å holde seg borte.

Kan dere sammen lage en kort-tids-strategi? Og en evt lang-tids?

Kanskje kan du komme hans behov for dine innspill i møte ved å initiere en slik diskusjon?

Som nevnt nedenfor har de jo ikke injurierende kraft.

Kortidsstrategien kan gå ut på å "bite det i dere"...se på henne som det hun er, en kvinne som sliter psykisk...og dere kjører et opplegg som gode familiemedlemmer, altså mer og mindre plikt.

det vil i seg selv skape en emosjonell distanse i dere ( ell rettere, i ham) - og forhindre senere vanskelige følelser fordi han gjorde sitt beste.

Du vet jo at jeg i enkelte tilfeller er eldig glad i " fake it till u make it" og overlev julen med dem.

Sett en tidsfrist for evaluering av neste korttids-strategi.

Det er dette jeg også tenker på. Jeg har selv valgt å holde kontakten med en dårlig forelder av de grunnene du nevner. Og fordi livet ikke alltid handler om lyst eller behag, men om plikt og andres behov.

Samboeren min snakker, som nevnt, varmt om moren og oppveksten sin, selv ungdomsårene. Jeg har ikke sett henne som annet enn hva hun er nå og betviler til og med noe av hva han sier, fordi det ikke sammenfaller med andre historier, men jeg synes det sier enda mer om følelsene hans for henne om han rosemaler fortiden.

Jeg skal prøve å få han med på en diskusjon om dette, selv om han hater temaet i sin helhet. Dine ideer om korttids- og langtidsplaner er veldig god. Et viktig aspekt for meg i dette er at svigermor har svært begrenset pensjon, så når hun om litt ikke klarer å jobbe mer, så trenger hun økonomisk hjelp for å beholde huset eller et sted å bo. Om vi da ikke har kontakt med henne og samboer finner ut at det har gått henne ille på noe vis, så tror jeg det vil være en knekk han ikke tåler.

Gjest Liza i London

Det er dette jeg også tenker på. Jeg har selv valgt å holde kontakten med en dårlig forelder av de grunnene du nevner. Og fordi livet ikke alltid handler om lyst eller behag, men om plikt og andres behov.

Samboeren min snakker, som nevnt, varmt om moren og oppveksten sin, selv ungdomsårene. Jeg har ikke sett henne som annet enn hva hun er nå og betviler til og med noe av hva han sier, fordi det ikke sammenfaller med andre historier, men jeg synes det sier enda mer om følelsene hans for henne om han rosemaler fortiden.

Jeg skal prøve å få han med på en diskusjon om dette, selv om han hater temaet i sin helhet. Dine ideer om korttids- og langtidsplaner er veldig god. Et viktig aspekt for meg i dette er at svigermor har svært begrenset pensjon, så når hun om litt ikke klarer å jobbe mer, så trenger hun økonomisk hjelp for å beholde huset eller et sted å bo. Om vi da ikke har kontakt med henne og samboer finner ut at det har gått henne ille på noe vis, så tror jeg det vil være en knekk han ikke tåler.

Mht økonomi: Antar dere er klar over Pension Credit og betydningen det har i forbindelse med huset?

Finnes også mange godt gjemte støtteordninger - man trenger skikkelig graveutstyr for å finne dem, men de er der

Har du spurt samboer om han tror han vil føle det mest som en lettelse?

Med vennlig hilsen

''Har du spurt samboer om han tror han vil føle det mest som en lettelse?''

Nei, jeg må innrømme at temaet er svært vanskelig å ta opp her i huset. Han er svært avvisende når vi snakker om det, så det er litt komplisert å komme fram til hva han faktisk ønsker. Og enda verre: Hva han føler.

Mht økonomi: Antar dere er klar over Pension Credit og betydningen det har i forbindelse med huset?

Finnes også mange godt gjemte støtteordninger - man trenger skikkelig graveutstyr for å finne dem, men de er der

Takk for tipset :) Jeg har allerede begynt letingen, men den er jo nytteløs om vi ikke har kontakt med henne når hun må slutte i jobben.

Jeg håper jo også, om vi har kontakt, at vi også har en del bedre økonomi om noen år slik at vi eventuelt kan hjelpe. Jeg vet at samboer pleide å sende henne penger hver måned når han var singel og barnløs, så jeg tror det er noe han egentlig ønsker å gjøre.

