Folk tror kjæresten min er homofil

[Gjest Uroria]

Folk tror kjæresten min er homofil

Han er på ingen måte feminin i stilen eller væremåten, men han har mange feminine holdninger. Han er flink å vise omsorg og har et kvinnedominert yrke. Dette har jeg bare sett på som veldig positivt og tenker at han ville blitt en perfekt far!

Ryktene om at han muligens skulle være homse dukket opp allerede i ungdomstiå og utove, blar fordi han aldri hadde kjæreste og ikke viste intr for jenter til tross for at han så (ser) ganske bra ut. Dette har jeg bare hørt av gamle omgangsvenner av ham. Min første reaksjon var at jeg ble sint på vedkommende som kom å sa dette til meg!! Synes det var råttent gjort!

Kjæresten min og meg har vært sammen i snart 8 mnd og jeg har aldri merket noe på ham. Han har heller aldri fortalt noe om dette selv.

Ville dere bare glemt hele greia og ikke tenkt mer på det? Jeg synes jo synd på ham om han har vært plaget med disse ryktene.

Samtidig er jeg jo bittelitt engstelig for at det kan være noe i disse ryktene. Hører jo stadig om folk som lever i heterofile forhold i årevis og som plutselig kommer ut av skapet..

Vi er unge nå og tenk om han innerst inne har en annen legning, bare han skjuler det godt eller ikke vet det helt selv enda?

Hva ville dere gjort?

[Persille1365381127]

Vanskelig å si.

Jeg har en kamerat som jeg (og alle andre) er hellig overbevist om at er homofil. Han er en kjernekar, men han har et yrke som tilsier en over snittet utviklet estetisk sans, han går og fører seg veldig feminint, har veldig mye fakter og annet som vi stereotyper lett til homofile.

Nå er han 40, jeg har kjent ham i snart 20 år - og på denne tiden har han hatt én (jente)kjæreste i under ett år.

Vi har snakket om det en gang, og han uttrykket at han var litt skuffet over at folk trodde han var homofil, og hvertfall om de ikke sa det til ham. Jeg sa jeg skjønte det, og spurte om han var det - men siden han avkreftet det har vi ikke snakket om det igjen.

Vi har ikke like mye med hverandre å gjøre lenger, for jeg føler hele relasjonen er litt kunstig. Jeg opplever det som om han ikke er helt ærlig med meg, og jeg har vanskelig for å forholde meg til ham når fornekter noe som er helt åpenbart for meg. Og så vil alles naturlige respons være at det kan jo hende jeg tar feil.... Og det kan jo hende, men like fullt er det vanskelig for meg, fordi jeg opplever oppførselen og responsen som tildels påtatt. Vanskelig å forklare.

Jeg finner ingenting tiltrekkende i ham (annet enn som venn), så det er vanskelig for meg å svare på hva jeg ville gjort i ditt tilfelle. Ettersom jeg ikke ville vært sammen med en mann som fører seg på den måten.

Men om "anklagene" var helt grunnløse, og slik som du sier - at du ikke merker noe til disse tingene, så må du bare (som med alt annet folkesnakk) overhøre det. At andre mener eller synes noe kan ikke bli skjebnen for deres forhold.

Om min venn får jeg (jente)kjæreste, ville jeg ALDRI uttrykket noe av dette for henne, eller referert at det har vært samtaleemne. At jeg ser noe annet enn hun ser skal ikke ødelegges hennes lykke, i hvertfall ikke når det er så harmløst som dette.

Og for alt du vet kan det være fordommer som rir bygdesnakket, det trenger ikke være noe hos ham i det hele tatt. Kanskje han bare ikke er mannemann som de andre mennene på stedet, dersom alle andre er tømrere, rørleggere, plattformarbeidere osv. og så må de finne på en forklaring som redegjør for hvorfor han har valgt et "kjerringyrke" i stedet for "å få seg en ordentlig jobb".

Om du er glad i ham, tiltrukket av ham og føler at dette bare er oppspinn - så skal du behandle det deretter. Så får du jo vurdere om det er noe du vil snakke med ham om eller ikke. Jeg kan tenke meg at han fort kan bli såret om du tar det opp, dersom det ikke stemmer... At du også, av alle, betviler ham.

[Gjest kinkig situasjon]

Den var litt vrien.

Skjønner bekymringen din. Kjenner selv noen som har prøvd hardt å være hetero i årevis, men til slutt kom ut av skapet. Grad av omsorgs-orientering og feminin adferd var derimot forskjell på. To er maskuline menn selv etter at de kom ut av skapet.

Så kjenner jeg også noen som har hatt andre grunner enn legning for å ikke gå inn i parforhold med jenter. 2-3 stk godt over gjennomsnittet omsorgsfulle og følsomme. Strengt religiøs oppdragelse, ustabile foreldre og mobbing for annerledeshet er faktorer som kan ha bidratt til at de ikke har sluppet noen inn på seg. Jeg tror rett og slett det blir for mye for dem å skulle være intime med noen, så de fyller opp noen av sine behov med å ha mange venninner.

Som du sikkert har skjønt, kan du risikere å ødelegge forholdet om du spør han. Sjansen er vel også minimal for at han svarer ærlig, dersom dette er en hemmelighet han har begravd dypt inni seg. I tillegg er sjansen stor for at han er i fornektelse, hvis han er homofil.

Du kan også ødelegge forholdet hvis du blir usikker og trekker deg unna på grunn av dette.

Så hvordan skal du leve med usikkerheten? Hva hvis du f.eks. tenker slik på det:

Uansett legning har du ingen garanti for at det blir dere for resten av livet. Det kan ta slutt som følge av en rekke andre grunner. So what om hans neste partner er mann eller dame? Skulle det nå vise seg at han en gang går gjennom en prosess og kommer ut på andre siden med en formening om at han er bifil, homofil eller transe, kommer du til å takle det. Til syvende og sist vil det kanskje føles meningsfylt å overvære et menneskes utvikling til et mer autentisk selv, og parforhold og legning vil virke mindre viktig. Det finnes verre skjebner enn å bli forlatt fordi partneren kommer ut av skapet.

Hvis skader på sjelen fra oppveksten er en del av pakken, kan det også være meningsfylt å være med noen på reisen gjennom å hele de sårene. Utfallet vet ingen noe om, det er kjærligheten man gir hverandre her og nå som teller.

[Gjest Uroria]

Den var litt vrien.

Skjønner bekymringen din. Kjenner selv noen som har prøvd hardt å være hetero i årevis, men til slutt kom ut av skapet. Grad av omsorgs-orientering og feminin adferd var derimot forskjell på. To er maskuline menn selv etter at de kom ut av skapet.

Så kjenner jeg også noen som har hatt andre grunner enn legning for å ikke gå inn i parforhold med jenter. 2-3 stk godt over gjennomsnittet omsorgsfulle og følsomme. Strengt religiøs oppdragelse, ustabile foreldre og mobbing for annerledeshet er faktorer som kan ha bidratt til at de ikke har sluppet noen inn på seg. Jeg tror rett og slett det blir for mye for dem å skulle være intime med noen, så de fyller opp noen av sine behov med å ha mange venninner.

Som du sikkert har skjønt, kan du risikere å ødelegge forholdet om du spør han. Sjansen er vel også minimal for at han svarer ærlig, dersom dette er en hemmelighet han har begravd dypt inni seg. I tillegg er sjansen stor for at han er i fornektelse, hvis han er homofil.

Du kan også ødelegge forholdet hvis du blir usikker og trekker deg unna på grunn av dette.

Så hvordan skal du leve med usikkerheten? Hva hvis du f.eks. tenker slik på det:

Uansett legning har du ingen garanti for at det blir dere for resten av livet. Det kan ta slutt som følge av en rekke andre grunner. So what om hans neste partner er mann eller dame? Skulle det nå vise seg at han en gang går gjennom en prosess og kommer ut på andre siden med en formening om at han er bifil, homofil eller transe, kommer du til å takle det. Til syvende og sist vil det kanskje føles meningsfylt å overvære et menneskes utvikling til et mer autentisk selv, og parforhold og legning vil virke mindre viktig. Det finnes verre skjebner enn å bli forlatt fordi partneren kommer ut av skapet.

Hvis skader på sjelen fra oppveksten er en del av pakken, kan det også være meningsfylt å være med noen på reisen gjennom å hele de sårene. Utfallet vet ingen noe om, det er kjærligheten man gir hverandre her og nå som teller.

''Som du sikkert har skjønt, kan du risikere å ødelegge forholdet om du spør han. Sjansen er vel også minimal for at han svarer ærlig, dersom dette er en hemmelighet han har begravd dypt inni seg. I tillegg er sjansen stor for at han er i fornektelse, hvis han er homofil.''

Så godt at du også tenker det. Litt overasket over hvor mange som anbefaler meg å spørre ham rett ut. Dette ville ødelagt mye tror jeg. Ikke minst for sexlivet!!

[Gjest Uroria]

Vanskelig å si.

Jeg har en kamerat som jeg (og alle andre) er hellig overbevist om at er homofil. Han er en kjernekar, men han har et yrke som tilsier en over snittet utviklet estetisk sans, han går og fører seg veldig feminint, har veldig mye fakter og annet som vi stereotyper lett til homofile.

Nå er han 40, jeg har kjent ham i snart 20 år - og på denne tiden har han hatt én (jente)kjæreste i under ett år.

Vi har snakket om det en gang, og han uttrykket at han var litt skuffet over at folk trodde han var homofil, og hvertfall om de ikke sa det til ham. Jeg sa jeg skjønte det, og spurte om han var det - men siden han avkreftet det har vi ikke snakket om det igjen.