Gjest Nickløsheletida

Takk for tipset :) Jeg har allerede begynt letingen, men den er jo nytteløs om vi ikke har kontakt med henne når hun må slutte i jobben.

Jeg håper jo også, om vi har kontakt, at vi også har en del bedre økonomi om noen år slik at vi eventuelt kan hjelpe. Jeg vet at samboer pleide å sende henne penger hver måned når han var singel og barnløs, så jeg tror det er noe han egentlig ønsker å gjøre.

'' Jeg vet at samboer pleide å sende henne penger hver måned når han var singel og barnløs, så jeg tror det er noe han egentlig ønsker å gjøre''

Tror? Kan du ikke spørre han?

'' Jeg vet at samboer pleide å sende henne penger hver måned når han var singel og barnløs, så jeg tror det er noe han egentlig ønsker å gjøre''

Tror? Kan du ikke spørre han?

''Tror? Kan du ikke spørre han?''

Vel, jeg VET han ville det inntil hun kuttet han ut i over seks måneder. Akkurat nå er det usikkert hva han egentlig vil. Jeg tror knapt han selv vet.

Annonse

''Hvis det hadde vært min samboer, tror jeg at jeg hadde foreslått å opptre så normalt (altså som tidligere år) som mulig rundt det som har med jula å gjøre, men forøvrig ikke tatt noen initiativ til kontakt i nærmeste framtid.''

Ok, men han sier han absolutt ikke vil se de i jula. Jeg synes det er leit å ikke kjøpe gaver osv., da virker det så endelig.

''Men jeg er mest vant til at folk blåser kraftig ut og at det roer seg på lengre sikt, det er ingen som er langsinte i våre familiefeider - og ingen som "utdefinerer" andre fra familien.''

Her er det nok snakk om ganske alvorlige personlighetsforstyrrelser, så det går aldri over - sånn egentlig.

''Ikke gjør noe mer akkurat nå i hvert fall. Ligg helt lavt og avvent om det skjer noe når høytiden nærmer seg?''

Ja, jeg kan kanskje si at jeg synes vi skal avvente en avgjørelse. Jeg synes hele situasjonen er kjempeekkel, siden jeg ser det sliter på samboeren min. Familien min er ingen amerikansk drøm, men jeg har i hvert fall foreldre og søsken som går gjennom ild og vann for meg og ungene. Da er det leit at det skal være slik på hans side. Faren hans har jeg ikke møtt en gang :(

''Ok, men han sier han absolutt ikke vil se de i jula. Jeg synes det er leit å ikke kjøpe gaver osv., da virker det så endelig.''

Det er mange uker til jul. Se det an litt.

Jeg skjønner godt at det er slitsomt.

Definer dem som syke og forhold dere til dem deretter.

Glem alle flotte idealer om at man må ha kontakt bare fordi man er i familie. Gi samboeren din frihet til å gjøre som han vil. Taktisk er det kanskje ikke så lurt å umiddelbart omfavne svigermor når hun plutselig finner på at hun likevel har i hvert fall en sønn. For eget vedkommende vet jeg, jeg hadde behøvd en lang pause.

Jeg hadde ikke giddet å ødelegge julen eller andre hyggelige begivenheter med å besøke svigermor.

Skygg unna svigerinna og plei kontakten med svogeren.

mvh

''Tror? Kan du ikke spørre han?''

Vel, jeg VET han ville det inntil hun kuttet han ut i over seks måneder. Akkurat nå er det usikkert hva han egentlig vil. Jeg tror knapt han selv vet.

''Akkurat nå er det usikkert hva han egentlig vil. Jeg tror knapt han selv vet.''

Kanskje han trenger tid samt å kjenne at han ikke trenger å leve opp til et eneste slektskrav? Frihet til å sette grenser og ikke la seg tråkke på. Frihet til å ta avstand, om det er det han ønsker.

Kanskje bra og skygge unna alltid- eller aldriavgjørelser.

Vil han droppe dem i julen, må det være helt greit - og skyldfritt. Kanskje mulig å invitere niesen til dere, med et eller annet bare-/ søskenbarnalibi.

mvh

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...