Vi har ikke like mye med hverandre å gjøre lenger, for jeg føler hele relasjonen er litt kunstig. Jeg opplever det som om han ikke er helt ærlig med meg, og jeg har vanskelig for å forholde meg til ham når fornekter noe som er helt åpenbart for meg. Og så vil alles naturlige respons være at det kan jo hende jeg tar feil.... Og det kan jo hende, men like fullt er det vanskelig for meg, fordi jeg opplever oppførselen og responsen som tildels påtatt. Vanskelig å forklare.

Jeg finner ingenting tiltrekkende i ham (annet enn som venn), så det er vanskelig for meg å svare på hva jeg ville gjort i ditt tilfelle. Ettersom jeg ikke ville vært sammen med en mann som fører seg på den måten.

Men om "anklagene" var helt grunnløse, og slik som du sier - at du ikke merker noe til disse tingene, så må du bare (som med alt annet folkesnakk) overhøre det. At andre mener eller synes noe kan ikke bli skjebnen for deres forhold.

Om min venn får jeg (jente)kjæreste, ville jeg ALDRI uttrykket noe av dette for henne, eller referert at det har vært samtaleemne. At jeg ser noe annet enn hun ser skal ikke ødelegges hennes lykke, i hvertfall ikke når det er så harmløst som dette.

Og for alt du vet kan det være fordommer som rir bygdesnakket, det trenger ikke være noe hos ham i det hele tatt. Kanskje han bare ikke er mannemann som de andre mennene på stedet, dersom alle andre er tømrere, rørleggere, plattformarbeidere osv. og så må de finne på en forklaring som redegjør for hvorfor han har valgt et "kjerringyrke" i stedet for "å få seg en ordentlig jobb".

Om du er glad i ham, tiltrukket av ham og føler at dette bare er oppspinn - så skal du behandle det deretter. Så får du jo vurdere om det er noe du vil snakke med ham om eller ikke. Jeg kan tenke meg at han fort kan bli såret om du tar det opp, dersom det ikke stemmer... At du også, av alle, betviler ham.

''så det er vanskelig for meg å svare på hva jeg ville gjort i ditt tilfelle. Ettersom jeg ikke ville vært sammen med en mann som fører seg på den måten.''

Blir vel kanskje litt feil å sammenligne denne kameraten med kjæresten min i og med at kjæristen min heller ikke har typiske "homsefakter"..

Men takk for svar likevel

[Gjest Uroria]

Den var litt vrien.

Skjønner bekymringen din. Kjenner selv noen som har prøvd hardt å være hetero i årevis, men til slutt kom ut av skapet. Grad av omsorgs-orientering og feminin adferd var derimot forskjell på. To er maskuline menn selv etter at de kom ut av skapet.

Så kjenner jeg også noen som har hatt andre grunner enn legning for å ikke gå inn i parforhold med jenter. 2-3 stk godt over gjennomsnittet omsorgsfulle og følsomme. Strengt religiøs oppdragelse, ustabile foreldre og mobbing for annerledeshet er faktorer som kan ha bidratt til at de ikke har sluppet noen inn på seg. Jeg tror rett og slett det blir for mye for dem å skulle være intime med noen, så de fyller opp noen av sine behov med å ha mange venninner.

Som du sikkert har skjønt, kan du risikere å ødelegge forholdet om du spør han. Sjansen er vel også minimal for at han svarer ærlig, dersom dette er en hemmelighet han har begravd dypt inni seg. I tillegg er sjansen stor for at han er i fornektelse, hvis han er homofil.

Du kan også ødelegge forholdet hvis du blir usikker og trekker deg unna på grunn av dette.

Så hvordan skal du leve med usikkerheten? Hva hvis du f.eks. tenker slik på det:

Uansett legning har du ingen garanti for at det blir dere for resten av livet. Det kan ta slutt som følge av en rekke andre grunner. So what om hans neste partner er mann eller dame? Skulle det nå vise seg at han en gang går gjennom en prosess og kommer ut på andre siden med en formening om at han er bifil, homofil eller transe, kommer du til å takle det. Til syvende og sist vil det kanskje føles meningsfylt å overvære et menneskes utvikling til et mer autentisk selv, og parforhold og legning vil virke mindre viktig. Det finnes verre skjebner enn å bli forlatt fordi partneren kommer ut av skapet.

Hvis skader på sjelen fra oppveksten er en del av pakken, kan det også være meningsfylt å være med noen på reisen gjennom å hele de sårene. Utfallet vet ingen noe om, det er kjærligheten man gir hverandre her og nå som teller.

Takk for et veldig fint svar! Har lest det flere ganger og føler det endelig var en som virkelig klarte å leve seg inn i situasjonen min og samtidig gi god støtte og gode råd!